Antikvariat Norge
Internettantikvariat
Viser 1–20 av 100 resultater
Norrøn religion: Myter, riter, samfunn.
Pax, Oslo 2005, stor 8vo, orig. bind med omslag, 489 s., farveillustrasjoner.
«Sentralt i fremstillingen står vikingtidens ‘hellige handlinger’, eller riter og kult. Det dreier seg om hvordan religionen faktisk ble utøvet i det gamle samfunnet. Her står de store felles offertradisjonene rundt blotet og den særlige formen for kultpraksis — eller magi — som kalles seid i en særstilling. Men det fantes også rikholdig lokal kult med ulike livsløpsriter rundt fødsel, bryllup og død, med forfedredyrking, fruktbarhetskult og trolldom av alle slag. Boka gir også en kort forskningshistorie og en oversikt over hvilke kilder man […]» — fra bakomslaget
Sancta Sunniva: Etter en latinsk tekst «Acta sanctorum in selio»: Kortfattet historisk beretning.
[Eget forlag], uten sted og år [Trondheim 1970], 8vo, orig. helsjirtingbind, upaginert (20 s.), to illustrasjoner, nr. 36 av 150 eksemplarer.
Innhold: Odd munk i Sagaen Olav Trygvesønn, Sancta Sunniva-legenden; Sanctorum in selio: Ad primas vesperus: Vesperhymne og bønn [latinsk og norsk parallelltekst]; Lorentz Diderich Klüwer, Klosterruinene på Selje: Beskrivelse.
Paven og fødselsreguleringen.
Aschehoug, Oslo 1968, Fontenebøker, 8vo, orig. omslag, 81 s.
«Da pave Paul VI den 26. juli i år sendte ut sitt rundskriv der han tok avstand fra enhver form for ‘kunstig fødselskontroll’, utløste det en heftig debatt som fremdeles pågår både innenfor og utenfor den katolske kirke. […] Pater Hallvard Rieber-Mohn, biskop Fridtjov Birkeli og helsedirektør Karl Evang som alle står sentralt i denne debatten, gjør her rede for sine reaksjoner. Boken er lagt opp som en debattbok, hvor hver av dem får ordet til et førsteinnlegg og deretter en sluttreplikk etter å ha lest hverandres innlegg.» — fra bakomslaget
Bruden og skjøgen og de siste tider.
Eget forlag, Bryn 1946, 8vo, orig. bind, 222 s., medbundet errataseddel, bleket rygg, forfatteren ledet Smiths venner 1976—96.
«Skjøgen er resultatet av Satans arbeid blant Guds folk. Hun er ulven i fåreklær, som skaper seg om til apostler for Kristus. Folk har vanskelig for å tro dette, men det er intet under, sier apostelen, for Satan selv skaper seg om til en lysets engel. 2. Kor. II, 13—15. Skjøgen rider på dyret, samtidig som hun er dyrets skjermbrett. Åp. 17, 3. Skjøgen er Babylon. Åp. 17.» — 7
On the Holy Icons.
St Vladimir’s Seminary Press, New York © 1981 (trolig senere opptrykk), Popular Patristics Series no. 6, 8vo, orig. omslag, 115 + (1) s., engelsk tekst, oversatt og med innledning av Catharine P. Roth.
«Rejection of the veneration of Christian images effectively denied Christ’s Incarnation, which united the spiritual and material worlds, and which made human salvation possible. If Christ could not be portrayed, then he was not truly human, and humanity was not truly united with God in him. In our own day, when the material world often is regarded as incapable of transfiguration in Christ, St Theodore’s message remains remarkably pertinent.» — fra bakomslaget
Rites de passage. Overgangsriter.
Pax, Oslo 1999, stor 8vo, orig. bind med omslag, 188 s., oversatt av Erik Ringen.
«Rites de passage. Overgangsriter er en systematisk sammenligning av overgangsriter i ulike kulturer. Arnold van Gennep tar for seg fødselsritene, pubertetsritene, bryllupsritene og dødsritene. Og han finner en tredelt rekkefølge i disse ritualene hos alle de folkeslagene han studerer: adskillelse, liminalitet og reintegrasjon. Selv etter nesten et århundre fremtrer van Gennep som like spennende og original. Nye generasjoner studenter og forskere vender stadig tilbake til hans teorier. Som etterord til hans bok utgis artikkelen ‘Midt imellom. Liminalfasen i overgangsriter’ […]» — fra bakomslaget
Bhagavadgita og andre hinduistiske skrifter: Utvalg og innledning ved Knut A. Jacobsen.
