Skjønnlitteratur - Norden

Du slette tid: Forfatterforeningens Julebok.

Dreyer, Oslo 1951, liten 4to, orig. omslag (illustrasjon av Kjell Aukrust), 80 s., illustrert (Randi Monsen, Reynert, Hammarlund, Pedro, Bjarne Restan, Chrix Dahl, Tor Hoff), brett ved nedre hjørne på foromslaget.

Innhold, bl.a.: Hva er humor?; Don Segundo, Bare en spøk; Hvordan er det med humoren i Norge? Pueblo, Direktør Hansen forteller en historie; Nytt for våre filatelister; Hans Geelmuyden, Protection Racket; Emil Smith, Professortyper; Sverre Riisøen, Presteskrønen — og litt av dens bakgrunn; Sigurd Hoel, Møte med leseren; Bernhard Borge [André Bjerke], Hvorledes jeg ryddet opp i Chicagos underverden; Forleggerens drøm; Pirat [Carl Keilhau], Blad av Norges historie.

Vi fra skogene.

Olaf Norli, Oslo 1936, 8vo, orig. helsjirtingbind, marmorerte snitt, 223 s., eseløre s. 175, småpletter på enkelte sider.

«Og mens Petter stod der med hatten i handa, så var det likesom han hørte kampsangen tonte verda over, det var millionenes jammerrop som nådde ham. Det var sliterne, det var slavene som frestet rekke hendene til hverandre. Og langt, langt der borte så han noen hender som prøvde å nå skogskaren også. — — Engang skulde kanskje de fra skogene også bli tatt op i det store broderskap. Kanskje de også engang fikk komme fram i lyset — i sola.» — 223

Synet: Roman.

Gyldendal, Oslo 1973, 8vo, orig. lerretsryggbind med omslag (Russerinnen av Rolf Lunde), 124 + (1) s.

«Så gikk vi alle tre, verken lykkelige eller ulykkelige, Arnold og Synet glade for at Arnold hadde tatt mot til seg og spurt sin kone om hun ville bo sammen med Synet. Som om det kunne være mulig. Jeg — for at jeg fikk gå sammen med de og være deres nære venn. Ja, stolt gikk jeg der med en venn jeg så opp til og ei jente som så ut som den reine altertavle. Skjønt hun var det ikke. Det er rart med meg.» — 112

Scherzo.

Gyldendal, Oslo 1987, 8vo, orig. omslag, upaginert.

«Til slutt, denne boken skal leses høyt. Den er skrevet under mottoet Musica practica, og dersom f.eks. tyve personer samles for å lese Scherzo høyt for hverandre, er det ut fra tekstens idé viktig at de forskjellige stemmene veksler uavbrutt. De lesestykkene som blir til overs etter denne ordningen, leses høyt av alle tyve.» — fra forordet

Bazar.

Gyldendal, Oslo 1970, 8vo, orig. omslag (Peter Haars), 112 s., enkelte figurillustrasjoner, lite stempel «Fra forleggeren» på smusstittelbladet.

«Bazar er en rapport fra en verden hvor alt er relativt og hvor virkeligheten forandrer utseende fra dag til dag. Forfatteren blander elementer fra pop art, surrealisme og science fiction, og resultatet er blitt en merkverdig bok. […] I denne forskrudde verden møter vi bl. a.: en genigal professor med tre døde skyskrapere, en forhenværende bankkasserer som går inn for å overleve og derfor har bosatt seg i en vaksinert bunker, en usedvanlig katt, en flokk ville garasjer og en samleiemaskin.» — fra innbretten

Det hemmelighedsfulde skib: Eventyr tilsjøs: (Af Karl Monks oplevelser).

Aschehoug, Kristiania 1899, 8vo, orig. sjirtingryggbind (permillustrasjon trolig Hjalmar Johnssen), 322 s., eldre navnetrekk «Eilert Prytz» på forsatsen, litt slitt bind, slitte hjørner, brett ved nedre hjørne på to siste blad.

«Nu forstaar jeg, hvad det var, jeg saa i kikkerten, da vi nærmede os barken! Jeg syntes, jeg saa noget dingle under nokkerne paa stor- og fokkeraa — — — — saasandt jeg lever! skurkene har hængt de stakkars mennesker og slængt ligene overbord, straks før vi kom — — — — derfor gjemte de sig ogsaa — — — — man liker vel ikke at træffe fremmede straks efter et saadant arbeide!» — 180

Bande-Lava og andre fortællinger.

Alb. Cammermeyer, Christiania 1890, 8vo, privat skinnryggbind med fire opphøyde bånd, 190 s., litt slitte hjørner, flere eselører.

