Teater, film, musikk

Rulle: Tutti Frutti: Minner og meninger om livet på scene og podium.

Heroldens Forlag, Oslo 1941, 4to, orig. sjirtingryggbind, 150 s., illustrert, tegninger av Harald Damsleth, Olav Engebrigtsen og A. Scheen.

Innhold: Marta Sandal; Med Obstfelder i journalistlosjen; Da Nikisch ikke kom; Et renæssancemenneske; Benjamino Gigli: Tutti Frutti; Sally fra Gunnerusgaten; Chez soi: Johan Svendsen; Den virkelige Wiers; Komisk skuespillerinne; Hvite pæoner; Sigvart Aspestrand; Drømme og fantasier; Per Aabel.

Gyldendalske, København 1904, stor 8vo, privat sjirtingryggbind, marmorert overtrekkspapir, IX + 263 s., illustrert.

«Forf. har da heller ikke helt undgaaet den; hvem der søger et Omrids af den store Digters Liv, vil ogsaa finde det i dette Bind. Men paa Grund af Forf.’s særlige Synspunkt er denne Molièrebiografi blevet en hel Del forskjellig fra andre. Og da Bogens Hovedformaal var at give et Billede af Skuespillerforholdene i det 17. Aarhundrede i Frankrig er den theaterhistoriske Staffage om Molière som Forgrundsfigur blevet langt mere udført end i tidligere Levnedsskildringer, medens paa den anden Side den litterære Kritik er meget forsømt.» — fra forordet

Downton Abbey: Et samfunn i endring.

Bastion forlag, Oslo 2012, stor 8vo, orig. bind med omslag, 303 s., forord av Julian Fellowes, oversatt av Tove B. Gulbrandsen, rikt illustrert i farver.

«Downton Abbey er vel først og fremst en skattkiste for den som i ro og mak vil glede seg over tidskoloritten og de vakre interiørene, garderobene og menneskene samt alt det andre serien byr på. Men boken er på ingen måte bare serien i bokform. Både bildene og teksten gir leseren interessante innblikk i arbeidet med serien og forholdene ved begynnelsen av forrige århundre: familiens liv, tilværelsen ‘nedenunder’, […]» — fra innbretten

Studie over notationen og dens forbedring.

P.F. Steensballes Boghandels Eftf., Kristiania 1910, 8vo, orig. omslag, 37 s., musikknotasjon i teksten, uoppskåret.

Innhold: Vort gamle nodesystem og forskjellige lettelser man der kunde tillade sig at gjøre; De mere fuldkomne resultater til notationens forbedring; Andre løsninger af opgaven: fælles sprog for både diskant og bas; Demonstration.

Norsk Folkemusik.

Steenske, Kristiania 1922, liten 4to, orig. omslag, 152 s., noter, omslaget brunet på ryggen og langs kantene.

«[…] kan være foregaat en Invasion af Melodier fra vore Nabolande og andetstedsfra, som ikke kan kontrolleres. Selvfølgelig kan dette ikke saadan uden videre benægtes. Men jeg hævder med Bestemthed, at der gives andre Love for Overføring inden Musikens Verden, end hvor det gjælder Indførelsen af en Text eller Indførelsen af en Dragt. Jeg mener derfor, at det, alle Forhold taget i Betragtning, kun kan have været mere sporadiske Tilfælde. Spørger man mig altsaa, om vore Folkemelodier er originale, saa svarer jeg uden at blunke: Ja!» — 152

Moderne dansemusikk.

Musikk-Huset a/s, Oslo 1945, 8vo, orig. bind, 146 s., illustrert.

«Denne boken er tenkt som en liten veiviser for dem som vil sette seg litt inn i det vi med et vanskelig ord kaller orkesterteknikk. Det er danseorkestrets teknikk som er hovedtemaet i boken, og den er nærmest skrevet for interesserte amatører som selv spiller eller gjerne vil spille i et danseorkester. Men stoffet skulle også ha interesse for alle som i det hele tatt liker dansemusikk. I de siste årene har interessen for moderne dansemusikk tatt en gledelig vending mot aktiv utøving. Men det kan være vanskelig […]» — fra forordet

Et konsentrert kursus i harmonilære (Traditional Harmony) med hovedvekten på øvinger og med minst mulig regler: 2. reviderte utgave.

Harald Lyche & Co.s musikkforlag, Drammen 1953, 2. reviderte utgave, 8vo, orig. bind med omslag, VI + (2) + 125 s., noter, oversatt fra engelsk av professor Olav Gurvin, en 1 cm rift øverst i foromslaget, to rifter à 1 cm i nedre kant av omslaget.

