Antikvariat Norge
Internettantikvariat
Viser 1–20 av 2712 resultater
Nok av det! Med tegninger av forfatteren.
J.W. Cappelen, Oslo 1998, 2. utgave, 2. opplag, 8vo, orig. kunstskinnbind med omslag, 130 s., illustrert av forfatteren, bleket rygg på omslaget.
«— Tenker de ikke på annet enn penger, De, sa jeg. — Jeg lever av å leie ut, sa phru Phredriksen. — Skal det være en kopp kaphphe, phrue, sa Diderik galant. (Han er av den gamle skolen.) — Der phinnes andre verdier enn penger, phru Phredriksen, sa jeg. — De skylder phor phire måneder, og De phorstår at … — Ikke avbryt meg, sa jeg. — Nei, men de phorstår det, hr. Erlandsen, at … — Phru Phredriksen, sa jeg strengt. De må ikke avbryte meg. Jeg tåler det ikke!!!» — 108
Det golde landet og andre tidlige dikt.
Den norske Bokklubben, Oslo 1996, Århundrets bibliotek, stor 8vo, orig. helsjirtingbind med omslag, lesebånd, 87 s., gjendiktet av Paal Brekke.
«April er den grusomste måned, lar / syriner blomstre av døde marker, blander / minner og attrå, vekker / med vårregn røtter i dvale. / Vinteren holdt oss varme, dekket / jorden med sne og glemsel, næret / lite grand liv med tørre knoller. / Sommeren overrasket oss, kom inn over Starnbergersee / med en regnskur; vi stod litt i søylegangen, / så fortsatte vi i solskinn, til Hofgarten, / drakk kaffe og pratet en times tid. / Bin gar keine Russin, stamm’ aus Litauen, echt deutsch. […]» — 21
Fortellinger: Til norsk med efterord og artikler av Asbjørn Aarnes.
Bokvennen, [Oslo] 2011, 8vo, orig. bind med omslag, 133 s.
Innhold: I straffekolonien; Den første fortredelighet; Broen; Fellesskap; Dropp det!; Oppbruddet; Styrmannen; Gribben; Prøven; Naboen; Ved natt; På hjemvei; Slaget på herregårdsporten; Efterord og artikler av Asbjørn Aarnes: Franz Kafka; Humanismen under tiltale; Prosessen som roman og som skuespill på Théâtre Marigny.
Pider Ro’s historier: Om hans forunderlige oplevelser tillands og tilvanns: Ny, forøket utgave ved Gabriel Scott.
Gabriel Scott Selskabet, Lillesand 1999, 8vo, orig. helsjirtingbind, 164 s., nr. «000194» på smusstittelbladet, opptrykk av Pider Ro’s historier fra 1941, tegninger av Chr. Kittelsen er opptrykk fra Pider Ro’s historier fra 1950.
«Hvem har vel ikke en eller annen gang støtt på navnet Peder Ro? Han var litt av en politiker og var den norske Münchhausen, det var bare slik at han sto høyt over denne med sitt humoristiske lynne — dette typiske sørlandslynne som strekker seg langt borte fra Kragerøkanten til Egersund. Mange tror at Pider Ro […]» — fra bakpermen
Trætte Mænd.
Aschehoug, Kristiania 1891, 8vo, orig. brunt helsjirtingbind med gullskrift, (4) + 349 s., svakt slitt langs ytre falser.
NBL: «Verket er ein dagbokroman som tematiserer dei dekadente og idealistiske straumdraga i tida, filtrert gjennom sinnet til den urolege, urbane Gabriel Gram. Han klarer aldri realisere sine kjærleiksprosjekt eller bestemme seg i ideologiske spørsmål og endar i ein slags katolsk mystisisme. Romanen er humoristisk og tragisk på same tid, og full av ironiske refleksjonar og aforismeliknande kommentarar. Trætte Mænd skulle vere eit harselerande oppgjer med det ‘religiøs-romantiske Atterslage’, men eg-forma gjorde at teksten òg blei oppfatta som ei omvendingsbok frå den naturalistiske fritenkjaren.»
Frå Asker til Eden: Historia om Askerkretsen 1897—1924.
