Antikvariat Norge
Opphørssalg
Viser 1–20 av 2090 resultaterSortert etter siste
Trekk fra medisinens utvikling i de siste 100 år.
Livsforsikringsselskapet Idun, Oslo 1961, særtrykk av Livsforsikring gjennom hundre år, 4to, orig. omslag, løpende paginering s. 467—613 + (3) s., enkelte illustrasjoner og grafer, omslaget brunet på ryggen og langs kanten, forfatterens dedikasjon på tittelbladet: «Til Aase og Trygve med vennlig hilsen fra forf.»
Innhold: Medisinens historie; Sykdomspanoramaets forandring 1860—1960; Infeksjonssykdommenes behandling og forebyggelse i dag: Tuberkulosens tilbakegang; Hjerte- og karsykdommene i vår tid; Høyt blodtrykk; Om fedme; Sukkersyken; Kreftproblemet; Ulykker, skader, selvmord og mord; Revmatiske sykdommer og overbelastningslidelser; Nervøse lidelser og sinnssykdommer; Andre sykdommer og medisinske problemer; Medisinen i fremtiden.
Dømmer ikke.
Heim & Samfund, Oslo 1948, 2. opplag, 8vo, orig. bind, 292 s., enkelte illustrasjoner, 5 mm rift øverst på ryggen, boken inndratt 1950 (se Thuesen, Beslaglagte og supprimerte bøker vedrørende Norge, s. 167—168 og 27—28).
«SNL: «[…] som ikke var medlemmer av NS, men som hadde samarbeidet med den tyske okkupasjonsmakten i den første delen av krigen, og som etter frigjøringen unngikk tiltale og dom. I 1948 utgav han boken Dømmer ikke, der han også kritiserte regjeringen Nygaardsvolds opptreden før, under og etter 9. april 1940, og tok til orde for riksrett mot regjeringsmedlemmene som en del av rettsoppgjøret. Langeland ble anmeldt for injurier av myndighetene ved riksadvokaten, men ble frikjent i 1950.»
Rik på lavpris: Bløffen om priser og konkurranse i norske matbutikker.
Kagge, Oslo 2008, 8vo, orig. bind med omslag, 176 s.
«Rik på lavpris er en historie om norsk dagligvarebransje, fortalt av en mann fra innsiden med lang erfaring i bransjen. Det handler om skjulte pengestrømmer, dårlig vareutvalg og noen av verdens høyeste priser på dagligvarer. Rik på lavpris setter spørsmålstegn ved hvordan så mange har kunnet bli så rike av å drive med ‘lavpris’ i Norge: Rimi-Hagen, Reitan-familien, Kiwis Per-Erik Burud, Bunnpris’ Trond Lykke og ikke minst den anonyme Johannson-familien som eier NorgesGruppen. Dette er historien om en grådighetskultur […]» — fra bakomslaget
På reise i Norge: Fra Christiania til Vadsø i 1854—55.
J.W. Cappelen, Oslo 2005, Cappelens klassiske reiseskildringer, 8vo, orig. bind med omslag, 212 s., oversatt av Thor Bryn, illustrert, trykkfeil «1845» for «1854» på foromslaget.
«Den britiske pastoren Frederick Metcalfe skrev denne beretningen om sin merkverdige langferd i Norge i årene 1854—55. Dette er på en gang en underholdende reisebeskrivelse og en tidstypisk miljøskildring. Metcalfes iakttagelser er velvillige, men langt fra ukritiske — enten han skriver om kommunikasjoner og drikkeskikker, eller nettopp mangelen på dette. Boka er full av pussige opplevelser og lune refleksjoner over våre forfedres levesett, og skildringen er en blanding av storøyd forbauselse […]» — fra bakomslaget
Fra Marx til Quisling: Fem sosialisters vei til NS.
Dreyer, Oslo 2012, 2. utgave, 8vo, orig. omslag, 226 s., portretter.
