Antikvariat Norge
Opphørssalg
Viser 1–20 av 1487 resultaterSortert etter siste
XU: I hemmeleg teneste 1940—1945.
Det Norske Samlaget, Oslo 2007, 2. utgave, 8vo, orig. bind med omslag, 328 s., illustrert.
«Denne djupt hemmelege organisasjonen kartla i detalj tyske anlegg og troppar i det okkuperte Norge og hadde fleire agentar inne i Hitler-Tyskland. Ein av dei, Sverre Bergh, avslørte utviklinga av banebrytande tyske rakettvåpen (V2) og leverte sentrale rapportar om det nazistiske atomvåpenprosjektet. XU skulle vera usynleg, men aktiviteten var dramatisk: falske indentitetar, giftampullar til sjølvmord, celleoppbygging for å unngå at alt rakna under tortur, utvikling av geniale kodesystem og metodar for mikrofotografering. XU lukkast så godt med det hemmelege spelet […]» — fra bakomslaget
Pudder? Pudder! eller: Sleeping Beauty in the Valley of the Wild, Wild Pigs.
Gyldendal, Oslo 2001, 8vo, orig. bind med omslag, 256 s.
«En ellevill science-fiction og burlesk romanse om tilværelsens små og store gåter — og om kjærlighetens ville vafler (de vi av og til — og helt plutselig — har fresende i hjertet). Handlingsrisseren P beveger seg i et kaleidoskopisk landskap hvor vår fortid, samtid og fremtid flyter sammen, og hvor virkeligheten og den virtuelle verden ofte bytter plass. Ifølge P er menneskene egentlig en flokk griser som har rømt fra en binge på klode BX 314. Men nå har vi altså havnet her.» — fra innbretten
Populær radioteknikk: Mottagere.
Tønsbergs Aktietrykkeris Forlag i kommisjon hos Th. Landberg, Tønsberg 1947, 8vo, orig. sjirtingryggbind, 127 s., tekniske tegninger.
«I en verden for sig lever den som er angrepet av ‘radiodilla’. Men når så de første toner kommer fra en egenhendig bygget mottager, og stasjonene triller ut som erter av en sekk, ja, da er det ubeskrivelig hvad en føler. Denne bok er ingen videnskabelig avhandling, ei heller gjør den krav på å være noen teknisk lærebok i radio. Bokens opgave er kun å gi leseren en populær fremstilling av kringkastingsmottagerens opbygning sammen med dens utvikling.» — fra innledningen
Hvem myrdet fru Kroll?
J.W. Cappelen, Oslo 1939, 8vo, orig. sjirtingryggbind, 216 s. + (7) s. reklame, blant annet for En hai følger båten, medbundet foromslag, hjørnene litt slitt.
Den nordiske kriminalromankonkurranse ble utlyst i 1938 av fire nordiske forlag. I 1939 ble det kåret en norsk, en dansk, en svensk og en finsk vinner. Max Mauser (utrykningspolitisjef Jonas Lie) vant den norske prisen for En hai følger båten; Mika Waltari vant den finske med Kuka murhasi rouva Skrofin?, som ble oversatt fra den svenske utgaven til norsk av Claes Gill til Hvem myrdet fru Kroll?
Innledning til forvaltningsretten.
[Eget forlag], Oslo 1938, stor 8vo, orig. omslag, XI + 384 s., par svake dråpemerker på ryggen, brett langs nedre kant av omslaget, uoppskåret.
NBL: «Innledning til forvaltningsretten kom 1938. Boken var et nybrottsarbeid. Det fantes den gang ingen generell forvaltningslovgivning, og materialet for fremstillingen ble derfor først og fremst domspraksis, som hadde hatt til avgjørelse om det i forvaltningen var gjort feil som førte til at en avgjørelse var ugyldig eller gav grunnlag for erstatningsansvar. Det var derfor en forvaltningsrett sett mer fra domstolenes synspunkt enn fra administrasjonens. Etter den forvaltningsrettslige lovgivning som vi har fått etter den annen verdenskrig […]»
Slaktebok: Veiledning i husdyrenes slakting, slaktets opdeling og anvendelse: Med 36 illustrasjoner: 7. oplag.
