Antikvariat Norge

Thesaurus Librorum Danicorum 15th and 16th Century.

Rosenkilde og Bagger, København 1987, stor 8vo, orig. bind med omslag, 245 s., engelsk tekst, åtte fotoplansjer, enkelte illustrasjoner, opplag 750 eksemplarer, omslaget litt slitt.

«When the antiquarian bookseller Volmer Rosenkilde died in 1980, he left a collection of notes for a Thesaurus Librorum Danicorum. Rosenkilde was simultaneously a book historian and a bookseller with special interest in old books. His notes were for a large part dealing with books he could never hope to procure for his clients. However, he wished to understand the reasons for the issues of the early Danish books, what impact they had had, and what the provenances of the transmitted copies were.» — fra forordet

Den unge Camilla Collett: Et kvinnehjertes historie.

Gyldendal, Oslo 1996, 8vo, orig. bind med omslag, 458 s., illustrert.

«Camilla Collett (1813—1895), Wergelandfamiliens lillesøster, var en ambisiøs ung dame med usedvanlige talenter. Den norske skjønnheten konverserte på tysk og fransk, fulgte ivrig med i europeiske litteratur og underholdt i fornemme salonger med sang, spill og klok samtalekunst. Det stormfulle forholdet til den seks år eldre Johan Sebastian Welhaven skulle likevel bli det viktigste i den unge Camillas liv. Århundrets kjærlighetshistorie ble den kalt, og var kanskje det som i størst grad bidro til å forme Camilla Colletts personlighet. Torill Steinfeld gir et rikt og levende portrett av Camilla Wergeland.» — fra bakomslaget

En sandfærdig Beretning om Danmarks politiske Forbrydelser imod Kongeriget Norge fra Aar 955 indtil 1814, eller fra Hakon Adelsteens Krig med Harald Blaatand, indtil Fredsslutningen i Kiel: En historisk Skisse.

Nyutgivelse uten år [1931] av originalen fra 1816, 8vo, orig. omslag, 140 s., ryggen og kanten av omslaget brunet, Helge Giverholts ex libris på foromslagets verso.

NBL: «Enda verre ble det da han 1816 utgav det anonyme skrift om ‘Danmarks politiske Forbrydelser imod Kongeriget Norge’, delvis bygd på det rene oppspinn. Det ble raskt kjent at Wergeland var forfatteren, og en rad motinnlegg ødela hans fremtid som historisk-politisk skribent.»

Kongemakt og kongerike: Gravritualer og Avaldsnes-områdets politiske rolle 600—1000.

Unipub, Oslo 2010, Oslo Arkeologiske Serie nr. 13, stor 8vo, orig. omslag, 303 s., enkelte kart og illustrasjoner.

«Denne boken handler om Avaldsnes-områdets politiske rolle i tiden 600—1000 e.Kr. Innenfor et lite område ved Karmsundet ble det utført et påfallende antall viktige begravelser på høyeste sosiale nivå. Disse er kjent både fra arkeologiske funn og skriftlige kilder. Hva sier gravleggingene om Avaldsnes-områdets betydning? Kan studier av fenomenet kaste lys over kongemaktens karakter i denne tiden? Avaldsnes er best kjent som en viktig kongsgård under de første rikskongene. Hvordan inngikk Avaldsnes og andre kongsgårder i oppbyggingen av riker i denne tiden?» — fra bakomslaget

The Wisdom of the Middle Ages.

Prometheus Books, New York 2016, stor 8vo, orig. bind med omslag, 381 s., engelsk tekst.

«This engaging survey of important works from late antiquity to the beginning of the Renaissance reveals the depth of thought and the diversity of expression that characterized the Middle Ages. Michael K. Kellogg demonstrates that medieval thought owes far more to ancient philosophy than is generally supposed; that poets of this era were as sophisticated and nuanced as their ancient counterparts; and that writers of this time anticipated most of the lines of inquiry that gave rise to the Renaissance.» — fra omslaget

Hvit bok.

Pax, Oslo 1999, Litterær Palimpsest nr. 13, 8vo, orig. sjirtingryggbind med pappdekler, 64 s. + (31) s. tegninger av forfatteren.

