Antikvariat Norge
Internettantikvariat
Viser 1–20 av 2747 resultater
Den Norske Frimurerordens stamhus: Hundre år i bybildet 1894—1994.
Den Norske Frimurerorden, Oslo 1994, 2. opplag, 4to, orig. bind, 88 s., illustrert i farver og svart-hvitt, hilsen på smusstittelbladet: «Oslo 22. sept. 94 Kjære broder Knut Opstad! Velkommen tilbake til livet! Takk for godt samarbeide! Broderligst O. Knutrud OSM».
«General Kierulf mottok så murskjeen og sementen av arkitekt Henrik Nissen og overrakte den til Kongen, som murte grunnstenen fast. Den ligger under alteret i IV/V-gradssalen. Etter denne handlingen banket først kongen og deretter provinsiallogens embedsmenn og flere av dens medlemmer tre slag på Grunnstenen.» — 29
Ex altis ad excelsa: St. Johannes Logen Oscar til de syv Bjerge 1875—1975.
J.W. Eides boktrykkeri, Bergen 1975, stor 8vo, orig. omslag, 111 s., illustrert, forfatterens dedikasjon på smusstittelbladet, i egenskap av losjens ordførende mester: «Br. Tore Kalager! Jeg hilser deg på din opptagelsesdag 7.9.1981 og ønsker deg hjertelig og broderlig velkommen! Frank M. Falch OM».
«Med ett slag gjorde Reichskommissar Terboven ved en forordning slutt på idyllen, frimurerlogene i Norge ble oppløst, og all formue, faste eiendommer, penger, verdipapirer, inventar m.m. ble beslaglagt. Samtidig ble logens øverste embetsmenn arrestert. I Bergen ble de tatt med til Gestapohuset og underkastet lange forhør.» — 59
Frimureri: Mysterier, fellesskap, personlighetsdannelse.
Universitetsforlaget, Oslo 1994, stor 8vo, orig. omslag, 352 s., illustrert.
«Forfatteren gir en oversikt over innholdet i de mest kjente lukkede foreninger, men legger hovedvekten på det såkalte spekulative, kristne frimureri, også kalt det svenske systemet, som praktiseres i de nordiske landene. I en egen hoveddel gis det en kritisk analyse av dette systemets innhold og virksomhet. Forfatteren har basert sin framstilling på kilder som i stor grad har vært ukjente for offentligheten. Han har lagt vekt på å legge fram ritualtekster og legender i sin helhet, slik at leseren selv kan danne seg et inntrykk av frimurernes tankeverden og virksomhet.» — fra bakomslaget
Østerdalsmusikken.
Johan Grundt Tanum, Oslo 1943, liten 4to, orig. skinnryggbind, 263 s., et par fotoplansjer, noter s. 83—255, svake skraper på ryggen.
Innhold: Østerdalsmusikk; Brurmarsjen; Hallingen; Polsdansen; Bånsullen; Melodier fra seterlivet; Nyere danser; Viser; Leiker; Salmetoner; Sangere og spillemenn; Marit Holmen; Hanna Moren; Matinus Amundsen Nordstad; Martinus Helgesen; Johan Elgshøen; Instrumenter. Gamle manuskripter; Etterord; Melodier; Brurmarsjer; Hallinger; Polsdanser; Bånsuller; Melodier fra seterlivet; Nyere danser; Vals og firetur; Reinlender; Sekstur; Skotsk; Galop; Hopsa; Masurka; Hamburger; Feier; Polket på bukkehorn; Polka; Fandango; Englis; Viser; Leker; Salmetoner; Tekstregister, Melodiregister.
Studie over notationen og dens forbedring.
P.F. Steensballes Boghandels Eftf., Kristiania 1910, 8vo, orig. omslag, 37 s., musikknotasjon i teksten, uoppskåret.
Innhold: Vort gamle nodesystem og forskjellige lettelser man der kunde tillade sig at gjøre; De mere fuldkomne resultater til notationens forbedring; Andre løsninger af opgaven: fælles sprog for både diskant og bas; Demonstration.
