Slektshistorie

Toreid-ætten fra Romerike: Toreid-linjen og Sagen-linjen.

Jacob Dybwad, Oslo 1945, stor 8vo, orig. helsjirtingbind, 284 + (3) s., illustrert, papirbrist i bakre indre fals.

«Den gamle, norske ætten Toreid har rot i Norges jord så langt tilbake vår viten om forholdene går. I kirkebøker og ved skifter kan vi følge den til storbonden Jeppe Toreid, som levde ca. 1550—1623. Så langt går også ættens egne tradisjoner. Jeppe Toreid åtte heile garden Toreid i Blaker, og dessuten andre eiendommer på Romerike og i fylkene sønnafor og østafor mot Sverige. I 1591 var han som lagrettemann med på å velge målsmenn til kong Kristian IV’s hylling i Oslo, […]» — 11

Trønderslekten Gram: Med oversikt over andre nåværende Gram slekter i Norge.

[Eget forlag], Oslo 1982, 4to, orig. kunstskinnbind, 185 s., illustrert, eksemplar nr. 44.

«Kognatisk stamfar til trønderslekten Gram er: I. Niels Marcussen Gram. Han skal være innvandret fra Schleswig-Holstein og nedsatte seg som billedhugger i Trondhjem, men han har ikke etterlatt seg arbeider som hittil er identifisert som hans. Han antas å være født omkring 1610 og døde i Trondhjem 1670. Tre av hans barn er kjent nemlig: II. 1. Marcus Nielsen Gram som også var billedhugger i Trondhjem og registrert der som sådan i 1676. II. 2. Luchas Nielsen Gram som er født omkring 1640. Han tok borgerbrev […]» — 13

Slektsbok over 8 Tjømø-slekter (Engø – Hønsø – Burø – Holtan – Holtekjær – Mo – Sundane – Treidane): Med slektsregister for hver slekt.

Eget forlag, Oslo 1958, stor 8vo, orig. dekorert helsjirtingbind med omslag, 348 s. + foldeplansje, illustrert, omslag med rifter og slitasje langs kanten, opplag 1.200 eksemplarer, hilsen på smusstittelbladet: «Til Ole fra din venn Bjørn».

«Skyld: Engø regnes i tiden nærmest før 1650 for fullgård med 5½ pund smør i skyld. Da ingen lenger ville bygsle gården med så høy skyld, endret de den 1655 til 3 pund, og det ble stående halvgård. Eiere: Vi kjenner lite til gårdens eldre eiendomshistorie. Det står i stiftsboken for 1575 at Nøtterøy prestebord eide en liten part, […]» — 82

Norsk Slektskalender: Bind 3.

Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 1979, 8vo, orig. bind med omslag, 212 s., foldet erratablad vedlagt.

Innhold: Baumann; Bjelke; Bonnevie; Borch; Borchsenius; Bryn; Føyn; Halbo; Hartmann; Hornemann; Isaachsen, se Willoch; Lilliebielke, se Bjelke; Lindemann; Lindhom; Prebensen; Rummelhoff; Schweigaard; Willoch.

Våre røtter: Håndbok i slektsgransking for nybegynnere og viderekomne.

J.W. Cappelen, Oslo 1992, 2. opplag, liten 4to, orig. bind, 165 + (2) s., faksimiler, fotografier, figurer.

«Jakten på ditt anegalleri vil by på både spenning og overraskelser, men først og fremst vil du komme nærmere deg selv. • Hvilke opplysninger finner jeg i hvilke kilder? • Hvor finnes kildene? Bruker jeg arkiv eller folkebibliotek? • Hvordan anvender jeg kildene? 40 avfotograferte kildeeksempler med forklarende tekst gir svar. • 50 faktaruter med praktiske råd og historisk bakgrunnsstoff. • Om gotisk håndskrift og tolkningen av denne. • Slektsgransking og EDB — fra skoeske til PC. • Ordliste med forklaringer — og mye mer!» — fra bakpermen

Norske slektsbøker: En bibliografi.