«Bande-Lava var mor hans; hun hadde i aarevis slængt gaard og bygd imellem, sommetider alene, sommetider i følge med en svensktalende kurvfletter og atter til andre tider med et helt følge af baade mandfolk og fruentimmer, som hun hadde truffet paa sine vandringer og inviteret med sig ned til de bygdelag, hvor hun var kjendt, og hvor hun indestod for, at alle døre stod aabne for hende, og at der flød med brændevin og smørgrød, bare hun viste sig.» — 1

Mit Navn er Knoph.

Gyldendalske Boghandel, Kristiania 1919, 2. opplag, 8vo, orig. omslag, 111 + (1) s., uoppskåret, lett gulnet materie, bleket rygg, øverste 1 cm på ryggen mangler, 1,5 cm rift i foromslaget.

«Dagen efter melder Sahle sig. Fra det Øjeblik kan hans Alibi bevises. Nu er Tiden inde til at fabrikere en falsk Knoph, og han udvikler sin Plan videre. Han taler med to af sine Medaktionærer, som lover ham at arbejde for, at han faar sin Stilling igen. Sahle tager det bestemte Løfte af dem, at de allerede næste Dags Eftermiddag — læg Mærke til det — skal afholde Møde med de andre Aktionærer og drøfte Spørgsmaalet.» — 105

Falsk vidnesbyrd.

Aschehoug, Oslo 1942, 8vo, orig. pappbind, 208 + (1) s.

«— Jeg skal forklare det siden. Nu ser jeg alt så klart, så klart. Hun stjal brevet, hun var den aller nærmeste til det. Hun tok dolken og stakk Harmens ned. Hun hadde kjennskap til Harmens’ og min uoverensstemmelse. Hun tok skoene ut av kofferten min, smurte blod på dem og arrangerte sporene. Men akkurat en slik hønsehjerne vilde glemme å lage blodspor på gulvet fra Harmens’ kontor til ytterdøren. Hun gjemte dolken i drivhuset.» ∼ 191

De svake: En fortælling.

Helge Erichsen & Co., Kristiania 1915, 8vo, orig. helsjirtingbind, 178 s., forfatterens debut, første åpne drøftelse av homofili i norsk litteratur (snl.no), forfatterens dedikasjon på fribladet: «Til alle dere! / Mange hilsener. / Ronald.»

«Men jeg skal forresten fortælle dig, at naar jeg er slik, naar jeg er ganske enkelt urigtig i kjønslig henseende saa har det en merkelig grund. Du skal høre paa mig, du faar ikke en gang selv komme til orde, nu vil jeg forklare mig og snakke ut. Men jeg har bestandig været rædd for mænd. Da jeg var barn frygtet jeg for de andre gutterne; […]» — 139

Historiens kraftlinjer: Roman.

Gyldendal, Oslo 1975, 8vo, orig. omslag (Bjørn Roggenbihl), 118 s.

«Gunnar Haram er 24 år. Han jobber som montør på en fabrikk for elektriske transformatorer. I løpet av noen korte sommeruker i det vesle fjellandet Albania, forandrer han syn på sitt eget arbeid. Hva slags tid lever han i? Hva slags tid lever albanerne i? Hvilken framtid er han en del av? Hvilken vei fører fram til et sosialistisk samfunn? Historiens kraftlinjer er en politisk samtidsroman. Den handler om en ung norsk industriarbeider på leting etter et forslag. Det forslaget han finner i det sosialistiske Albania, tvinger […]» — fra bakomslaget

Møte ved milepelen.

Gyldendal, Oslo 1947, 8vo, orig. sjirtingryggbind, 470 + (2) s.

NBL: «[…] i Sverige gikk han i gang med Møte ved milepelen, som utkom først 1947, og som senere er blitt stående som okkupasjonsromanen fremfor noen. Som flere andre Hoel-romaner er også dette en roman om kjærlighetssvik og om skyld og skjebne. Hovedpersonen er aktiv i motstandsbevegelsen og blir kalt ‘Den plettfrie’, men etter å ha ransaket seg selv innser han at også han har sviktet, og at han gjennom sitt svik har vært med på å ‘avle’ nazismen. Hovedmotivene fra Fjorten dager før frostnettene går igjen, men med en mer dramatisk handling og intrikat komposisjon.»

Tilbake til Naturen: En Sørlandspastorale: Illustrert av Ulf Aas.

F. Bruns Bokhandels Forlag, [Trondheim] 1947, 8vo, orig. omslag, 103 s., gulnet rygg, bretter langs kanten av omslaget, forfatterens dedikasjon på fribladet: «Herr og Fru Askildsen / med takk for sist! / Hasla (som er bokens Ærvigen) / 30—11—55 / Harald Thaulow».

«Skjebnen førte oss hit til Ærvigen. Mellom mange kjøpere fikk vi tilslaget, og plutselig var drømmen realisert. Det stilrene sørlandshuset lå vidunderlig til i sin eplehage med tunet og den røde låven. Bukten, bryggen, skjærene, alt var det. En ærfugl-mor med et dusin små nøster i kjølvannet padlet stille rundt pynten og lyste stedets […]» — 14

Stein og brød.

