Antikvariat Norge

Solskinn og død: Nordmenn i kong Leopolds Kongo.

Spartacus, Oslo 2010, 8vo, orig. bind med omslag, 240 s., fotoplansjer.

«Solskinn og død forteller historien om nordmennene i den mest beryktede kolonien av dem alle, Kongostaten. Nesten 200 nordmenn lot seg verve av kong Leopold 2. av Belgia til dette spektakulære og svært brutale prosjektet. Norske myndigheter støttet dem som best de kunne. Men historien om de de norske kongofarerne handler ikke bare om terror og drap. Den handler også om dypt menneskelige opplevelser: møtet med fremmede kulturer, vanskene ved det å jobbe i en franskspråklig koloni, kongofarernes angst for å bli rammet av det dårlige ryktet som etter hvert omga Kongostaten.» — fra bakomslaget

Studier over bustadnavn fra Østfold.

Universitetsforlaget, Oslo 1985, Skrifter frå Institutt for namnegransking nr. 4, 8vo, orig. bind, 283 s., kart.

«Studier over bustadnavn fra Østfold tar for seg et utvalg av gardsnavn i Østfold som både språklig og kulturhistorisk er særlig interessante. Her blir en rekke nytolkninger lagt fram, og forfatteren viser at stedsnavnforskning forutsetter et nitid språklig detektivarbeid. Om artikkelsamlingen først og fremst gjelder bustadnavn, så kommer den også inn på andre slags navn og navnegrupper, som øynavn, elvenavn, navn på tjern og høgder. Dessuten blir det lagt vekt på å se navnene fra Østfold i videre sammenheng, […]» — fra bakdeklet

Utviklingen av bosetning, eiendoms- og bruksforhold i Nordre Atnedalen.

Universitetsforlaget, Oslo 1960, Ad Novas nr. 5, stor 8vo, orig. omslag, 145 s., illustrert, 14 foldekart (komplett, ett stort og 13 små) vedlagt i lomme på innsiden av bakre omslag.

«Nordre Atnedalen [Atndalen, Stor-Elvdal, Hedmark] er valgt til undersøkelsesområde, idet det her fantes en dal som for det første var naturlig avgrenset fra bygdene omkring, slik at bruken av dalen spesielt i eldre tid avvek noe fra disse; som for det annet i sin helhet opprinnelig var kongelig almenning; og som for det tredje ble så sent ryddet at det har vært mulig å følge bosetningen og de medfølgende tvistigheter mellom rydningsmenn og bruksberettigede bønder helt fra den første rydningsplass ble tatt opp og frem til i dag.» — 10

Psykologi i Omrids paa Grundlag af Erfaring.

Gyldendalske, København 1905, 5. gjennomsette utgave, 8vo, privat helsjirtingbind med skinn titteletikett på ryggen, orig. foromslag medbundet (med navnetrekk Karin Anderson 1908), bokbinderetikett på fremre forsats (Dahlins eftr. bokbinderi i Karlstad).

denstoredanske.dk: «Fra 1875 til 1882 arbejdede han på en samlet fremstilling af psykologien, der udkom sidstnævnte år under titlen Psykologi i Omrids paa Grundlag af Erfaring, og som senere kom i mange udgaver og på mange sprog. Dette værk gjorde ham kendt både herhjemme og i udlandet og banede vejen for hans senere karriere. Harald Høffding havde sat sig grundigt ind i tidens psykologiske viden og teorier, men alt blev sigtet og fortolket ud fra de ledende tanker han havde fundet frem til selv.»

En oprørers ord.

Det Norske Arbeiderpartis Forlag, Kristiania 1916, 8vo, privat granitolryggbind, 315 + (1) s., forfatterens portrett, anmerkninger og fortale av Élisée Reclus, anmerkninger og innledning av A. Hazeland.

«Anarkismen er endnu litet kjendt hos os. Likesom socialismen engang almindelig opfattedes som en deling av rigdommen, anser kanske endnu de fleste anarkismen som enstydig med uorden, vold og forvirring. Den anerkjendte definition er: en samfundsteori som ser sit politiske ideal i foreningen av orden med frihet for ethvert direkte styre av mennesker over mennesker. Med alle andre socialister er anarkisterne enig i privateiendommens avskaffelse og fælleseie til alle produktionsmidler.» — fra Hazelands innledning

Tyskerjentene: Historiene vi aldri ble fortalt.

