Norrønt, viking

Kjempeliv i nord.

Tiden, Oslo 1958, 8vo, orig. sjirtingryggbind med omslag (illustrert av Ulf Aas), 296 s., oversatt av Ivar Eskeland, 1 cm rift med brett øverst i foromslaget.

«— Bitende ironisk og med treffsikker humor skildrer han de gjeve vikingene slik han mener de kan ha vært, slik de kanskje virkelig var. Vi møter Olav den hellige, Tormod Kolbrunarskald og andre velkjente skikkelser fra svunne tider. — Kjenner vi dem igjen? Ja og nei. I hvert fall er det ytterst fornøyelig å se dem slik under Laxness’ synsvinkel. En betimelig og humoristisk påminnelse om at ‘kjempene’ også var mennesker. I høy grad.» — fra bakomslaget

Utvalde Edda-kvæde i utdrag: Tilskipa for skule og heim.

Aschehoug, Kristiania 1912, 8vo, orig. omslag, 106 s., uoppskåret, svakt bøyemerke ved nedre hjørne på bakomslaget.

Innhold: Gude-kvæde; Tri manna-ætter (Rigs-tula); Odin gjestar Geirrod (Grimnes-maal); Odin og Vavtrudne (Vavtrudnes-maal); Hamarsheimt (Tryms-kvædet); Valunds-kvædet; Frøy belar til Gjerd (Skirnes-maal); Balders draumar; Tor og dvergen (Allvis-maal); Loke-trætta; Hymes-kvædet; Visdomsord fraa Haava-maal; Volva spaar (Volu-spaa); Kjempe-kvæde; Helge Hjørvardsson; Helge Hundingsbane; Sigurd Faavnesbane; I. Sigurd i uppvokstren; II. Sigurd og Regin; III. Sigurd drep Faavne; IIII. Sigurd finn Sigerdriva; V. Sigurd døyr; VI. Gudrun syter; VII. Brynhild døyr; Menglad (Fjølsvinns-maal).

Soga om Tristram og Isond.

Det Norske Samlaget, Oslo 2003, 8vo, orig. bind med omslag, 220 s., oversatt av Magnus Rindal, farveplansjer.

«Soga om Tristram og Isond er ei av dei store kjærleikssogene frå europeisk mellomalder. Soga fortel den dramatiske og vakre historia om kjærleiksparet Tristram og Isond, som er bundne til kvarandre i evig, men tragisk kjærleik. […] Soga om Tristram og Isond er blitt kalla Noregs første roman. Soga blei skriven i 1226 etter oppdrag frå kong Håkon Håkonsson og er eit ypparleg eksempel på den høviske litteraturen som hoffet oppmuntra til. Den norrøne versjonen av forteljinga har hittil vore […]» — fra bakomslaget

Fra Store Nordmannsslepa i Norge via Eriksgatan i Sverige til Silkevegen i Kina.

Kolofon, Oslo 2008, stor 8vo, orig. bind, 135 s., rikt illustrert.

«Denne boka omhandler ferdselsvegene til lands og til sjøs, fra Norge gjennom Sverige og videre på vannvegene i Russland. Til slutt gjennom svære fjellområder til vi endelig ferdes gjennom spennende ørken- og andre ukjente områder i Kina. Man forsøker å trekke fram varer som land i vesten hadde bruk for, bl.a. tekstiler, penger, bruksting og smykkesaker. Dette er ting man finner igjen etter folkene som dro i ‘austerveg’. Dette skjedde i vikingtiden, men trolig […]» — fra bakpermen

Harald Hardraade og hans mænd: Norrøne heltesagn og eventyr: Gjenfortalt for ungdommen: Tredje oplag.

Gyldendalske, Kristiania 1924, 3. opplag, 8vo, orig. sjirtingryggbind, permillustrasjon av Andreas Bloch, 155 s., ryggen lett falmet, øvre hjørne på forpermen litt slitt.

«Da blev kong Harald saa rasende, at han løp frem fra fylkingen og hugg med begge hænder; hverken hjelm eller brynje holdt da for ham. Slik gik han gjennem sine uvenners flok som om han vadet i vind. Alle de som var nærmest ved ham, vek unda. Det var nær ved at Engelskmændene skulde flygte. Men saa blev kong Harald saaret av en pil i halsen; […]» — 149

Vore fædres liv: Karakterer og skildringer fra sagatiden: Med 40 illustrationer af A. Bloch.

J.M. Stenersen, Kristiania 1898, senere utgave, 8vo, orig. dekorert bind, 498 s., oversettelser ved Gerhard Gran, illustrert av Andreas Bloch, smusset rygg, slitte kanter og hjørner på bindet.

Innhold: En far; Konge og bonde; Skalder: Egil Skallagrimsson; Gunnlaug Ormstunge; Hallfred Vandraadeskald; Fredløse: Gisle Sursson; Hord Grimkjellson; Gudmund den mægtige; Sigmund Bresteson og Trond i Gata; Fostbrødre; Ridderlige naturer: Njaal og Gunnar; Ingemund i Vatnsdalen; Torstein Stanghugg; En kvindetype; Anmerkninger og oplysninger; Topografisk oversigt over Island; Islands bebyggelse.

Gisle Surssons saga: I gjendiktning og oversettelse, med innledning, noter og essay ved Vera Henriksen.

Aschehoug, Oslo 1985, Thorleif Dahls kulturbibliotek, 8vo, orig. helsjirtingbind, 197 s.

«Begivenhetene i sagaen om Gisle Sursson finner sted i Norge og på Island i 900-årene. Og sagaen, som ble skrevet på midten av 1200-tallet, har temmelig sikkert en historisk kjerne — der har vært en historisk Gisle som ble lyst fredløs for drap. Men den har også trekk som ligger vandresagnene og eventyrene nær.» — fra bakomslaget

Landet med de mørke skibene.

