Samferdsel, teknikk

Lydisolering og litt om akustikk: Håndbok 9.

Norges byggforskningsinstitutt, Oslo 1960, 8vo, orig. helsjirtingbind, 222 s., figurer, grafer.

«Formålet med denne håndboka har vært å samle og presentere forskningsresultater og praktiske erfaringer innenfor akustikken slik at de kan komme til nytte i praktisk byggevirksomhet. Man blir ikke ekspert av å lese en bok som denne. Det er imidlertid vårt håp at den vil kunne gi et visst grunnlag for å bli oppmerksom på, vurdere og løse en del kurante problemer som man møter i den praktiske byggevirksomhet. Mer spesielle problemer må i alle tilfelle behandles av spesialister. Utviklingen innenfor akustikken […]» — fra forordet

Boken om bilen: Tredje oplag.

Aschehoug, Oslo 1942, 3. opplag, stor 8vo, orig. sjirtingryggbind, X + 286 s., tekniske illustrasjoner, lite stempel «Mittet & Co. A.S.» på forpermen.

«Hele stoffet er påny gjennemgått, idet jeg herunder har lagt vekt på også å få med de momenter som særskilt har betydning under de nu bestående vanskelige forhold på bilenes område. Avsnittet om gassgeneratordrift er helt omarbeidet og betydelig utvidet likesom også acetylengeneratorene nu er tatt med. I avsnittet om bilreparasjonenes og bilkjøringens kostende har jeg ikke ansett det hensiktsmessig å forsøke å gjengi ‘dagens priser’. Fremstillingen er derfor fremdeles bygget […]» — fra forordet til 3. opplag

Peter Norden Sølling: Den dekkede losbåtens far.

Kystverkmusea og Kystverket, uten sted (Spangereid ifølge Bibsys) 2012, Kystens veivisere III, stor 8vo, orig. bind, 131 + (2) s., illustrert i farver og svart-hvitt.

«Peter Norden Sølling (1758—1827) var en fargerik personlighet i en fargerik tid. Norsk-dansk sjøoffiser, kommandør og ridder av Dannebrog. Han vanket i de innerste kretser i København, samtidig som han var levende engasjert i å bedre sjøsikkerheten og kystbefolkningens levekår. Han er særlig kjent for å ha introdusert de første dekkede losbåtene i Norge og Danmark, men fikk blant annet også opprettet sjømannshjemmet ‘Bombebøssen’ i København.» — fra bakpermen

Neste stopp Makrellbekken: Historien om Røabanen.

Baneforlaget, Oslo 1995, 8vo, orig. omslag, 122 s., rikt illustrert, brett ½ cm fra spissen av nedre hjørne på foromslaget.

«Røabanen har vært et lite beskrevet tema innen norsk samferdselshistorie. I mange år var likevel banen den forstadsbanen i Norge som hadde flest passasjerer. Med en maksimal stigning på 58 promille er Røabanen også landets bratteste personførende jernbane. Røabanen er til og med brattere enn Flåmsbanen, men det er vel noe de færreste har vært klar over. I 1995 ble banen opprustet for over 300 millioner kroner. Fremtiden burde derfor være sikret, selv om banen etter ombyggingen […]» — fra bakomslaget

Jernbanefolk forteller.

Tiden, Oslo 1977, 8vo, orig. bind med omslag, 176 s., illustrert, 1 cm rift nederst i foromslaget.

«[…] snakket med et femtitall jernbanetjenestemenn om deres liv og virke ved Norges Statsbaner gjennom skiftende tider. Vi møter anleggsarbeideren — han som i hardt strev knoget skinnegangen fram i kamp med en gjenstridig natur. Vi møter personalet på stasjon og linje, verksted og kontor, i lokomotiv- og konduktørtjeneste, i administrasjon, elektrotjeneste, renholdsarbeid og andre sysler i det mangfoldige, samordnede fellesskap som heter Norges Statsbaner. De enkle beretningene i boka tegner også et fasettert bilde av jernbanefolkets sterke samfunnsmessige engasjement — som organisasjonsbyggere, som virksomme deltakere i politisk og offentlig virke.» — fra bakomslaget

Trafikk-krigen.