J.W. Cappelen, Oslo 1941, 7. opplag, 8vo, orig. pappbind, 184 s., illustrert, Notaker 341.7.
Innhold, bl.a.: Tiden for slakting; Forberedelser til slakting; Arbeidets ordning; Slaktingen; Innmatens behandling; Innmatens næringsverdi; Innmatens bedømmelse; Innmatens anvendelse; Litt om kjøttets fordøielighet og næringsverdi; Kjøttets bedømmelse; Kjøttets forandring efter dyrets død; Oksens opdeling og de enkelte stykkers anvendelse; Koking og opbevaring av kraft. Kraftkjøttets anvendelse; Svinet; Kalven; Fåret; Hesten; Farser; Kjøttets opbevaring; Røkeovn; Almindelig røkekasse; Røkekasse anbragt i bakkeskråning; Røking i tønne på komfyren; Regler for pølselaging; Opskrifter; Kjøttkontroll; Sygdommer, enkelte; Såpe; Fjærfe; Opskrifter; Egne opskrifter.
Dømmer ikke.
Heim & Samfund, Oslo 1948, 2. opplag, 8vo, orig. bind, 292 s., enkelte illustrasjoner, 5 mm rift øverst på ryggen, boken inndratt 1950 (se Thuesen, Beslaglagte og supprimerte bøker vedrørende Norge, s. 167—168 og 27—28).
«SNL: «[…] som ikke var medlemmer av NS, men som hadde samarbeidet med den tyske okkupasjonsmakten i den første delen av krigen, og som etter frigjøringen unngikk tiltale og dom. I 1948 utgav han boken Dømmer ikke, der han også kritiserte regjeringen Nygaardsvolds opptreden før, under og etter 9. april 1940, og tok til orde for riksrett mot regjeringsmedlemmene som en del av rettsoppgjøret. Langeland ble anmeldt for injurier av myndighetene ved riksadvokaten, men ble frikjent i 1950.»
På reise i Norge: Fra Christiania til Vadsø i 1854—55.
J.W. Cappelen, Oslo 2005, Cappelens klassiske reiseskildringer, 8vo, orig. bind med omslag, 212 s., oversatt av Thor Bryn, illustrert, trykkfeil «1845» for «1854» på foromslaget.
«Den britiske pastoren Frederick Metcalfe skrev denne beretningen om sin merkverdige langferd i Norge i årene 1854—55. Dette er på en gang en underholdende reisebeskrivelse og en tidstypisk miljøskildring. Metcalfes iakttagelser er velvillige, men langt fra ukritiske — enten han skriver om kommunikasjoner og drikkeskikker, eller nettopp mangelen på dette. Boka er full av pussige opplevelser og lune refleksjoner over våre forfedres levesett, og skildringen er en blanding av storøyd forbauselse […]» — fra bakomslaget
Autoriteten, makten og mennesket.
Dreyer, Oslo 1975, 8vo, orig. omslag, 99 s.
«Da Aasmund Brynildsen døde i juni 1974 efterlot han seg et ennu ikke avsluttet manuskript om autoritetsproblemet, som opptok ham sterkt. Han forstod at han ikke maktet å fullføre det, men mente — og utvilsomt med rette — at det inneholder så meget av interesse at det burde utgis. Slik manuskriptet foreligger, kommer flere av hans sentrale synspunkter klart frem. Magister Nils Heyerdahl har skrevet et interessant forord der han plasserer boken i sammenheng med Aasmund Brynildsens arbeider og idéer forøvrig.» — fra bakomslaget
Demokrati og statsmakt: En undersøkelse og et reformforslag.
Studieselskapet samfunn og næringsliv, Oslo 1963, 8vo, orig. omslag, 228 s.