Aschehoug, Oslo 1938, 8vo, orig. bind, (8) + 337 s., fotoplansjer.

«‘Lochlann med de mørke skibene’ er Norge kalt i gammelirsk diktning som forteller fra vikingtiden. Om Norge og norske mennesker i denne tiden handler boken som har fått navn efter uttrykket den irske dikteren bruker. Men også den utenlandske kultur som nordmenn møtte — og tok op meget av efter hvert — kommer med i fremstillingen. Skildringen av livet i hjemlandet er først og fremst bygget på vidnesbyrdene den gamle diktning gir. Bare sparsomt er de islandske ættesagaene brukt; de forteller meget om hverdagslivet og tankegangen […]» — fra forordet

Norges historie: Historien om de gamle norske kongene: Historien om danenes ferd til Jerusalem.

Aschehoug, Oslo 1990, Thorleif Dahls kulturbibliotek, 8vo, orig. bind, 136 s., oversatt og med innledning av Astrid Salvesen.

«Til denne utpreget geistlige litteraturen danner de tre historiske verkene vi her representerer i riksmålsform, et interessant motstykke. De har riktig nok alle et religiøst tilsnitt. Historien om danenes ferd til Jerusalem er en korstogsskildring, og selv om formålet med de to andre, Theodricus munks Historien om de gamle norske kongene og den anonyme Norges historie, først og fremst er å redegjøre for de gamle norske kongene, […]» — fra innledningen

Snorre Sturlasons kongesagaer: «Stormutgaven».

J.M. Stenersen, Oslo 2003, stor 8vo, orig. helskinnbind med blindpreg, helt gullsnitt, lesebånd, XXXVI + 687 s., redigert av Finn Hødnebø, oversatt av Anne Holtsmark og Didrik Arup Seip, illustrert av Halfdan Egedius, Christian Krohg, Gerhard Munthe, Eilif Peterssen, Erik Werenskiold, Wilhelm Wetlesen.

«Da J.M. Stenersens Forlag i 1985 besluttet å gjenutgi den store praktutgaven av Snorres kongesagaer fra 1899, var det for å gi publikum en ny mulighet til å stifte bekjentskap med en av de største forlagssatsninger i vår bokhistorie. Verket ble laget så likt originalen som over hodet mulig, med de opprinnelige illustrasjonene, ornamentene og sideoppsettet, […]» — VI

Den ældre Edda: Norrøne oldkvad fra vikingetiden 9—11 aarh. e. Chr.

Aschehoug, Kristiania 1899, 8vo, samtidig sjirtingryggbind, marmorert overtrekkspapir, (8) + 279 s., to skrukker på tittelbladet, brett ved spissen av nedre hjørne s. 43—56, 2,5 cm rift s. 179.

Innhold: Volvens spaadom; Den Høies ord; Vavthrudnesord; Grimnesord; Skirnesord; Haarbardskvad; Hymeskvæde; Loketrætte; Thrymskvæde; Alvisord; Balders drømme ell. Vegtamskvæde; Rigssagn; Hyndlukvad; Volundskvæde; Grottesang; Grógaldr; Fjolsvinnsord; Kvæde om Helge Hjorvardssøn; Kvæde om Helge Hundingsbane; Det gamle Volsungekvæde; Om Sinfjotles død; Gripes spaadom; Regensord; Faavnesord; Sigrdrivsord; Det større Sigurdskvæde; Gudrunskvæde; Det korte Sigurdskvæde; Brynhilds helferd; Nivlungernes drab; Det gamle Gudrunskvæde; Gudrunskvæde; Oddrunsgraad; Atlekvæde; Grønlandske Atleord; Gudruns egging; Hamdesord; Solkvad.

Religionsskiftet i Norden: Brytinger mellom nordisk og europeisk kultur 800—1200 e.Kr.

Unipub, Senter for studier i vikingtid og nordisk middelalder, Oslo 2004, skriftserie nr. 6, stor 8vo, orig. omslag, 294 s., illustrasjoner.

Innhold: Jón Viðar Sigurðsson, Innledning; Kåre Lunden, Religionsskifte — sivilisasjonsframvokster — statsdanning — identitetsendring. To studiar i norsk historie frå ca. år 950 til 1300; Gro Steinsland, Myten om kongen i historien om religionsskiftet i Norge; Magnus Rindal, Dei eldste norske kristenrettane; Berit J. Sellevold, Trosskiftet og gravskikken i Norge: et spørsmål om kontinuitet; Jan Erik Rekdal, Sunnivalegenden — irsk rekved mellom norrøne fjæresteiner?; Signe Horn Fuglesang, Dekor, bilder og bygninger i kristningstiden.

Kongesagaer.

Gyldendal, Oslo 1980, 8vo, orig. helsjirtingbind med Gerhard Munthes dekorasjoner i blindtrykk, 759 + (6) s., oversatt av Anne Holtsmark og Didrik Arup Seip, illustrert av Halfdan Egedius, Christian Krohg, Gerhard Munthe, Eilif Peterssen, Erik Werenskiold og Wilhelm Wetlesen, omslaget med falmet rygg.

«Odin skiftet ofte ham; da lå kroppen som død eller sovende, men selv var han fugl eller firføtt dyr, fisk eller orm, og fór på et øyeblikk til fjerne land, i ærend for seg selv eller for andre. Han kunne også gjøre andre ting: med bare ord kunne han slokke ild, stille sjøen og vende vinden dit han ville; og han hadde et skip som het Skidbladne, […]» — 11