Antikvariat Norge

Voldens blomster? Henrik Wergelands Blomsterstykke i estetikkhistorisk lys.

Universitetsforlaget, Oslo 2003, 8vo, orig. omslag, 240 s., enkelte illustrasjoner.

«Tittelen Voldens blomster? henspiller på den vold som begås overfor objektet når det blir representert, tolket, i kunsten. Frode Helland benytter Henrik Wergelands Jan van Huysums Blomsterstykke som innfallsvinkel til en samtidig estetikkdiskusjon om forholdet mellom kunstartene. I en tid der bildet blir stadig mer dominerende, er det viktig å stille spørsmål som: Hva er et bilde? Hvordan påvirker det oss? Hva er forskjellen på et bilde og et ord? Dette er spørsmål som ikke bare er typiske for fjernsynets og de digitale mediers tidsalder; de dukker opp også i skriftene til sentrale teoretikere og filosofer fra 1700- og 1800-tallet, som Kant, Lessing og Burke.» — fra bakomslaget

Oldtidens bygningsverden.

Dreyer, Oslo 1978, liten 4to, orig. helsjirtingbind, 302 s., fotoplansjer, rikt illustrert.

«Vi følger de store antikke strømninger og utviklingen av de hellenistisk-romerske bygningstyper helt inn i sen-antikken og skal se hvordan den oldkristne arkitektur forberedes og in nuce allerede er til stede i denne tradisjon […]. Særlig vekt er lagt på den romerske arkitektur, som i tidligere studier er kommet altfor meget i skyggen av den greske. I de fleste oversiktsverk om oldtidens bygningsverden behandles den romerske arkitektur som en efterklang av den greske og komprimeres i et appendix til de klassiske bygningsordener. Man har oversett de geniale nye impulser som Roma har brakt inn i utviklingen […].» — fra forordet

Norske stavkirker.

Dreyer, Oslo 1969, 4to, orig. helsjirtingbind med omslag, XI + 274 s., rikt illustrert, 3 cm rift øverst i bakomslaget, omslaget litt slitt øverst på rygg og hjørner.

«Riksantikvar dr. Roar Hauglid legger i dette verk frem resultatet av sine mangeårige studier over stavkirkene og deres ornamentikk. Støttet til studier av europeisk trebygningskunst har han søkt å sette stavkirkenes opprinnelse og utvikling inn i en bredere europeisk sammenheng. Både når det gjelder opprinnelsesspørsmålet, dateringen og utviklingsgangen er han kommet frem til nye, interessante synspunkter. Bokens billedmateriale er usedvanlig rikt og for en stor del helt nytt. En rekke nye opptak er gjort av den kjente franske kunstfotograf Gérard Franceschi og av hans tyske kollega Walter Roggenkamp, […]» — fra bakomslaget

Politikk.

Vidarforlaget, Oslo 2007, 8vo, orig. bind med omslag, 369 s., oversatt og med innledning av Tormod Eide.

«Ingen ville jo kalle lykkelig en som ikke har et fnugg av mot, selvkontroll, rettferdighetssans eller forstand, men blir redd for fluer som flyr forbi, ikke lar seg stoppe av noe når det gjelder appetitt på mat og drikke, som vil ofre sine beste venner for småpenger, og likeledes når det gjelder intellekt er så uforstandig og forvillet som et lite barn eller en gal. Men selv om så å si alle ville si seg enige i disse påstandene, er det forskjellige meninger om hvor langt man skal strekke seg, og hvilke av disse godene man skal gi forrangen.» ∼ 289—290

Poetikk.

Vidarforlaget, Oslo 2008, 8vo, orig. bind med omslag, 159 s., oversettelse, noter og etterord ved Øivind Andersen.

«Aristoteles’ verk om diktekunsten er på mange punkter svært kortfattet og kontant. Kanskje ligger noe av forklaringen i at den teksten vi har, først og fremst skulle tjene som grunnlag for en mer utførlig muntlig fremstilling i Lykeion. Teksten er i utgangspunktet den bunken med mer eller mindre bearbeidede notater som Aristoteles hadde med seg når han skulle drøfte diktekunsten med disiplene og medarbeiderne sine: noen sammenhengende partier, noen punktvise notater, noen stikkord, noen eksempler og så videre — ennå ikke ordnet på en sammenhengende papyrusrull, men i sine enkelte bestanddeler.» — fra forordet

‘Hammerslag på hammerslag’ —: Fra jernverkenes historie i Norge.

