Antikvariat Norge

Kommandant i Auschwitz: Selvbiografiske opptegnelser.

J.W. Cappelen, Oslo 1959, 2. opplag, 8vo, orig. sjirtingryggbind med omslag, 315 s., fotoplansjer, forord av Arnulf Øverland, etterord av (historieprofessor) Martin Broszat, eiernavn med rød tusj på forsatsbladet («Nils T. -66»), omslaget slitt og riftet langs kanten.

«Gassingen foregikk i straffecellene i blokk 11. Jeg tok på meg en gassmaske og overvar selv hele prosessen. I de proppfulle cellene inntrådte døden umiddelbart etter at gassen var blitt sluppet inn. Bare et kort, halvkvalt skrik, og så var det forbi. Denne første gassingen av mennesker står i grunnen ikke så klart for meg, jeg var kanskje for opptatt av selve fremgangsmåten. Jeg ser meget tydeligere for meg de 900 russerne […]» — 170

‘Frimodige ytringer’.

Eget forlag, Oslo 1946, 3. opplag, 8vo, orig. omslag, 134 + (1) s.

«Vi bør være såpass rettferdige i vår dom, at vi forstår at NS-medlemmene på sin måte — likesåvel som vi på vår — mente å arbeide for fedrelandets interesser. For mange av dem var det utvilsomt et personlig offer å stå tilsluttet NS. De hadde hele ‘Isfronten’s kulde mot seg, og bare tanken på at de ved å tilhøre partiet i lengden ville gagne fedrelandet best, brakte de edlere elementer innen Nasjonal Samling til å bli stående. De fant det å være deres borgerplikt å bringe dette offer. Det er betegnende hva den kommissariske statsråd Sandberg, […]» — 21

En verden i flammer: Frontkjemperen Bjarne Dramstads egen historie.

Historie & Kultur, Oslo 2009, 8vo, orig. bind med omslag, 158 s., fotoplansjer.

«En tid da et veivalg kunne få dramatiske konsekvenser for resten av livet. Slik det fikk for Bjarne Dramstad. Under andre verdenskrig var han frontkjemper i Hitlers tjeneste på Østfronten. Han forteller om sitt valg, om krigens redsler i skyttergravene, om dommen han fikk etter krigen, om den behandlingen landssvikerne fikk, om problemene etter løslatelsen, om forsoning og sitt oppgjør med sin egen fortid. Han overlevde kuleregnet i skyttergravene ved Leningrad, men så på kloss hold hvorledes mange kamerater møtte døden. For Bjarne Dramstad har krigen aldri tatt slutt …» — fra bakomslaget

Fra Bredtvedt til ‘Westfalen’.

Johan Grundt Tanum, Oslo 1947, 8vo, orig. bind med omslag, 159 s., omslaget slitt langs kanten.

«Forfatteren, som har sittet som politisk fange under okkupasjonen og som har sin skjebne knyttet til Bredtvedt, Victoria Terrasse, Møllergt. 19, Fornebu arbeidsleir, og som til slutt opplevet og overlevet slaveskipet Westfalens tragiske slutt, kan vel bedre enn de fleste gi et allsidig bilde av de forhold norske politiske fanger levet under, og som en av de fem norske fanger som berget livet da Westfalen forliste med 200 mann, kan han gi et meget stort bidrag til beretningen om en tragedie hvis detaljer er lite kjent.» — fra foromslaget

Deutsches Soldatenjahrbuch 1972: Zwanzigster deutscher Soldatenkalender.

Schild-Verlag, München 1972, 8vo, orig. bind, 352 s., tysk tekst, illustrert.

Innhold, bl.a.: General der Infanterie Gustav Eduard v. Hindersin: Zu seinem 100. Todestage; Nachtjäger Major Schnaufer; Marineakademie; Unternehmen Trappenjagd: Die Offensive der deutschen 11. Armee: Zum 30. Jahrestag; Karl Helfferich: Staatsmann und Politiker: Zu seinem 100. Geburtstag; Jagdflieger Oblt. Ostermann: Zu seinem 30. Todestag; Der Frieden am Melno-See 1422: Zum 550. Jahrestag; Frhr. v. Langermann und Erlencamp: Vorbild eines Panzergenerals; Die Nahkampfspange: Zu ihrer Stiftung vor 30 Jahren; Das zerstückelte Vaterland; Zur Sicherheitslage der Bundesrepublik: Von General der Bundesrepublik a. D. Heinz Trettner; Hindenburg: Generalfeldmarschall und Reichspräsident: Zu seinem 125. Geburtstag: Von Walther Hubatsch.

