Antikvariat Norge

Noveller i Udvalg.

Aschehoug, Kristiania 1882, 8vo, privat skinnryggbind med fire opphøyde bånd og enkel gulldekor, XII + 500 s., utvalg ved Henrik Jæger, ryggen bleket.

Innhold: Henrik Jæger, Maurits Hansen; Luren (1819); Svigerdatteren (1819); Den gale Christian (1821); De to Søstre (1822); Novellen (1827); Kontravisiten (1829); Cisisbeatet (1833); Fru Birthe (1834); De trende Kusiner (1835); Pastelmaleriet (1836); Datteren (1837); Tone (1842); Fantasier og Idyller: Palmyra (1820); Hovedvandsægget (1820); Lille Alvilde (1829); Bruden (1828); Anmærkninger.

«I disse spredte Partier har man Billedet af Datidens Norge, af Menneskenes Tænkemaade og Følelsesliv, af Dannelsestrinnet og Tonen, af Konversationen og Selskabslivet, af Livsvilkaarene og Levemaaden, hele dette lune og afstængte Liv, der levedes i Datidens norske Smaabyer. I disse spredte Partier er der et helt lidet Stykke norsk Kulturhistorie, der altid vil bevare sin Interesse.» — fra Jægers innledning

Glassboken.

Aschehoug, Oslo 1958, publikasjon nr. 4 utgitt av Norske museers landsforbund og De kunst- og kulturhistoriske museer, stor 8vo, orig. sjirtingryggbind med omslag, 109 s. + 40 fotoplansjer, tegnede glassformer, navnetrekk på forsatsbladet, omslaget litt slitt og med rifter hhv. 1,5 og 2,5 cm nede på bakomslaget ved hjørnet og falsen.

«Glasshytten på Nøstetangen ble sterkt utvidet og ombygget. ‘Krystallverket’, som skulle forsyne både Danmark og Norge med alt som trengtes av bordglass og luksusglass, trengte et langt mer innviklet, teknisk apparat og en større og mer spesialisert arbeidsstab enn verket hittil hadde rådd over. Med det samme han var blitt glassverksdirektør begynte v. Storm å eksperimentere for å finne frem til en fullt tilfredsstillende glassmasse, […]» — 36

Tre år under Kunze: Grini konsentrasjonsleir.

Aschehoug, Oslo 1945, liten 4to, orig. bind med omslag, 306 s. forfatterens tegninger, gulnet rygg på omslaget, 1 cm rift i omslaget ved nedre, bakre hjørne.

Norsk kunstnerleksikon: «Hans viktigste illustrasjonsarbeid er Tre år under Kunze. Grini konsentrasjonsleir (1945). Det er en samling notater og tegninger, laget på Grini, hvor han satt arrestert av tyskerne 1942—45. […] Tegnesaker ble skaffet av kamerater som arbeidet på verkstedene og plassert i vegger og låvegulv. Notatene, skrevet i mørke under ullteppene, ble lagt i sylteglass og begravd i drivhus. Med kull og penn kartla han Grini gjennom fine landskapsbilder og tegninger som avslører rotet og planløsheten i leiren.»

Skisser i smug: Glimt fra livet på Grini.

Gyldendal, uten sted og år [Oslo 1945?], tverr-8vo, orig. bind, upaginert (63 s.), tegninger, forord av Francis Bull, eiernavn på tittelbladet.

«I adskillig mer enn et år var jeg på dette kontoret daglig sammen med tegneren Gunnar Bratlie, og vi som var hans kamerater der, hadde overmåte ofte den glede å se hans tegninger bli til: han kom inn på verkstedet, ivrig opfylt av noe han nettop hadde sett, og med sin usedvanlig levende synshukommelse festet han i en fart sine inntrykk på papiret. Han avbildet mange slags dramatiske scener, gjengav tragiske og komiske situasjoner, og forstod å ta på kornet både karakteristiske fangetyper og særpregede individer.» ∼ fra Fr. Bulls forord

Strengt hemmelig: Norsk etterretningsteneste 1945—1970.

Universitetsforlaget, Oslo 1997, 2. opplag, stor 8vo, orig. bind, 412 s., illustrert.

«For første gong har ei vestleg etterretningsteneste opna sine mest hemmelege arkiv frå denne tida for frittståande historikarar. Etter mange meir eller mindre fantasifulle og ofte spekulative spionbøker får vi her den eigentlege og grundig dokumenterte historia om oppbygginga av norske lyttestasjonar av ulike slag, om agentoperasjonar bak jernteppet, om norske skipsoffiserars rapportering frå sovjetiske hamner, om samarbeidet med amerikanske og andre lands hemmelege tenester og om Stay Behind-gruppene. Boka skildrer ei teneste som frå ein handfull spesialistar i 1946 voks til ein omfattande organisasjon med om lag tusen personar ved slutten av 1960-åra.» — fra bakpermen

LORAN C og OMEGA.