Grøndahl & Søn, Oslo 1974, stor 8vo, orig. bind med omslag, 200 s., illustrert, Johan Hjorts ex libris på forsatsen (tegnet av «d.», trolig Harald Damsleth).

«Boken faller i to deler. Den første gir noen korte glimt av jernets saga i vårt land, frem til 1870-årene da de siste masovner ble nedblåst for siste gang. Den andre er formet som beretningen om en ‘metallurgisk reise’ til jernverkene i det Herrens år 1800, kalt annus mirabilis, det vidunderlige år. Da satt personligheter som Hans Smith på Froland, Jacob Aall på Nes, Henrik Carstensen på Egeland, Severin Løvenskiold på Fossum, den siste greve på Fritzøe, Peder von Cappelen på Eidsfoss, […]» — fra bakomslaget

Profil, nr. 3/4 1991.

Oslo 1991, stor 8vo, orig. omslag, 152 s., illustrert, temanr. «Drøm».

Innhold: Sigmund Freud, Forklaring av drømmetydningen; Tor Ulven, «Våkn opp!»; Knut Stene Johansen, Poesi og drøm; Knut Saanum, Nietzsche og drømmen; Norbert Zimmermann, Den syntetiske drømmen; Wilhelm Schmied, Drøm og eksistens hos Foucault; Arne Stav, Okeydåkey with a monkey; Jørgen Gaare, «A story of Chance»; Jarle Strømodden, The american dream; Eivind Tjønneland, Pretty Woman; Arnstein Bjørkly, Sorry, I was dreaming; Knut Ove Eliassen, Filmens Naturhistorie; Thomas de Quincey, En opiumdrankers bekendelser; Arne Johan Vetlesen, Drømmen om fremskrittet.

Kong Christian den Femtes Norske Lov: 15de April 1687: Med Kongeloven 1665.

Universitetsforlaget, Oslo 1982, 8vo, orig. bind med gulldekor, 295 s., lovtekst i gammel ordlyd.

14 Cap., 42 Art.: «Den, som flytter, skal lade den fierde Part af Jorden ligge usaaet og til Traad, at Fæ kand gaa derpaa. Skal og al Vintermøg henlæggis paa den Jord, som ugiødt er, uden den ene Nats Møg, naar hand om Morgenen farer af Gaarden. Er Træt møget, da skal det giødis, som mest behov haver, som hand vil sande med sin Eed, om Jorddrotten mistroer hannem: Vil hand ikke svære, da gielde hand hvad Skade deraf følger, efter Sorenskriverens, og sex skiellige Mænds Dom, om hand haver ulovlig handlet.»

Felttoget: General Otto Ruges erindringer fra kampene april—juni 1940.

Aschehoug, Oslo 1989, stor 8vo, orig. bind med omslag, 216 + (1) s., illustrasjoner, kart, faksimiler, redigert og med innledning av Olav Riste.

«Endelig kan general Otto Ruges personlige erindringer fra felttoget i april—juni 1940 offentliggjøres. I nær 50 år har vi måttet vente på øverstkommanderendes egen fremstilling av kampene. I tillegg til oversikt over de militære operasjonene og analyse av dem møter vi mennesket Otto Ruge — en mann med hjerte og følelser, som viser omsorg for sine soldater. For å gi et bilde av forholdet mellom den norske overkommandoen og den britiske krigsledelsen inneholder boken også utdrag av telegramvekslingen mellom disse.» — fra bakomslaget

Manuskripter: Taler, avisartikler, fjernsyns- og radioprogrammer og notater med emne fra krigsårene og frigjøringen.

Tiden, Oslo 1988, 8vo, orig. bind med omslag, 190 s., illustrert, forfatterens dedikasjon på forsatsbladet: «Til Alf Hildrum fra Jens Chr. Hauge» (Hildrum var bl.a. konsernsjef i A-pressen 1987—2007).

Innhold, bl.a.: Hjemmefrontens ledelse trer tilbake 14. mai 1945; Milorgfesten 17. mai 1945; Tor Stenersen. Minnestein på Skrim avdukes 31. august 1947; Linge-kompaniet og hjemmestyrkene; En sann høvdingskikkelse. Minneord om Otto Ruge; Hjemmefront-fest 8. mai 1965; Milorgs leder gjør opp status; Minneord etter avdukingen av monumentet over Martin Linge i Måløy 1966; Fjernsynsprogrammer om Milorg; Tale ved Special Forces Annual Dinner 1968; Ralph Hewins’ bok. Takk til Sverre Løberg og Annæus Schjødt; «The Colonel»; Åpningen av Norges Hjemmefrontmuseum 7. mai 1970.

