Teater, film, musikk

Norske komponister.

Tiden, Oslo 1977, 8vo, orig. kunstskinnbind med omslag, 191 s.

Innhold: Torkil Baden, Conrad Baden; Kjell Bækkelund, Antonio Bibalo; Jarle Sørå, Bjarne Brustad; Jan Hartvig Henriksen, Edvard Fliflet Bræin; Mona Levin, Klaus Egge; Per Anders Øien, Eivind Groven; Harald Herresthal, Egil Hovland; Jan Eriksen, Olav Kielland; Thorstein Hoff, Johan Kvandal; Synne Skouen, Finn Mortensen; Lorentz Reitan, Arne Nordheim; Finn Benestad, Knut Nystedt; Kristian Lange, Carl Gustav Sparre Olsen; Per Gottschalk, Øistein Sommerfeldt; Reidar Storaas, Harald Sæverud; Eyvind Solås, Gunnar Sønstevold; Egil Nordsjø, Geirr Tveitt.

Nationaltheatret i Kristiania: Festskrift i anledning af Nationaltheatrets aabning 1ste september 1899.

Det norske Aktieforlag, Kristiania 1899, stor 8vo, samtidig burgunder helsjirtingbind uten ryggtittel, gullskrift på forpermen, marmorerte snitt, 65 + (4) + (2 blanke) + (1) s., fotoplansjer og bygningstegninger, dessuten medbundet: Ludvig Bergh (red.), Mellemaktens festudgave, upaginert (20) s. + foldeplansje med teaterets sjef, skuespillere, konsertmestre og teatermaler (lang rift og noen kortere i foldeplansjen) + (16) s. med bl.a. besetning på åpningsforestillingene (Holberg, Gert Westphaler + Barselstuen; Ibsen, En Folkefiende; Bjørnson, Sigurd Jorsalfar), reklame.

Oslo Katedralskoles 800-års jubileum: Skolekomedien Schola Osloensis gjennom 800 år: Tirsdag 24. februar 1953 Nationaltheatret.

Oslo Katedralskole, Oslo 1953, 8vo, orig. omslag, stiftet i ryggen, 23 s., illustrert, program ved oppsetning på Nationaltheatret.

«De forlot mer og mer de klassiske emnene også, og oppførte vesentlig skuespill med emner fra bibelhistorien. Hensikten ble nå å gi folk religiøs-moralsk belæring. Men folk ville heller mores enn belæres. Skolekomediene som hadde begynt som lærde forestillinger på latin, ble derfor til slutt ren folkeforlystelse. Dette gjorde rektorene betenkte. Ut på 1600-tallet ble det slutt på den egentlige skolekomedien. Men som vi alle vet, har ikke dermed elever sluttet å oppføre skuespill.» — 5

Sannhet på boks: En hyllest til Raga Rockers.

Falck Forlag, Oslo 2015, liten 4to (25,5 x 25,5 cm), orig. bind, 124 s., illustrert i farver og svart-hvitt.

Forfattere, bl.a.: Alexia Bohwim; Anders Giæver; Andreas Milde; Andrej Nebb; Bjørn Rogstad; Cornelius Jakhelln; Egon Holstad; Einar Aarvig; Einar Rohnebaek; Erik Aasheim; Erik Valebrokk; Erling Dokk Holm; Geir Rakvaag; Harald Tømte; Håvard Rem; Jon Rognlien; Marius Lien; Mona B. Riise; Ola Snortheim; Peder Kjøs; Sæmund Fiskvik; Tommy Tokyo; Trygve Mathiesen; tegnere, bl.a.: Andreas Iversen; Bendik Holm; Bendik Kaltenborn; Christopher Nielsen; Henry Bronken; Håvard S. Johansen; Karl Kent; Knut Nærum; Lars Fiske; Lise Myhre; Terje Brofos; Tom Trickster.

Musikkens former.

Halvorsens bokhandel, Oslo 1945, 8vo, orig. pappbind, 72 + (1) s.

Innhold: A. Oppbygning; Motiv; Setning; Periode (viseform) og Variasjonsformer; Sats; B. Dans og danseformer; Suitens danser; Chaconne og Passacaglia; Menuett; Rondo; Karakterstykker; Nyere danser; C. Norske Folkeviser og Danser; D. Sonateformen; E. Polyfone former; Kanon; Fuge; Andre kontrapunktiske former; F. Vokalmusikk; Den enstemmige sang; Den flerstemmige vokalmusikk; G. Moderne Danseformer.