Pax, Oslo 1970, 8vo, orig. omslag, 170 s.

«Masseproduksjon og massebruk av biler har fått samfunnsmessige konsekvenser langt utover det som har med bilbruk å gjøre. Pendling og byvekst, forurensninger og støyplager, død og skader er noen av de mest iøynefallende trekk. Oljeindustrien og andre store spesialindustrier er også i det vesentlige skapt av bilen. Det samme gjelder nettet av bensin- og servicestasjoner — og ikke minst: moderne samfunnsplanlegging. Hva forteller disse offentlige langtidsplanene om den fremtidige utvikling i byene og på landsbygda? Hvilke krefter er det som styrer urbaniseringsprosessen, og dirigerer transportplanleggingen i dagens Norge? I ‘Trafikk-krigen’ […]» — fra bakomslaget

I hundre: Valdresbanens historie.

AS Valdresbanen, Fagernes 2006, 4to, orig. bind, 144 s., rikt illustrert i farver og svart-hvitt.

«Du kan også lese om alle andre som arbeidet på banen: rallarer, banemannskap, lokførere, fyrbøtere, konduktører, verkstedfolk, telegrafister og stasjonsmestere. I boka får du svar på hvor pengene til det store spleiselaget i forbindelse med bygginga av banen kom fra — og hvorfor staten tok over. Når dukket nedleggingsspøkelset opp? Hvem trakk i trådene? Hvor ble det av Kristine Valdresdatter, og hvordan ble Fagernes flyttet til Dokka? Her finner du stoff om togene, byggverkene, stasjonene, bruer, svingskiver, sidespor, telegraflinjer, stasjonsbyene, om turister og tømmer.» — fra bakpermen

Naturkræfterne i Menneskets Tjeneste: Belærende Underholdninger paa Videnskabens og Industriens Gebet: Med i Texten indtrykte oplysende Afbildninger.

P.G. Philipsens Forlag, København 1865, 8vo, orig. helsjirtingbind med gulldekor og blindpreg, VIII + 614 s., xylografier av tekniske innretninger, bleket rygg og stripe øverst på deklene, nedre hjørner krummer innover, diskret eldre navn på fribladet (Johnsen).

Innhold: Varmen; Opvarmning; Ventilation; Belysning; Varmen anvendt som bevægende Kraft; De chemiske Kræfter; Metallerne i Almindelighed; De ædle Metaller; Jern; Metallernes videre Behandling; Svovl; Kogsalt; Alkalierne og deres Forbindelser; Glas; Sæbe; Leervarer; Kalk; De organiske Stoffer; Meelstof, Sukker og beslægtede Stoffer; Brød; Vand og gjærende Drikke; Beklædningsstoffer; Papir; Magnetisme og Elektricitet; Galvanoplastik; Den elektriske Telegraph; Lyset; Lysets chemiske Virkninger. Photographi.

Bytrafikk — håp eller kaos?

Gyldendal, Oslo 1971, Fakkelbok nr. 220, 8vo, orig. omslag, 82 s., et par illustrasjoner.

«Siviløkonom Trygve Hegnar legger her frem de klare fakta om utviklingstendensene i nærtrafikken. Han gjør rede for årsakene til at kollektivtransporten blir stadig dyrere, drøfter parkerings- og støyproblemet, trafikkulykkene og trafikkmiljøet generelt. Videre diskuteres spørsmålet om gratis kollektivtransport vil være noen løsning. Hegnar leverer også forslag til omorganisering av trafikkselskapene, skisserer fremtidens former for kollektivtransport og konkluderer med at trafikkproblemene bare kan løses innenfor en videre sammenheng, som del av en samlet samfunnsplanlegging. Bytrafikk — håp eller kaos? samler en mengde nyttig materiale om dagens og morgendagens trafikksituasjon, […]» — fra bakomslaget

Norsk Radiohåndbok 1934.

Chr. Schibsted, utgitt av Radiobladet, Oslo 1934, 8vo, orig. omslag, 176 s., illustrert, reklame, brett ved nedre hjørne på foromslaget.