Pax, Oslo 1977, 8vo, orig. omslag, 132 s., etterord av Nils Petter Gleditsch, brett på bakomslaget.

«Men med disse navigasjonsbasene blir Norge likevel trukket inn i USAs verdensomfattende atomstrategi. Det vakte stor oppsikt da det kom fram opplysninger som viste den strategiske betydningen av navigasjonssystemene. Samtidig ble det klart at Stortinget ikke var orientert om de militære konsekvensene da basene ble bygd. Regjeringen satte ned et granskningsutvalg for å vurdere saken. Store deler av rapporten fra utvalget, den såkalte Schei-rapporten, forble imidlertid hemmeligstemplet. I «LORAN C OG OMEGA» foreligger denne rapporten i sin helhet. Dermed er et sentralt dokument til forståelsen av den forsvarspolitiske avgjørelsesprosessen i Norge alment tilgjengelig.» — fra bakomslaget

Torso: Roman.

Gyldendal, Oslo 1952, orig. bind med omslag (tegnet av Ulf Aas), 189 s., tre rifter à 1—2 cm i kanten av omslaget.

NBL: «I 1950-årene fulgte en rekke utgivelser, bl.a. de allegoriske romanene Torso, hennes litterære gjennombrudd, […]»

«Noen av dem vil ikke være på hyllen, de vil klatre opp, opp på toppen av fjellet. De venter seg en ny og bedre verden deroppe, men ingen av dem har vært der. Dikteren Gabriel påstår riktignok han har sett den, og klatrerne tror ham naturligvis. De fleste andre anser dikteren for å være en drømmer og fantast. At han spiller ganske vakkert på ordets harpe, kan man alltid enes om.» ∼ 7—8

Pariserliv.

Gyldendalske, Kristiania 1911, 8vo, orig. gult helsjirtingbind, marmorerte snitt, 190 s., Ludvig Karstens portrett av forfatteren som frontispis, velholdt.

Innhold: Quartier Latin. Ungdommens Arena; Normanner; Væddeløb og Indsats; Blandt Franskmænd; Politipræfekten som Bedstefar; Patricks Penge; Den sidste Gjest hjemmefra; De Dødes Dag; Naar Guillotinen arbeider; En besynderlig Ulykke; Madame Steinheil; Alchymisten; Rousseau; Nytaar; Høst; Skilsmisse eller ikke Skilsmisse; Evighedstrangen; Metchnikoff; Filosoferne og Kunsten; Coquelin; Foran Bjørnsons Vinduer.

«Noget lignende var det for mig at komme tilbage til Quartier Latin, hvor jeg ikke har saa’n ordentlig levet, siden jeg for ¼ hundrede Aar siden kom til Paris. Jeg husker det pludselig igjen altsammen, og min første Ankomst staar levende for mig.» ∼ 7

Reisen gjennem livet.

Gyldendal, Oslo 1932, 13. tusen, 8vo, orig. bind med forfatterens slektsvåpen, 427 s., fotoplansjer.

NBL: «Han var også 1913 på tale som utenriksminister, men statsminister Gunnar Knudsen ombestemte seg, da han hadde en — sannsynligvis berettiget — frykt for at Wedels aristokratiske og kosmopolitiske vesen skulle stikke av for mye fra det som kunne tåles i Norge. Under den første verdenskrig gjorde Wedel en stor innsats for å ivareta Norges nøytralitet. Etter krigen ville han at Norge skulle kreve erstatning for senkede skip og drepte sjømenn. Som kompensasjon så han for seg at Norge burde få Svalbard, Murmansk-kysten og en koloni i Afrika.»

Jeg var russisk fyrste.

Dreyer, Oslo 1958, 8vo, orig. bind med omslag, 249 + (3) s., fire fotoplansjer.

«Rik, vakker og forkjælet nekter han seg ingen av livets nytelser, og han legger ikke skjul på at hans galskaper og eksentriske påfunn ofte gikk ut over alle rimelige grenser. Men hans liv tok en uhyggelig, dramatisk vending da han under krigen ble en ledende skikkelse i den lille kretsen som hadde satt seg som mål å befri landet for den uhyggelige munken Rasputin, som hadde bragt tsarfamilien helt under sin innflytelse. Historien om selve mordet er så rystende i sin dramatikk at ingen dikterisk fantasi ville kunne overtrumfe denne skildringen som hovedmannen i sammensvergelsen selv gir.» — fra bakomslaget

I britenes klør.