Gyldendal, Oslo 2009, 2. opplag, 8vo, orig. bind med omslag, 204 s., illustrert, bakomslaget merket «Bokklubben».

«Tyskerjentene er en opprørende beretning om en mørk side av vår krigshistorie. De norske tyskerjentene var langt flere enn de fleste er klar over. Den offisielle norske krigshistorien forteller lite om vår behandling av disse kvinnene. De brøt ingen lov, men de valgte fiendens menn. Straffen var knallhard. Mange ble skamklippet av mobben. Langt flere ble utsatt for grove statlige overgrep. I denne boken møter vi Else som ble internert og deportert til Tyskland, Gudrun som ble lobotomert, Therese som måtte gi bort datteren, og Ellen som fikk barn hos naziorganisasjonen Lebensborn og deretter ble ansatt samme sted.»

Østoplandenes Infanteriregiment nr. 5 i tidsrummet 1789 til nu.

Aschehoug, Oslo 1928, 8vo, orig. omslag, 64 s., faktabasert stoff ordnet i oversikter.

«Der er redegjort for infanteriets organisasjon, ekserserplasser samt chefer i tidsrummet 1789 inntil nu i de distrikter fra hvilke Østoplandenes Infanteriregiment nr. 5 for tiden rekrutteres. For tidsperioden 1789—1818 har man kun medtatt regiments- og bataljonschefer, mens man for den øvrige tid også har tatt med kompanichefer og regimentsintendanter (kvartermestre). […] Hver periode innledes med en redegjørelse for organisasjonen innen perioden. Derefter redegjøres for personalia og endelig tilslutt for ekserserplassene. Med hensyn til personalia har man av hensyn til oversikten innskrenket sig til å anføre innen hvilket tidsrum vedkommende officer har fungert som chef.» — fra forordet

Magnus Berg (1666—1739): En kunstner ved kongens hoff.

Dreyer, Oslo 1989, 4to, orig. bind med omslag, 349 s., tallrike fotoplansjer i farver og svart-hvitt, faksimiler, katalog over Bergs arbeider, engelsk sammendrag, brett på bakre forsatsblad.

«Magnus Berg har en særegen plass i kunsthistorien. Han var sterkt oppskattet i sin samtid, men på tross av en sentral posisjon blant Europas fremste elfenbensskulptører, er han nærmest glemt i hjemlandet Norge. Kunsthistorikeren Åshild Paulsen gir i dette omfattende verk en detaljert beskrivelse av Magnus Bergs produksjon basert på flere års forskning. Hun skildrer hans liv ved og utenfor hoffet, og gir et bilde av den samtid og den sosiale stand han tilhørte.» — fra bakomslaget

12 Milorg-karrikaturer.

Milorg-Postens Forlag, Oslo uten år [1946?], tverr-8vo, orig. omslag, upaginert [12 blader], ensidig trykk, tegninger, uten tekst, utydelig signatur på tegningene [Akselsen eller Abelsen?], 1 cm rift øverst i bakomslaget.

Tegninger: Rekrutter verves; Plakatklistring; Våpenøvelser; «Bridge»; Slipp; Maskemøte; Våpentransport; Sabotasje; Dekning; Arrestasjon — 8. mai 1945; Milorg overtar Slottet 8. mai 1945; Dimittering — slik mange trodde det foregikk.

Lange skygger: En landsvikers opplevelser i krig og fred.

Eget forlag, Røn 1952, 8vo, orig. omslag, 128 s., omslaget lett gulnet på ryggen og langs kantene.

«Heimefronten hadde to fester på Bondelia under vårt opphold der. Dette var de rene orgier i fyll og kvinnfolk. Ved en anledning låste drukne vakter med kvinnfolk seg inn til flere av fangene og beglodde dem og snakket med dem. Det var et bråk og leven hele natten, og om morgenen var det oppkast og brukte condomer å finne på W. C. Ved en annen anledning røk flere av vaktene uklar med sin sjef, Olsen, slik at denne måtte låse seg inn på kontoret og ringe til politiet på Gjøvik etter assistanse.» — 95

Håndbok i healing: Bli kjent med kraften i hendene: Energi, bevissthet og selvutvikling.

