Skjønnlitteratur - Norden

Autoriteten, makten og mennesket.

Dreyer, Oslo 1975, 8vo, orig. omslag, 99 s.

«Da Aasmund Brynildsen døde i juni 1974 efterlot han seg et ennu ikke avsluttet manuskript om autoritetsproblemet, som opptok ham sterkt. Han forstod at han ikke maktet å fullføre det, men mente — og utvilsomt med rette — at det inneholder så meget av interesse at det burde utgis. Slik manuskriptet foreligger, kommer flere av hans sentrale synspunkter klart frem. Magister Nils Heyerdahl har skrevet et interessant forord der han plasserer boken i sammenheng med Aasmund Brynildsens arbeider og idéer forøvrig.» — fra bakomslaget

Noen spor.

Universitetsforlaget, Oslo 2004, 8vo, orig. bind med omslag, 207 s.

«Noen spor er en samling inspirerende essays. Tre fremragende faglige formidlere har gjennom flere år skrevet sammen. Tekstene har ofte et konkret utgangspunkt, og vi får høre om hekser, spøkelser, slør, romfergen Columbia, en herskapsvilla i Bergen, Hankø i novembertåke, operaer, Göran Tunström og Arnold Schwarzenegger. Men for leseren ledes tankene hele tiden inn mot større og mer underfundige temaer. De små og konkrete avtrykkene etterlater seg spor som tolkes, med sikkert faglig grep. Forfatterne skriver om beslektede fenomener, motiver og stemninger, men ut fra ulikt faglig ståsted.» — fra bakomslaget

Rundtramper og flatfele: Illustrert av Hammarlund.

J.W. Cappelen, Oslo 1962, 8vo, orig. bind med omslag, 152 s., tegninger av Gösta Hammarlund, omslaget med rifter og slitasje langs kanten.

«Kjent og kjær over hele landet med sine gode viser er Vidar Sandbeck ingen fremmed debutant for norske lesere. Rundtramper og flatfele er imidlertid hans første prosabok. Handlingen foregår i en østlandsbygd i 1930-årene og er en saftig folkelivsskildring skrevet med samme muntre vemodsklang som særmerker hans visekunst.» — fra bakomslaget

Juvet.

Aschehoug, Oslo 1928, 8vo, orig. helsjirtingbind, 279 s.

«Just som Danil hadde lagt kløven paa, kom lensmanden ind i tunet. Foruten Hake og drengen fulgte ham en snodig flok. Selvsagt nogen unger og framvokstringer, men ogsaa Ane Gjeitskinnet med sine rappe graadige øine, hun var som ravnen og holdt sig altid fremme der hun veiret ulykker. Pilt-Aanon kom diltende og den vanskapte tomsingen fra Skomsteinen. Men desuten saa en Taddak Spansmyr i følget. Han var kommet tilbygds dagen før. Lensmanden hilste godslig paa Danil og spurte om han laget sig til bufærd. Danil stirret stort og hjælpeløst paa den underlige flokken […]» — 210

Gjennom natten: Roman.

Cappelen Damm, Oslo 2011, 8vo, orig. bind med omslag, 265 s.

«Tannlege Karl Meyer opplever sitt livs verste redsel da sønnen, Ole-Jakob, tar sitt eget liv. Det tragiske dødsfallet danner utgangspunktet for en mangetydig og rikt forgrenet roman som stiller grunnleggende spørsmål ved erfaringen. Hva gjør sorg med et menneske? Hvordan leve videre med smerten fra et uoverkommelig tap? Hvor langt kan en mann drives i sin fortvilelse og savnet etter et mistet barn? Gjennom natten er en mørk fortelling om sorgens og kjærlighetens uransakelige veier, med trekk av fra drømmen, eventyret og skrekkromanen.» — fra bakomslaget

Poplene på St. Hanshaugen: Roman.

J.W. Cappelen, Oslo 1991, 8vo, orig. bind med omslag, 324 s.

SNL: «Barne- og ungdomsskildringene peker fremover mot hennes selvbiografiske trilogi i romanform. De to første bøkene, Små nøkler, store rom og Poplene på St. Hanshaugen, er fortellinger om Elsi Lunds barndom i krigens Oslo og følger tidens rytme med flyalarmer og skiftende skolesteder. Ungdomstiden er beskrevet med innlevelse og sans for tidskoloritten. Om klassesamfunnet er til stede i bydeler, klær, språk og manerer, er kropp og kvinneskjebne det virkelig faretruende.»