Norsk krigsleksikon 1940—45.

J.W. Cappelen, Oslo 1995, stor 8vo, orig. bind med omslag, 468 s., illustrert, bakomslaget merket «Bokklubben Kunnskap og Kultur».

«For første gang presenteres 2. verdenskrig i Norge i leksikalsk form. Ca. 1000 oppslagsord tar for seg alt fra Auschwitz til evakuering, fra ‘gutta på skauen’ til kvinner i krig, fra B-såpen til rasjonering, fra bombing til Statsakten og åttende mai. Okkupasjonstidens sentrale begivenheter og begreper forklares. Omkring 500 biografier tegner persongalleriet fra krigsårene: her er motstandsfolk, angivere, NS-ledere, sentrale tyskere og norske politikere. Også steder, organisasjoner og statsorganer blir behandlet i leksikonet, som i tillegg plasserer Norge i et internasjonalt perspektiv.» — fra bakomslaget

Tillitsmannen: Håndbok i praktisk organisasjonsarbeid.

Det norske arbeiderpartis forlag, Oslo 1945, 8vo, orig. omslag, 120 s., 1,5 cm rift i ryggstripen ved nedre fremre fals, spor etter bortvisket navn på tittelbladet.

«En som har fått et tillitsverv i en arbeiderorganisasjon — enten det er i en parti- eller fagforening, i et fagforbund, en partiavis, et kommunestyre eller Stortinget — er ikke lenger noe alminnelig privatmenneske. Alt det han gjør, av vondt eller godt, svekker eller styrker arbeiderbevegelsen. De alminnelige mennesker er nå engang slik at de ofte dømmer en bevegelse etter den måten bevegelsens talsmenn og tillitsmenn opptrer på. En god tillitsmann må derfor under alle forhold, i sin private som i sin offentlige opptreden, huske sitt ansvar […]» — s. 8—9

Festskrift til Sverre Iversen på 85-årsdagen 6. november 1964.

Utgitt av Det norske arbeiderparti i kommisjon hos Tiden, Oslo 1964, 8vo, orig. sjirtingryggbind med omslag, 171 s., 1 cm rift øverst i bakomslaget, ½ cm rift øverst i foromslaget.

Innhold, bl.a.: Einar Gerhardsen, Hilsen og takk; Hans Amundsen, Den gamle og den nye tid; Gutten gra Grünerløkka; Murer og organisator; Politisk stormvær; Viseordfører i Oslo; Rådmannen; Glimt fra Hjemmefronten; En hovedstad tar form; Sverre Iversens avskjedsord til Jeppesen; Johan Falkberget, Murersvennen; Konrad Nordahl, Fagbevegelsen; L. Kristiansen, Murerforbundet; Trygve Lie, Merkesaker i hans arbeid; Brynjulf Bull, I Oslo kommune; Jens Boyesen, Fredsmann i krigsår; Fridtjov Isachsen, Jernbanekommisjonens formann; Sigurd Halvorsen, Flyktningerådet.

Opera Pompel og Pilt: Feltnotater fra Gople, et landskap i Norge.

J.W. Cappelen, Oslo 2003, 2. opplag, orig. helsjirtingbind med omslag, 124 + (3) s.

«‘Det kommer kanskje som et sjokk på Pilt, men i dag er det faktisk onsdag,’ sa Pompel. ‘Pilt hadde det på følelsen, at det var onsdag i dag,’ sa Pilt. ‘At Pilt hadde det på følelsen? At det var onsdag?’ ‘Ja, Pilt har onsdagsfølelse i dag.’ ‘Pompel kan forstå at man har mandagsfølelse, eller søndagsfølelse, eller fredagsfølelse, eller lørdagsfølelse, men onsdag! eller tirsdag eller torsdag, de dagene gir ingen følelser, hverken sol eller regn, ikke begynnelse, ikke slutt, de er … hverdager.'» — 23

Jøden: Med et innledende essay av Andreas Snildal.

Det Norske Studentersamfund, Oslo 2012, 8vo, orig. bind, XXVII + 63 s.

«Arrestasjonen skjedde etter at to jødiske omreisende handelsmenn som oppholdt seg ulovlig i landet hadde blitt avslørt i Lütkens biljard på Torvet i Christiania i september 1844. De to jødene, Emanuel Philipson og Leon Lopez, var blitt anholdt i biljarden beskyldt for å drive taskenspillerkunster, men da politiet fant beskyldningene ugrunnet, ble de istedet angitt som jøder av en person i lokalet. De to kunne ikke nekte for dette, og hevdet de ikke kjente til grunnlovsforbudet mot jøder. Dette gjorde imidlertid ikke saken bedre, […]» — fra det innledende essay

Persiske brev.