«Det tok lang tid før den franske forfatteren Jean Cocteau ville vedkjenne seg Le livre blanc, som første gang ble publisert anonymt i 1928. Ifølge ham selv, en av århundrets ledende avangardister, ville han unngå å opprøre sin mor. For den som har et visst kjennskap til Cocteaus filmer, romaner eller billedkunst, er det imidlertid ikke vanskelig å identifisere tekstens opphavsmann. Kortromanen, som umiddelbart ble angrepet for å være pornografisk og obskøn, presenterer en rekke temaer og figurer som kom til å prege Cocteaus senere arbeider.» — fra bakdeklet

Markis de Sade.

Prisma, Stockholm 1989, senere opplag, Prisma Magnum, 8vo, orig. omslag, 207 + (2) s., svensk tekst, i utvalg ved Per Magnus Kjellström.

«Få författare har omgivits av en sådan mytbildning som markis de Sade. De libertinistiska, perversa och kriminella sidorna har undanskymt bilden av den pessimistiske moralisten, den glödande gudsförnekaren, den anarkistiske utopisten. Här ges en bred presentation av de Sade, inte endast som erotisk författare utan även som kritisk rationalist. Boken är dessutom försedd med en utförlig inledning, biografiska notiser, litteraturförteckning samt ett montage med sentida kollegers omdömen om den problematiske markisen.» — fra bakomslaget

The Immaculate Deception.

Collins Crime, London 2000, 8vo, orig. bind med omslag, 273 s., engelsk tekst.

«When an important, politically sensitive, painting is kidnapped in Rome, life takes a downward turn for Flavia di Stefano, acting head of the Italian Art Theft Squad. Things start badly when Flavia is told to get the painting back at all costs without causing any embarrassment to the country and without paying a ransom. Put in an impossible position, she turns for help to her old mentor General Taddeo Bottando, who is able to cast a wholly unexpected light on the crime. Flavia herself wonders if the subject of the painting, a classical landscape by Claude Lorraine, might be significant.» — fra omslaget

Klingsors siste sommer: Fortelling.

Bokvennen, Oslo 1993, Klassikerserien Moderne tider nr. 2, 8vo, orig. pappbind, 84 s., etterord av Sverre Dahl.

«I Klingsors siste sommer, av Hesse selv betraktet som hans viktigste bok ved siden av romanen Demian, gjenfinner vi den samme splittelsen mellom kunst og liv, dette stadig tilbakevendende tema i tysk litteratur. Etter krigens avslutning i 1919 dikter han seg inn i maleren Klingsors kamp med sitt selvportrett i en atmosfære av frihetsberuselse og usikkerhet. I noen brennende, ekstatiske dager og netter kjemper han med dette bildet, sitt siste verk. ‘Dette er mennesket, ecce homo’, heter det i det stormende sluttkapitlet — en slags frigjøringsakt før undergangen, dikterens bekjennelse til det nye menneske som må komme.» — fra bakdeklet

Atala: René: To fortellinger.

Aschehoug, Oslo 2001, Thorleif Dahls kulturbibliotek, 8vo, orig. helsjirtingbind med omslag, 143 + (1) s., noter av Hall Bjørnstad, etterord av Jon Holm.

«Atala (1801) og René (1802) av François-René de Chateaubriand (1768—1848) er blitt stående som en portal inn til den franske romantikken. Her møter vi glødende lidenskap og overveldende naturopplevelser, mørk melankoli og fargerik eksotikk, menneskets fremmedfølelse i det moderne samfunnet og lengselen etter den tapte uskyld — alt sammen formidlet i en poetisk prosa hvor toneleiet svinger mellom det vemodige og det høystemte. Disse to små romanene leses i dag ikke bare for sine litterære kvaliteter, men også som en nøkkel til forståelsen av den epoken de var med på å åpne opp for.» — bakomslaget

Testamentet og Spredte Ballader.

Aschehoug, Oslo 1994, Thorleif Dahls kulturbibliotek, 8vo, orig. helsjirtingbind med omslag, 268 s., gjendiktet og kommentert av Harald Gullichsen.

«François Villon (1431—64) er senmiddelalderens betydeligste dikter i Frankrike. Hans verk tilhører verdenslitteraturen og gjenspeiler et mangslungent og splittet diktersinn. Som kontrastenes poet gir Villon et fargerikt uttrykk for middelalderens ‘høst’. Han skildrer såvel brutalitet som ømhet, både skadefryd og hat. Her finnes flengende samfunnskritikk og smiger av de mektige. Her omtales bibelske skikkelser med grovkornet uærbødighet samtidig som Jomfru Maria blir gjenstand for den mest gripende hyllest. Og fremfor alt: Her avfeies livsalvoret med et skuldertrekk og en spøk.» — fra bakomslaget

Schopenhauer om musikken.