Quislings nettverk.

Aschehoug, Oslo 2015, 8vo, orig. bind med omslag, 207 s.

«Ser vi ham historisk, fremtrer Quisling som talsmann for et miljø — noe mer enn seg selv. Mange nordmenn ville knytte landets skjebne til Tyskland. Hvordan og hvorfor fikk så han, den beskjedne prestesønnen fra Telemark, rollen som deres leder? Det er her nettverkene kommer inn, miljøene rundt Quisling. Enhver er del av et fellesskap og får sine oppfatninger om seg selv formet av andre. Det gjaldt selvfølgelig også Quisling. Hans Fredrik Dahl har lenge vært opptatt av Quislings biografi og har skrevet mye om den. Her presenterer han en ny tilnærming: Kretsene rundt Quisling — hvilken rolle spilte de i det som ble resultatet av mannens virke i norsk historie.» — fra bakomslaget

Ola Fritzner: En norsk kapteins kamp før og etter frigjøringen.

Trykt som manuskript, i kommisjon hos Arne Gimnes forlag, Oslo 1949, 8vo, orig. bind, 370 + (1) s., Ørnulf Valles navnetrekk på forsatsbladet. 

SNL: «Etter først å ha rådført seg med Otto Ruge, meldte han seg samme år inn i NS og fikk etter hvert stillingen som leder for Ordenspolitiet. Som medlem av NS og med kontakter i hjemmefronten spilte han et dobbeltspill. Ved arrestasjonene høsten 1943 medvirket han trolig gjennom sine kontakter i Gestapo til at flere hundre studenter ble løslatt. På grunn av sitt dobbeltspill ble han mot slutten av krigen også arrestert av Gestapo.»

Reis ingen monumenter: Kampen om Nortraships hemmelige fond.

Gyldendal, Oslo 1981, 8vo, orig. bind med omslag, 238 s., fotoplansjer, avisutklipp vedlagt.

«Denne boken handler om de norske krigsseilernes årelange kamp for å få utbetalt det krigsrisikotillegget de rettmessig mente å ha krav på. Under krigen var hyrene blitt redusert, og differansen overført til det såkalte ‘hemmelige fond’ i statsrederiet Nortraship. Boken handler også om hvor hardt og kaldt det var i den kalde krigens år i Norge. Mistenkeliggjøring, svartelisting, yrkesforbud var ledd i den kommunisthets som gjennomsyret store deler av organisasjonslivet, pressen og arbeidslivet. I fagbevegelsen ble striden mellom Arbeiderpartiet og kommunistene uforsonlig — ikke minst i Norsk Sjømannsforbund.» — fra bakomslaget

Norske krigsdekorasjoner for innsats under andre verdenskrig.

Dreyer, Oslo 2017, stor 8vo, orig. bind med omslag, 354 s., illustrert i svart-hvitt og farver, stemplet «fra forlaget» på bunnsnittet.

«I alt er utdelt flere en 40 000 norske krigsdekorasjoner for innsats under andre verdenskrig. Regjeringen gjeninnførte i 2009 krigsdekorasjonene for å kunne påskjønne innsats i samtiden. Det ble samtidig bestemt at dekorasjonssaker tilknyttet andre verdenskrig skulle undersøkes. Var noen forbigått ved dekorering på grunn av hemmelighold, manglende kunnskap eller politiske forhold? Hva med kommunistene, kvinnene og innsatsen i nord? Og hva har egentlig gutta på skauen fått? Denne boken er resultatet av disse undersøkelsene og søker å besvare slike spørsmål.» — fra bakomslaget

Barn, lov meg at du skyter deg: Vanlige tyskeres undergang i 1945.

Vigmostad & Bjørke, Bergen 2016, 8vo, orig. bind med omslag, 317 s., oversatt av Espen Ingebrigtsen, enkelte illustrasjoner.

«I flere måneder i 1945 skylte en bølge av selvmord over Tyskland. Den slukte tusener av mennesker, familier og hjem. Florian Huber forteller historien fra perspektivet til folk som opplevde det utenkelige. 30. april 1945 skyter Adolf Hitler seg i Berlin. Etterpå, i den lille byen Demmin, søker vanlige folk i hopetall til elver og skoger for å ta livet av seg. De er kvinner, menn og barn som utfører det største masseselvmordet i tysk historie, og det ble gjentatt på liknende vis over hele landet.» — fra bakomslaget

Reichskommissariat Norwegen: ‘Nationalsozialistische Neuordnung’ und Kriegswirtschaft.