De norske Bokklubbene, Oslo 2001, Verdens hellige skrifter, 8vo, orig. dekorert helsjirtingbind med omslag, lesebånd, XL + 335 s., oversatt av Jens Braarvig, Signe Cohen, Knut A. Jacobsen, Knut Kristiansen, Georg von Simson og Hanne Svendsen, to små støtmerker i omslaget ved fremre fals.
«45. En som finner glede i sin egn handling, vil lykkes. Hør hvordan: 46. Den mann vil lykkes som med egen handling ærer det skapningene kommer fra, det hele denne verden er utstrakt av. 47. Det er bedre å gjøre egen plikt mangelfullt enn annens veldig bra. […]» — 99
Propheten Esaias: Oversat fra Grundtexten.
Gyldendalske, København 1865, Det gamle Testamentes prophetiske Skrifter: Oversatte fra Grundtexten: Første Deels første Hefte, 8vo, samtidig skinnryggbind, (7) + 279 s., slitte ytre falser, slitte hjørner.
«Da sagde Esaias: Hører dog, I af Davids Huus! Er det Eder ikke nok at falde Mænd til Besvær, saa I ogsaa ville falde min Gud til Besvær? Derfor skal Herren selv give Eder et Tegn: See! Jomfruen bliver svanger og føder en Søn og giver ham Navnet: ‘Med-os-er-Gud.’ Han skal æde Melk og Honning, til han veed at vælge det Gode og forkaste det Onde. Thi førend Drengen veed […]» ∼ 28—29
Avsløringer av umoralen i den katolske kirke: En katolsk prests erfaringer: 2. tusen.
St. Olav’s Forbunds Forlag, Oslo 1927, 2. tusen, 8vo, orig. omslag, 80 s., 3 cm rift nederst i bakomslaget, 2,5 cm rift nederst i fremre fals, dråpemerker på ryggen.
«Katolske klostre er fengsler, torturkamre og galehus! Ja, det sier Martha Steinsvik, som påstår at hun vet det! Nu kjenner jeg våre klostre, men jeg har ikke noget inngående kjennskap til galehusene. At Martha Steinsvik har noget direkte kjennskap til våre klostre, kan jeg ikke tro, og om hun har et bedre innblikk i galehusene, tør jeg ikke uttale mig om.» — 16
Norrøn mytologi frå A til Å.
Det Norske Samlaget, Oslo 2007, 2. utgave, 8vo, orig. omslag, 264 s., sparsomt illustrert.
«Norrøn mytologi frå A til Å er eit alfabetisk oppslagsverk om norrøn mytologi — det mest omfattande i sitt slag på norsk. Her finn du alle dei kjende (og ukjende) namna, stadene og omgrepa innanfor den norrøne mytologien. Bokmålsformer, alternative nynorskformer og norrøne/islandske former er tatt med. Boka viser kva for mytar og norrøne tekstar dei ulike oppslagsorda er henta frå. For mange av orda er det òg informasjon om det språklege opphavet og moglege tolkingar.» — fra bakomslaget
Hafez: I vinens speil — 100 utvalgte dikt.
Bokklubben, Oslo 2010, Verdens hellige skrifter, 8vo, orig. helsjirtingbind med omslag, lesebånd, XLVIII + 316 s., i utvalg og oversettelse ved Mahsa Vahdat og Erik Hillestad, innledende essay av Finn Thiesen, kalligrafi.
«Til mørkemennene og de fromme har Hâfez kunnet si at det han begjærte å sove med, var ideen til et nytt dikt. Men at diktet har fremkalt erotiske assosiasjoner, selv hos mørkemennene, kan det neppe være tvil om. Slike hentydninger til selve kjønnsakten er likevel sjeldne hos Hâfez. Til gjengjeld er hans divân full av henførte beskrivelser av den elskedes ranke skikkelse, […]» — innledende essay, XXVII
Gilgamesh og Atrahasis: To babylonske helter.
De norske Bokklubbene, Oslo 2001, Verdens hellige skrifter, 8vo, orig. helsjirtingbind med omslag, lesebånd, XXXVIII + 181 s., oversatt av Jens Braarvig og Tor Åge Bringsværd (Gilgamesh) og Rolf Furuli (Atrahasis), innledende essay av Jens Braarvig.
«Mens de to elsket sammen, / glemte Enkidu villmarken der han var født, / i syv dager og syv netter stod Enkidu på, / han elsket med horen Shambat. // Shambat åpnet sin munn og talte, / til Enkidu sa hun: / ‘Du er vakker, Enkidu, lik en gud! / Så hvorfor streifer du rundt her i ødemarken med villdyrene?» — 17
Boken om mitt liv.
