Antikvariat Norge

Machiavellis politiske teori.

Aschehoug, Oslo 1943, 8vo, orig. bind med omslag, 211 s., foromslaget plettet langs kanten, pletter på enkelte sider (krigspapir).

«Machiavellis politiske teori er en lære om bruken av maktmidler. Dens normer for effektive politiske handlinger er overalt betinget av Machiavellis syn på virkeligheten. Hvis det politiske subjekt ikke er utsatt for stadige farer fra omverdenen, er maktmålet både unødvendig og skadelig. Machiavelli hentet sine erfaringer fra renessansen i Italia, som viser sterk opløsning i alle politiske forhold. Da han benekter all dypere utvikling i den politiske virkelighet, tillegges allikevel renessanse-erfaringene almindelig gyldighet. Machiavell fremhever riktignok en viss periodedannelse i historien, men disse perioder er overflatefenomener.»

André Bjerke: det bevegelige menneske: et portrett.

J.W. Cappelen, Oslo 1985, 8vo, orig. bind med omslag, 171 s., fotoplansjer.

«André Bjerke døde i januar i år. Han efterlot seg et mangfoldig livsverk. Et tallrikt publikum vil lenge gjelde seg over Bjerkes lyrikk, hans mesterlige gjendiktninger, hans kriminalromaner. Men han skapte også forargelse i kulturdebatten. Med utfordrende humor og usvikelig formsans engasjerte han seg på utallige områder. Sprogkamp, sjakk, farvelære. Det var et utidsmessig engasjement, med budskap nettopp til vår tid. Jan E. Hansen lærte André Bjerke å kjenne både personlig og litterært de siste ti årene av hans liv.» — fra bakomslaget

Jens Bjørneboe om seg selv.

Ekstrabokklubben, Oslo 1984, 8vo, orig. bind, 200 s., illustrert.

«Den som i en slik kultursituasjon blir seg selv, på egen hånd undersøker den europeiske kulturs dobbeltnatur av grusomheter og lys, av kollektiv makt og ensom opposisjon, og selv velger mål og retning for sitt liv på jorden, blir gjennom selve denne samtidsengasjerte individualisme en fiende av de autoritære tenkemåter og systemer. Han kommer i motsetning til både den bestående økonomiske orientering som betrakter og behandler menneskene som drivstoff for industrien, og de autoritære varianter av sosialismen som betrakter og behandler menneskene som midler til oppnåelse av en abstrakt utopi.» — 10—11

Approaching Counterfactuals in History: with a Case Study of the Historiography of the War in Bosnia-Herzegovina in 1993.

University of Oslo, Faculty of Humanities, Oslo 2011 (2012 på omslaget), stor 8vo, orig. omslag, 280 s., engelsk tekst, avhandling for graden dr. philos.

«The aim of this dissertation is to explore the questions of if and how counterfactual hypotheses can be labelled scientifically coherent and plausible. The first part of the work discusses the theoretical foundations for counterfactuals in general, and aims to conclude with a proposal for a set of criteria for scientific coherence and plausibility of counterfactual historical analysis. […] The second part of the dissertation discusses three conterfactual hypotheses in the historiography of the war in Bosnia-Herzegovina in the 1990s.»

Håndbok for hekser: Veiledning i positiv heksekunst.

Cappelen, Oslo 2001, 2. utgave, 8vo, orig. bind, 176 s., rikt illustrert i farver, øvre hjørner støtt.

«Boken er en fullstendig innføring i de gamle ritualene som baserer seg på intuisjon, følelser og fornemmelser av mysteriene i naturens verden. For alle med et åpent sinn har Susan Bowes skrevet en kompakt men like fullt detaljert arbeidsbok for nybegynneren, og hun presenterer mysteriene bak mange magiske ritualer og gir leseren instruksjoner i bl.a.: • Hvordan forberede deg for utførelse av ritualer — alt fra å legge opp en hellig sirkel på et alter til valg av stearinlys med de rette magiske egenskaper • […]»— fra bakpermen

Tyske noveller, I—III.

Gunnar Stenersens forlag, Oslo 1942—43, tre bind, 8vo, orig. pappbind, 110 + 178 + 57 + 340 + 245 s., enkelte illustrasjoner.

