Skjønnlitteratur - Norden

De varme hendene.

Aschehoug, Oslo 1952, 8vo, orig. bind med omslag (Frithjof Tidemand-Johannessen), 395 s., et par smårifter i øvre kant av omslaget.

«Løpesedlene som var stensilert i tydelig hastverk gikk fra mann til mann, de stimlet sammen og spurte i munnen på hverandre — hva hadde hendt, hva var det som sto på! Løpesedlene fortalte ikke annet enn at mellom tredve og førti mann på Aker var blitt arrestert på jobben, at arbeidet var nedlagt over hele bedriften, at portene var blitt stengt og politi og heimevern utkommandert mot norske arbeidere som kom for å stå skulder til skulder med kameratene på Aker.» — 391

Thyra: Fortælling.

Gyldendalske, København 1882, 8vo, orig. dekorert helsjirtingbind, 170 s., bleket rygg.

«Saa pludselig uventet, uforudseet en Katastrofe. En Pengekrisis i London har slugt Doktorens Formue. Fortvivlelsen bleger hans Haar. Thyras Fader er død. Thyra er rig. Hun ved, hvor langt Problemet er fremskredet, hun ved, hvor nær det er sin Løsning. Hun ved ogsaa, at Doktoren kan dø, forinden det store Maal er naaet. Hun tænker paa Michael, paa hans Børn, som hun har haabet at kunne gjøre rige. Men her gjælder det ikke et Menneske, ikke en Familie, her gjælder det Menneskeheden. Rolig, langsomt fatter hun sin beslutning.» — 169—170

Fra Kristiania-Bohêmen: Ny uforkortet utgave med innledning av Odd Eidem og utdrag av debattene i Den Frisindede Studenterforening og Hans Jægers forsvarstale i høyesterett, I—II.

Dreyer, Oslo 1950, to bind, 8vo, privat skinnryggbind med fire opphøyde bånd (bokbinderetikkett fra Ansgar S. Wang på bakre forsats i begge bind), orig. foromslag medbundet, (19) + XII + 221 + 274 s.

«… Å denne fortærende, vanvittige tørst efter at vælte mig, rulle mig, bade mig i kvindekjød! — skulde den vare ved uden at bli tilfredsstillet, dag ud og dag ind, ligetil jeg engang langt ude i fremtiden blev gift?!» — II, 53

Herre: Roman.

Oktober, Oslo 2009, 8vo, orig. bind med omslag, 376 + (5) s.

«I motsetning til Welhaven lykkes ikke Bernhard Herre i å bli en respektert mann i den nye norske embetsmannsstaten. Han faller ut av det gode selskap, familien degraderes sosialt, han prøver å skrive og streifer rundt i skogen med bikkjene sine og et gevær. Han dør angivelig ved et vådeskudd ved Mellomkollen i Nordmarka i 1849. Herre er en suggererende roman om en merkelig trekanthistorie, om en mann som ikke holder ut seg selv, om erotisk besettelse og om å prøve å hente sitt lys fra andre.» — fra bakomslaget

Skizzer af Hverdagslivet: Andet Oplag.

Andr. Fred. Høst & Søn, København 1874, 2. opplag, 8vo, orig. grønt helsjirtingbind med blindpreg og gulldekor, marmorerte snitt, 251 s., fraktur, navn «Bodil Biørn 1882» på fribladet.

«En reenlig Pige, der var vel ved Magt og havde et selvstændigt Præg, som tydede paa, at hun ingen Huusmoder havde at lystre, kom nu for at følge Thora tilsengs, og snart laae ogsaa jeg i en blød Seng, i en blaa Stue med to Fag Vinduer. Om Natten hørte jeg, flere Gange, en svag Banken, der efterfulgtes af en lydeligere fra Onkel. Dette var mig en stor Beroligelse, da jeg selv […]» — 15

Den forsvundne Emigrant: Fortælling.

L.E. Tvedtes Forlag, Kristiania 1911, 3. utgave, 5. opplag, 8vo, privat skinnryggbind med fire opphøyde bånd, marmorerte snitt, 208 s., bleket rygg (farveskifte fra grønt til brunt).

Jonas Berge (1883—1969) har ikke satt spor etter seg i litteraturhistorien. Han var fra Berge på Finnøy i Rogaland. Etter et rotete studium i Kristiania fikk han til slutt godkjent en filologisk oppgave om en like glemt forfatter, Johan Sigmundstad. Oppgaven ble senere godkjent som doktorgrad i Wien. Berge debuterte i 1908 med Kjæresten fra Wärmland til gode kritikker. Bøkene solgte godt, men etter en kontrovers i 1914 om litterær utlevering av en tidligere forlovede publiserte han bare én bok pluss doktoravhandlingen.

Fuglene på Kjerringa og andre nordnorske folkefortellinger.

Nordnorsk Forfatterlag og Tiden, Oslo 1981, 8vo, orig. pappbind, 66 s., illustrert av Kari Støren Binns.