«Fra Marx til Quisling handler om fem ledende norske marxister som havnet i Nasjonal Samlings rekker: Eugène Olaussen, Sverre Krogh, Halvard Olsen, Håkon Meyer og Albin Eines. Boken følger dem fra de dukket opp som unge revolusjonære marxister til de fikk sine landssvikdommer etter 1945. Sørensen legger i sin analyse vekt på den sosialistiske strømningen innenfor nasjonalsosialismen. Dette var et trekk ved nasjonalsosialismen de tidligere marxistene kunne knytte seg til. Han trekker også utenlandske paralleller — fremtredende marxisters overgang til fascisme og nasjonalsosialisme var et internasjonal fenomen.» — fra bakomslaget
Autoriteten, makten og mennesket.
Dreyer, Oslo 1975, 8vo, orig. omslag, 99 s.
«Da Aasmund Brynildsen døde i juni 1974 efterlot han seg et ennu ikke avsluttet manuskript om autoritetsproblemet, som opptok ham sterkt. Han forstod at han ikke maktet å fullføre det, men mente — og utvilsomt med rette — at det inneholder så meget av interesse at det burde utgis. Slik manuskriptet foreligger, kommer flere av hans sentrale synspunkter klart frem. Magister Nils Heyerdahl har skrevet et interessant forord der han plasserer boken i sammenheng med Aasmund Brynildsens arbeider og idéer forøvrig.» — fra bakomslaget
Mørkets sangerske: En bok om Gunvor Hofmo.
Gyldendal, Oslo 2004, 2. utgave, 8vo, orig. bind, 726 s., fotoplansjer.
«‘Vi som er viet til mørke, til stillhet og Gud,’ skrev Gunvor Hofmo, vår store kvinnelige lyriker som er blitt sammenlignet med Emily Dickinson og Edith Södergran. Jan Erik Volds kombinerte biografi og essaysamling gir et vell av nye — og til dels dramatiske — opplysninger om denne dikterinnen vi lenge visste lite om. Dessuten trykkes ukjente tekster av Hofmo — noveller, brev, artikler, dagbokprosa, diktfragmenter. Flere seksjoner med fotografier følger Gunvor Hofmo fra vugge til grav. Mørkets sangerske representerer en fornyelse av den biografiske sjanger i Norge.» — fra bakpermen
Det hellige og det profane og andre skrifter.
De norske Bokklubbene, Oslo 2003, Bokklubbens kulturbibliotek, stor 8vo, orig. bind med omslag, XXXVIII + 338 + (3) s., innledende essay av Einar Thomassen.
«Mennesket i de førmoderne samfunn ønsker å leve så nær verdens midtpunkt som mulig. Det vet om sitt land at det ligger i verdens midte og om sin by at den danner universets navle, og fremfor alt at templet eller palasset er sanne verdens-sentra. Men det vil også at huset der det selv bor skal befinne seg i sentrum og være et imago mundi. Og vi skal se at for dem lå virkelig […]» ∼ 32—33
Demokrati og statsmakt: En undersøkelse og et reformforslag.
Studieselskapet samfunn og næringsliv, Oslo 1963, 8vo, orig. omslag, 228 s.
«For at individets innflytelse skal opprettholdes, er det ikke tilstrekkelig at den enkelte er sikret en formell mulighet til å innvirke på statens styre gjennom de garantier for folkestyre som til enhver tid er nedlagt i herskende statsskikk. Situasjonen i samfunnet kan hurtig utvikle seg dit at former som var fullverdig garanti for demokratisk styresett i sin tid, kan stivne til et innholdsløst skall. Derfor må et levende demokrati stadig ta opp sine konstitusjonelle problemer til ny gjennomprøvning. Dette er formålet med det foreliggende arbeide.» — fra forordet
Møllen ved Floss: Oversat fra engelsk ved Chr. A. Bugge, Første Del + Anden Del.
Grimsgaard & Malling, Kristiania 1895—96, «Udvalgte Skrifter» på permen (men Møllen ved Floss ifølge Bibsys alt som kom), to bind, 8vo, orig. grønne helsjirtingbind med gulldekor (bokbinderetikett fra H.M. Refsum på forsatsen i 1. del), lesebånd i 1. del, 430 + 387 s., forfatterportrett.
