Antikvariat Norge

Samlede dikt.

Gyldendal, Oslo 2000, 8vo, orig. bind med omslag, lesebånd, 508 + (1) s., etterord av Janike Kampevold Larsen.

«For det første at Ulvens såkalte ‘tause år’ mellom Forsvinningspunkt og Det tålmodige langt fra var uproduktive år. I denne perioden ferdigstilte han manuskriptene til tre diktsamlinger: Som fossile bølgeslag (1984), Museets teater (1984—85) og Uutgravde fløyter (1985—86); samlinger han av ukjente grunner valgte å ikke publisere, enda de to første av dem til og med er forsynt med følgebrev til forlaget og kommentarer med hensyn til ønsket typografisk oppsett. I tillegg til disse tre samlingene stammer en stor mengde løse dikt fra denne tiden, særlig årene 1983—84.» — fra Morten Mois forord

Elghunden og elgjakten.

Eget forlag, Drangedal 1950, 8vo, orig. bind med omslag, foromslaget dessuten medbundet, 164 s., illustrert, fødselsdagshilsen med blyant på foromslaget, ryggen av omslaget lett gulnet og med litt slitasje øverst og nederst, 2 cm fuktflekk på ryggen/foromslaget.

«Men hundens framgangsmåte var riktig og viste at den skjønte hva det gjaldt, nemlig å få elgene til å bli stående til jegeren kunne rekke fram. For en hissig hund som ruser på dyrene med iltre bjeff vil man aldri få skutt i uttaket og som regel vil en slik hund ha vondt for å få stoppet yngre dyr, og selv los på voksne dyr blir heller ikke så stø som for en roligere hund.» — 57

Sundhedslære for hvermand: I nitten breve + Tidsmæssigt Hus- og Madstel + Om Barneopdragelse.

8vo, privat skinnryggbind, tittel «Sundhedslære» i gull på ryggen, ryggen slitt, tre bøker bundet i ett bind:

(1) Dr. Franz Hoeber, Sundhedslære for hvermand: I nitten breve, Aschehoug, Kristiania 1882, (6) + 160 s., antikva, oversatt til norsk av lege F.G. Gade.

(2) Tidsmæssigt Hus- og Madstel: Første Afdeling: Om Husets indre Stel med Hensyn til Komfort etc.: Med anbefalende Forord [1 s.] af Prof. Dr. L. Dietrichson: Anden Afdeling: Ny og fuldstændig Kogebog, indeholdende ca. 400 Opskrifter, udarbeidet af en erfaren Husmoder [Marie Moe], Ed. B. Giertsens Forlag, Bergen 1883, XVI + 227 s., fraktur, Notaker 321.1.

(3) Otto Juncke, Om Barneopdragelse, F. Beyers Forlag, Bergen 1884, (6) + 52 s., fraktur, oversatt av Th. C. Bernhoft.

Grundrids af den positive Folkeret: Til Brug ved Forelæsninger + Forelæsninger over den positive Folkeret.

8vo, privat skinnryggbind, tittel i gull på ryggen, marmorerte dekler, to bøker bundet i ett bind:

(1) J.L.A. Kolderup-Rosenvinge, Grundrids af den positive Folkeret: Til Brug ved Forelæsninger, Gyldendalske, København 1835, 2. utgave, VIII + 128 s., fraktur, smuss på siste side.

(2) Frederik Christian Bornemann, Forelæsninger over den positive Folkeret, Boghandler F.H. Eibes Forlag, København 1866, 277 s., fraktur, utgitt etter forfatterens død av C. Goos og Fr. Krieger, brett på smusstittelbladet, ren materie.

«Det er almindelig antaget, at en krigførende Magt har Ret til at forbyde de neutrale al Handel og Skibsfart til de Havne og Pladse paa den anden Krigførendes Territorium, som den holder blokeret, men man er ingenlunde enig om, hvad der skal forstaaes ved Blokade […]» — Kolderup-Rosenvinge, 121

Psykoanalysen i praksis: Et utvalg mindre arbeider.

Gyldendal, Oslo 1930, 8vo, orig. sjirtingryggbind, 174 s., oversatt til norsk av Kristian Schjelderup.

Innhold: «Vill» psykoanalyse; Om utøvelse av psykoanalysen; Veier for den psykoanalytiske terapi; Motstanden mot psykoanalysen; Spørsmålet om å oplyse barna seksuelt.

