Antikvariat Norge
Internettantikvariat
Viser 21–30 av 30 resultater
Writing the Christian Liturgy in Egypt (3rd to 9th cent.).
University of Oslo, Oslo 2016 (2017 på omslaget), stor 8vo, orig. omslag, xi + 393 s. + 40 fotoplansjer, engelsk tekst, avhandling for graden Ph. D.
«By contrast, in the sand of Egypt a substantial corpus of liturgical texts has been preserved on papyrus, parchment, ostraca, and wooden tablets (which henceforth I will call with the papyrologist’s umbrella term ‘papyri’). I have collected 324 pieces from the 3—9th centuries. These give us an insight into the early form of the Egyptian liturgy and are at the same time the earliest Christian liturgical manuscripts in existence. Nonetheless, they have not been exploited as much as they could be, […]» — 3
Joikeforbudet i Kautokeino.
Davvi Girji, [Kautokeino] 2016, stor 8vo, orig. omslag, 197 s., illustrert.
«I 1953 innførte skolestyret i Kautokeino et forbud mot joik i skolen. I 1976, i ei tid med økende oppmerksomhet rundt det samiske, fornyet skolestyret forbudet og gjorde det strengere. Forbudet som ble vedtatt av det samiske skolestyret i den samiske kommunen Kautokeino, om et av de mest særprega samiske kulturuttrykkene, har for mange framstått som helt uforståelig. Skolestyret har aldri gjort om vedtaket. Dette er ei historie om hvordan holdninger brytes og hvordan nye holdninger gror fram. Det er ei historie både om forhold innad i det samiske samfunnet, […]» — fra bakomslaget
Vår ære og vår avmakt: 50 000 krigsseilere berget Norge gjennom første verdenskrig.
Aschehoug, Oslo 2016, stor 8vo, orig. bind med omslag, 210 s., rikt illustrert.
«Norske sjøfolk kjempet gjennom fire krigsår heroisk mot brutale fiender og fikk på kropp og sjel føle hvordan nye, dødbringende våpen endret livet på havet. For første gang i krig ble miner og ubåter tatt i bruk mot handelsskip. Vår ære og vår avmakt bygger blant annet på tidligere ukjente øyevitneskildringer der krigsseilerne selv forteller om sine dramatiske opplevelser. Dermed formidler de kunnskap som er et glemt, men ærefullt kapittel i norsk sjøfarts rike historie.» — fra bakomslaget
Attila: Der Schrecken der Welt.
Verlag C.H. Beck, München 2016, 8vo, orig. bind med omslag, 320 s., tysk tekst, 15 illustrasjoner, tre kart.
«Im Frühjahr 451 stehen sich auf den Katalaunischen Feldern in Gallien zwei gewaltige Heere gegenüber. Das eine führt Attila, der König der Hunnen, vor dem der Erdkreis erbebt, das andere Aëtius, jener Heermeister, auf dem die Hoffnungen des römischen West- und Ostreichs ruhen, dass es ihm und seinen Verbündeten gelingen möge, das Schicksal der Ausplünderung und der Knechtschaft abzuwenden. Der Althistoriker Klaus Rosen beschreibt in seiner spannenden Biographie Attilas die Entwicklung der Hunnen von einem Reitervolk aus den Weiten Asiens zur größten Bedrohung der römischen Welt […]» — fra bakomslaget
Bok og ballast: Kristiansand Katedralskoles historiske boksamling.
Vest-Agder-museet, Kristiansand 2016, Kulturhistoriske refleksjoner, stor tverr-8vo, orig. sjirtingryggbind, lesebånd, 302 s., rikt illustrert i farver.
«For det andre er boken også en beretning om lokale forhold. Boksamlingen er intimt knyttet til landsdelens eldste skoletradisjon. Da snakker vi selvsagt om Kristiansands gamle latinskole som i 1686 ble en katedralskole, biskopens skole. Veksten i boksamlingen skyldes i hovedsak de lokale initiativ som etterfulgte en kongelig forordning anno 1775. Denne krevde at det skulle opprettes bibliotek ved de lærde skoler i dobbeltmonarkiet. Allerede her og nå kan rektor Nicolai Femmers navn godt nevnes. Hans arbeid i 1770-årene for å bygge opp et skolebibliotek i Kristiansand bar frukter.» — 7
Riksrevisjonens historie 1816—2016.