Aschehoug, Oslo 1988, Thorleif Dahls kulturbibliotek, 8vo, orig. helsjirtingbind med omslag, 96 s., innledning og tekstutvalg ved Peder Christian Kjerschow, lite stempel «fra forleggeren» på toppsnittet.

«Den tyske filosof Arthur Schopenhauers (1788—1860) musikkestetikk er et fruktbart referansepunkt når det gjelder å forstå de siste århundrers forskjellige syn på musikken. Hans tanker om musikken som erkjennelse utgjør et høydepunkt innenfor rammen av en generell filosofisk verdensanskuelse. Schopenhauer om musikken inneholder oversettelser av Schopenhauers musikkfilosofiske skrifter og en fyldig filosofisk og idéhistorisk innføring i hans tenkning. Boken gir en introduksjon til den musikkfilosofiske refleksjon i sin alminnelighet og dens forhold til erkjennelsens problem.» — fra bakomslaget

Legionsminner: Trekk av Den norske legions historie.

Frontkjemperkontoret i kommisjon hos Viking forlag, Oslo 1943, liten 4to, orig. dekorert kartonasjebind, upaginert, rikt illustrert, i god stand.

Innhold: I. Føreren kaller; II. juli 1941—februar 1942; III. Februar 1942—mai 1943; Artikler; krigskorrespondent Ulf Breien, Kamp og idé; krigskorrespondent Bjarne Sem, Nordmannaånd; krigskorrespondent Finn Holst Eines, Legionæren; Dagsbefalinger; Reichsführer-SS Heinrich Himmler, Anerkjennelse; SS-Brigadeführer von Scholz, Brigade-særordre; SS-Standartenführer Fitzthum, Gruppe-særordre; Legionskommandør, major A. Qvist, Ordre ved årsskiftet; Stedfortr. legionskommandør, SS-Hauptsturmführer J. Lie, Dagsbefaling.

«Tanken om det stor-germanske fellesskapet er langtfra ny for vårt folk, likesålitt som kampen mot faren fra aust er noe nytt for vår nasjon. Engang i tiden var det en norsk konge som førte de nordiske menns fylking da slavernes frammarsj ble stanset på Lyrskogs Hede.» — fra Ulf Breiens artikkel

Tyskland, en reise.

Aschehoug, Oslo 2007, 8vo, orig. bind med omslag, 238 s., ett kart, prislapp på bakomslaget.

«Büscher beveger seg fra det tåkete Ruhr-distriktet til kysten langs Nordsjøen, videre til Østersjøen og så sørover langs de polske og tsjekkiske grensene mot Alpene. Deretter tar han nordover igjen. 3500 kilometer til sammen — til fots, med buss og tog. Büschers oppdagelsesreise viser oss nye og ukjente sider ved Tyskland og den tyske sjel. I sentrum står hans møter med alminnelige og merkelige, hemmelighetsfulle og eventyrlige eksistenser: hippiemaleren fra Sild, slottsherren som fører et dobbeltliv ved den böhmiske grensen, den ensomme kroverten ved vestfronten.» — fra bakomslaget

Øya fra dagen før.

Tiden, Oslo 1995, 8vo, orig. bind med omslag, 430 s.

«Sommeren 1643 lider en ung italiensk adelsmann, Roberto de la Grive, skipbrudd utenfor kysten av Tasmania. Forkommen redder han seg om bord i et skip som ligger forlatt i en bukt ved en øy. Tilsynelatende har det vært mennesker der inntil nylig. Om bord i dette skipet tenker Roberto tilbake på sitt tidligere liv i Piemonte, Provence og Paris, på utilfredsstilte lidenskaper, dueller, beleiringer og spionintriger i skyggen av to kardinaler. Han tenker på en absurd arvekrig og på pestens herjinger. Til sist ble Roberto tvunget ut på hemmelig oppdrag i Stillehavet for å løse den gåten som alle europeiske stormakter er opptatt av: datolinjens hemmelighet, […]» — fra bakomslaget

Dødens dager.

Solum, Oslo 1992, 8vo, orig. helsjirtingbind med omslag, 176 s., etterord av oversetter Ole Pramli.