«I den diskusjon om psykoanalysen som har vært ført hjemme i den senere tid, har spørsmålet om den praktiske utøvelse av analysen — om dens mulige farer og om hvem som har de nødvendige forutsetninger for å utøve den — spilt en vesentlig rolle. Der gjør sig med hensyn på disse spørsmål særdeles mange misforståelser gjeldende. Det er derfor med glede jeg har fulgt forlagets opfordring til å oversette en del av Freuds mindre arbeider, som nettop samler sig om psykoanalysen i praksis.» — fra forordet

Rites de passage: Overgangsriter.

Pax, Oslo 1999, stor 8vo, orig. bind med omslag, 188 s.

«Hva skjer når noen forlater samfunnet og drar til de dødes land, når de unge trer over i de voksnes rekker eller når noen oppnår en ny posisjon gjennom hemmelige ritualer? Dette er boken som først definerte begrepet overgangsriter og rettet oppmerksomheten mot hva som skjer når noe eller noen skifter fra en tilstand til en annen. Rites de passage. Overgangsriter er en systematisk sammenligning av overgangsriter i ulike kulturer. Arnold van Gennep tar for seg fødselsritene, pubertetsritene, bryllupsritene og dødsritene. Og han finner en tredelt rekkefølge i disse ritualene […]»

Tenk.

«Skandinavisk social-psykologisk ukeskrift» [men: «Utkommer flere ganger årlig»], Oslo 1936, 4. årgang, første halvår 1936 (fem utgivelser: nr. 1 i januar, nr. 2 i februar, nr. 3 i februar, nr. 4 i mars, nr. 5, 6 og 7 i ett i juni), liten 4to, samtidig privat sjirtingryggbind, bladet adressert til tannlege V. Bretteville, Akersgt. 43, Oslo, illustrert, bl.a. av «Kåre G.»

«Formålet med ‘Tenk’ er ikke å oparbeide en tilhengerskare som går inn for bladets opfatninger på de forskjellige områder. Formålet er å vekke og utvikle lesernes evne til selvtenkning og selvstendig vurdering. Det som efterhånden blir felles mellem redaksjon og leserkrets blir selve livsstilen, den livsholdning som karakteriseres ved en åpen, men samtidig kritisk innstilling overfor livet, […]» — fra nr. 2

Svarta Bjørn.

Aschehoug, Oslo 1954, 8vo, orig. sjirtingryggbind med omslag, 349 s., en 1 cm rift nede på bakomslaget.

«Handlingen i Nils A. Ytrebergs roman Svarta Björn er henlagt til Nord-Norge, det er anleggsarbeidene ved århundreskiftet som danner rammen om denne skildring av rallarnes liv, deres skjemt og alvor, deres ukuelige livsmot og først og fremst deres menneskelighet — deres forbrødring — ‘goda bror’. Bak alle de barkede fjes, bak alle de nådeløse tilrop, finner vi hjertets varme, det ekte broderskap som gir romanen liv. Og forfatterens kjennskap til sitt stoff gjør oss kjent med et stort persongalleri, hvor først og fremst hovedpersonen Svarta Björn, den unge rallarkona raker opp, vakker, beryktet, trossig og ukuelig.»

Moss som den var: Gamle billeder fra byen og omegnen.

Moss Bys Vel, Moss 1944, 4to, orig. dekorert helstriebind, 183 + (3) s., gjennomillustrert, ryggen litt gulnet.

«Inden styret for ‘Selskabet til Moss Bys Vel’ blev det før generalforsamlingen i 1943 vakt motion om man ikke burde samle gamle Mossebilleder, mens materiale endnu kan skaffes tilveie, og utgi dem som et eget billedverk. Tanken fik almindelig tilslutning og generalforsamlingen stillet et foreløbig beløp til disposition for sakens fremme. Undertegnede fik i opdrag at ordne med utgivelsen og var saa heldig i boktrykker Jørgen Herman Vogt at finde en redaktør, som ikke bare med begeistring gik til arbeidet, men som ogsaa selv var i besiddelse av den rikeste samling av gamle Mossebilleder.»

Krigsår: Arendal under okkupasjonen 1940—1945.

Friluftsforlaget, Arendal 1998, 4to, orig. bind, 160 s., rikt illustrert.