Norsk pop & rockleksikon: Populærmusikk i hundre år.

Vega, Oslo 2005, 4to, orig. bind, 616 s., illustrert i farver.

«Norsk pop- og rockleksikon er et unikt oppslagsverk over norsk populærmusikk de siste 100 årene. Her finner du 1300 fyldige og rikt illustrerte artikler om de viktigste artistene innenfor pop, rock, revy, slagere, pønk, hiphop og metal. Dette er et obligatorisk oppslagsverk for alle musikkinteresserte. Med stor fortellerglede skaper denne boken et unikt bilde av norsk populærmusikk fra Adolf Østbye spilte inn den første norske grammofonplaten i 1904 til dagens popindustri.» — fra bakpermen

Federico Fellini.

Gyldendal, Oslo 1999, Ariadne-serien, 8vo, orig. bind med omslag, lesebånd, 179 s.

«Federico Fellini (1920—1993) filmet sitt liv — sine erfaringer, drømmer og lengsler. Han skapte et nytt, revolusjonerende filmspråk og et billedrepertoar vi gjerne betegner som det felliniske. Men hva er det som fengsler oss, hva kjennetegner dette felliniske? spør Finn Skårderud. Det handler om frodige og groteske overdrivelser, om smittsom vitalitet, og om vedvarende begjær: ‘Det er et erotisk begjær, etter store pupper, etter Roma eller etter den ideelle kvinnen. Det er et livsbegjær. Men det er ikke minst begjæret etter et friere liv. Fellini er langt mer enn kåt.» — fra bakomslaget

Musikk og musikere: 12 innledende foredrag ved de av universitetet og Filharmonisk Selskap arrangerte akademiske konserter 1929—30.

Gyldendal, Oslo 1930, 8vo, orig. helsjirtingbind, 209 + (5) s., noter i teksten.

Innhold, bl.a.: Rytme, melodi, harmoni, kontrapunkt, homofoni, polyfoni, sonate; Toneart, kirketoneartene, motetter, Orlando Lasso og Palestrina. Overgangen fra kirkelig-vokal musikk til verdslig-instrumental. Bach og Händel; Klassikerne Haydn, Mozart og Beethoven; Operaens oprinnelse og utvikling. Monteverdi, Gluck, Mozart, Rossini, Weber, Bellini, Donizetti, Bizet og Verdi; Dansevisen og dens utvikling. Suiten. Lully, Couperin og Rameau; Romantikerne Schubert, Mendelsohn, Chopin og Schumann; Wagner og Brahms; Oratoriets historie; Den norske musikks historie; Neoromantikerne og forløperne for den moderne musikk: […]»

Rulle: Tutti Frutti: Minner og meninger om livet på scene og podium.

Heroldens Forlag, Oslo 1941, 4to, orig. sjirtingryggbind, 150 s., illustrert, tegninger av Harald Damsleth, Olav Engebrigtsen og A. Scheen.

Innhold: Marta Sandal; Med Obstfelder i journalistlosjen; Da Nikisch ikke kom; Et renæssancemenneske; Benjamino Gigli: Tutti Frutti; Sally fra Gunnerusgaten; Chez soi: Johan Svendsen; Den virkelige Wiers; Komisk skuespillerinne; Hvite pæoner; Sigvart Aspestrand; Drømme og fantasier; Per Aabel.

Gyldendalske, København 1904, stor 8vo, privat sjirtingryggbind, marmorert overtrekkspapir, IX + 263 s., illustrert.

«Forf. har da heller ikke helt undgaaet den; hvem der søger et Omrids af den store Digters Liv, vil ogsaa finde det i dette Bind. Men paa Grund af Forf.’s særlige Synspunkt er denne Molièrebiografi blevet en hel Del forskjellig fra andre. Og da Bogens Hovedformaal var at give et Billede af Skuespillerforholdene i det 17. Aarhundrede i Frankrig er den theaterhistoriske Staffage om Molière som Forgrundsfigur blevet langt mere udført end i tidligere Levnedsskildringer, medens paa den anden Side den litterære Kritik er meget forsømt.» — fra forordet