Antikvariat Norge

Norges generalvegmestre: Generalvegmesterperioden 1665—1824.

«Vegmestrene arbeidet under vanskelige forhold. De midler som stod til deres disposisjon var utilstrekkelige. Det hendte sågar, som for N. F. Krohg’s vedkommende at han: ‘for at Arbeidene ikke skal standse, af egen Kasse maatte forskyde flere tusind Rigsdaler i haab om at de ansøgte Remisser snart vil indløbe.’ Vegmestrene møtte ofte motstand og da særlig blant bønderne. En av våre vegmestre har i sin dagbok skrevet at ‘veivæsenets virken bestaar i uavladeligt sammenstød med høie og lave, med rige og fattige, hvorefter den som ubetinget hylder fredsommelighet og behageligt selskabsliv, fraraades at blive viofficiant.'» — 15

Nasjonal Samling: Møteprotokoll 1934—1945.

Riksarkivet, Oslo 2011, 4to, orig. bind, 171 s., portretter, illustrasjoner.

«Protokollen ble oppbevart, og i hovedsak også ført, av Rolf Jørgen Fuglesang, generalsekretær i Nasjonal Samling så lenge partiet eksisterte. Umiddelbart før den tyske kapitulasjonen i begynnelsen av mai 1945, overlot Fuglesang protokollen til sin underordnede Per Bradley, kontorsjef i NS Riksledelse, for at han skulle ta vare på den. Da Bradley ble arrestert, tok hans kone den med til sin mors bolig i Norderhovsgt. 21 på Kampen i Oslo. Deretter havnet den senere hos slektninger på Kongsvinger. Etter hvert som okkupasjonen ble fjernere, oppsto det — i alminnelighet sterkt overdrevne — forestillinger om at arkivdokumenter med tilknytning til nasjonalsosialismen og krigsårene kunne oppnå høye priser […]» — 12—13

Amal Nor — den besatte: En fantastisk beretning.

Dreyer, Oslo 1976, 8vo, orig. helsjirtingbind med omslag, 168 s., omslaget litt slitt i overkant.

«Den unge visjonære ‘hippie’, nordmannen Amal Nor er — midt i en nøktern og materialistisk tid — besatt av sin tro på at ‘den hellige Gral’ eksisterer innemuret et sted på jorden. Gralen er den kalk hvori Josef av Arimatea — ifølge gammel tradisjon — samlet Kristi Blod ved nedtagelsen fra korset. Bokens jeg-person lar seg rive med av Amal Nor til å følge ham på en spennende og hendelsesrik ferd gjennom Midt-Østen og Europa på søken efter den vidunderlige mirakelkalk.» — fra bakomslaget

Om forfatteren: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Felix_Thoresen

Bjørn West i aktiv innsats.

Gyldendal, Oslo 1946, stor 8vo, orig. omslag, 179 s., fotoplansjer, kart, Øystein Lies ex libris på omslagets innside.

«Kaptein Risnes hadde alt vunne seg eit godt namn. Han hadde vore med i raidet på Måløy joli 1941, var sjef for landgangsstyrkane på Stord våren 1943, og i England var han næstkommanderande for det norske kommando-kompaniet. No hadde han fenge i uppdrag å reisa ein heimestyrke med namnet ‘Bjørn’ i Masfjordfjelli. Det var nokso vidtgåande planar for dette tiltaket, og no trong han raske og røynde hjelpesmenn. Frå fyrr hadde han fenrikane Rasmus Tvinnereim og Arnold Mathiesen, men han måtte ha fleire […]» — 14

Major v. Knarren og hans Venner.

Aschehoug, Kristiania 1906, 8vo, orig. burgunder helsjirtingbind illustrert av Olaf Gulbransson, 300 s., to rifter à 2 mm øverst på ryggen.