«I ly av tykk vårtåke hadde den tyske torpedobåten ‘Greif’ fosset inn Galtesund. Klokken 0830 la den til kai ved Hotellbryggen og landsatte raskt 100 soldater, sykler og utstyr. Arendal ble tatt på sengen, og tyskerne møtte ingen motstand. Byens borgere var lamslåtte og bitre. Det skulle gå flere uker før det igjen ble ‘normale’ forhold i byen og i distriktet. Hvordan dagliglivet var gjennom de fem lange okkupasjonsårene i Arendal er det denne boken prøver å gi et glimt av gjennom tekst og utallige bilder. Her blir Arendals krigshistorie presentert på en ny og spennende måte.»

Gamalt frå Vestfold II: I arbeid og helg.

Vestfoldlaget, [Sandefjord] 1933, 8vo, orig. omslag, 151 s., brett ved nedre hjørne på foromslaget, noen småhakk langs kanten på bakomslaget, for en stor del uoppskåret.

«Far meinte at trollskapen auka i hundre år og fall ned i hundre. No er det stilt, men det var ikkje slik fyrr i tida. Det skulde vera sju gonger so mange underjordiske som det er menneskje. Når ein dreiv og arbeidde, var dei underjordiske med, når ein køyrde inn høy og korn, køyrde dei ogso. ‘Korleis skal ein elles få det til at det veks vidt utyver åker og eng, men sjå kor lite det er når det kjem i uthusa,’ sa ein gamal mann til meg.»

Hval og hvalfangst: Utarbeidet efter Hvalrådets skrifter nr. 7.

Hvalrådet, i kommisjon hos Jacob Dybwad, Oslo 1933, liten 4to, orig. omslag, 57 + (8) s., illustrasjoner, kart, diagrammer, navnetrekk (Egil Nygaard) på tittelbladet.

«Der foregår imidlertid også fra andre steder — f. eks. Afrikas kyster — fangst på den samme hvalstamme. Denne fangst har vi ikke tatt hensyn til. Vi har heller ikke regnet med dødeligheten blandt kjønnsmodne dyr. Disse feilkilder vil dog bare bety at den bestand vi er kommet til ved beregning er for liten. Det er ganske sikkert at blåhval- og finnhvalbestanden i Sydishavet må være større enn våre beregninger viser, hvis den skal være i stand til å regenerere den samme mengde som der fanges.» — s. 40

Usynlige soldater: Nordmenn i Secret Service forteller.

Aschehoug, Oslo 1990, stor 8vo, orig. bind med omslag, 500 s., illustrert, to rifter à 3 og 1,5 cm øverst i foromslaget.

«Cirka 250 spesialtrenede nordmenn arbeidet for britenes Secret Service i det okkuperte Norge under krigen. I pakt med etterretningstjenestens tradisjoner har de vært varsomme med å fortelle om sitt arbeid. Men nå kommer deres egen fremstilling av den innsats de gjorde, et interessant og viktig kapittel i norsk krigshistorie. Bjørn A. Rørholt har skrevet boken på grunnlag av rapporter og beretninger fra de mange agentene, og formidler i ‘Usynlige soldater’ den spenning og uhygge arbeidet innebar, men også den oppfinnsomhet og djervhet som preget agentenes hverdag.»

Dobbeltspill: «Nazilensmannen» som lurte tyskerne: Spiongruppen XU-Pan.

Valdisholm, Rakkestad 1988, 8vo, orig. bind med omslag, 311 s., illustrert.

«Utad var han ‘nazi-lensmann’ og hatet for det. I virkeligheten drev han et dobbeltspill og formidlet tyske topphemmeligheter til våre allierte. Historien om krigsspionene, Hjemmefrontens spionasje mot tyskerne, er helt frem til våre dager blitt belagt med taushet. Harry Bjerkebæk, lensmann i Berg ved Halden, var sjef for XU Pan-gruppen, i direkte forbindelse med London. To måneder før frigjøringen ble Bjerkebæk avslørt og innkalt til forhør hos tyskerne. For ikke å røpe de andre spionene, bet han over en giftampulle og tok sitt eget liv i Gestapos hovedkvarter.»

Dødsrikets verdenshistorie: Menneskehetens forestillinger og kunnskaper om livet etter døden, I—III.

Dreyer, Oslo 1985, komplett i tre bind, stor 8vo, orig. bind med omslag, 429 + 495 + 641 s., brett på bakre innbrett på omslaget i bd. II.

«Verkets første del som faller i to bind, behandler religionshistorien og dermed de ikke-kristne religioner. 2. del av bind II er viet spiritismen og den såkalte parapsykologi. Man vil oppdage at den nyeste lutherske teologi og spiritismen er ‘antipoder’ som helt ‘utsletter’ hverandre. Bind III er delt i to hoveddeler. 1. del behandler den katolske kirkelære fra oldtiden og frem til nyere tid og den luthersk-protestantiske lære frem til vår tid. 2. del av bind III er viet Rudolf Steiner og antroposofien, […]» — fra forordet

Kulltegninger.