SNL: «Hovudpersonen i Møllen ved Floss, Maggie Tulliver, har mykje felles med forfattaren som barn og ung. Eit tett søskenforhold blir endra av at søstera tek dei gale vala og oppfører seg skandaløst i andre sine auge, og broren sviktar henne. Ho er ei dotter som prøver å oppnå farens fulle kjærleik, […]»
Hans Nicolai Bruuns Fajansefabrikk i Drammen 1760—1780: dens bakgrunn, historie og produksjon.
Drammens museum, Drammen 1998, liten 4to, orig. bind, 135 s., illustrert i farver.
«Kruset er den eldste daterte fajanse fra Drammens fajansefabrikk og hittil den eneste fra 1760-årene! Fabrikken skal ha produsert de første brukbare fajanser sent på året 1763, og da er dette det tidligste eksempel på noe av det som ble laget ved fabrikken. Kartusjen har ennå ikke fått sin populære utforming, og det er vel trolig at det i den første tiden har vært en større variasjon av motiver før etterspørselen av bestemte populære typer førte til en mer standardisert produksjon.» — 42
Opfordring til det norske Folk!
Bestyrelsen for Subscriptionsindbydelsen til Fordeel for Domkirkens Restauration, Trondheim 1852, stor 8vo, orig. rosa omslag uten tittel, (1) + 8 + (1) s. tekst + to foldeplansjer (kor, nedre del vestre gavl, eksteriør i middelalder og 1852, grunnplan), tekst i fraktur.
«Throndhjems gamle Domkirke tiltrækker sig ikke alene som et ærværdigt Oldtidsminde Alderdomsforskerens Opmærksomhed og Beundring, men bevarer sin Betydning for Folket, fordi saa mange af dets vigtigste og kjæreste historiske Minder knytte sig til dette Tempel, som selv i dets nuværende forfaldne Tilstand bærer Vidnesbyrd om Fortids Storhed og udholdende Kraft. Alt efter som Folkets historiske Sands udvikler sig, […]»
Nordlysfront: Hverdag og vitenskap 1898—1928.
Orkana Akademisk, Stamsund 2014, stor 8vo, orig. bind, 257 + (2) s., illustrert.
«Verdens første nordlysobservatorium rammer inn beretningen om hverdagsliv og banebrytende geofysisk forskning på fjellet Haldde i Finnmark. Innenfor fire vegger i ekstreme omgivelser på 900 meters høyde bygget beboerne et klassedelt minisamfunn med forskere, assistenter, fruer og tjenestejenter. Vi får innblikk i begivenhetsrike år på begynnelsen av forrige århundre. Barn blir født, nordlyset fotograferes og måles, forskningen utvikles, sentrale personer dør. Arbeidet resulterte i et geofysisk institutt og Værvarslinga for Nord-Norge og var med og la grunnlaget for landets nordligste universitet. Boka bygger på private brev, […]» — fra bakpermen
Satirar: Utval, gjendikting og kommentarar ved Torgeir Bygstad.
Det Norske Samlaget, Oslo 2013, 8vo, orig. bind med omslag, 177 + (1) s., merke etter prislapp på foromslaget.
«No kjem dei for fyste gong i moderne norsk gjendikting. Juvenal levde i den tidlege romerske keisartida, og vigde mykje av si litterære kraft til å spotta adelege eller jamvel keisarlege når dei skeia ut i last og lyster. Samstundes inneheld satirane mykje praktisk livsvisdom, og gjev eit verdifullt inntrykk av antikk moral og livskjensle. Scener frå soga og den romerske samtida blir rulla fram med retorisk, spenstig stil.» — fra bakomslaget
Satirer: Gjendiktet fra latin av Johann Grip, MNO.
Tiden, Oslo 2012, 8vo, orig. bind med omslag, 89 s.
«Jeg husker selv mitt første møte med Horats’ satirer (bok I). Overraskelsen over hvor morsomme flere av dem var — og så treffende! Det var særlig åpningspartiet i tredje satire, der Horats beskriver hvor umulige alle sangere er: At de aldri vil synge når de blir bedt om det, men derimot kan gaule i vei straks ånden kommer over dem — enten tilhørerne orker mer eller ikke. Jeg så for meg mang en sen aften på så vel privatfester som offentlige arrangementer med visesangere, […]» — fra innledningen
Det norske folkeeventyret: Fra folkediktning til nasjonalkultur.