Lille Måne, Oslo 2009, 8vo, orig. bind med omslag, 172 s., figurer.

«Håndbok i healing henvender seg til deg som ønsker å utdype ditt kjennskap til healing og selvutvikling. Her får du en innføring i de grunnleggende begrepene i healing. Blant de mange temaer boken tar opp, er blant annet læren om auraen og chakrapunktene, selvhealing, fjernhealing og healing av andre. Boken inneholder en rekke praktiske øvelser som hjelper deg i ditt selvutviklingsarbeid, og du vil bli i stand til å sanse både deg selv og de menneskene du omgås mer presist.» — fra bakomslaget

Under en høyere ledelse: Åndsvitenskapelige kjennsgjerninger om menneskehetens utvikling.

Antropos, Oslo uten år [1963], 8vo, orig. helsjirtingbind med omslag, 63 + (1) s., oversatt av Leif Wærenskjold.

«Hvis vi kunne fotografere hjernen med hele strukturen som en slags halvkule med alle enkeltheter synlig, ville hver hjerne vi fotograferer gi et helt nytt bilde. Kunne vi fotografere hjernen i det øyeblikk et barn blir født, og samtidig fotografere stjernehvelvet like over fødestedet, ville de to bilder være identiske. Mønsteret i hjernen svarer til mønsteret på stjernehimmelen. Vi bærer i oss et bilde av himmelrommet. Hver enkelt har sitt bilde — avhengig av hvor og når det kom til jorden.» — 53

Den store boken om tarot.

Hilt & Hansteen, Oslo 2002, 8. opplag, 4to, orig. illustrert bind, 160 s., illustrert i farver, oversatt av Kjell Olaf Jensen.

«Hvordan kan en bunke tarot-kort si oss noe om nåtiden og fremtiden? Hva betyr egentlig de fascinerende bildene på kortene, og hvordan kan disse bildene være så kraftfulle at de åpner opp for et indre landskap i sinnet vårt? Ved hjelp av denne boken vil du gjøre den spennende oppdagelsen at tarot-kortene virkelig kan kaste et forklarelsens lys over den nærmeste fremtid og gi svar på spørsmål som er viktige for deg akkurat nå.» — fra bakdeklet

– – – men noen kom fra det!

Cammermeyers Boghandel, Oslo 1945, 8vo, orig. omslag, 170 s., illustrert med tegninger av Thorvald M. Davidsen, for en stor del uoppskåret.

Wikipedia: «[…] satt i tysk fangenskap fra 1942 til 1945 under andre verdenskrig, først på Møllergata 19 og Grini, fra 1943 i Sachsenhausen, Majdanek, Auschwitz, Melk, Mauthausen, Dachau. […] Han ble reddet ut av Tyskland av de hvite bussene. I 1945 skrev han boken … men noen kom fra det for å dokumentere sine erfaringer i nazistenes konsentrasjonsleirer. I senere tid var han svært opptatt med å formidle fakta om denne perioden i Europas historie, blant annet som tidsvitne for Hvite busser.»

Ranens Beskrivelse 1834.

Lofotboka og Rana museums- og historielag, Værøy uten år [ca. 1981], stor 8vo, orig. bind med omslag, 290 s., fotoplansjer i farver, erratalapp vedlagt, omslaget gulnet i ryggen.

«Endelig kommer boka alle har ventet på — sogneprest Heltzens ‘Ranens Beskrivelse’ fra 1834. For alle natur- og kulturhistorisk interesserte personer er boka et funn. Ikke noe sted finnes en så detaljert samtidsdokumentasjon over Rana og Helgeland som her. Topografi, geologi, bergverk, planter og dyreriket blir inngånde beskrevet i første del. I andre del tar Heltzen for seg samene, eiendomsforhold, byggeskikker, drakt, ‘huuslige Tilstander’, næringsliv og fiske. Alt ledsaget om hans egne håndtegnede illustrasjoner i farger.» — bakomslaget

Barna våre: Litt fra deres sjeleliv.

J.W. Cappelen, Oslo 1929, 8vo, orig. helsjirtingbind med omslag, 182 s., omslaget litt slitt i overkant, rifter i omslaget øverst hhv. 2,5 cm ved bakre fals og 1 cm ved fremre fals.