«Tvertimot, harmonilære er snarere en enkel håndverkslære bygget på noen få praktiske regler avledet av historiske og akustiske fakta, regler som er enkle både å lære og å anvende dersom de ikke er skjult i skyer av pseudo-vitenskapelig svulstighet.» — IV

Tre grep og sannheten: Norsk punk 1977—1980.

Vega, Oslo 2007, 8vo, orig. bind med omslag, 348 s., rikt illustrert, trolig forfatterens navnetrekk på forsatsbladet «Trygve 28/9/07».

«Sommeren 1977 spilte Sex Pistols på Pingvin Club i Oslo og Samfundet i Trondheim. Etter det ble aldri ting det samme. En ny ung generasjon ble fanget av energien og råskapen i punken. De fikk også med seg budskapet den etablerte generasjonen ikke fikk med seg: Nå kunne ALLE spille i band! Dette er historien om da punken kom til Norge og hvilken innflytelse den har hatt på samfunnet vårt i ettertid. Tre grep og sannheten gir et detaljert tidsbilde […]» — fra bakomslaget

Jazz i Norge.

Gyldendal, Oslo 1975, stor 8vo, orig. helsjirtingbind med omslag, 249 + (1) s., illustrert.

«Jazz i Norge inneholder bl. a.: • Epoke-oversikter over jazzlivet i Norge gjennom femti år. • Musiker-intervjuer, med Gustav Upp/Egil Langbrecke, Svein Øvergaard, Rowland Greenberg, Bjarne Nerem, Øistein Ringstad, Arild Wikstrøm, Karin Krog, Egil Kapstad, Jon Christensen og Jan Garbarek. • Kapitler om jazzklubbene, i hovedstaden og i resten av landet. • Norske jazzmesterskap og favorittavstemninger. • Jazzfestivalene i Molde og Kongsberg. • Oversikt over norske jazztidsskrifter. • Norske jazzmusikere i utlandet. • Biografi over norske jazzmusikere. • Historikk over norske jazzorkestre. • Komplett diskografi over norske jazzplater. • Ellers blant kapittel-overskriftene: Hvem innførte jazzen […]» — fra innbretten

Sangmetoder og dilettantisme: Et stemmekritisk tverrsnitt.

International Impresario, Oslo 1945, 8vo, orig. omslag, 68 s., navnetrekk på foromslaget.

«Fru G., en mezzo av virkelig format, forviller seg i samme labyrint. Hennes siste lærer ‘slanker’ stemmen, trekker hodetonene nedover i dybden ved hjelp av den sedvanlige frykt for sunne naturlige toner. Øvelsene foregår i pp og hovedvekten legges på den ‘dypeste basis mellomgulvet’. Bryst og hals settes ut av funksjon. Vår kjempemezzo tåler til en begynnelse mishandlingen, men etter et års forløp begynner stemmens normale svingning å gi etter. Stemmen blir ‘urolig’. Fru G. får vanskeligheter i mellomleiet. Tonen svinger urolig […]» — 62

Teater i Drammen inntil 1840: Med biografier av Julius Olsen, Jacob Mayson og G. W. Selmer — danske teaterdirektører som begynte sin virksomhet der.

Gyldendal, Oslo 1974, Teaterhistorisk selskaps skrifter nr. 9, 8vo, orig. omslag, 398 s., 16 illustrasjonsplansjer.

«Perioden boken behandler rommer en overgangstid. Decenniene før og etter 1800 var i Norge dilettantenes år, men da de dramatiske selskapers medlemmer ble trett av å spille komedie selv, gikk de helt eller delvis over til å engasjere danske skuespillertrupper. Den første danske teaterdirektør, Julius Olsen, kom til Norge i 1826, og hans første virkested ble Drammen. Også de danske teatermennene Jacob Mayson og G. W. Selmer hadde sine første selvstendige sesonger i Drammen.» — fra forordet

Teaterliv i Trondhjem 1800—1835: De dramatiske selskapers tid.

Gyldendal, Oslo 1965, Teaterhistorisk selskaps skrifter nr. 7, 8vo, orig. omslag, i orig. pappkassett, 271 s., åtte illustrasjonsplansjer.

«Vi har lov til å regne med at Ole Lyng var den som foresto innredningen av teatret i Daniel Lunds gård. Han var sønn av snekker Lars Jørgensen Lyng, en ansett håndverksmester i Trondhjem, og bror av tegneren og maleren Johan Jørgen Lyng (1756—1793), som hadde studert ved Kunstakademiet i Kjøbenhavn og ved avgangseksamen var tildelt sølvmedalje. — Mesteparten av innredningsarbeidet ble antagelig utført av håndverkere som senere ble ‘skuespillere’ ved teatret. Det var f.eks. både glassmester, blikkenslager og malere blant dem, […]» — 23—24

Domino: Ukebibelen-49.