«For at individets innflytelse skal opprettholdes, er det ikke tilstrekkelig at den enkelte er sikret en formell mulighet til å innvirke på statens styre gjennom de garantier for folkestyre som til enhver tid er nedlagt i herskende statsskikk. Situasjonen i samfunnet kan hurtig utvikle seg dit at former som var fullverdig garanti for demokratisk styresett i sin tid, kan stivne til et innholdsløst skall. Derfor må et levende demokrati stadig ta opp sine konstitusjonelle problemer til ny gjennomprøvning. Dette er formålet med det foreliggende arbeide.» — fra forordet
Møllen ved Floss: Oversat fra engelsk ved Chr. A. Bugge, Første Del + Anden Del.
Grimsgaard & Malling, Kristiania 1895—96, «Udvalgte Skrifter» på permen (men Møllen ved Floss ifølge Bibsys alt som kom), to bind, 8vo, orig. grønne helsjirtingbind med gulldekor (bokbinderetikett fra H.M. Refsum på forsatsen i 1. del), lesebånd i 1. del, 430 + 387 s., forfatterportrett.
SNL: «Hovudpersonen i Møllen ved Floss, Maggie Tulliver, har mykje felles med forfattaren som barn og ung. Eit tett søskenforhold blir endra av at søstera tek dei gale vala og oppfører seg skandaløst i andre sine auge, og broren sviktar henne. Ho er ei dotter som prøver å oppnå farens fulle kjærleik, […]»
Hans Nicolai Bruuns Fajansefabrikk i Drammen 1760—1780: dens bakgrunn, historie og produksjon.
Drammens museum, Drammen 1998, liten 4to, orig. bind, 135 s., illustrert i farver.
«Kruset er den eldste daterte fajanse fra Drammens fajansefabrikk og hittil den eneste fra 1760-årene! Fabrikken skal ha produsert de første brukbare fajanser sent på året 1763, og da er dette det tidligste eksempel på noe av det som ble laget ved fabrikken. Kartusjen har ennå ikke fått sin populære utforming, og det er vel trolig at det i den første tiden har vært en større variasjon av motiver før etterspørselen av bestemte populære typer førte til en mer standardisert produksjon.» — 42
Nordlysfront: Hverdag og vitenskap 1898—1928.
Orkana Akademisk, Stamsund 2014, stor 8vo, orig. bind, 257 + (2) s., illustrert.
«Verdens første nordlysobservatorium rammer inn beretningen om hverdagsliv og banebrytende geofysisk forskning på fjellet Haldde i Finnmark. Innenfor fire vegger i ekstreme omgivelser på 900 meters høyde bygget beboerne et klassedelt minisamfunn med forskere, assistenter, fruer og tjenestejenter. Vi får innblikk i begivenhetsrike år på begynnelsen av forrige århundre. Barn blir født, nordlyset fotograferes og måles, forskningen utvikles, sentrale personer dør. Arbeidet resulterte i et geofysisk institutt og Værvarslinga for Nord-Norge og var med og la grunnlaget for landets nordligste universitet. Boka bygger på private brev, […]» — fra bakpermen
Satirar: Utval, gjendikting og kommentarar ved Torgeir Bygstad.
Det Norske Samlaget, Oslo 2013, 8vo, orig. bind med omslag, 177 + (1) s., merke etter prislapp på foromslaget.
«No kjem dei for fyste gong i moderne norsk gjendikting. Juvenal levde i den tidlege romerske keisartida, og vigde mykje av si litterære kraft til å spotta adelege eller jamvel keisarlege når dei skeia ut i last og lyster. Samstundes inneheld satirane mykje praktisk livsvisdom, og gjev eit verdifullt inntrykk av antikk moral og livskjensle. Scener frå soga og den romerske samtida blir rulla fram med retorisk, spenstig stil.» — fra bakomslaget
Satirer: Gjendiktet fra latin av Johann Grip, MNO.
Tiden, Oslo 2012, 8vo, orig. bind med omslag, 89 s.