«Capitaine Ulrich Friederich Schousboe von Knarren stod paa Fæstningsvolden med Kikkerten i den ene Haand og Uret i den anden. De fire smaa Kanoner stak sine blankpudsede Hoveder op over Voldenes Grønsvær; de var omhyggelig ladet og indstillet og indsigtet, og Capitainen havde selv indsigtet dem, og da traf de nok, hvad de pegte paa. Den ene af dem pegte paa Fjeldet tilhøire for Kramboden, den anden paa et lidet Hus paa en Knat, bag hvis hjerteprydede Dør Tørresen tilbragte sit Livs gladeste Timer.» — 17

Politi, presse, overvåking: Hvitbok om ‘liste-saka’.

Pax, Oslo 1977, 8vo, orig. omslag, 188 s.

«Sommeren og høsten 1977 står for mange som den perioden da politiet grep inn i politikken. Første del av det merkelige forløpet som ble hetende «listesaka» er over. Påtalemyndigheten har etter dramatiske fengslinger og forhør trukket seg foreløpig tilbake. Neste runde i saka vil utspille seg i rettssalen. Når rettssakene mot Svein Blindheim og Ivar Johansen kommer opp, og hvilket utfall de får, er umulig å si i det denne hvitboka går i trykken. […] Hvitboka inneholder et vell av dokumentasjon om hvordan saka utviklet seg: pressekommentarer, debattinnlegg og redegjørelser. Bl.a. er TV-intervjuet med Riksadvokaten 18. august gjengitt i sin helhet.» — fra bakomslaget

Arkeologiens idéhistorie.

Pax, Oslo 1996, stor 8vo, orig. bind med omslag, 363 s., illustrasjoner, figurer, diagrammer, oversatt av Toril Hanssen.

«Arkeologen Bruce Trigger har vakt internasjonal anerkjennelse med dette pionerverket, som følger arkeologien fra middelalderen og frem til i dag. Historien om utviklingen av arkeologien fra dens spede barndoms tilfeldige utgravninger og frem til dagens vitenskapelige og målrettede arkeologi, er full av anekdoter, glade amatører, romantisk fascinasjon og — eventyrlige funn. […] Trigger forteller om arkeologiens ‘store menn’ og om ulike teorier, skoler og retninger, og fører leseren gjennom mange slynger og sidesprang fram til fagets komplekse og spennende situasjon i dag.» — fra bakomslaget

En liten gutt ifra Vaterland: Minner fra 80-årenes Christiania.

Tiden, Oslo 1950, 8vo, orig. bind med omslag, 136 + (2) s., fotoplansjer, 1 cm rift øverst i bakomslaget.

«Få har enset eller hatt interesse for de fattige rønnene i Vaterland, Fjerdingen og Vika, på Kampen, Sagene og Grünerløkka. Heiestad bodde alle disse stedene. Den fattige skomakeren som var faren hans, eide ikke engang en seng, de bodde i kjellere og i kott. De sultet hver dag. Men den lille gutten brukte øynene sine, han slukte hvert hus, hver liten rønne. Måpende av undring leser en hans nøyaktige beskrivelse av fasader, gårdsrom og butikker, han husker eiernes navn, deres egenskaper og deres eiendommeligheter.» — fra forordet

Tilstanden ved universitetet.

Kommisjon hos Steen’ske Bogtrykkeri og Forlag, Kristiania 1913, 8vo, orig. omslag, (6) + 80 s., ½ cm hakk nederst på foromslaget.

«Ut fra sit kjendskap til at Eriksen for mange aar siden hadde skrevet et par bøker om spiritismen, og formodentlig ogsaa i tillid til, at jeg ikke skulde kunne kontrollere hans anførsler, beskyldte han nemlig Eriksen for gjennem den forkastede avhandling at ha villet ‘paa en tendensiøs maate bane vei for’ — spiritistiske (!) skinløsninger av videnskabelige problemer, eller med andre ord for med hensigt at ha villet indsmugle spiritistiske synsmaater under skin av at skrive en strengt videnskabelig avhandling, […]» — s. 13—14

Universitetets legater.

Det akademiske kollegium, Oslo 1934, 8vo, orig. omslag, XXVII + 237 s., pletter på omslaget.