Hamar-Krøniken med andre Kilder til Kunnskap om det gamle Bispesæte ved Mjøsen.
Cammermeyer, Oslo 1937, stor 8vo, orig. pappbind, VII + 111 s., selve krøniken (Hammers Krønike, s. 63—85) satt i fraktur, enkelte illustrasjoner, bleket rygg.
Innhold: Det historiske grunnlag; Krønikens alder og ophav; Hammers Krønike; Biskop Torfinns testamente; Nils Sverdrups optegnelser av 1707; Beretning om Hamar-bispene; Gerhard Schønings optegnelser om Hamar.
Norske helgener.
Aschehoug, Oslo 1937, 8vo, orig. blått pappbind med gulldekor, blått toppsnitt, 301 s., fotoplansjer.
Innhold: Trosskiftet i Norge; Sankta Sunniva og Seljemennene; Hellig Olav, Norges konge; Sankt Hallvard; Sankt Magnus Orknøyjarl; Sankt Eystein, erkebiskop av Nidaros; Sankt Thorfinn, biskop av Hamar; Pater Karl Schilling, Barnabitt.
Lappiske Eventyr og Folkesagn: Med 3 Træsnit.
Alb. Cammermeyer, Christiania 1871, utgitt med separat paginering som annen del av Lappisk Mythologi, 8vo, samtidig skinnryggbind, X + 176 + (1) s., tre xylografier, slitt bind, slitte hjørner, lett knekk ved øvre hjørne på bakpermen, stempel «De norske døvstummes forening / Oprettet 1878 / Kristiania» på tittelbladet, nr. «144» med penn på forsatsbladet.
Innhold, bl.a.: De vilde og de tamme Dyr; Ulta-Pigen; Saivvo-Fisk; Troldkjærringen og Jes; Goveiter; Jætten, som havde skjult sit Liv i et Hønseæg; Stallo; En Datter af Stalloslægten flygter fra sine Forældre og gifter sig med en Lap; Sagn om karelske Røverhorder; Bæivekongens eller Solkongens Datter.
Håndbok for reiser i Nord-Norge: Hurtigruteleden (Trondhjem—Kirkenes): Nordland fylke: Troms fylke: Finnmark fylke: Med oversiktskarter utgit av Ruteboken for Norge.
G. Hagens forlag, Hammerfest 1926, 8vo, orig. helsjirtingbind, hurtigruteskipet Finmarken i gull på bakpermen, lesebånd, 260 s. + (11) s. reklame + to foldekart i farver, illustrasjoner, 11 cm rift i første kart, 6 cm rift i annet kart, huskeliste med blyant på bakre forsatsblad.
«Der overnattes i Galanito eller Mortas hos fastboende lapper. Man bør foretrekke staburet, hvor der altid opbevares en del nye renskinn, det sikreste man kan bruke mot utøi. Den neste dag må man bruke benene til riksgrensen (24 km.) og videre […]» — 209
Sjøbad og tradisjoner kysten rundt.
Rune Forlag (Erling Skjølberg), Trondheim 1981, 8vo, orig. bind, 125 s., illustrert.
«Med bakgrunn i historiske glimt som går tilbake til oldtiden, skildrer forfatteren utviklingen i de siste to hundre år. Impulser utenfra gjorde sjøbad til en folkeforlystelse også her hjemme og ga innpass for motens luner når det gjaldt antrekket på badestranden. Et interessant trekk i beretningen er fjordbåtenes rolle i utviklingen av badebyer rundt Oslofjorden. Sentralt i fremstillingen står det mer enn 120 år gamle sjøbadet på St. Olavspiren i Trondheim. ‘Kysten rundt’ lyder kanskje litt dristig, men sjøbad er en populær friluftsaktivitet også […]» — fra bakpermen
Erotiske folkeeventyr: Utval og innleiing Oddbjørg Høgset.
Universitetsforlaget, Oslo 1977, 3. opplag, stor 8vo, orig. bind med omslag, 156 s., illustrert av Rune Johan Andersson, Hans Normann Dahl, Finn Graff og Morten M. Kristiansen.