«Jeg husker selv mitt første møte med Horats’ satirer (bok I). Overraskelsen over hvor morsomme flere av dem var — og så treffende! Det var særlig åpningspartiet i tredje satire, der Horats beskriver hvor umulige alle sangere er: At de aldri vil synge når de blir bedt om det, men derimot kan gaule i vei straks ånden kommer over dem — enten tilhørerne orker mer eller ikke. Jeg så for meg mang en sen aften på så vel privatfester som offentlige arrangementer med visesangere, […]» — fra innledningen
Det norske folkeeventyret: Fra folkediktning til nasjonalkultur.
J.W. Cappelen, Oslo 1998, stor 8vo, orig. bind med omslag, 222 s., illustrert.
«I denne boka følger vi de spennende vandringsveiene til mange av våre mest kjente eventyr og vi får møte særpregete personer — kvinner og menn, voksne og barn — som var bærere av den eldgamle fortellertradisjonen her i landet. Vi blir kjent med de forskjellige eventyrtypene og det som karakteriserer dem, og hva som var spesielt ved nordmenns måte å fortelle eventyr på. Boka gir plass til mange eventyr. Noen av dem er varianter av kjente tekster, nedtegnet av Asbjørnsen og Moe ved midten av 1800-tallet.» — fra bakomslaget
Peder Palladius’ visitasbok: Utgitt av K. Støylen.
Johan Grundt Tanum, Oslo 1945, 8vo, orig. bind, 189 s., hilsen på tittelbladet: «Signy Knudsen fra tante Nanna 20de dec. 45.»
«Den berømte ‘Visitasbok’ av reformasjonsbispen Peder Palladius legges her fram, for første gang omsatt til norsk. […] For mange vil den ha historisk interesse, som kilde for kunnskap om reformasjonstida. Den gir bedre enn noe annet skrift fra vår reformasjonshistorie et levende, plastisk bilde av tidens kamp mellom gammelt og nytt, både i kirke, skole og hjem. Og framfor alt, vi ser det slik som en sønn av folket selv kjente det overfor det nye […]» — fra forordet
De gode gjerninger.
Gyldendal, Oslo 2012, 3. opplag, 8vo, orig. bind med omslag, 159 s., illustrert av Ulf Aas.
«I denne boka deler Gjerstad sine tanker rundt det å ha synske og helbredende evner. Han forteller om hva som skal til for å gjøre gode gjerninger, om mennesker han har møtt, om liv og død og om kreftene rundt oss som vil oss godt. Budskapet er enkelt og allmenngyldig: ‘Det er ingen tvil, vi mennesker er skapt for å tjene det gode.’ Dette er en bok full av hjertevarme og klokskap, formidlet av en unik stemme.» — fra bakomslaget
Vinter i Seregovo-skogen: Erindringer fra det norske trelasteventyret i Russland: Redigert av Yngve Astrup og Jens Petter Nielsen: Innledning av Yngve Astrup.
Orkana, Stamsund 2015, stor 8vo, orig. bind, 185 s., illustrert.
«På begynnelsen av 1900-tallet så norske forretningsmenn stor muligheter i de enorme, nesten urørte skogene i Nord-Russland og Sibir, og det ble foretatt store investeringer i Russland like frem til revolusjonen i 1917. En av dem som prøvde å skape seg et liv innenfor trelast- og sagbruksnæringen i Nord-Russland, var Egil Abrahamsen (1893—1977) fra Larvik. Vinter i Seregovo-skogen er hans personlige og engasjerende beretning om livet i Russland over en 20-årsperiode […]» — fra bakpermen
Sápmi.
Orkana, Stamsund 2007, 8vo, orig. bind, 117 s., rikt illustrert i farver.
«I Norge har vi en folkegruppe som heter samer. Hvem er egentlig samene? Hvor mange er de? Hvor bor de? I denne boka får du høre om hvordan samene har levd før i tida, og du får vite hvorfor de kalles Norges urbefolkning. Du blir også kjent med noen av dagens samiske barn. Du får lære litt av de samiske språkene, og du får høre om stalloen, tsjudene og andre skremmende skapninger i de samiske fortellertradisjonen.» — fra bakpermen