Med lyftad vinge: Roman.

Albert Bonnier, Stockholm 1901, 8vo, elegant samtidig skinnryggbind med fire opphøyde bånd, 347 s., svensk tekst.

«Hon tänkte på allt hvad han var färdig att försaka för hennes skull, en ung, vacker flickas kärlek, förmögenhet, kanske ställning och fädernesland. Hon tänkte på hvad Selma sagt i sitt bref hur han blottat sig för henne, hur han sökte sig in i hennes förtrolighet. Men så tänkte hon också på honom sådan hon känt honom förr, på hela sitt lifs erfarenhet och på allt hvad hon sett omkring sig. ‘Hur skulle jag kunna …’ sade hon. ‘Tro för en dag, tro för en tid …'» — 346

Hans Petters sentimentale reise.

Det norske Aktieforlag, Kristiania 1905, 8vo, privat granitolryggbind, orig. foromslag medbundet, 92 s.

«— — Det forekom os, da vi i farten ilede forbi Tyinholmen, at de fleste af husets gjæster stod opstillet med hver sit uhr i haanden og saa bebreidende paa os. Popularitet var tydeligvis ikke en branche, hvori vi her kunde udrette noget. Og som en opskræmt renhjord styrtede vi videre nedover til vandfladen, hvorpaa en baad, hvori to unge damer, — jeg behøver neppe at tilføie: med hver sit uhr i haanden. Det blev selvfølgelig mig, som maatte frem og tage stødet, idet jeg med hjertet i haanden […]» — 47

Lushons plater: Roman.

J.W. Cappelen, Oslo 2004, 8vo, orig. bind med omslag, 600 s., første bind i Anubis-trilogien.

«I år 2053 bryter tredje verdenskrig ut. Sivilisasjonen går under i et inferno av rasekriger og epidemier. De overlevende samler seg i primitive stammesamfunn og søker ly i undergrunnen. Støvstormer herjer, og Europa er forvandlet til en ødemark kalt Daulandet. Matmangelen er stor, og stammene må ty til kannibalisme. I ruinbyen Osh Lo møter vi nattjegeren Evv, den siste av klanens menneskejegere. Lushons plater er en bredt anlagt og skremmende realistisk fremtidsvisjon; en tankevekkende ferd gjennom et Europa lagt i ruiner.» — fra bakomslaget

Aldri oppgitt: Fortellinger.

Bokvennen, Oslo 2017, 8vo, orig. bind med omslag, 408 s.

«En rekke fortellinger fra Morten Claussens rike og omfattende forfatterskap er her endelig samlet i ett bind. Med stødig hånd tar Claussen med leseren til alle litteraturens ytterkanter: fra stilren modernisme til rå realisme, fra politiske tankestrømmer til poetiske dialoger.» — fra bakomslaget

Lekende liv: Noveller.

Gyldendal, Oslo 1950, 8vo, orig. sjirtingryggbind med omslag (Edith Mohns illustrasjon), 112 + (1) s., to rifter à 2 cm med brett nederst på bakomslaget, omslaget litt slitt øverst på ryggen.

«Han måtte iallfall dra i begge endene. Og da strupte han henne, så hun ropte på mor. Moren kom ut på verandaen og spurte hva som var på ferde. Ingenting var på ferde. Hun hadde ropt i bare befippelsen. Den lave januarsolen stakk i øynene. Det var flaut. Sven skrapte isen av meiene på sparken, han så ikke mer på henne. At allting kunne forandre seg slik. Hun var på gråten fordi ikke Sven så på henne.» ∼ 5—6

Opover.

Aschehoug, Kristiania 1924, 8vo, orig. rødt helsjirtingbind, foromslaget medbundet, marmorerte snitt, 216 s.

«Skal vi fløtta hit? sier han. Skal du og hu mamma og vi fløtta hit? — Lorang sitter litt før han svarer. Så kommer det stille: Å, nei, ikke hu mamma og jeg, gutten min! Men dere skal bo her en gang i tia, hu Svanhild og du skal faa fløtta hit, hus på det jeg lover dere, jeg skal ikke gi mig før jeg har fått dere hitover! — Men Gunnar bare rister på hodet: Jeg vil bo der som du og hu mamma bor!» — 215

Anna Rosa + Bertie Forslund + Trende Begivenheder + Vis-Knut + ytterligere fire utgivelser.

