Språk

Heng ham ikke vent til jeg kommer: En morsom bok om norsk språk og tegnsetting.

Kagge, Oslo 2004, 8vo, orig. bind med omslag, 141 s.

«Per Egil Hegge går til felts for å redde rettskrivingens ære og ber leseren glemme den utbredte misoppfatningen om at norsk er et fattig og lite nyansert språk. For her er flust av eksempler på hvor innfløkt og mangfoldig vårt norske språk egentlig er, bare vi tar oss tid til å tenke over hvordan man setter tegnene sammen. Forfatteren går løs på den ene feilskrivingen etter den andre og viser med utsøkt eleganse og presisjon […]» — fra bakomslaget

Norsk Ordbog med dansk Forklaring: Omarbeidet og forøget Udgave af en ældre «Ordbog over det norske Folkesprog».

P.T. Malling, Christiania 1873, 8vo, samtidig skinnryggbind, XIV + (2) + 976 s., fraktur, ryggen sterkt slitt (ryggtittel og dekor for en stor del utvisket), slitt bind, ufriske snitt, N. Pedersens navnetrekk i gammel hånd på forsatsen og tittelbladet, ren materie.

«Alvskot, n. 1) et Slags Bræk eller Skade indvendig i Lemmerne paa Dyr. (Opfattet som Alfskud). Lof. Sdm. Sfj. og fl. (Ogsaa kaldet Dvergskot. Helg.). — 2) et Slags Byld (= Flisma). Shl. — Alvskotbein, n. en løs, tynd Beensplint i Kjødet paa et Dyr. Voss. Ogsaa kaldet Alvpil. Nordl.» ∼ 5

(De)mystifying Norwegian Romani — the discursive construction of a minority language.

University of Oslo, Center for Multilingualism in Society across the Lifespan, Oslo 2016 (2017 på omslaget), stor 8vo, orig. omslag, xvii + 292 s., engelsk tekst, avhandling for graden Ph.D.

«In the present work I will focus on Romani, henceforth Norwegian Romani (NR). NR is spoken by the so-called Romanifolk/Tater (RT) minority, a community standing out due to semi-itinerant lifestyle and strong in-group bounds. Travelling and migrant labour are seen by many community members as constitutive for the RT culture and thus as integral part of the self-image, mirrored in the widely used autonym ‘Reisende’ [travellers].» — 1

Fra «kremmersprog» til verdensspråk: Engelsk som universitetsfag i Norge 1850—1943.

Universitetet i Oslo, Oslo 1998, Forum for universitetshistorie, Skriftserie 3/1998, 8vo, orig. omslag, 362 s., noen få illustrasjoner.

«Mens så å si ale skoler understreker punkt (b), er det bare Molde som setter dette inn i en moralsk og oppdragelsesmessig sammenheng og som sterkt understreker forskjellen mellom fransk og engelsk litteratur i så henseende: ‘Det er maaske ikke formeget sagt, at det er ligesaa sjeldent at finde en usædelig Forfatter i den engelske, som en sædelig i den franske Literatur.'» — 18

Om optegnelse av stedsnavne og andre sprogminder.

Olaf Norli, Kristiania [1919], fra Norsk folkeminnesamling II, 8vo, orig. omslag, stiftet i ryggen, 33 s., ryggen slitt øverste 2 cm.

«Forelæsninger, holdt ved kurserne for bygdehistorie og folkemindesamling i Bergen (august 1918), paa Hamar (juli 1919) og i Kristianssand (august 1919).»

«Vi skal først se litt paa hvad der er utrettet i norsk stedsnavnforskning, og dernæst stille os det spørsmaal: Hvad staar igjen at gjøre, og hvor kan hver enkelt av os yde sit bidrag? Det som er gjort, skyldes for en meget væsentlig del én enkelt mand, Oluf Rygh, fra hvem vi har storverket Norske Gaardnavne.» — s. 1

Serendipities: Language & Lunacy.

Columbia University Press, New York 1998, stor 8vo, orig. bind med omslag, IX + (3) + 130 + (1) s., engelsk tekst, én understrekning s. 3.

«In a careful unraveling of the fabulous and the false, Eco shows us how serendipities—unanticipated truths—often spring from mistaken ideas. From Leibniz’s belief that the I Ching illustrated the principles of calculus to Marco Polo’s mistaking a rhinoceros for a unicorn, Eco tours the labyrinth of intellectual history, illuminating the ways in which we project the familiar onto the strange. Eco uncovers a rich history of linguistic endeavor—much of it ill-conceiced—that sought to ‘heal the wound of Babel.'» — fra innbretten

Course in General Linguistics.

Peter Owen, London 1964, 2. opplag, 8vo, orig. helsjirtingbind med omslag, xvi + 240 s., oversatt fra fransk, redigert av Charles Bally, Albert Sechehaye og Albert Reidlinger, prisnotat med blyant øverst på foromslaget, 1 cm rift i bakomslaget nederst i falsen, tittelbladet delvis gulnet.