Aschehoug, Oslo 1998, Thorleif Dahls kulturbibliotek, 8vo, orig. helsjirtingbind med omslag, 272 s., oversatt og med etterord av Bernt Vestre.

«Persiske brev er en brevroman med to hovedpersoner — Usbek og Rica. De er persiske adelsmenn på reise i Europa mellom 1711 og 1720, det meste av tiden i Frankrike. Brevene er meget forskjellige hva emner og stil angår: Her er morsomme refleksjoner over franske moter, seriøse drøftelser av det gamle filosofiske spørsmål om fri vilje, latterliggjørelse av kvinnene ved Ludvig XIVs hoff, inngående drøftelser av befolkningsspørsmål, ironisk omtale av pavens rolle i Europa, alvorlige drøftelser av det republikanske styres opprinnelse, […]» — fra bakomslaget

Lillebjørn’s store gitarbok.

Gyldendal, Oslo 1990, 3. opplag, 4to, orig. bind, 171 + (2) s., illustrert av Øyvind Hansen, noter.

«Det er denne ‘feed-back fra folke-djupet’ som har fått meg til å lage en ny utvidet bok. Boka er økt med 50 sider, noe er tatt ut og jeg har fått rettet en del feil. (Og sikkert laget noen nye …) I den nye boka har jeg fått med mer om plekter-spill, rock, improvisasjon etc, men også mer av det letteste som ‘7 sløye grep med en finger’. For noen kan det virke uvanlig å behandle så ulike musikk-former som norsk folkemusikk bearbeidet for klassisk gitar og rock’n roll-riff mellom de samme to permene.» — 7

Fra munkekor til symfoniorkester: Musikkliv i det gamle Christiania og i Oslo.

Filharmonisk Selskap, Oslo 1969, liten 4to, orig. bind med omslag, 399 s. + tabula gratulatoria, illustrert, tre rifter à ½ cm i kanten av omslaget.

«I forbindelse med feiringen av sitt 50-års jubileum ga Filharmonisk Selskap meg i oppdrag å skrive en fremstilling, som ikke skulle være en ensidig Filharmonisk Selskaps historie, men også gi noe av den historiske bakgrunnen for selskapet. I første del har jeg derfor gjort et forsøk på å stille sammen utsnitt av eldre kjente kilder til Oslos musikkliv, og særlig da de som dreier seg om orkesterkonserter. Disse kildene er spredte og sparsomme.» — fra forordet

Tonediktaren Geirr Tveitt: Songjen i fossaduren.

Det Norske Samlaget, Oslo 1990, 8vo, orig. bind med omslag, 316 s., fotoplansjer.

«Geirr Tveitt (1908—81) er ein av de mest produktive og fargerike komponistane Noreg har fostra. Han skreiv over 300 verk. Det meste er borte for alltid etter ein tragisk brann på garden hans i Norheimsund i 1970. Denne første biografien om Geirr Tveitt er ein eineståande rekonstruksjon av eit musikkliv som brannen sletta ut mange spor etter. Som musikkhistorisk dokumentasjon er boka umisteleg. Men Geirr Tveitt er ikkje berre komponist, dirigent og klavervirtuos. Livet hans er omspunne av mytar. Han er den store villmannen og eventyraren.» — fra bakomslaget

Sol gjennem skyer: Livserindringer I.

Gyldendal, Oslo 1944, 8vo, orig. bind, 256 + (3) s., fotoplansjer, uvanlig.

Signe Lund (1868—1950) virket som komponist, pianist og pedagog. Musikkstudier i Kristiania, Berlin, København og Paris. Søster av maleren Henrik Lund. En av initiativtakerne til Norsk Komponistforening 1917. Bosatt i USA 1902—20. Tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull 1929 for bidrag til styrkingen av Norges forhold til USA. Alt vel så langt. Hun var imidlertid tyskorientert under begge verdenskriger, var medlem av Nasjonal Samling 1935—45 og mottok kunstnerlønn 1942—45. Markedet for bøker som kunne assosieres med NS, forsvant ved krigens slutt, og forlaget makulerte restopplaget av bind I og hele opplaget av bind II da freden kom.

Camilla Collett: Ungdom og ekteskap.

Gyldendal, Oslo 2012, 2. utgave, 8vo, orig. bind med omslag, 486 s., illustrert.