«Den frodige nordnorske folkefantasi kommer til orde i denne samlingen sagn og folkefortellinger. Det hele tilrettelagt og presentert av en arkeolog, som kjenner landsdelen til bunns. Det kastes nytt lys over opphav og sannhetsgehalt i historier som har levd på folkemunne i århundrer. Mange kan føres tilbake til virkelige fenomener og hendelser, mens andre er utslag av ren fantasi og oppfinnsomhet. Historien om Bonki forteller om den siste hedning i Lyngen, og kan både tid- og stedfestes. […]» — fra bakpermen

Hertug Hans: En novelle.

Gyldendal, Oslo 1972, 8vo, orig. helsjirtingbind, 109 + (2) s.

«Denne boken her, ‘Hertug Hans’, skulle være tilstrekkelig vellagret. Den har bokstavelig talt ligget i kjellertemperatur i fireogtyve år. Under sin første tapning fikk den en ublid skjebne; så vidt jeg kan huske, ble den avvist av ikke mindre enn tolv norske forlag. Den må være en av vår litteraturs mest refuserte bøker. For en ung og meget lite selvsikker mann var det et sørgelig år. Jeg begravet den i kjelleren — og glemte den. Helt glemte jeg den nok aldri, men jeg likte ikke å tenke på den.» — fra forordet

Blomstøls-sumaren.

Olaf Norli, Kristiania 1916, [2. opplag], 8vo, orig. helsjirtingbind med gulldekor, 318 s., «Andre boki um Jardtrud Gilurdi».

«Arbeidshjelpi minka, for folk tok meir og meir til aa søkja ut: Mange reiste til Amerika og sume fór til byen. Ein og annan drog til sjøs. Elder dei kom seg inn paa ein skule og vart eitkvart: underoffisér, skulelærar, agronom elder kantorist. Tvo vart missionsprestar og sende til Madagaskar. — Resten gjekk huglause att — ‘heime i myki’ og drog seg. Og slapsa med nøterne um sumrarne, so mykje dei heldt seg med tobak — og kjøpedress til sundags, naar høgt det kom.» — 11

Natten til Fandens geburtsdag: Med etterord av Nils Nordberg.

Kurér, Oslo 2011, ny utgave, 8vo, orig. bind med omslag (Harald Damsleth), 206 s.

«Natten til Fandens geburtsdag foregår på herregården Bjørneby, i en atmosfære av mystikk, frykt og truende katastrofe. Ifølge et eldgammelt sagn skal en forbannelse hvile over gården. Tre onde varsler skal vise seg med syv netters mellomrom, og tre netter senere skal gårdeieren bli drept. Herren til Bjørneby, den hensynsløse major Winterfeldt, driver gårdens folk som slaver og tyranniserer alle i sine omgivelser. Så en natt viser det første varselet seg: et avhugget, grinende hestehode, spiddet på en stake og vendt mot gårdens vinduer …» — fra bakomslaget

Millionkupet i Eksportbanken: Kriminalroman.

Nasjonalforlaget, Oslo 1943, 8vo, orig. omslag, 96 s., slitt nederste 1,5 cm på ryggstripen, navnetrekk «Johs. Berg» på smusstittelbladet, sidene stedvis slurvete skåret opp.

«Ti dager senere, fredag den 29. mai, kom en liten, åpen Chevrolet trillende ned gjennom Tollbugata. Ved rattet satt en gråhåret herre med et høytidelig og tilknappet utseende. Det var fabrikkeier Ole E. Amundsen. Bilen stanset utenfor hjørnegården til Skippergata hvor Eksportbanken har sine lokaler, og fabrikkeieren steg ut. Låste bilen og så seg rundt til alle kanter. På hjørnet av Skippergata sto en liten, mager herre i lys vårdress og røkte en sigar. Det var vennen, […]» — 15

I polarnattens favn: Roman fra Spitsbergen.

Helge Erichsen, Oslo uten år [1969], nr. 28, 8vo, orig. omslag (Harald Damsleth), 128 s.

«Det var en type på en av disse farlige individer av blandingsrasen, som finnes overalt i forbrytelsens historie. Hans svære brystkasse og lange armer røpet en uhyre styrke. Det var arven etter en eller annen fangstmann. Men det brede ansikt med de mongolske skrålinjer og de krumme ben talte tydelig om det vandrende folk, som rastløst sleper seg frem over viddene. Lars Kvæn hadde ikke noe godt ord på seg. Han følte seg aldri sikker i Norge, hvor loven ikke […]» — 112

Vår ære og vår makt: Skuespill.

Gyldendal, Oslo 1935, 8vo, orig. omslag, 152 s.

«Det er et bittert og mørkt billede vi har fått se av krigsårene her hjemme. Men la oss være ærlige: Det er neppe mange av oss som med glede tenker tilbake på denne tid. Vi mistet balansen dengang, vi profiterte av krigen, og vi gjorde kanskje ikke dét som vi skulde, for dem som våget livet under vårt norske flagg. Men alt det ligger bak oss. Idag ser vi sammenhengen og sannheten, og vi føler også takknemligheten. La én ting bli slått fast: der er ingen […]» — 137

Det likner kjærlighet: Nitten/førr.