SNL: «I Genève førelas han fyrst og fremst i sanskrit og indoeuropeisk, men frå 1907 til 1911 heldt han tre gonger eit kurs i allmenn språkvitskap. På grunnlag av studentnotatar frå kurset til Saussure i allmenn språkvitskap redigerte Albert Sechehaye (1870–1946) og Charles Bally (1865–1947) boka Cours de linguistique générale (1916) ‘Kurs i allmenn språkvitskap’, som er eit sentralt verk i utviklinga av strukturalistisk lingvistikk.»

Kunsten å overbevise: En håndbok.

Spartacus, Oslo 2009, 8vo, orig. bind med omslag, 220 s., portretter.

«Dette er boka som handler om forskjellen mellom å ha rett og å få rett. Den handler om de mest opplagte og mest gemene innsikter som kan føre deg rett til topps, eller forklare deg hvorfor du ble støtt ut i mørket. Boka forklarer deg hvilke dype reflekser som hviler over enhver norsk avisredaksjon, og hvilke rotfestede naturkrefter som påvirker dine velgere. Dette er boka du bør be om å få pakket inn før du forlater bokhandelen. Fortell ingen at du har kjøpt den.» — fra bakomslaget

The history of Norwegian relative clauses.

University of Oslo, Oslo 2013 (2014 på bakomslaget), stor 8vo, orig. omslag, 371 s., engelsk tekst, avhandling for graden Ph.D.

«What is the role of the Old Norse demonstrative sá when it occurs in the context of a relative clause? […] What regulates complementizer insertion in Norwegian relative clauses? […] Relative pronouns in Germanic languages can be divided into D-pronouns and W-pronouns, according to whether they derive from an Indo-European demonstrative (D-pronouns) or question word (W-pronouns). What determines the choice of one over the other? […] Does Norwegian in its various stages have free relative clauses, i.e. relative clauses without main clause antecedents?» — 15

Kommunikasjon og det skrevne ord.

Gyldendal, Oslo 1979, Fakkelbok 419, 8vo, orig. omslag, 122 + (6) s., oversettelse og forord av Øystein Singsaas.

«Robert Escarpit er verdenskjent som litteratursosiolog, og han regnes som grunnleggeren av den skolen innen denne disiplinen som ser på litteraturens og bokens plass i samfunnet. I denne boken gjør Escarpit rede for den skrevne kommunikasjonens forutsetninger: en kode eller et skriftspråk, som er utviklet ut fra sosiale behov, og han avgrenser den til det muntlige språk, som har sine egne og spesifikke utviklingslover. Robert Escarpit tar også for seg lesningen; den er også, eller bør også være, en måte å uttrykke seg på, […]» — fra bakomslaget

Den landsgyldige norske uttale.

«Trykt på forfatterens kostning», Kristiania 1876, 8vo, senere granitolryggbind, VIII + 323 s., ovalt stempel «Almar Næss’ boksamling» på forsats- og tittelbladet.

«På samme måte ær det da også hær i landet den så kalte dannede klasse, de, som i det hele går forrest i vårt folk i større, højere gøremål — især i åndelige —, som vitenskapen må så at sige avlure, hvad for uttale av ordene det i tvils-tilfælle ær, som landsgyldighet tilkommer, og som altså ved oplæsning rettest underlægges det bokmål, som den samme ‘dannede’ klasse nytter, dyrker og utarbejder. Denne tale må i egenskap av historisk kænsgærning godkænnes som utgangspunkt […]» — 18

Word order changes in the history of Norwegian.

University of Oslo, Oslo 2017 (2018 på omslaget), stor 8vo, orig. omslag, 228 s., engelsk tekst, avhandling for graden PhD.

«The object of my study is therefore a mental object: ‘[…] linguistic theory is mentalistic, since it is concerned with discovering a mental reality underlying actual behavior’ (Chomsky 1965:4). I aim to make a hypothesis about the internal grammar of speakers of Old Norwegian and compare this to the internal grammar of speakers of present-day Norwegian to make a claim about how internal grammars change. While I-language is related to the mind, E-language comes into existence when a language user uses his I-language.» — 16

Indo-European k’ in Kafiri.

Særtrykk av Norsk Tidsskrift for Sprogvidenskap, bind XIII, Oslo 1942, stor 8vo, orig. omslag, løpende paginering s. 225—281, engelsk tekst, ett kart, omslaget gulnet langs kanten, forfatterens dedikasjon på omslaget: «Til Emil Smith med vennlig hilsen Georg» (hhv. dosent i klassisk filologi og professor i indisk språk og litteratur).

«But his discussion of the various conditioned changes og IE k’ in Indo-Iranian is throughout based upon the assumption that the common Aryan sound was s’. He tries to show that this sound can account for all the variations which we meet with in Skt. sandhi and clusters. But nowhere, as far as I can see, […]» — 225

Some Features of Khowar Morphology.

Særtrykk av Norsk Tidsskrift for Sprogvidenskap, bind XIV, Oslo 1947, stor 8vo, orig. omslag, løpende paginering s. 5—28, engelsk tekst, forfatterens dedikasjon på omslaget: «Emil fra Georg», der «Emil» er Emil Smith, dosent/professor i gresk språk og kultur.

«Khowar has no written literature, but its prestige as being the official language of the state and the aristocratic character of Chitrali society have led to the stabilization of a comparatively homogeneous norm. There are no well-defined dialects, perhaps partly because the peasants are frequently being transferred from one part of the state to another by the big landowners.» — 5