Innhold, bl.a.: Riksprogramchef Olav Midttun; Oscar Pedersen, Norsk Rikskringkastings organisasjon; Lov om kringkasting av 24. juni 1933; Hvor Bergen storkringkaster skal ligge; Andreas Strand, Bestemmelser for bruk, salg og innførsel av radiomateriell m. v.; Oppgave over kringkastinglyttere i Norge pr. 1. januar 1933; Finnmark kringkaster; Kampen mot de elektriske forstyrrelser; H. Grosch, Norges elektriske materiellkontroll: Prøvning av radioapparater; Norsk Radiohåndbok 1932; S.W. Flood, Alt om moderne antenner; S.W. Flood, Fotocellen; Per Torp, Bølger under 100 meter; Tidssignaler; Anfinn Refsdal, Kringkasting av værvarsler, kuling- og stormvarsler i Norge; Europas kringkastere.

Fjerne horisonter: Av norsk ruteflygnings saga.

Bladkompaniet, Oslo 1949, stor 8vo, orig. bind med omslag, 119 s. + (24) s. fotoplansjer, vignetter, navnetrekk på forsatsen (Tore Lütken), noen rifter langs kanten av omslaget.

«Det første flyselskapet med navnet Det Norske Luftfartselskap ble startet av Fred. Olsen i 1935, […] Det første året ble ruten Oslo—Bergen og retur drevet, foruten forsøkspostruten Bergen—Tromsø. Passasjerantallet var fra 11. juni til 10. september 3214 og postmengden 18 500 kg. Ruten ble fløyet med 100 % regelmessighet. Materiellet besto av et Junkers tre-motors fly og en én-motors Junkers W 34. Senere fikk man to Ju 52 til og et Sikorski-amfibium. Flere ruter ble satt i gang, i 1936 Bergen—Tromsø og i 1937 Oslo—Stockholm, […]» — 43

Norske trebåter.

Schibsted, Oslo 2006, 2. opplag, 4to, orig. bind med omslag, 173 s., rikt illustrert i farver og svart-hvitt.

«Av alt norsk er kanskje båten det mest rotekte. Vi nordmenn var fiskere og sjøfarere lenge før vi ble bønder. Det bærer vår kultur preg av. I denne boken følger vi utviklingen av norske trebåter gjennom nesten to tusen år — fra Halsnøybåten og vikingskipene til nordlandsbåtene og redningsskøytene. Her omtales både skarpseilere og lystseilere, smekre motorbåter, trauste fiskeskøyter og trivelige snekker. Norske trebåter forteller dessuten om våre viktigste konstruktører og båtbyggere, og boken tar for seg eksempler fra deres produksjon.» — fra bakomslaget

Norwegian Hydro-Power Plants.

Ingeniørforlaget, uten sted [Oslo] 1968, 4to, orig. skinnryggbind, 232 s., engelsk tekst, fotografier, tekniske tegninger, kart.

Om følgende kraftverk: Aura, Bagn, Bardufoss, Blåfalli, Brokke, Børte, Eidsfoss, Evanger, Forså, Fortun, Frøland, Geithusfoss, Glomfjord, Gresslifoss, Grytåga, Hegsetfoss, Hemsil, Herva, Hjartdøla, Hol, Hunderfoss, Håverstad, Innset, Kaggefoss, Kvænangsbotn, Kykkelsrud-Fossumfoss, Langvatn, Lio, Lyse, Matre, Mæl, Mår, Nea, Nes, Nore, Ramfoss, Rana, Røldal-Suldal, Røssåga, Røyrvikfoss, Saldafallene, Skjerka, Skogfoss, Solbergfoss, Songa, Straumsmo, Sundsbarm, Sundsfjord, Svelgfoss, Såheim, Tafjord, Tistedalsfoss, Tokke, Tonstad, Trollheim, Tunnsjø, Tunnsjødal, Tyin, Tyssedal, Usta, Vamma, Vemork, Vikfalli, Vinje, Vinstra, Viulfoss, Vrangfoss, Åbjøra.