Aschehoug, Oslo 1965, 8vo, orig. helsjirtingbind, 198 s., ryggen litt bleket, navn «Olga Dahl» på forsatsbladet.

«Denne bok består av to hoveddeler. Den første del er en bibliografi over norske slektsbøker og den annen del er et slektsnavnregister med henvisninger til de bøker i bibliografien hvor vedkommende slekt gis en litt mere inngående omtale. I bibliografien er såvidt mulig tatt med alle bøker og småtrykk utgitt i Norge hvor innholdet hovedsakelig er slektshistorie og hvor bokens primære formål synes å være å gi en fremstilling av en eller av en gruppe slekters liv og utvikling. Av bøker trykket i utlandet […]» — 8

Slekten Johnson: Norge — Island — Norge: Gisle Johnson (Jacobæus): hans forfedre på Island og hans etterkommere gjennom sønnen Georg Daniel Barth Johnson.

Privat utgivelse, Oslo 1983, liten 4to, orig. bind, smusstittelblad illustrert i farver av Kåre Espolin Johnson, 259 s., enkelte illustrasjoner, hilsen på forsatsbladet: «Til Reidar m/hjertelig hilsen: Odd».

«Gisle Johnson (Jacobæus) f. 6. 1. 1758 på Island, d. natt til 20. 5. 1829 i Ø. Moland. Han ble oppfostret hos sin farmor Gudrun Jonsdatter, som var enke på Budum (Budenstad) i Snefjellsnes syssel på Vest-Island. Dimittert fra Skålholt latinskole 1777. Deretter foresto han farmorens hus til han i august 1782 dro til København og ankom 5. okt. s.å. til Universitetet, […]» — 31

Slekten Moestue.

[Eget forlag], Oslo 1964, stor 8vo, orig. skinnryggbind, XIX + 312 s., enkelte illustrasjoner, trykt oversendelsesbrev fra forfatteren medfølger.

«Boken omfatter alle personer som direkte tilhører slekten, samt de nærmeste kognatiske efterkommere. Det var opprinnelig min hensikt å medta en fortegnelse over alle kognatiske efterkommere, og jeg har samlet et betydelig materiale for dette formål. Imidlertid viste det seg at disse var langt flere enn jeg fra først av antok, og jeg måtte oppgi planen av mangel på tid. Inngiftede slekter har jeg omtalt i den utstrekning jeg har funnet det ønskelig for forståelsen av slektsmiljøet i de enkelte tilfeller.» — IX

«Jeg har ogsaa havt brev fra Amerika»: slekts- og vennskapsrelasjoner i brevs form 1862—1943.

Staur, Oslo 2001, Pingelikkas lade nr. 2, stor 8vo, orig. omslag, 247 s., fotoplansjer, opplag 200 eksemplarer.

«Materialet til denne boka, hovedsaklig brev— ble funnet på loftet i huset Solbakken på Nordstrand (Oslo) etter grandtante Maja,— Hilda Marie Holst Larsens død, i 1966. Min mor, Kjirstine-Marie (Lillemor) Hovden tok så vare på brevene og papirene. Brevene fra min oldefars bror Carl Edvard ‘fikk’ jeg allerede mens jeg som den siste i familien bodde på Solbakken. Nesten tyve år senere overtok jeg resten av papirene og fant da enda flere brev.» — fra forordet

Ole Kristian Harlem og hans slekt: En gren av Harlem-Bjørnebyslektene.

Eget forlag, Oslo 1985, stor 8vo, orig. kunstskinnbind med omslag, 110 s., illustrert.