NBL: «Hun var en flittig skribent i aviser og tidsskrifter, oversatte bøker til nynorsk og gav ut flere selv, bl.a. en ABC (1909), den første norske spesialboken i barnepsykologi og barneoppdragelse for foreldre, Barna våre (1929), og en stor Pedagogisk psykologi (1937) sammen med datteren Åse Gruda Skard.»

«De mest primitive instinkter har da lett for å bryte ut: angreps- og forsvarsinstinkter arter sig som ødeleggelseslyst og panikk, herverk og uvettig redsel. Guttebander kan da finne på pøbelstreker som den enkelte gutt aldri vilde ha gjort.» — 50

Et reivebarn.

Norsk Folkemuseum, Oslo 1977, stor 8vo, orig. omslag, stiftet i ryggen, 24 s., illustrert, også trykt i By og Bygd, bind XXV.

«‘Reivebarnet’ kan kort beskrives som et spebarn hyllet inn i flere lag med utilskåret svøpeplagg, holdt på plass av et langt bånd, linden, surret stramt omkring fra fot til skulder — en liten, ubevegelig, fast bylt. Jeg bruker betegnelsen ‘reivebarn’, som er mest i samsvar med bruken på bygdene. Båndet som vikles om ‘reiven’ (vanlig betegnelse på svøpestykkene, særlig det ytterste) betegner jeg med ‘linde’, som med forskjellige varianter som linne, linn, linneband, er den mest utbredte termen på bygdene i Norge.» — 4

Fra Singapore til Scotland Yard.

Aschehoug, Oslo 1934, 8vo, privat sjirtingryggbind, orig. (tilskåret) for- og bakomslag montert på deklene, foromslaget illustrert av Harald Damsleth, 205 s., fotoplansjer.

Wikipedia: «[…], men studerer videre til cand. jur. i 1925 og går inn i privat advokatpraksis før han i 1926 begynner i politiet i Aker. Han hadde i 1927 vært innom politiet i Singapore og i Manila på Filippinene, før han i 1928 oppholdt seg et halvt år ved det britisk-ledede «Shanghai Municipal Office», der han blant annet lærte seg jujutsu. […] Senere utga han bøker om oppholdet og selve kampsporten. I 1931 ble han første formann i det nystartede Norsk Landslag for Politiidrett, såvel som Norsk Politiidrettsråd. Schønning gjestet politiet i Berlin i 1932, Scotland Yard i 1933, Paris i 1934.»

Kapitler: Singapore; Manila; Med «Schupoene» i Berlin; Scotland Yard; Prefekturet og politiet i Paris.

Spioner og bomber: Fra opdagelsespolitiets arbeide under verdenskrigen.

Johan Grundt Tanum, Oslo 1938, 8vo, orig. helsjirtingbind, 151 s., fotoplansjer, litt bleket rygg, navnetrekk på tittelbladet (Haaken Christensen 1938).

Forfatteren var kriminalsjef i politiet fra 1913 og fra 1925 politimester i Aker. Under 1. verdenskrig ledet Søhr arbeidet med spionasjesakene. Han var selv direkte involvert i avsløringen av Walter von Rautenfels, finnen som reiste som tysk diplomatisk kurér med sprengstoff i bagasjen.

NBL: «Som pensjonist utgav han boken Spioner og bomber, hvor han forteller inngående om en del av de mest celebre sakene. Selv om datidens spionasje ikke var så sofistikert som i våre dager, var den en avgjort trussel mot rikets sikkerhet. Norge var nøytralt under den første verdenskrig, og hovedstaden tiltrakk seg en del mistenkelige utlendinger.»

Djevelens livshistorie: Scener fra en travel tilværelse.

Ex Libris Forlag, Oslo 1990, stor 8vo, orig. bind med omslag, 215 s., illustrert, to rifter à 1 cm i foromslaget hhv. oppe og nede.

«Djevelen har mange ansikter og mange navn. Han er et samlende symbol på våre sletteste instinkter og tilbøyeligheter og står for et ubehersket driftsliv. Et konglomerat av forestillinger fra mange kanter av verden har bidratt til å gi hans skikkelse de trekk vi gjenkjenner ham på i dag. ‘Djevelen lever. Tiden har ikke forvandlet ham til muld og støv. Han er like aktuell i dag som i tidligere epoker,’ sier folkeminnegranskeren Ronald Grambo, […]» — fra bakomslaget