«Camilla Collett (1813—1895) var Wergeland-familiens lillesøster. Men hun var også en ambisiøs ung dame med usedvanlige talenter. Den norske skjønnheten konverserte på tysk og fransk, fulgte ivrig med i europeisk litteratur og underholdt i fornemme salonger med sang, spill og klok samtalekunst. Det stormfulle forholdet til den seks år eldre Johan Sebastian Welhaven skulle likevel bli det viktigste i den unge Camillas liv. […] En rød tråd er Camilla Wergelands selvoppdragelse og utvikling som skribent, en annen hennes vennskap og kjærlighetsliv. Skriften og livet flettes sammen, særlig gjennom forholdene til Emilie Diriks og Jonas Collett.» — fra bakomslaget

Fri mann: Johan Bernhard Hjort: — En dannelseshistorie —.

Aschehoug, Oslo 2002, 2. opplag, orig bind med omslag, 447 + (1) s., fotoplansjer.

«Høyesterettsadvokat Johan Bernhard Hjorts (1895—1969) mangesidige liv gjør ham til en særegen skikkelse i moderne norsk historie. […] Fascist og antisemitt i tredveårene, først samarbeidsmann og senere motstandsmann under krigen. Etter krigen forkjemper for rettssikkerhet og maktfordeling, forsvarer for homofile, talsmann for individets rett til fri livsutfoldelse, fritt språkvalg og frihet fra autoritære samfunnsinngrep. Paradoksene er mange og slående. Men ethvert liv er en prisme for sin tid, og Hjorts liv gjenspeiler på bemerkelsesverdig vis skapelsen av det moderne demokratiske Norge — sett fra en av dem som hadde størst vansker med å tilpasse seg, […]» — fra bakomslaget

Hitlers norske skijegere: Norske SS-frivillige i Karelen 1941—44.

Historie & Kultur, Oslo 2013, 8vo, orig. bind med omslag, 335 s., fotoplansjer, illustrasjoner.

«Av de 5000 norske frontkjemperne ble rundt 1000 mann sendt til de russiske skoger i Karelen — i Hitlers tjeneste. Langs Karelens mange innsjøer og i de dype skogene kjempet de på finsk side mot Stalins røde hær. Mange nordmenn mistet livet i kamp her. Etter slagene om høydene Kaprolat og Hasselmann ble det sendt mange brev hjem til Norge med melding om at en sønn eller far hadde falt. For første gang fortelles det om frontlivet og om skijegernes historie i sin fulle bredde.» — fra bakomslaget

Narvik 1940: Nazi-Tysklands første tilbakeslag under 2. verdenskrig.

Sør-Troms Museum, Midt-Troms Museum og Nordland Røde Kors Krigsminnemuseum, uten sted og år [Harstad 2010], tverr-8vo, orig. bind, 152 s., rikt illustrert.

«I begynnelsen av andre verdenskrig gikk de tyske styrkene fra seier til seier. Bare på ett eneste frontavsnitt, ved Narvik, ble den uhyre effektive tyske krigsmaskinen stoppet og presset på defensiven. Det var i hovedsak nordnorske soldater, støttet av allierte styrker, som sto for denne bragden. De hadde ingen krigserfaring, de var dårlig trent, de hadde dårlig utstyr og mangel på nærkampvåpen og luftvern, men med imponerende mot og med en nesten ufattelig utholdenhet klarte de å slå Hitlers elitesoldater tilbake.» — fra bakpermen

HS i Grue: Hjemmestyrkene • Flyktningerutene • Kurervirksomheten.

Eget forlag, Kirkenær 1996, 8vo, orig. bind med omslag, 187 s., illustrert, øvre hjørner støtt.

Innhold, bl.a.: Noen av de forhold som skapte folks innstilling til nazistene og tysk terrorstyre; Grue som operasjonsfelt for illegal virksomhet; Verving og oppbygging av HS i Grue; Instruksjonsvåpen og instruksjon av mannskapene; Våpenslippene; Transport av våpenslippene; Transport av Eureka, våpen, utstyr, klær og matvarer; Instruktørene; Sambandet i O1236; Kamplag; Sanitet; Enden på krigen nærmer seg og HS forbereder seg på avslutningen; Mobilisering; Arrestasjoner; Russerleiren; Flyktninge- og transportruter; Kølaruta; Pakkeruta; «Spiker’n»; «Spiker’n»s etterfølger: Kurérruta; 300-årsjubileum for Kongsvinger Festning i 1982; HS-minnesmerket på Mikkelsberget 1991.