«Utgivelsen av en trykt samling av Universitetets legater har lenge vært ønskelig, idet den siste samling man har hatt kom ut i 1867 med et ‘anhang’ i 1875. Alle senere legater har delvis vært tilgjengelige i særtrykk, men storparten måtte finnes frem fra Universitetets årsberetninger. Både for Universitetets administrasjon og ikke minst for de mange som har interesse av å søke oplysninger om Universitetets videnskapelige stipendier og studenterlegater blev dette utilfredsstillende. Allerede i 1924 begynte undertegnede å samle legatstatutter med utgivelse for øie, men utgivelsen blev utsatt […]» — fra forordet

Soga um norsk salmesong.

Dreyer, Stavanger 1936, 8vo, orig. omslag, 226 s., illustrasjoner, 1 cm rift nederst i fremre fals, brett på to bakerste blad, uoppskåret.

«Skiftande hev tidene vore, og mange stormar hev blåse mot kyrkja, og det hev og sett sine merke på salmeboki. Religiøse og antireligiøse straumdrag, romantikk og realisme, politikk og nasjonalisme, alt hev vore med og forma salmeboki. det lettaste av innhaldet hev skvala vekk, men det som åtte livskraft og livsrett stod ‘som ein stolpe med botnarfeste’ og trassa alle stormar. Og ved sida av dei gamle meistersongarane vaks det upp fleire, og desse førde nye klangar inn, […]» — 5

Rikard Nordraak: 1842—1942.

Johan Grundt Tanum, Oslo 1942, 8vo, orig. sjirtingryggbind, 136 + (4) s., fotoplansjer, noter.

«Rikard Nordraaks dagbok gir hverken mange eller utførlige opplysninger om hans musikkstudier. Den er skrevet av en 17—18 åring som nok har vært mer opptatt av forelskelser enn av alvorlig arbeid. Johs. Haarklou har fortalt at ‘gamle Neupert’ ble Rikards musikklærer i Kristiania, men forholdet mellom lærer og elev var visst ikke alltid det beste. Neupert var nemlig en streng herre, som forlangte meget arbeid, men ‘flid skal aldrig have været Richard Nordraachs sterke side; deri samstemmer nok alle musikere, der har kjendt ham.'» — s. 41

Rød lygte: Monologer.

Aschehoug, Kristiania 1917, 8vo, orig. omslag, 59 s., brett ved nedre hjørne på foromslaget.

Innhold: 1) En hukommelseskunstner: Burlesk monolog av Conrad Jahn: person: Konfusius Hansen, professor; 2) «I skjorteærmer»: Monolog med sange av Carl Møller: person: en herre; 3) Vinterrute fra 1. november: Monolog av Karl Juin: person: fru Alice; 4) Jagtens glæder: Monolog av Fritz Beckmann: person: hr. Bommerud: Handlingen foregaar en søndag i nutiden og Nordmarken.

Seilads: Organ for Kongelig Norsk Seilforening: 1911: 6. aargang.

Kongelig Norsk Seilforening, Kristiania 1911, 4to, orig. skinnryggbind, gulldekor på fordeklet, (6) + 228 s. (24 numre), illustrert, horisontal brett midt på siden.

«Generaldirektør Eydes 12-meter er paa det nærmeste fuldført, der mangler bare endel indredning. Det er et overmaade vakkert og sterkt bygget fartøi, som i mangt og meget kommer til at ligne ‘Figaro’. Der er flushdæk med stor, hyggelig kokpit og 4 kahytter, mandskapskahyt, sovekahyt for eieren med 2 faste køier, toilet og W.C., en stor rummelig salon og en mindre sovekahyt med 2 køier. Materialet er utsøkt og indredningen bekvem og gjennemført smakfuld og vakker.» — 47

Norske folkedansar: II: Rettleiding um dansen.

Noregs ungdomslag, Oslo 1935, tridje auka utgåva, 8vo, orig. sjirtingryggbind, 231 + (4) s., fotografier, diagrammer.

«Skal ein få liv og ånd i songdansen, so gjeld det fyrst og fremst at alle som er med, kan alle versi og syng med heile tidi. Utan det kan ikkje den einskilde få nokor glede av å dansa songdans, og gjeng det altfor mange stumme leikarar med, slike som korkje bryr seg um å læra vers eller tone, so greider ikkje dei hine, som er glade i songdansen av di dei skynar djupni i han, heller å få liv i leiken, når det vert for mykje daudvekt å draga på.» — 5

Nasjonalt musikkliv gjennem skiftende tider.