Aschehoug, Oslo 2017, 8vo, orig. bind med omslag, 346 s., fotoplansjer.

«I 1915 erkjente britene at blokadevåpenet var det eneste som kunne bringe tyskerne i kne. Men fra Norge fortsatte fisk og andre varer å strømme til Tyskland. Britene skydde ingen midler for å få tettet dette smutthullet. I Kristiania truet den engelske ministeren med å fryse nordmennene til lydighet ved å stanse de livsviktige leveransene av britisk kull, og i London ble det lagt planer om å ta kontroll over den norske handelsflåten. Midt i kampen sto utenriksminister Nils Ihlen og kjente de britiske klørne trenge stadig dypere inn.» — fra bakomslaget

Stormesteren.

Den Norske Frimurerorden, Oslo 2005, 4to, orig. bind med omslag, 230 + (1) s., illustrert i farver.

«Denne boken er en hyllest til de 13 Stormestrene som har fungert siden Den Norske Store Landsloge ble opprettet i 1891 og Norge ble en egen frimurerprovins. I tillegg til å omtale de enkelte Stormestrene har forfatterne også forsøkt å tegne et bilde av situasjonen innen frimureriet og samfunnet for øvrig. Ett av kapitlene omhandler også det store ansvaret som en Stormester i Den Norske Frimurerorden har.» — fra forordet

Innhold, bl.a.: St. Johannesfrimureriets opprinnelse og historie; Det svenske system; Storlogen Polarstjernen; Stormesterens ansvar og plikter; Bernadotter som frimurere; Hans Majestet kong Oscar II; Lege Johan Gottfried Conradi; Kammerherre dr. philos. August Christian Mohr.

De skjulte brødre: Frimureriet — myter og virkelighet.

Ex Libris, Oslo 1994, 2. utgave, 8vo, orig. omslag, 291 s., fotoplansjer.

«Hva er egentlig frimureriets grunnprinsipper og mål? Hva er fellesnevnerne som binder frimurerne sammen og gjør deres sammenslutning til verdens største og hemmeligste organisasjon? De skjulte brødre er tredelt: Den første delen tar for seg forhistorien til frimureriet, dvs. de viktigste mysterietradisjonene som har vært understrømmer i Vestens kultur. Andre del omhandler viktige sider ved frimureriet fra begynnelsen av det 17. århundre og frem til vår tid, mens den siste delen gir en oversikt over omverdenens reaksjoner på frimurerbevegelsen.» — fra bakomslaget

Konspirasjon og kapitulasjon: Nytt lys på forsvarshistorien fra 1814 til 1940.

Oktober, Oslo 2000, 8vo, orig. bind med omslag, 384 s., illustrert.

«Det militære forsvaret skal være et forsvar av landet. I dag kan det være riktig å minne om at det ikke alltid har vært slik. Under 1800-tallet lot militærledelsen seg bruke av den svenske kongemakten mot de nye, nasjonale og sosiale bevegelsene i Norge. I 1905 sto marineledelsen splittet mens landet var på randen av krig. 1917—1940 forberedte man seg på å slå ned arbeiderbevegelsen, med ubrukeliggjorte mobiliseringslagre, hemmelige, grunnlovsstridige ordensvern og egen, stille mobilisering. Mobiliseringskaoset og sammenbruddet under felttoget i 1940 ble resultatet. Mange av offiserene gikk deretter inn i NS og stillinger i okkupasjonsstaten.» — fra bakomslaget

Verdenskrigen tilsjøs: En oversigt i populær fremstilling.

Aschehoug, Oslo 1925, 8vo, privat sjirtingryggbind med påsatt for- og bakomslag, 382 + (1) s., illustrert, enkelte eselører, flekk på bakdekkelet.

«Paa grundlag av denne erklæring førtes saa de videre forhandlinger, og vi kjender alle til hvordan de kort tid efter ledet til vaabenstilstanden (11. november 1918). Men hvad der maaske ikke er saa mange bekjendt det er, at der imidlertid av den tyske sjøkrigsledelse var planlagt og forberedt et foretagende som, hvis det var kommet til utførelse, vilde ha staat som en av krigens største sensationer. Det var intet mindre end et utfald med hele den tyske flaate til angrep paa England og den engelske flaate.» — 368

Hardt styrbord: Glimt fra norsk sjøkrigshistorie.

Sjømilitære Samfunds Forlag, Oslo 2008, 4to, orig. bind, 192 s., rikt illustrert i farver, redaktørens dedikasjon på tittelbladet: «Kjære Lars. For sikker seilas, er det en fordel å vite hvor en kommer fra. Med ønske om alt godt. Max».