Innhold: Eduard Mörike, Mozart på reise til Prag; Theodor Storm, Spøkelsesrytteren; Hans Friedrich Blunck, Bianca; Wilhelm von Scholz, Plikt; Georg Ringeling, Slemme Brigitt; Heinrich Zillich, En gammel mølle; Ludwig Thoma, I slyngelalderen; Hans Grimm, Kaptein von Erckerts tokt (utdrag av romanen Volk ohne Raum); Heinrich Hauser, Ingeniørens flukt; Peter Dörfler, Synet i tåken.

Norsk urskog og gammelskog.

Unipub, [Oslo] 2011, 4to, orig. bind med omslag, 341 s., rikt illustrert i farver.

«Våre siste urskoger er en skattkiste av sjeldne og underlige dyr, planter og sopper. Her finnes eventyrlige miljøer med stor opplevelsesverdi, for turgåere og for forskere. Urskogen er en viktig del av den norske naturarven, og den har verdi langt ut over landets grenser. Men arbeidet for å redde det som er igjen er et kappløp med tiden. I denne boka gir landets fremste spesialister en omvisning i urskogens og gammelskogens myldrende mangfold, fra gamle, hule eiketrær i sør, til de unike regnskogene i Midt-Norge og verdens nordligste furuskoger oppunder ishavet.» — fra bakomslaget

Reisehaandbog over Norge: 11. Udgave: IV. Det nordenfjeldske Norge.

Alb. Cammermeyer, Christiania 1908, 8vo, orig. dekorert helsjirtingbind, marmorerte snitt, IV + (4) + 150 s., 14 foldekart og ett ubrettet kart, alle i farver, riksantikvar Harry Fetts gullstempel nede på ryggen (over de fire stjernene), 2,5 cm rift i det første foldekartet.

NBL: «Nielsen var en ivrig turgåer. Han var styremedlem i Turistforeningen fra 1879, formann 1890–1908. Nielsen drog på lange fotturer i Norge hver sommer, og 1879 gav han ut Reisehaandbog over Norge, populært kalt ‘Yngvar’, som kom i 12 utgaver frem til 1915 og kom til å spille en viktig rolle i utbredelsen av turismen i Norge.»

Veibok 1947: Byavdeling med karter: Beskrivelser med kartskisser over landets hovedveier og andre viktige turistruter.

Kongelig Norsk Automobilklub og Norges Automobil-Forbund, Oslo 1947, 8vo, orig. pappbind med gulldekor, oransje lesebånd med reklame, 710 s., kart, reklame, litt bruksslitasje langs ytre falser.

«Våre to organisasjoner har denne gang gått sammen om felles veibok, fordi begges medlemmer hadde sterkt behov for en revidert utgave etter krigen. 9de utgave er K. N. A.s Rutebok og Årbok kom i 1938 og 6te utgave av N. A. F.s Veibok i 1939. Nærværende veibok er således K. N. A.s 10de og N. A. F.s 7de utgave. Rutebeskrivelsene er øket i antall, mens byavdelingen stort sett er av samme omfang som tidligere.» — fra forordet

I amtmandsgaarden.

Aschehoug, Oslo 1925, 8vo, orig. sjirtingryggbind med tittelfeltet i skinn, 236 s.

NBL: «Huset i Søgaten var en annen av Nini Roll Ankers publikumssuksesser. Sammen med I amtmandsgaarden og Under skraataket danner den en historisk romantrilogi med forlegg i hennes egen slektshistorie. Handlingen følger slekten Stampe i fem generasjoner, fra 1840-årene frem til den første verdenskrig. Slektens menn er høytstående embetsmenn som kommer i identitetskonflikt på grunn av de sosiale og klassemessige endringene. Men synsvinkelen er lagt til kvinnene, som holder slekten sammen og som representerer kunstnerisk talent og skjønnhetslengsel. I siste bind lever Stampe-slektens siste mannlige medlem som invalid med sin familie i Kristiania.»

Synet: Fortælling fra Kristi Tid.

Aschehoug, Kristiania 1901, 8vo, orig. helsjirtingbind med gulldekor, marmorerte snitt, 107 s., diskret navnetrekk på smusstittelbladet: «Mimi Schwartz / 16 oktober 1904».