Samlaget, Oslo 2014, 8vo, orig. bind med omslag, 288 s., fotoplansjer, forlagets stjernestempel på bunnsnittet.
«Askerkretsen kring Hulda og Arne Garborg og Marta og Rasmus Steinsvik på Hvalstad i Asker var ein kulturpolitisk maktfaktor som var med på å endre og påverke korleis Noreg ser ut den dag i dag. Eit lite og skiftande miljø bygde herifrå opp den riksdekkjande landsmålsavisa Den 17de Mai, det alternative nasjonalteateret Det Norske Teatret, ein reetablert folkedans- og bunadstradisjon og sette i verk ei rad større skrive- og omsetjingsprosjekt, frå Holberg til Homer. Dei arbeidde med å gjere […]» — fra bakomslaget
Mitt navn er ikke Nora: Historien om Laura Kieler, modellen til Nora i Et dukkehjem.
Arneberg, Oslo 2009, stor 8vo, orig. bind med omslag, 292 + (8) s., illustrert.
«Uten Laura Kielers særegne historie ville Henrik Ibsens Et dukkehjem aldri ha sett dagens lys. I 1997 ble det funnet mange hundre brev og et omfattende erindringsmateriale som hun hadde etterlatt seg. Dette materialet avslører ukjente sider i forholdet mellom Ibsen og Kieler og gjør det mulig å belyse kvinnen bak en av verdenslitteraturens mest sentrale modeller på en tydeligere og rikere måte enn hva man hittil har kunnet. 20 år gammel får Laura Kieler […]» — fra bakomslaget
Tid å hausta inn: 31 forfattarar om Olav H. Hauge.
Det Norske Samlaget, Oslo 2008, 2. opplag, 8vo, orig. bind med omslag, 304 s.
Innhold, bl.a.: Asbjørn Aarnes, Liv og diktning hos Olav H. Hauge; Eldrid Lunden, Balansepunkt; Einar Økland, Vennskap mellom menn; Jan Erik Vold, På Olaf Bulls grav; Helge Torvund, Vaken merksemd; Paal-Helge Haugen, Stumhetens artikulasjonsformer; Sigmund Løvåsen, Broten streng; Øyvind Rimbereid, Skru ut av mørkret. Omkring «Eg dreg ifrå glaset»; Ronny Spaans, Olav H. Hauge og folketradisjonen; Geir Pollen, «Pil var fyre kule. Difor likar eg pil.»; Johannes Gjerdåker, Diktar og bonde; Tor Obrestad, Olav H. Hauges magiske medisin; Bodil Cappelen, Lagnaden.
Mitt liv var draum: Ein biografi om Olav H. Hauge.
Det Norske Samlaget, Oslo 2004, stor 8vo, orig. bind med omslag, 715 s., fotoplansjer.
«‘Gartnaren i Ulvik’ blei ei levande legende og mykje av ein kultfigur for forfattarar, litteratar og talrike lesarar og han er omsett til nær 30 språk. Han har framleis ein særeigen posisjon i norsk litteratur og blir dyrka av kresne kritikarar samstundes som han er ein av landets mest folkekjære lyrikarar. Mellom 122 foto i denne biografien er der over 100 hittil utrykte av Olav H. Hauge.» — fra bakomslaget
Arbeidsskolen og dens behandlingsresultater: En undersøkelse av de første 100 arbeidsskoleelever — deres tilpasningsnivå før, under og etter institusjonsoppholdet.
Universitetsforlaget, Oslo 1962, Institutt for kriminologi og strafferetts skrifter nr. 8, 8vo, orig. helsjirtingbind, 224 s., et par fotoplansjer, falmet rygg, eierstempel på forsatsbladet.
«Den heter nå Arbeidsskolen for unge lovbrytere, idet den åpne avdeling — Berg arbeidsskole — senere er blitt komplettert med en lukket avdeling på Sem og en lukket avdeling ved Oslo kretsfengsel avd. B. Denne boken tar sikte på å gi en beskrivelse av Arbeidsskolens klientel, dens problemer, metoder og behandlingsresultater. Jeg har forsøkt å gi en objektiv fremstilling, men […]» — fra forordet
Arv og utsyn: Essays.