Gyldendal, Oslo 1947, 8vo, orig. sjirtingryggbind, 224 s., ryggteksten litt slitt, skipsreder Knut Utstein Klosters [d.e.] ex libris på forsatsen (munk i båt), forfatterens dedikasjon på fribladet: «Til Ingeborg og Knut / Gamle bøker blir som nye når en retter riksmål til en slags samnorsk. Gledelig jul og et godt nytt år / Venligst / Rolf. / Oslo 10/12 47».

«Siste gang hun var hos meg — det var den tida da det hendte at vi gjespa — ville hun ikke ligge med meg. ‘Nei, jeg vil bare ligge i armen din,’ sa hun. Det var fullmåne da jeg fulgte henne heim. Da vi kom mot Vigeland-søylen, […]» — 205

Russland — Europas bilde: Essays og artikler: Utvalg og innledning ved Viktor Roddvik.

Vidarforlaget, Oslo 1994, Erasmus-serien, Vidarforlagets Kulturbibliotek 2, 8vo, orig. helsjirtingbind med omslag, 231 s.

«Aasmund Brynildsen (1917—74) var i sin levetid en av våre fremste kjennere av russisk kultur. I denne bok er 20 av hans essays og artikler om russiske emner samlet. De fleste av dem har aldri tidligere vært utgitt i bokform. Tre av arbeidene publiseres for første gang: Et foredrag om Boris Pasternak, et foredrag om Aleksander Solsjenitsyn, samt artikkelen ‘Om Gudsbilledet i Mennesket’.» — fra bakomslaget

Rustale.

[Aarhusianer-Samfundet], Aarhus 1928, 8vo, orig. omslag, 14 s., på tittelbladets verso: «Ved Rusgildet i Aarhusianer-Samfundet 8. November 1928», forfatterens dedikasjon på omslagets innside: «Dr. Ellen Gleditsch venligst fra Lis Jacobsen. Alle gode Ønsker for det nye Aar!»

«Her i Aften, hvor vi er ved et Rusgilde — en Fest for jer unge Studenter, der nu begynder jeres Læreaar — vil det være rimeligt at holde sig til den Sag, der bliver, eller bør blive, den centrale for jer, Videnskaben: Tilegnelsen av Viden. Det er vel ikke jeres Opgave nu at være med i det Tog af frie Mænd, der fører vor Erkendelse frem ad nye Baner, […]» ∼ 8—9

Tugthusfangen: Roman.

[Eget forlag], Kristiania 1921, 8vo, samtidig privat sjirtingryggbind, 179 s.

«Mozarts ‘Zauberfløte’ skulde gives. For første Gang i sit Liv skulde han nu faa høre et av Musikens største Mesterverker utført av førsterangs Kunstnere. Den Virkning dette Kunstverk, som ogsaa skal ha været Beethovens Yndlingsopera, utøvet paa den unge Kunstner var overordentlig. Nu begyndte han først egentlig at begripe, hvor stor og herlig den hellige Tonekunst i Virkeligheten var. Da han efter Forestillingen var kommet tilbake til sit Hotel, og hadde begit sig tilro, blev han liggende længe vaaken og tænkte over det han hadde hørt. Han fik en stor […]» — 123

Harald Haarfager: Dramatisk festdikt i forspil og syv avdelinger.

Feilberg & Landmark (Chr. Dybwad) i kommisjon, Kristiania 1914, 8vo, orig. omslag, 175 s., foromslaget mangler, forfatterens (barnebarn av salmedikteren Landstad) dedikasjon på tittelbladet: «Kjære Kleiveland! Med de bedste hilsner og i haab om en snarlig anmeldelse sender jeg dig her min nye bok. Din forb MB Landstad».

«Vala: / Landet og folket / skal samles til ett. / Træet er kongen / som favner om riket. / Alle de spredte / fylker skal sende / mænd til hans hird. / Kvinde, det barn / du bærer er hellig.» — 13

Pastisj.

Flamme, Oslo 2011, Fº 106, 8vo, orig. bind med omslag, 332 s.

«Alle debutbøker er i en viss forstand pastisjer: stilistiske imitasjoner, tematiske kopier eller bevisste fordreininger. Olav Løkken Reisop (f. 1980) har tatt konsekvensen av dette. I debuten Pastisj gjør han verken krav på ‘originalitet’ eller ‘selvstendighet’: Isteden dikter han videre på figurer, scener og motiver fra vidt forskjellige hjørner av samtidskulturen. Er dette parodier — eller hyllester? Kanskje ingen av delene. Pastisj bruker sitt kunstneriske tyvgods til å fortelle nye historier om løgn, meddelelsestrang og det moderne menneskets higen etter å leve ‘autentisk’.» — fra bakomslaget