J.W. Cappelen, Oslo 1998, stor 8vo, orig. bind med omslag, 222 s., illustrert.
«I denne boka følger vi de spennende vandringsveiene til mange av våre mest kjente eventyr og vi får møte særpregete personer — kvinner og menn, voksne og barn — som var bærere av den eldgamle fortellertradisjonen her i landet. Vi blir kjent med de forskjellige eventyrtypene og det som karakteriserer dem, og hva som var spesielt ved nordmenns måte å fortelle eventyr på. Boka gir plass til mange eventyr. Noen av dem er varianter av kjente tekster, nedtegnet av Asbjørnsen og Moe ved midten av 1800-tallet.» — fra bakomslaget
Noen spor.
Universitetsforlaget, Oslo 2004, 8vo, orig. bind med omslag, 207 s.
«Noen spor er en samling inspirerende essays. Tre fremragende faglige formidlere har gjennom flere år skrevet sammen. Tekstene har ofte et konkret utgangspunkt, og vi får høre om hekser, spøkelser, slør, romfergen Columbia, en herskapsvilla i Bergen, Hankø i novembertåke, operaer, Göran Tunström og Arnold Schwarzenegger. Men for leseren ledes tankene hele tiden inn mot større og mer underfundige temaer. De små og konkrete avtrykkene etterlater seg spor som tolkes, med sikkert faglig grep. Forfatterne skriver om beslektede fenomener, motiver og stemninger, men ut fra ulikt faglig ståsted.» — fra bakomslaget
Peder Palladius’ visitasbok: Utgitt av K. Støylen.
Johan Grundt Tanum, Oslo 1945, 8vo, orig. bind, 189 s., hilsen på tittelbladet: «Signy Knudsen fra tante Nanna 20de dec. 45.»
«Den berømte ‘Visitasbok’ av reformasjonsbispen Peder Palladius legges her fram, for første gang omsatt til norsk. […] For mange vil den ha historisk interesse, som kilde for kunnskap om reformasjonstida. Den gir bedre enn noe annet skrift fra vår reformasjonshistorie et levende, plastisk bilde av tidens kamp mellom gammelt og nytt, både i kirke, skole og hjem. Og framfor alt, vi ser det slik som en sønn av folket selv kjente det overfor det nye […]» — fra forordet
De gode gjerninger.
Gyldendal, Oslo 2012, 3. opplag, 8vo, orig. bind med omslag, 159 s., illustrert av Ulf Aas.
«I denne boka deler Gjerstad sine tanker rundt det å ha synske og helbredende evner. Han forteller om hva som skal til for å gjøre gode gjerninger, om mennesker han har møtt, om liv og død og om kreftene rundt oss som vil oss godt. Budskapet er enkelt og allmenngyldig: ‘Det er ingen tvil, vi mennesker er skapt for å tjene det gode.’ Dette er en bok full av hjertevarme og klokskap, formidlet av en unik stemme.» — fra bakomslaget
Underveis …: Festskrift til Eva Kolstad.
Aventura, Oslo 1988, 8vo, orig. bind med omslag, XVI + 284 s., 1 cm rift øverst i foromslaget.
Innhold, bl.a.: Gerda Vislie, Eva; Else Michelet, Kona som skulle ut i arbeidslivet og søke lykken; Ida Blom, Kvinnehistorie — makt og misbruk; Dakky Kiær, Margarete Bonnevie; Aslaug Moksnes, Venstre og Kvinnesaksbevegelsen 1884—1913; Ruth Anker Høyer, Kvinner i posisjon i den juridiske profesjon; Eva Braathen Dahr, Magdalene Thoresen; Ebba Haslund, Minner fra en aksjon; Frederik Zimmer, Individer og par i ektefellebeskatningen; Gudrun Holgersen, Kvinner, folketrygd og tilleggspensjon; Lars Aarvig, Det problematiske likelønnsprinsipp; Hege Skjeie, «Forskjellsbehandling for å fremme likestilling»; Bitten Modal, Kvinnesakens Grand Old Lady.