«Senere var han vendt tilbage til Rom for at hvile paa sine Laurbær og nyde Frugterne af sin betydelige, men dog allerede temmelig indsmeltede Formue. Fra det Øieblik havde han styrtet sig ind i Nydelsernes Malstrøm og fraadset i alle Eventyrstadens Goder. Nætterne tilbragte han med Fester paa sine Villaer i Omegnen af Byen, Dagene med Legemsøvelser, Bade, Diskussions- og Deklamationsøvelser. Den berømte Lukullus var hans Slegtning paa mødrene Side, og fra ham havde Cinna arvet sin raffinerte Smag. Hans Bord bugnede af græske Vine, neapolitanske Østers og fede Græshopper, syltet i numidisk Honning.» — s. 9—10

Det store nederlag, 1—2.

Lademann, København uten år [1972], komplett i to bind, i serien Store fortællere, stor 8vo, orig. kunstskinnbind med omslag, topp gullsnitt, i pappkassett, 309 + 346 s., dansk tekst, illustrert.

«I 1871, da katastrofen — krigen mod Tyskland — lamslog Frankrig, da den storslået hule men også gyldne anden kejsertids nederlag førte til en dyb splittelse i folket med den frygtelige og bitre borgerkrig under Pariserkommunen men også med drømmen om revanchen, da planlagde Zola at skrive et bind om just dette, men ikke før 1892 skrev han Det store nederlag. Men det skulle ikke blot være en bog om krigen og nederlaget, om en ruinverden, […]» — fra innbrettet på omslaget

Press mot friheten: Opinionsbildning i de svenska tidningarna och åsiktsbrytningar om minoriteter 1772—1786.

Almqvist & Wiksell, Uppsala 1988, stor 8vo, orig. omslag, 297 s., svensk tekst, doktoravhandling i idé- og lærdomshistorie, forfatterens dedikasjon på smusstittelbladet: «Robert från vännen Magnus».

«I en första del berörs några av tidens viktigaste frågor. Det betonas att toleranstanken hade många förespråkare. Men, frågar författaren, hur beskrev då tidningarna de två religiöst avvikande grupper som under perioden började få fotfäste i Sverige: judar och katoliker? De följande två delarna granskar tidningarnas rapportering i dessa frågor. Utlandsnyheter, inrikesnotiser, debattinlägg och anekdoter lyfts fram i syfte att finna ett svar på denna fråga.» — fra bakomslaget

Mellom sky og havsens grunne: Nylesninger i Alfred Hauges forfatterskap.

Novus, Oslo 2016, 8vo, orig. omslag, 247 s., synes ulest.

«Motsetningen mellom det høye og det lave — spenningen mellom det ekstatisk visjonære og den mørkeste fortvilelse preger forfatterskapet til Alfred Hauge (1915—1986). Han hadde fylt hundre år i 2015, og på mange måter speiler hans litterære utvikling Norges vei gjennom det siste århundret: fra å være en fattig europeisk utkant dypt rotfestet i religionen til å være et høyteknologisk, internasjonalisert og sekularisert samfunn. I dette spenningsfeltet plasserer Hauges tekster seg og viser trekk både fra de sentripetale og de sentrifugale kreftene. Tradisjonen og moderniseringen, det lokale og det universelle, realismen og det eksperimentelle er i hans kosmos likevel ikke enkle motsetninger, […]» — fra bakomslaget

Boerne, deres Land og Frihedskampe: Afsnittet om Frihedskampene skildret af Kaptein J. Allum.

C. Andersens Forlag, Horten 1901, 8vo, samtidig privat skinnryggbind uten ryggtittel, marmorerte snitt, 398 + (2) s., fraktur, portrett av president Krüger som frontispis, illustrert, litt slitasje på ryggen.

«At reise sig op og forsøge at bryde gjennem Englændernes Rækker syntes endnu farligere end at blive, hvor de var — at overgive sig tænkte ingen paa; — da var det, at en Mandalit, Einar Olsen, en af de kjækkeste og mest afholdte i hele Korpset, sprang op og lagde ivei med det Udraab: ‘Kom an, Gutter, lad os prøve at tage dem!'» — 397, Julis Allum om Det skandinaviske korps som kjempet på boernes side, om Allum: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Julius_Allum

Mykle: Et diktet liv.