R. Oldenbourg Verlag, München 2000, Beiträge zur Militärgeschichte 54, stor 8vo, orig. helsjirtingbind med omslag, X + (2) + 508 s., tysk tekst, bleket farvefelt på ryggen av omslaget, anmeldelse fra Frankfurter Allgemeine Zeitung 10. februar 2001 vedlagt.

«Robert Bohn analysiert die deutsche Besatzungspolitik in Norwegen von 1940 bis 1945 erstmals auf der Basis aller verfügbaren Akten. Im Mittelpunkt seiner Untersuchungen stehen dabei neben der Machtstruktur in der Behörde des Reichskommissars Terboven und deren Auseinandersetzung mit den norwegischen und deutschen zivilen und militärischen Stellen die politischen und insbesondere wirtschaftlichen Neuordnungsbestrebungen. Breiten Raum nehmen dabei auch die wehrwirtschaftlichen Vorhaben der Wehrmacht sowie die Kollaboration der norwegischen Wirtschaft ein.» — fra teksten på innbretten

Om binding av ørretfluer.

Johan Grundt Tanum, Oslo 1938, 8vo, orig. bind, 63 s., fotoplansjer.

«Denne lille boken om binding av ørretfluer blev først trykt i form av artikler i ‘Fiskesport’ i 1936/37. Min oprinnelige plan hadde vært å utvide disse artiklene og føie til en hel del fluemønstre og så gi dem ut i bokform. Når jeg har funnet å utgi artiklene omtrent som de var i form av en liten bok, har det vært fordi en slik lærebok bør være billig og fordi den kanskje kan nå flere når den ikke er for omstendelig.» — fra forordet

Forfatteren var direktør i Statistisk sentralbyrå 1920—45 og i Norges Bank 1946—54.

Dåpsdrakter.

C. Huitfeldt Forlag, Oslo 2000, 3. opplag, Vi ser på kunsthåndverk i Norge, 8vo, orig. bind, 85 + (3) s., rikt illustrert.

«‘Kristenskjorte’ og ‘kristnaåklæ’, ‘sveip’ og ‘løyert’, pose , kåpe og kjole betegner forskjellige plagg som er brukt til dåp i Norge. Dåpsdrakten er en symbolsk drakt knyttet til barnets første og viktigste møte med kirken og samfunnet. Norske dåpsdrakter viser en variasjonsrikdom i typer, farver, tøyer og dekor som er spennende og enestående. Dåpsplagg er av de tekstiler som har vært tatt best vare på her i landet, og i familiene og museene er det bevart en skatt av plagg som skriver seg fra 1600-årene og opp til i dag.» — fra bakpermen

Beowulf-kvadet.

Aschehoug, Oslo 1976, 8vo, orig. bind med omslag, 104 s., oversettelse og innledning ved Jan W. Dietrichson.

«Beowulf-kvadet er sannsynligvis skrevet av en lærd angelsaksisk geistlig en gang på 700-tallet. Dette mektige helte-epos regnes som et storverk i gammelengelsk diktekunst og forsvarer så avgjort sin plass i verdenslitteraturen. Beowulf-kvadet er skrevet på grunnlag av eldre heltesagn, vesentlig av østnordisk opprinnelse. Verket er derfor spesielt interessant for skandinaver; det forteller om store høvdinger og heltedåder fra en tid som ligger forut for den tid våre norrøne historiske kilder vet noe sikkert om. Handlingen i dette gamle folkeepos er spennende som i et eventyr.» — fra bakomslaget

Nyere norske kristenretter (ca. 1260—1273).

Aschehoug, Oslo 2009, Thorleif Dahls kulturbibliotek, 8vo, orig. bind med omslag, 207 s., etterord av Bjørg Dale Spørck.

«En kristenrett fra middelalderen var en lov som regulerte kirken, kirkens menn og verdslige menneskers religiøse liv. Kristenrettene er betydningsfulle juridiske, historiske og kulturhistoriske dokumenter til Norges historie og svært viktige for forståelsen av norsk middelalder. I denne boken presenteres for første gang på moderne norsk oversettelser av de nyere kristenrettene for Borgarting og Gulating lagdømmer, og av Erkebiskop Jon raudes kristenrett for Frostating lagdømme. Nyere kristenretter er de kristenrettene som ble til i tiden 1250—1300 under kong Håkon Håkonsson og hans sønn kong Magnus lagabøter.» — fra bakomslaget