«Det var ei jente som var redd for gutane. Så hadde ho ei pinne i fjøsveggen som ho dreiv med. Dette var det ein gut som hadde lagt merke til. Han tok og slo pinnen ut, og stakk karen sin igjennom holet. Så vart jenta omhender, ho. Då ho fekk barn, spurde dei henne kven som var far til det. ‘Er det ikkje denne stygge pinnen bort i fjøsveggen, då!’ sa jenta.» — 31
Or gommol ti II: Ymse tao Vossabygdo.
Voss mållag, Voss 1941, 8vo, orig. omslag, 112 s., gulnet rygg, liten flekk på foromslaget, blyantnavn «B. Vethe» på tittelbladet.
«Attmè Ævunga-vatnæ, pao syre siene, è dar nòkke store søkk i fjedlæ. Da aina è so ain stol mesta, elde so ait uhorvelæ stort menneskje skulde sòte i kram snjo. Da andra è so ai seng. Da skulde vè to risa, brur å bruggom, so stigje tvørt um vatne. Førr dai gjé’é lengir, kvilte dai seg. Dan aine sette seg, å hinn la seg ne. Solais vorte desse søkkjæ Brurastol’n å Brurasengje. Dai gjore […]» — 5
Rygnestadloftet.
Uten sted og år [etter 1950], liten 8vo, orig. omslag, stiftet i ryggen, 23 s., illustrert, rust på stiftene, brett ved nedre hjørne.
«Rygnestadloftet i Valle er fattigt på ornament etter måten, men det er eit ovleg gildt loft likevel og kanskje det som er mest namnkjent av dei alle. Det er to grunnar til dette: For det fyrste er sjølve loftet — med trevyrke og lafting — eit sersyn, og for det andre har Vond-Åsmund Rygnestad namnet sitt knytt til dette byggverket. Han er største segnhelten i Setesdal, og sjølv har han sett seg dette monumentale minnet. Ikkje minst dette siste […]» — 2
Anbefalende Udtalelser om Den opløste Peru-Guano af danske, svenske, tyske, engelske, belgiske og hollandske Agrikultur-Kemikere.
Ohlendorff & Co., København uten år [1873], 8vo, orig. omslag, 84 s., dansk tekst, gjennomgående vertikal brett, slitt og flekkete omslag, brett ved nedre hjørne på foromslaget, slitt i ryggen.
«Landmanden har alt i de siste 8 Aar benyttet den opløste Peru Guano til Forbedring af sin Høst; den benyttes nu allerede temmelig almindelig og i langt større Mængder end den raa Peru Guano, som den efter Haanden har fortrængt fra Landmandens Tiltro. Det engelske og belgiske Landbrug kender endnu ikke dette fortræffelige Gødningsmiddel, men det er hævet over enhver Tvivl, […]» — 5
Hagebok for villaeiere.
P.F. Steensballes Boghandels Eftg., Oslo 1942, 2. opplag, stor 8vo, orig. omslag, 126 s., illustrert, 1,5 cm rift nederst i fremre fals, gjennomgående lett knekk ved øvre hjørne.
Innhold, bl.a.: Kjøp av tomt, særlig med henblikk på hagen; Anlegg av de forskjellige hager; Hagens trær og busker; Plantevalg; Treaktige matplanter (frukttrær, bærbusker); Arts- og sortsvalg; Ordning og avstand; Skjæring av frukttrær; Frøavl i villahager; Krysningsfaren; Erter; Bønner; Reddik; Salat; Dill; Spinat; Frøavl av blomster; Dyrking av grønnsaker; Valg av plass for grønnsaker; Kaldbenken; Arbeidet med jorden til grønnsaker; Poteter; Kålrot; Hodesalat; Tomat; Persillerot; Gresskar; Salvie; Oppbevaring av grønnsaker og frukt i vinterhalvåret.
Vi driver hotell: Praktisk veileder for det kvinnelige personale i faget.