Gyldendal, Oslo 1999, 8vo, orig. bind med omslag, 552 s., illustrert.

«Få forfattere har det vært sagt så mye om i dette landet som Agnar Mykle. Få har det vært løyet så mye om. Når hans verk skal hylles, gripes det gjerne — og med rette — til ordet ærlighet. Han behandler sitt eget liv med en uvant åpenhet og utleverer seg selv så fryktløst at utallige lesere har opplevd hans historie som sin, trass i at — eller fordi — den er bundet til ett liv, én skjebne. Likevel kan det sies: Ingen har løyet så mye om Agnar Mykle som han selv.» — bakomslaget

Lover for Den Norske Frimurerorden: Fundamentalkonstitusjonens første bok.

Den Norske Frimurerorden, [Oslo] 1998, 8vo, orig. bind, 132 s., «approbert av Ordenens Stormester i Det Store Råds møte 8. juni 1998».

«§ 14. Det påligger en frimurer å iaktta streng taushet om alt som angår Ordenens læremåte, ritualer og ceremonier. Det er ham forbudt å tale om disse ting med noen som han ikke med sikkerhet vet er frimurer. Han må heller ikke med en frimurer tale om ting som denne efter sin grad ikke skal ha kjennskap til. Dog kan en frimurer overfor den alminnelige verden bekjenne seg som medlem av ordensbroderskapet, ti det bør alltid tjene ham til heder å være kjent som frimurer. […]»

Fjellrypas hjem: Høyfjellets fugler og pattedyr.

Aschehoug, Oslo 1942, 8vo, orig. sjirtingryggbind, 168 s., 31 plansjer med 54 illustrasjoner.

«For å kjenne våre to rypearter fra hverandre kan man f. eks. legge merke til at fjellrypa, som ikke blir fullt så stor som lirypa, har et tydelig spinklere nebb (bare ca. 8 mm høyt ved rota, mot ca. 13 mm hos lirypa). Fjærdrakten har også visse trekk som skiller de to artene fra hverandre, men her er det ingen lett sak å finne seg til rette. Begge arters utseende skifter fra den nesten helt hvite vinterdrakten til den spraglete sommerdrakten, og går så over til en høstdrakt, som også er spraglet; […]» — 16

Græske breve.

Trykt som manuskript, Oslo 1952, 8vo, privat skinnryggbind med for- og bakomslaget medbundet, lite Refsum-stempel øverst på forsatsbladets verso, 89 s., hilsen fra forfatterens bror Harald Grieg på fribladet: «Til Bredo Grimsgaard med Tak og hilsen fra Harald Grieg».

Bredo Grimsgaard var direktør for Tiedemanns Tobakksfabrik 1947—64 og en ivrig samler, Harald Grieg direktør for Gyldendal Norsk Forlag 1925—70. Nordahl Griegs Græske breve ble første gang trykt i Oslo Aftenavis sommeren 1926.

«I ukevis har vi allesammen drukket mineralvand inde i Aten av sanitære grunde; men en så hårdt hjemsøkt oldings gjestvenlighet kan intet menneske avslå. Vi drikker; som flytende lepra garver den grønne harpiksvin gjennem os, alverdens beskhet er brygget sammen i denne drik, galde er nektar sammenlignet med den.»

Veien til Toscana: Kunstbyer mellom Ferrara og Lucca.

Aschehoug, Oslo 2002, 2. opplag, liten 4to, orig. bind med omslag, 332 s., illustrert av Finn Graff i farver og svart-hvitt.

«Ferden går fra Romagna gjennom Le Marche, og de to reisekameratene stopper i kjente og mindre kjente kunstbyer som Ravenna, Urbino, Assisi, Pienza, Siena, S. Gimignano, Pisa, Pistoia, Lucca og selvsagt Firenze, byenes dronning. Boken byr på omtaler av konkrete kunstverker, den gir levende innføringer i emner fra kunst- og litteraturhistorien og presenterer kjente personer fra kunst, vitenskap, historie og kirkehistorie, alt formidlet av en forfatter med dyptpløyende kunnskaper om og — ikke minst — kjærlighet til landet, folket, historien og kunsten.» — fra bakomslaget