Innhold: Halldór Baldursson, Orlogsskipet Gøteborgs forlis ved Island i 1718; Hans Petter Oset, Flåteranet i 1807 og kanonbåtkrigen; Bjørn Terjesen, Bataljen ved Alvøen 16. mai 1808; Max Hermansen, En tysk ubåtoffisers skrytebilder; Fridtjof Sandring, Nøytralitetsvakt og krigsflyging — om Marinens flystasjon i Tromsø; Erling Skjold, Tyske M/S Seattle — kystartilleriets ukjente offer; Erling Skjold, Hurtigruteskipet Miras krigsforlis — en studie i krigspropaganda; Ingvar Fosheim, Et siste minne fra Motor Launch 210; Øyvind Garvik, Norske e-fartøy mot russerne i nord.

Organisk utvikling: Gamle og nye livsproblemer: I + Organisk utvikling: II: Er den levende natur vesensforskjellig fra den døde?: Vitalistisk-mekanistisk naturbetraktning.

Olaf Norli, Oslo 1926 og 1929, komplett i to hefter, del I i 2. opplag, Det Norske Studenterforbunds folkeskrifter, 8vo, orig. omslag, 80 + 56 + (1) s., illustrert.

«I det her foreliggende hefte behandles, foruten en innledende oversikt over merkepeler i biologiens historie, først og fremst utviklingslæren, dens utformning gjennem tidene og dens gjennembrudd i siste halvdel av forrige århundre. Spørsmålet om den individuelle utvikling og dens drivende krefter vil på lignende måte bli behandlet i et følgende hefte, sammen med utvalgte avsnitt av den moderne, eksperimentel-biologiske forsknings resultater.» — fra forordet i hefte I

Fra de gamle Prestegaarde.

Aschehoug, Kristiania 1902, 8vo, orig. burgunder helsjirtingbind med gulldekor, marmorerte snitt, 148 s., eldre navnetrekk (Schjøll) på smusstittelbladet.

NBL: «Elise Aubert var nr. 3 i rekken av sogneprest Aars’ 16 barn, og vokste opp i Lier, Alta og Lom i Gudbrandsdalen. I 1850-årene søkte mange til prestegården i Lom. Studenter gikk tur over fjellet, Eilert Sundt og hans Nicoline, Vinje og Ibsen var innom, gjester fra Christiania ble venner for livet, originale engelskmenn og prinsebesøk hørte også med. En tilsynelatende avsidesliggende prestegård ble et kultursenter med variert sosialt liv. […] I memoarboken Fra de gamle Prestegaarde kommenterer Elise Aubert ‘den Bog, som sterkest satte Sindene i Bevægelse’, nemlig Amtmandens Døtre av Camilla Collett.»

Aksjer, kunst, kunstnere.

Gyldendal, Oslo 1969, 8vo, orig. sjirtingryggbind med omslag, 167 s., 1,5 cm rift øverst i foromslaget, 1 cm rift øverst i bakomslaget.

Innhold: Nordahl Grieg; Karsten og Søren; Rolf Nesch, Erik Harry Johannessen, Kai Fjell og Jakob Weidemann; Den lite hellige tre-enighet; Aksel Sandemose; Johan Borgen; Om kunst og Klee; Vegen til Jerusalem; Eventyr-smeden; Om bilder og mine tre de Staël; Hvordan et skuespill blir til; «Gå med deg mørket og kalten»; Nå veit jeg hvorfor en dikter drikker; Wilhelm Reich; Wolfgang Geldmacher, Theodor Steltzer og de tyske anti-nazister i Norge; Mahatma Rygg; Rasjonalisering og kjøpeevne; Om aksjer og pengeplassering; Et attersyn og et framsyn — den store omvelten i stål.

Det annet kjønn.

Pax, Oslo 2000, 8vo, orig. bind med omslag, 832 s., innledende essay av Toril Moi, bakomslaget merket «Bokklubben Dagens Bøker».

«‘Man fødes ikke som kvinne, man blir det,’ sier den franske filosofen og feministen Simone de Beauvoir [1908—1986]. Det annet kjønn er Beauvoirs banebrytende verk, også kalt ‘feminismens bibel’. Men hva slags feminisme? ‘Hunkjønnet er hunkjønn på grunn av en viss mangel på egenskaper,’ skrev Aristoteles. Fra Platon, via Thomas Aquinas og til mer moderne tenkere som Hegel, er forestillingen om kvinnen som ‘Den andre’ blitt ført videre. Er kvinnen ‘annethet’? Er hun en gåte? Simone de Beauvoir tilbakeviser slike mystiske forestillinger […]» — fra bakomslaget