J.W. Cappelen, Oslo 1939, 8vo, orig. dekorert pappbind, 158 s. + én foldeplansje.
Innhold, bl.a.: Hotell-lederen; Oldfruen; Stuepikens arbeid og oldfruens inspeksjon av værelsene, samt tilsyn med rengjøringen; Opsetning og forklaring av Fagorganisasjonens vaktliste — 8 timers arbeidsdag — 48 timers uke; Nødvendigheten av skriftlige beskjeder; Gjesteværelsene og deres utstyr og innredning; Lintøiskapet og kontroll av det; Gjesteværelsenes modernisering; Spisesalen; Bordplasering; Serveringsdamen og hennes arbeid i hotellet; Hotellets anretning og opvaskmaskinens anvendelse; Kjøkkenavdelingen; Betydningen av et godt samarbeid med kjøkkenet; Kjøkkenets drift — lagring av mat og kjøkkenets kontroll; Vin; Radio; Det som forlanges for å gå hotellveien.
Väva för Linneskåpet: dukar, tabletter, servetter, handdukar, babyörngott.
Ica-förlaget, Västerås 1962, 8vo, orig. sjirtingryggbind, 119 + (1) s., svensk tekst, illustrert, enkelte farveplansjer, hilsen på forsatsbladet: «Liv fra mamma 9. april 1963».
«Intresset för husbehovsslöjd har snarare ökat än minskat sedan Ica-förlaget för 10 år sedan gav ut vävboken ‘Handdukar och duktyg’. Föreliggande bok ger därför nya mönster särskilt för kulörta handdukar och dukar, vilket just nu är mest efterfrågat, men även för de klassiska daldrällarna som fortfarande är aktuella. För de många som väver örngott ges nya uppslag, och några modeller för bastväv, lämpade även för ramvävar, har också medtagits.» — fra forordet
Innføring i billedvev.
Universitetsforlaget, Oslo 1978, 2. utgave, liten 4to, orig. dekorert pappbind, 104 s., rikt illustrert med figurer og fotografier.
«Billedvev er et gammelt håndverk som i våre dager er gjenstand for økende interesse. Boka tar sikte på å beskrive billedvevteknikkene slik vi finner dem brukt i norske vevtradisjoner. Hovedvekten er lagt på hakketeknikken som har preget billedvevingen hos oss. I dag eksperimenteres det med nye uttrykksformer og materialer, men de gamle teknikkene er fremdeles aktuelle og kan utnyttes og kombineres på nye måter.» — fra bakpermen
Vi som koker elektrisk: Tredje reviderte utgave.
Gyldendal, Oslo 1942, 3. utgave, 8vo, orig. dekorert pappbind, 147 s., illustrert, julehilsen på tittelbladet: «Julen 1942 fra Mor og far», Notaker 489.3.
«Siden første oplag av boken blev trykt har vi fått krisetid og rasjonering av de forskjellige varer. Jeg har derfor omarbeidet en del av opskriftene, særlig i kapitlet om baking. Det mellemeuropeiske melet som nå er i handelen kan med hell anvendes til brødbaking, men en må selvfølgelig gå frem på en noe annen måte enn den tilvante, så her er opskriftene forandret. Likeså vil det fremdeles være mulig for oss å bake […]» — fra forordet
Urtegleder: Krydderplanter i Urtehagen i Botanisk hage.
Naturhistorisk museum, Oslo 2006, 8vo, orig. omslag, 122 s. + 6 blanke s., illustrert i farver.
«Urtehagen i Botanisk hage viser et stort utvalg av krydder- og legeplanter, grønnsaker og andre matvekster, og planter brukt til utvinning av fiber og fargestoffer. Mange av plantene stammer fra de gamle sivilisasjonene ved Middelhavet og ble brakt nordover i middelalderen av munker, prester og kjøpmenn. Især munkene var flinke til å lære vanlige folk å dyrke og bruke krydder- og legeplanter. Noen av de innførte plantene har senere forvillet seg og blitt en del av norsk flora.» — fra bakomslaget