Samlebind med åtte utgivelser, 8vo, privat skinnryggbind uten ryggtittel, slitt bind med 2,5 cm sprekk øverst i bakre fals, 3 cm papirbrist øverst og nederst i indre falser, fraktur: (1) oversatt fra tysk, Anna Rosa: En sand Fortælling om en ung Jomfrues mærkelige Livsførelse, A.M. Arntzens Forlag, Kristiansund 1893, 4. opplag, 32 s., navnetrekk «Peter Rumohr» på foromslaget; (2) anonym, Bertie Forslund: En Fortælling om en norsk Røverinde og hendes Frelse, A.M. Arntzens Forlag, Kristiansund 1893, 30 s.; (3) anonym, Trende Begivenheder, som hændte Konen Chatrine Reinsmoen i Finmarkens Amt i Nordland, A.M. Arntzens Forlag, Kristiansund 1893, 16 s.; (4) Bjørnstjerne Bjørnson, Vis-Knut, A.M. Arntzens Forlag, Bergen 1894, 32 s.; (5)—(8) tre utgivelser i Lutherstiftelsens Smaaskrifter og «Den kan tjene til at tænde min Pibe med«, Kristiania 1885.

Furubakken nordre.

Aschehoug, Kristiania 1909, 8vo, orig. dekorert helsjirtingbind, 166 s., hilsen på fribladet: «Margit Mathisen / fra onkel Diesen / Juleaften 1909.»

«Men pludselig gjorde han helt-om holdt. Og plantet sig selv og spadserstokken i retning mod objektet. Gid du satt på Ny-Zeeland! — tænkte sorenskriveren — — Og med høi og lydelig stemme tilføiet han: ‘Kunde du ha lyst til at bli boende hos tante Laura og mig, tror du, — saalænge du liker dig her?’ — — — Nogen minuter efter drog en lang skikkelse i hurtigmarsch og en liten skikkelse i springmarsch haand i haand opover landeveien mod skrivergaarden.» — 165

Vitenskapen og livet: Respektløse betraktninger.

Aschehoug, Oslo 1958, 8vo, orig. omslag (illustrasjon av Knut Yran, fra I. Mauritz-Hansens Professor Tanke), 161 s., gulnet rygg, litt slitasje langs kantene, eiernavn med blyant på smusstittelbladet.

Innhold: Vitenskapen og livet; Kampen mellom kirke og kjetter; Gongong for tredje runde; Sterkere enn tusen soler; Det naturvitenskapelige mareritt; Det kjemiske mirakel; Psykiateren og det guddommelige; Erling Falk og hans menn; Sprogkjertelen i Arbeiderbladet.

BusteR brenneR.

Gyldendal, Oslo 1976, 8vo, orig. omslag (omslag ved forfatteren), 102 s., prislapp på foromslaget, eiernavn på smusstittelbladet.

«For lettere å få avviklet trafikken av venner som kommer på besøk når de først får et nyss om hvor jeg nå bor, vil jeg sette inn en svingdør istedenfor den vanlige døren som skiller det kvadratiske rom jeg nettopp har flyttet inn på fra gangen utenfor. En svingdør tar imidlertid større plass enn en ordinær dør, og visse problemer oppstår ved installeringen av en svingdør som man på ingen måte kan overse: Om man for eksempel bare skiftet ut den nåværende gangdøren […]» — 17

Skogenes eventyrer: Fortellingen om en rev: Femte tusen.

Aschehoug, Oslo 1929, 5. tusen, 8vo, orig. omslag (illustrert av Gösta af Geijerstam), 178 s., navnetrekk «Harald Platou» på foromslaget.

«Så blev bjønnehiet liggende der tomt i lang tid. Det holdt på å rase ihop. Da hendte det sig at et revepar kom forbi en vår. De to trengte hi, revetispa skulde ha unger. Og da hun nu blev vár dette hullet i jorda, da krøp hun inn; for nu luktet det ikke lenger av den farlige karen som engang hadde bodd der, og heller ikke kjente revetispa lukt av folkefot, så hun var ganske trygg […]» — 8