Johan Grundt Tanum, Oslo 1962, 8vo, orig. omslag, 202 s.
Innhold: Hva er konservatisme?; Rousseau og menneskets «annen natur»; Edmund Burke; Schweigaard og Monrad — en studie i norsk konservatisme; Frihet og maktspredning; T. S. Eliot og kulturens enhet; Martin Buber og forholdets verden; A. H. Winsnes — en oppdrager til menneskelighet; Det mislykte menneske i Graham Greenes diktning.
Oslo havns historie for tidsrommet inntil 1954.
Oslo havnevesen, Oslo 1962, liten 4to, orig. granitolbind, 344 s., illustrert, bilag i lomme på bakre forsats.
«Fra 1624 begynner en helt ny epoke i havnens historie. Istedenfor de ødelagte brygger og sjøboder i det gamle Oslo gikk man samtidig med anlegg av den nye by — Christiania — igang med havneanlegg på Bjørvikas vestside. Byen ble lagt tett inntil den daværende strandlinje og således at denne fulgte Dronningens gates østre side. Det eldste Christianiakart, opptatt omtrent 1648 av en av Christian IV innkalt hollandsk festningsingeniør, Isaac van Geelkerck, viser strandlinjene på bysiden på den tid.» — 16
En helt: Kaptein Scotts siste færd.
Gyldendalske, Kristiania 1924, 8vo, orig. sjirtingryggbind, 167 s., portrett av Scott som frontispis, slitte hjørner, svak indre fals mellom smusstittelbladet og portrettet, blyantnavn «M. Bøckman» på forsatsbladet, eseløre s. 151.
«Ut paa formiddagen gik Oates ut av teltet, idet han sa: ‘Jeg skal bare ut og blir antagelig en stund.’ De andre tre forstod at stakkars Oates gik ind i døden, og skjønt de søkte at overtale ham til at la være, saa visste de at hans handling høvet sig en tapper mand og en ‘Engelsk — Gentleman’. Da snestormen gav sig, drog de tre mænd […]» — 119
Norvegia rundt Sydpollandet: Norvegia-ekspedisjonen 1930—1931.
Gyldendal, Oslo 1934, publikasjon nr. 15 fra kommandør Chr. Christensens hvalfangstmuseum i Sandefjord, stor 8vo, orig. dekorert helsjirtingbind, 252 + (1) s., illustrert, foldekart med ekspedisjonens rute i hempe på bakre forsats, forfatterens dedikasjon på fribladet: «Hr. Direktør [rettet til ‘Disponent’] Olaf Jacobsen med beste hilsen Deres Gunnar Isachsen», Olaf Jacobsens ex libris på forsatsen, brukspreget rygg.
«Vår tur er altså den 4. Norvegiaferd, og den blev også den siste. Vi hadde til opgave under omseiling av Sydpollandet å se efter hval og å foreta oseanografiske, meteorologiske og biologiske undersøkelser. Enn videre skulde vi søke efter den øia som d.s. Truls […]» — 17
Et år i urskogen.
Gyldendal, Oslo 1935, 8vo, privat skinnryggbind med fire opphøyde bånd, 274 s., fotoplansjer, bakerst foldekart «La Plata-vassdraget», navn «R. Wiik / 1930» på smusstittelbladet.
«De indianske guder er fiendtlige, hemmelighetsfulle uhyrer som bare ønsker å skade. En må verge sig mot dem, overliste dem. De hører ingen bønner. Etikk er et ukjent begrep, og kjønnsmoral eksisterer tilsynelatende ikke. Kvinnen er slavinne. Hun arbeider. Mannen tar for sig av godene. Om han begjærer en kvinne, tenker ingen på å nekte ham henne med undtagelse av en mulig rival. Og hun blir begjært i en meget tidlig alder. Mellem barn og kvinne […]» — 43
Amundsen—Ellsworths polflyvning 1925: Gjennem luften til 88° nord.
Gyldendal, Oslo 1925, 16. og 17. tusen, stor 8vo, orig. dekorert helsjirtingbind, 278 s., fotoplansjer, 6,5 cm rift i fotoplansje mot s. 96.