Fagbokforlaget, Bergen 2016, 4to, orig. helsjirtingbind, lesebånd, 519 s., illustrert.
«22. juni 1816 valgte Stortinget fem statsrevisorer. Valget av dette første revisorkollegiet er startpunktet for Riksrevisjonens 200 år lange historie. Forfatterne viser hvordan økonomiske misligheter i statsforvaltningen skapte behov for en statlig revisjon. De beskriver hvordan Riksrevisjonen ble organisert og arbeidet, og diskuterer årsakene til at institusjonens betydning har variert så mye — fra et perifert organ for Stortinget omkring 1970 til den ved 200-årsjubileet fremstår som en sentral premissleverandør for Stortingets arbeid og for den offentlige debatten om statlig organisering og ressursbruk.» — fra bakpermen
The Wisdom of the Middle Ages.
Prometheus Books, New York 2016, stor 8vo, orig. bind med omslag, 381 s., engelsk tekst.
«This engaging survey of important works from late antiquity to the beginning of the Renaissance reveals the depth of thought and the diversity of expression that characterized the Middle Ages. Michael K. Kellogg demonstrates that medieval thought owes far more to ancient philosophy than is generally supposed; that poets of this era were as sophisticated and nuanced as their ancient counterparts; and that writers of this time anticipated most of the lines of inquiry that gave rise to the Renaissance.» — fra omslaget
Storm i et vannglass: Nøkler til Nathalie Sarrautes forfatterskap.
Solum, Oslo 2016, 8vo, orig. bind med omslag, 173 s., strekkodeetikett på bakomslaget.
«Natalie Sarraute (1900—1999) er en av de mest særegne stemmer i europeisk litteratur i det 20. århundre. Hun knyttes gjerne til den franske nyromanen, som hun sammen med Alain Robbe-Grillet var en engasjert forkjemper for. Hennes unike litterære prosjekt — som omfatter en rekke formfornyende romaner, skuespill, kortprosatekster og essays om litteratur — dreier seg først og fremst om å belyse menneskets bevissthet fra innsiden. I bok etter bok skriver hun mot etablerte konvensjoner, samtidig som hun frigjør ukjente sinnsbevegelser som ligger skjult bak overflaten: […]» — fra bakomslaget
Mellom sky og havsens grunne: Nylesninger i Alfred Hauges forfatterskap.
Novus, Oslo 2016, 8vo, orig. omslag, 247 s., synes ulest.
«Motsetningen mellom det høye og det lave — spenningen mellom det ekstatisk visjonære og den mørkeste fortvilelse preger forfatterskapet til Alfred Hauge (1915—1986). Han hadde fylt hundre år i 2015, og på mange måter speiler hans litterære utvikling Norges vei gjennom det siste århundret: fra å være en fattig europeisk utkant dypt rotfestet i religionen til å være et høyteknologisk, internasjonalisert og sekularisert samfunn. I dette spenningsfeltet plasserer Hauges tekster seg og viser trekk både fra de sentripetale og de sentrifugale kreftene. Tradisjonen og moderniseringen, det lokale og det universelle, realismen og det eksperimentelle er i hans kosmos likevel ikke enkle motsetninger, […]» — fra bakomslaget
Doris Lessing: En litterær forfølgelse.
Gyldendal, Oslo 2016, stor 8vo, orig. bind med omslag, 342 s., stemplet «Lese-eksemplar» på toppsnittet.
«Verden ser en omfangsrik dame på snart 88 år klatre ut av taxien etter en handletur: ‘Oh, Christ’, lyder det oppgitt fra Doris Lessing idet hun mottar nyheten om at hun er tildelt nobelprisen i litteratur. Snart sitter hun bredbeint foran sitt eget hus i London, håret i en knute i nakken, et bredt smil om munnen. Elisabeth Beanca Halvorsen går bak denne suverene og aldrende fasaden i sitt portrett av en av det forrige århundrets mest markante forfatterpersonligheter. Det som starter med nysgjerrighet, utvikler seg til en mangeårig forfølgelse av Doris Lessings liv og verk.»