Tiden, Oslo 1979, 8vo, orig. bind med omslag, 123 s., bleket rygg på omslaget.

«I åra 1890—1914 opplevde den naturskjønne bygda Idd hel sør-øst i Norge det reneste Klondyke i norsk steinindustri. Opptil 2000 mann var i arbeid samtidig. Steinhoggerne strømmet til fra alle kanter, mest fra Sverige. […] Men selv om industrien blomstret, var tidene harde nok for steinhoggerne. Og det er dem og deres familier vi får høre om i denne romanen. I sentrum for handlingen står Johan og Anna. Levende og medrivende forteller Erna Moen om deres hverdager. Personene i boka er oppdiktet, men miljøet er autentisk.» — fra bakomslaget

Mafia, hr. President? — Kriminalroman — eller en fritt fabulerende beretning fra folkebevegelsens Norge —.

Nå Forlag, Oslo 1977, 8vo, orig. omslag, 243 s.

«At jeg av det politiske liv i Norge har trukket ut den såkalte ‘folkebevegelse’, skyldes utelukkende nødvendigheten av en avgrensning. Forfatterens opprinnelige intensjon var å knytte handlingen til Bondepartiet og landbrukets og fiskerinæringens vidt forgrenede organisasjonsapparat og den makt det representerer. Et slikt opplegg ble imidlertid forlatt, først og fremst av hensyn til melke- og råfiskprisen og kystbefolkningen. Hvorvidt boken overhodet har noe politisk eller annet ‘budskap’, eller om den ønsker å tilkjennegi synspunkter på aktuelle og prinsipielle samfunnsforhold, […]» — fra forordet

De ti bud: Kriminalnoveletter.

Aventura, Oslo 1986, 8vo, orig. bind med omslag, 152 s.

«Aage Haugen, dominikanerpater og professor i bibelteori i Roma, har tatt den originale konsekvens av dette. De ti bud er hans kriminelle tolkning av stentavlenes budskap. Med to noveletter til hvert bud viser han hvor galt det kan gå om man ikke tar Moses på ordet. Det kan være direkte farlig. Dødsens farlig. At troens menn har en særlig forståelse for forbryterens sjelsliv, er en sannhet gammel som kong Salomo. Og den katolske skriftefar får fremfor alt vite ting som aldri kommer politiet for øre.» — fra bakomslaget

Klostret på Undrum: Tredje oplag.

Aschehoug, Kristiania 1924, 3. opplag, 8vo, orig. grønt helsjirtingbind, 243 s.

NBL: «1924, seks år etter forrige roman, kom Klostret på Undrum og året etter Den blinde gud. Særlig den første er et booppgjør: Hovedpersonen er — som forfatteren — 55 år og har mange av hans ideer og karaktertrekk. Han er ikke tilfreds med sin livsførsel. Mangel på måtehold, stort pengeforbruk og arbeidspress hadde gjort Christensens familieforhold vanskelige. To ekteskap hadde endt i skilsmisse, det tredje (med forfatteren Thomas Krags fraskilte kone) ble varig.»

Den sterkeste: Fortælling.

Steenske, Kristiania 1921, 8vo, privat skinnryggbind (forfatternavnet feilstavet «A. Gjermann» på ryggen), 234 s., ryggen mørkere nederst.

«Folk korset sig og mumlet truende om galningen paa Flatin som utfordret Vorherre. Nat efter nat drev han gaardens folk ut i kampen mot frosten, og selv gik han i spidsen, sammenbitt, taus og farlig at snakke til. Ungdommen, som hørte hjemme andetsteds, men som de første par nætterne hadde strømmet sammen for at hjælpe, blev væk litt efter litt. Ogsaa de kom til det, at han var gal, ungehusbonden paa Flatin. Tiende natten kom Sjur sjøl ut og snakket til sønnen.» — 183

Gryende Dag: Roman.

Det Nordiske Forlag Ernst Bojesen, København 1902, 8vo, orig. helsjirtingbind med gulldekor, marmorerte snitt, 249 + (5) s., opplag 2.000 eksemplarer, ryggen svakt bleket, datert navnetrekk «Mimi Schee / 24/12-02» på smusstittelbladet.

«Ved Hudsonfloden stod de forenede Koloniers eneste virkelig kampdygtige Armé — næppe sytten tusind Mand ialt — uøvede, nyligt hvervede Tropper af hvilke de mest erfarne knap havde et Aars Tjenestetid bag sig, uden tidssvarende Vaaben, uden Ammunition, uden Artilleri, uden Forraad og næsten uden Penge. Og alle Vegne: Mismod, Haabløshed, Frafald, Torykomplotter — ja, oven i Købet hemmelige Anslag mod Washington. Men truet af tusinde Farer og Vanskeligheder, overanstrængt af Arbejde, Ansvar og Bekymringer, stod Overgeneralen […]» — 128