«Dødens dager, som kom ut i 1930, er et av hovedverkene i Faulkners forfatterskap. Historien er en dødsreise, en odyssé gjennom dødens dal, og den er de levendes reise gjennom naturens og eksistensens lidelser. Denne dødsodysséen har mange paralleller til tidligere epos i verdenslitteraturen. Slik Dante, i Den guddommelige komedie, begir seg gjennom helvetet og skjærsilden, slik føres også familien Bundren gjennom et slags jordisk helvete og skjærsild.» — bakomslaget

Med Paulus i Hellas: Reiser i et kulturlandskap.

St. Olav forlag, Oslo 2000, 8vo, orig. bind med omslag, 221 s., ett kart.

«Den som reiser til Hellas, følger ofte i Paulus’ fotspor. En kulturreise i dette landskapet kan med fordel bruke den samme ruten som apostelen gjorde, som fører oss fra nord til syd. Slik beveger vi oss hele tiden bakover i gresk historie: fra det makedonske, til det klassiske, mykenske og minoiske. På denne måten får vi dekket historien så vel som kartet. Lukas blir vår reiseleder på ferden, han staker opp ruten, og Paulus vår guide, han forklarer. Vi reiser selvsagt i romersk tid, tidlig keisertid, med tidens appetitt for alt gresk, jo eldre desto bedre.» — bakomslaget

På liv og død: Distriktsjordmødrenes historie.

Samlaget, Oslo 2016, 2. opplag, stor 8vo, orig. bind med omslag, 429 s., illustrert.

«Jordmoryrket var det første formelle yrket som var ope for kvinner i Noreg. Jordmorskulen var det første utdanningstilbodet for kvinner utover grunnskulen, og jordmødrene var dei første offentleg tilsette kvinnene i landet. Gjennom meir enn hundre år var jordmødrene dei næraste helsearbeidarane for folk i norske bygder. Dette er den første samla framstillinga av distriktsjordmødrenes historie i Noreg, frå amtmannen i dagens Møre og Romsdal i 1784 fekk i stand eit ordna jordmorvesen på landsbygda, og til kommunehelselova i 1984 ikkje lenger kravde at kommunane skulle tilsetje jordmor.» — fra bakomslaget

Nordisk Bygningsdag: Oslo 16. 17. 18. juni 1938, I—II.

Oslo 1938, to bind: Foredrag + Utstillinger m. m., 4to, orig. omslag, 195 + (3) + 180 + (1) s., fotografier, tegninger, reklame, fire foldeplansjer i bd. II, brett på begge bakomslag, navnetrekk på tittelbladet i bd. II.

Innhold, bl.a.: Bd. I. Alvar Aalto, Materialens och byggnadssättens inverkan på modern byggnadskonst; Erling Gjone, Trebebyggelse; A. Lilienberg, Sanering av äldre stadsdelar; Aulis Junttila, Om moderna byggnadskonstruktioner; F. Selmer, Moderne fundamentering, jernpeler; Povl Vinding, Foranstatninger mod Luftangreb; P. Landsem, Moderne treforbindelser; Jac. Holmgren, Meddelelser om en del nye undersøkelser i forsøkshusene ved Norges tekniske høiskole; bd. II. Utstillingene. Tegninger; Byplaner. Bygningsteknisk forskning; Husets konstruksjon; Huset som helhet; Leilighetstyper; Rekkehus; Villaer; Småhus; Sportshytter og sommerhus; Utstillingene. Konstruksjonsmodeller; Oslo kommunes boligutstilling.

Geir Grung: Arkitekten og hans verk.

Arkitekturforlaget, Oslo 2001, 4to, orig. helsjirtingbind med omslag, 227 s., rikt illustrert, forord av Jørn Utzon.

«Grung tegnet privatboliger, men må samtidig regnes for en av våre mest betydningsfulle industriarkitekter. Hans utforming av elektrisitetsverkenes fjellhaller skapte epoke, samtidig som vi møter ham som en banebrytende skipsarkitekt. Hans engasjerende personlighet var preget av energi og enormt pågangsmot paret med et uslukkelig humør. Hans livsverk ble avsluttet med det store bygg for International Business Machines (IBM) i Oppegård, innviet 1987. En studie av hans verk vil hjelpe til å levendegjøre en periode som må anses som avsluttet selv om den ligger oss nær, en epoke som i stigende grad vekker interesse.» — fra omslaget