Eget forlag, uten sted og år (Oslo 1933, ifølge Bibsys), 8vo, orig. omslag, 161 + VII s.

«Og hvad skjer. De samme ører som gjerne lytter til jazz og annen øredøvende musikk, de lytter også med begeistring til bygdespillemennenes glemte og halvglemte melodier. Bygdespillemannen fristet oftest en kummerlig tilværelse. Om hverdagene var det kamp for føden i kavet med et eller annet håndverk som han gjerne hatet. Det blir oftest så, når man av den bitre nød tvinges til å arbeide med noe, skjønt man forstår at evner og anlegg går i en annen retning.» — s. 7

Inn: Roman.

Aschehoug, Oslo 2006, 8vo, orig. bind med omslag, 221 s.

«Et sted bak på ryggen, hvor en byll hadde lagt seg som et fettlag bak mot ryggtavla, eller hoftekammen, der utfolder det seg nå en fæl kløe, eller en serie vedvarende stikk. Og symptomatisk nok makter jeg ikke å nå borti kløpunktet med fingrene, annet enn gjennom en fislete grafsing, og derfor prøver jeg å fortrenge denne kløen. Men da kløingen har vart i flere uker nå, forespeiler jeg meg at denne byllen, og kløingen må være en slags svulst, og jo mer jeg prøver å fortrenge den, jo verre blir den.» — begynnelsen

Tåka — et filosofisk rekviem.

Kolofon, Oslo 2017, 8vo, orig. omslag, 92 s.

«Men Tåka er også et filosofisk rekviem fordi det fungerer som et redskap for filosofiens selvrefleksjon. Kanskje er filosofi i seg selv et rekviem? I skuespillet møter vi den gamle 68-er, tidligere filosofistudent, men nå pensjonert norsklektor Jostein Rokke og hans late, rosabloggende datter Sofie. Hun tvinges til å studere ved et filosofisk institutt hvor Josteins gamle studiekamertat Peter Fjell er professor og leder. Der er også Peters ene sønn, Thomas, blitt førsteamanuensis mens halvtvillingbroren, Rasmus, som er post doc, er kommet hjem med ny filosofi fra Oxford. Hvem av disse skal bli Sofies veileder?» — fra bakomslaget

Profiler fra Storebrands ledelse gjennom hundre år 1847—1947.

Trykt som manuskript, Dreyer, Oslo 1947, 8vo, privat håndbundet helskinnbind med gulldekor, 183 s., portretter.

«I tilslutning til jubileumsboken har selskapets styre latt trykke som manuskript ved samme forfatter ‘Profiler fra Storebrands ledelse gjennom hundre år’, en rekke skisser av de personer som tok særlig del i selskapets grunnlegging og hvis innsats under selskapets utvikling frem til jubileumsåret har vært av særlig betydning.» — fra Per M. Hanssons forord

Innhold: Peter Daniel Baade Wind Kildal og hans krets; Jørgen Hermann Gjerdrum; Otto Benjamin Andreas Aubert; Michael Skjelderup Hansson; Christian Hansson; Per M. Hansson; 1847—1947.

Breve til Julie Winther.

J.W. Cappelen, Oslo 1954, 8vo, orig. sjirtingryggbind med omslag, 232 s., et par fotoplansjer, gulnet rygg på omslaget.

«Disse intime, hittil utrykte brev til fru Julie Winther, den danske dikter Christian Winthers hustru, gir et varmere og mer menneskelig bilde enn man før har hatt av denne mannen som vanligvis er blitt skildret som en kjølig intellektuell og utilnærmelig sfinx. […] Bildet av omgangskretsen er også rikt og livfullt. Her er et dryss av små subjektive karakteristikker: Camilla Collett, Welhaven, Ole Bull, Monrad, professor Hansteen, Johan Sverdrup, bokhandler Dahl, Bjørnson og Ibsen og Dunkers egen familie, spesielt moren, Conradine, født Hansteen.» — fra bakomslaget