«Det var aldri tvil om hvem som skulle bli hovedpersonen i denne boken. Det måtte bli Ole Kristian Harlem, far til Harlembrødrene. Han som førte vår slektsgren over til 1900-årene og fremstår som stamfar til ettertidens generasjoner. Vi har et fyldig kildemateriale, både fra hans nærmeste og fra hans ytre omgangskrets. Ole Christian ble født i Rakkestad 14. mars 1845 og vokste opp som bondegutt i trange kår. Likevel var det ingen tilfeldighet at han fikk lærerutdannelse.» — 39

Roald Amundsen: Slekt og miljø.

I kommisjon hos E. Sem A/S, Halden 1962, 8vo, orig. helgranitolbind med omslag, 264 s., illustrasjoner.

Innhold: Innledning; Historisk forspill; Stamfaren; Amund Olsen Utgård og hans tid; Godseieren til Kaare-Hornes; Ole Amundsen og hans sønner; Gamle brev fra Anne Kirstine og Ole Amundsen; Brødrene Amundsen; Petter Schyberg Christiansen; Et seilskipsrederi av dimensjoner; Amund Olsens etterslekt; Lars Amundsens etterslekt; Karen Amundsens etterslekt; Amund Amundsen d.e.’s etterslekt; Spredte notater om Roald Amundsen; Seilskip fra 1760 til 1920 som hørte hjemme i Fredrikshald, Fredrikstad og Sarpsborg; Anetavle; Personregister.

Anders på Gullestad.

Blommenholm 1943, maskinskrevet manuskript, løst innlagt i omslag, A4-format, VIII + 123 s., opplisting av Anders på Gullestads etterkommere, manuskriptet signert av forfatteren s. VIII, brett s. 19, enkelte rettelser for hånd, tidligere versjon ifølge forordet delvis publisert med utallige feil i Flekkefjordsposten 1906.

«Jeg begyndte ca. 1900 i Riksarkivet å arbeide med morfars slekt på Lister og samlet herunder en masse notater, hvorav jeg avfattet et større arbeide: Gamle slegter fra Lister (Lister fogderi). Utgangspunktet for mitt arbeide var den i Diplomatorium Norvegicum XIII, s. 825 nevnte Anders på Gullestad, som i diplom av 9/2 1568 kalles ‘Kgl. Majestæts Ombudsmand offuer Liste Lenn’. […] hans barn og deres forbindelse med slekter på Lista, særlig med familierne Qvale og Aamot, […]» — fra forordet

Anne Dorthea og Thorvald Jahrens slekt: En ættehistorie fra Romerike.

«Utgitt av familien», Oslo 1971, 8vo, orig. helkunstskinnbind, 140 s., illustrert, slektstavler, foldet stamtavle bakerst.

«Den slektsbakgrunn boken skisserer, er i uvanlig grad enhetlig, miljømessig og geografisk. Alle de av slektens forfedre vi kjenner til, har i større eller mindre grad hatt tilknytning til bondeyrket, og har hørt hjemme i Romeriksbygdene. Sterkest tilknytning har slekten til Eidsvoll, Nes og Ullensaker. Ætten var et sentralt begrep i det gamle bondesamfunnet. Jeg ser det personlig som uhyre viktig at de positive sidene ved slektsfølelsen holdes i hevd, og jeg håper denne boken i fremtiden kan medvirke til dette.»

Rogalendingar og ætter: I: 50 biografiar og 79 ættelister.

Cammermeyers Boghandel, [Oslo] 1948, 8vo, orig. pappbind, 188 s., lite skjemmende flekk på fordeklet, ifølge Bibsys og Nasjonalbibliotekets Norsk bokfortegnelse var 1. bind alt som utkom av de planlagte «3 à 4 band, om det vert høve til det».

Om Cruijs, Ploug, Kielland, Zetlitz, Haugvaldstad, Rosenkilde, Mossige, Helliesen, Cederbergh, Grude, Ueland, Svendsen, Kloster, Lima, Eskeland, Oftedal, Øglænd, Garborg, Kverneland, Bjelland, Bergesen, Sæland m.fl.