Privat utgivelse, Trondheim 1950, 4to, samtidig skinnryggbind, VI + 159 s. (énsidig trykk) + fotografier, skrivemaskintyper, boken trykt i 45 eksemplarer, hvorav dette er nr. 1 (tilhørt Bjørn Slungaard, sjef for Uka -49), innlimte fotografier, oppslag, partoutkort, omvisningsprogram m.m., Bjørn Slungaards visittkort innlimt på forsatsen, revisjonsberetning, fotografier og Slungaards partoutkort løst vedlagt.

Innhold: Innehavere av Ukebibelen-49; Index; Ukestyret 1949; Fagsjefer 1949; Fullstendig funksjonærliste; Et liv gjenopplevet i erindringen eller Ukestyret har ordet; Ukesjefen; Generalsekretæren; Hovedkassereren; Blæstsjefen; L’art pour l’art eller Teateret bemerker; Teatersjefen; Forfatterkollegiet; Teatermalersjefen; Kostymesjefen; Orkesteret; Regisjefen; Fra F.K.; Litt fagprat, eller Fagsjefenes meninger om ditt og datt; Billettsjefen; Salgssjefen; Ordensvernsjefen; Reklamesjefen; Nachspielene; Snekkersjefen; […]; Revyen; Ukesjefene taler; De store dagene; […]

Norsk musikkgranskning: Meddelelser fra Norsk samfund for musikkgranskning: Norsk musikksamlings venner: Årbok 1959—61.

Johan Grundt Tanum, Oslo 1961, 8vo, orig. omslag, 194 s., litt slitasje øverst og nederst på ryggen, redaktørens hilsen på smusstittelbladet: «Kjære Tvedt: / for ledige stunder / 15/1 1962 Din / OM Sandvik».

Innhold: Norsk Musikksamling i årene 1959—1961; Nils Grinde, Halfdan Kjerulfs klavermusikk; Finn Benestad, Mozarts strykekvartett i D-dur, K.V. 575; Johan Grundt Tanum 70 år; O.M. Sandvik, Kantaten i Skien kirke 11. desember 1811; Ny norsk musikkdoktor [Finn Benestad]; Øystein Gaukstad, L. M. Lindemans komposisjoner. Bibliografi; O.M. Sandvik, Nytt fra L. M. Lindemans saga: En søknad, en «attest» og et avslag. — En Lindemanreise i 1851. — Da Lindemans hus brente; Fra nordisk musikkgranskning. Bokmeldinger ved […]; Minneord om […]

To autografer, Ken Curtis.

To fotografier av Ken Curtis i rollen som Festus, 16,9 x 12,1 cm og 14,3 x 10,8, hilsen fra Ken Curtis: «For Jan — / From your friend ‘Festus’ / with a whole heap of best wishes — / Ken Curtis ‘Gunsmoke'» og «For / Espen / Good luck / ‘Festus’ / Ken Curtis / 1971».

Ken Curtis (1916—91), amerikansk skuespiller, best kjent for sin rolle som Festus i westernserien Gunsmoke, vist på NRK lørdag kveld som Kruttrøyk 1969—74.

Autograf, Charley Pride.

Farvefoto fra RCA Records, 26,1 x 20,3 cm, to hilsener fra Charley Pride: «With Love to Anne / Thanks always / Charley Pride» og «Best Wishes / Always / Charley Pride», brett ved hjørnene.

Charley Pride (1934—2020), amerikansk countrysanger, gjennombrudd tidlig på 70-tallet, størst hit «Kiss an Angel Good Morning», RCA Records’ mestselgende artist siden Elvis Presley.

Elementær musikklære for lærerskolene.

Aschehoug, Oslo 1959, 10. opplag, 8vo, orig. sjirtingryggbind, 96 s., illustrasjoner.

«De viktigste toner i en skala er de som finnes på 1ste, 4de, 5te og 7de trinn. Tonen på 1ste trinn er skalaens grunntone, og etter den får skalaen sitt navn. Den skala vi hittil har snakket om, heter c dur. Grunntonen kaller vi også tonika. 5te tone fra grunntonen regnet oppover kalles overdominant eller bare dominant, mens 5te tone fra grunntonen regnet nedover kalles underdominant eller subdominant. Underdominanten finner vi altså på skalaens 4de trinn. Tonen på 7de trinn, septimen, heter ledetone fordi den leder øret opp til oktaven, […]» — 10—11