Tanum-Norli, Oslo 1978, 8vo, orig. omslag, 64 s., Nerdrums tegninger, forord av Joseph Grimeland, forlagsreklame for denne og tre andre kunstbøker vedlagt.

«I januar 1977 stilte Odd Nerdrum ut et bredt utvalg av sine kulltegninger i Galleri Tanum, Oslo. Bildene til denne boken er stort sett hentet fra denne utstillingen. De er laget i årene 1973—76. […] Det er ikke nok bare å registrere at slik malte man i renessansen, slik under impresjonismen og slik i dag, men at man virkelig forsøker å lære hvordan de mesterverk som stadig forbløffer et stigende antall tilskuere, ble laget. Det er dette Odd Nerdrum har gjort og gjør med større konsekvens enn hva jeg ellers har sett noe sted.» — fra forordet

Fra antikkens krigskunst: Xenofon, Om ledelse av kavaleriet: Aineias, Om forsvar av bystater.

Aschehoug, Oslo 1994, Thorleif Dahls kulturbibliotek, 8vo, orig. helsjirtingbind med omslag, 159 + (2) s., innledning og noter av Inge Tjøstheim.

«Xenofons og Aineias’ håndbøker fra midten av det 4. århundre f.Kr. er de eldste rent militære tekster som er bevart. Xenofons Om ledelse av kavaleriet viser problemer knyttet til verneplikten og demokratiet i Athen på et tidspunkt da bystaten hadde mistet sitt tidligere hegemoni og var i oppløsning. Aineias, som i likhet med Xenofon var hærfører, kan betegnes som antikkens Clausewitz. Hans Om forsvar av bystater er den eneste av en rekke bøker fra hans hånd som er overlevert oss.»

Klassiske legeplanter.

Aschehoug, Oslo 1998, 8vo, orig. bind, 208 s., illustrert i farver.

«Mens noen av de såkalte legeplantene har vært knyttet til overtro og svart magi, har andre vist seg å ha dokumenterbare medisinske egenskaper, og de gir grunnlag for medisin som vi kan kjøpe på apoteket. […] I denne boken kan vi lese om ca. hundre arter av hva vi gjerne kaller klassiske legeplanter, det vil si planter som vanligvis er omtalt i gamle urtebøker. Hver art er illustrert med vakre tegninger fra gamle bøker om plantemedisin. Boken omtaler først og fremst planter som er naturlig utbredt i Norden eller som kan dyrkes her, men også et par stueplanter som trives best i vinduskarmen, er tatt med.»

De norske Bokklubbene, Oslo 2004, Bokklubbens kulturbibliotek, stor 8vo, orig. bind med omslag, XLVIII + 491 + (12) s.

«Herodots Historie er det eldste større prosaverket som er blitt overlevert til oss fra det gamle Hellas; det ble fullført tidlig i 420-årene f.Kr., omtrent da Platon ble født. Ikke nok med det: Herodots Historie var antagelig den første prosateksten av et så gedigent omfang som overhodet ble skapt i den greske verden. Ikke nok med det heller: Før Herodot var det ingen som hadde samlet og sortert og strukturert et så mangfoldig materiale i én helhetlig fremstilling, ut fra én samlende idé. Han skapte noe nytt.» — fra innledningen

Tordenskiold: Populair-historisk Fremstilling.

Ernst Bojesens Kunst-Forlag, København 1887, 4to, samtidig privat skinnryggbind med fire opphøyde bånd, 534 s., dansk tekst, illustrert, kart og vignetter, ryggen bleket.

«Medens Stahl i en fuldkommen dækket Stilling var rede til at modtage et hvilketsomhelst Angreb, røbede Tordenskiold strax, til Trods for sin smukke og kraftige Skikkelse, at han aldeles ikke forstod sig paa at fegte. Stahl gjorde Begyndelsen med et Tertsstød, som Tordenskiold mærkværdig nok afparerede med sin lille spinkle Paradekaarde. Derpaa gjorde Admiralen et Udfald, som Stahl naturligviis med Lethed parerede, og, idet han derpaa riposterede med et Stød i Kvart, jog han sin lange svenske Kaarde ind under Tordenskiolds høire Arm, saa Spidsen kom ud bag ved Skulderen.» — s. 517