«Nu begynte den flukt, som til alle tider vil få plassen blandt de ypperste i luftens historie. En 850 kilometers flukt med døden som nærmeste nabo. Man må erindre at vi hadde kastet fra oss — ja, så å si alt. Selv om vi ved et under skulde slippe fra en nødlanding med livet, så vilde våre dager allikevel meget snart være talte. Skyene lå meget lavt, og vi var i ca. 2 timer nødt til å fly i 50 meters høide.» — 84
Tverrsnitt av et øyeblikk.
Arkitekthøgskolen i Oslo, Oslo 1992, 8vo, orig. omslag, 121 s., illustrert, festskrift til professor Kristoffer Apeland.
Innhold, bl.a.: Svein Atle Folkestad, Kristoffer Apeland — en FoU-personlighet; Kristoffer Apeland, Broestetikk; Kjell Lund, Rom og psyke; Christian Norberg-Schulz, Søyle og stav; Ivar Lunde og Morten Løvseth, Stedets og funksjonens tolkning; Ivar Holand, Dimensjonering av betongkonstruksjoner i dataalderen; Åge Hallquist og Hans Petter Sundh, Funksjonskrav og kvalitetsbestemmelse for bygg i et europeisk perspektiv; Ole-Jacob Bjerke, Verdivurdering av eiendom; Erik Reitzel, Musikk og konstruksjoner; Per Kr. Monsen og Steinar Eriksrud, Fra enøk til økologi; Bjørn Slungaard, Etikk og teknologi; NORCEM ved Stian Vasvik, Betong — århundrenes materiale.
Fireogtyve om femti: Venneboken til Kjell Bækkelund på femtiårsdagen 6. mai 1980.
Gyldendal, Oslo 1980, stor 8vo, orig. omslag (illustrasjon Ludvig Eikaas), 114 s.
Innhold, bl.a.: Klaus Rifbjerg, Fjeld-Kjell; Per Gottschalk, Om å redigere Kjell Bækkelund; Rolf Stranger, Kjell Bækkelund — østkantgutt-vidunderbarn-verdenspianist; Randi Bratteli, Røttene; Odd Eidem, Le Malade imaginaire; Robert Levin, Klaverkollegaen; Guttorm Hansen, Om norsk arbeiderbevegelse og kulturen; Erik Egeland, Frater Kjell; Ingeborg Lyche, Viseformannen i Norsk kulturråd; Reiulf Steen, Kameraten; Finn Jor, Det er så meget med Kjell Bækkelund; Øistein Sommerfeldt, Spill og utspill; Lars Roar Langslet, Sosialdemokraten; Jan L. Brekke, O lutefisk, o ertesuppe; Jahn Otto Johansen, Miljøskaperen; Arne Nordheim, Prima Vista.
Eventyrlige Espolin: Glimt fra et kunstnerliv.
Galleri Espolin hos Kolofon Forlag, [Oslo] 2007, stor 8vo, orig. bind, 228 s., illustrert i farver og svart-hvitt.
«Espolin blir han kalt, og han er en av de fremste billedkunstnere i Norden. Kaare Espolin Johnson var en mann med et eventyrlig pågangsmot. Han var født svært nærsynt og benyttet sin egen teknikk når han skulle tegne: Han skrapte fram lyset fra en mørk bakgrunn. Bildene hans traff folk rett i hjertet, og derfor ble han en kjent kunstner. Alle kjente navnet hans. I denne boken kan du lese om hans liv. Om en spennende barndom, […]» — fra bakpermen
François Villon.
Den norske Bokklubben, Oslo [1975], 8vo, orig. bind, 96 s.
«Boken består av to deler. Den første delen, som opptar godt og vel halvparten av plassen i boken, er en Villon-biografi med bred historisk bakgrunn, så følger Laviks gjendiktinger av et stort utvalg av François Villons frodige lyrikk. Selv om nyere tids forsking har kunnet føye flere detaljer til bildet av denne fargerike dikterskikkelsen, er hovedtrekkene blitt stående, slik at Laviks biografi kan leses med utbytte også i dag. Leseren må bare ha i minnet at den er skrevet ut fra det vitenskapelige standpunkt omkring 1940.» — fra forordet