Bokklubben, Oslo 2008, Verdens hellige skrifter, 8vo, orig. helsjirtingbind med omslag, lesebånd, XXXIX + 386 + (5) s., oversettelse og innledende essay av Olaug Berdal.
«Jeg vil nu gjerne, med Guds hjelp, kunne forklare forskjellen mellom forening og henrykkelse eller oppløftelse, eller det man kaller åndens flukt, det å rives bort, som alt er ett og det samme. Jeg mener at disse forskjellige navn er betegnelser for samme fenomen, nemlig det som også kalles ekstase. Denne har mange fortrinn fremfor foreningen alene; dens virkninger er mange flere og er svært meget sterkere. Foreningen er egentlig bortrykkelse i dens første, […]» — 146
Kalt til stillhet: Min bror Dom Filip.
Solum, Oslo 2005, 8vo, orig. bind, 202 s., sparsomt illustrert, stempel «fra forleggeren» på toppsnittet.
«Hva får en ung nordmann til å bryte opp fra familie og studier for å søke ensomheten i en av verdens strengeste klosterordener? Oslo-gutten Jacob (Jac) Dahl konverterte til katolisismen i 1955 og søkte seg to år etter til karteusernes orden. I alle år siden har han levd i klostere i Frankrike og USA og fulgt sin ordens bud om livslang, selvpålagt taushet. Broren Hans Fredrik Dahl valgte en annen vei, mer utadvendt og offentlig enn de fleste.» — fra bakpermen
Steinene stadfester Skriften: Bibelen og utgravingene.
Eget forlag, Oslo 1942, 2. opplag, 8vo, orig. bind, 143 s., illustrert.
«De gjenfunne rester av det gamle Jerikos murer (fig. 28) viser tydelig hvorledes murene er falt flatt utover i overensstemmelse med Bibelens utsagn, Josva 6, 5—20. Der har vært to murer minst 30 fot høye, vesentlig bygget av sandtørret teglstein og nokså unøyaktig utført. Den indre muren var 12 fot tykk og den ytre 6 med et mellomrom på ca. 15 fot. Utgravningene viser hvor dårlig murene var fundert og at tydeligvis et jordskjelv har rystet den indre muren slik at den har falt utover mot den tynnere yttermuren.» — 86
Athenagoras; Tatian; Brevet til Diognet.
P.T. Malling, Christiania 1886, Vidnesbyrd af Kirkefædrene XIV, 8vo, orig. helsjirtingbind med gulldekor, 146 + (6) s., fraktur (gotisk), oversatt av forhenv. sogneprest S.B. Bugge.
«I de forskjellige Dele af eders Rige, stormægtige Keisere, bruges forskjellige Skikke og Love, og Ingen forbydes ved Loven eller ved Frygt for Straf at holde fast ved det, der er nedarvet fra Fædrene, om det end er latterligt. Ilienseren kalder Hektor en Gud og tilbeder Helene, som han anseer for Adrasteia, og Lakedaimonieren dyrker Agamomnon som Zeus, og Philonde, Tyndareus’s Datter, og Tenedieren Tannes, og Atheneren ofrer til Erechtheus som Poseidon, og til Agraulos […]» — 9
Til Donatus, Om Dødeligheden og Om Taalmodighedens Gode.
P.T. Malling, Christiania 1883, Vidnesbyrd af Kirkefædrene VI, 8vo, orig. helsjirtingbind med gulldekor, 69 + (3) s., fra den latinske grunntekst ved sogneprest O. Ugland, fraktur (gotisk), litt bleket rygg.
«Skriftet, som af Nogle kaldes et Brev, uagtet det ganske mangler Brevform, af Andre rettere en Afhandling, fremstiller en fingeret Sammenkomst mellem Cyprian og Donatus, hvorunder den Første udtaler sig om Christendommens Velsignelser og belyser dem ved en Skildring af Hedenskabets moralske Fordærvelse og af Forfængeligheden og Usikkerheden i alt det, som det naturlige Menneske anser for stort i Verden. Dets Maal er at prise […]» — fra innledningen
Gresk mytologi.
Dreyer, Oslo 2013, stor 8vo, orig. bind med omslag, 409 s., illustrert i farver.
«Terje Nordby tar leseren med på en oppdagelsesreise gjennom de greske mytenes fascinerende rike — fra det første kjærlighetsmøte mellom himmelen og jorden, heltenes fødsel — til dødsriket, sirenesang og trojanerkrigen. Hans blikk for det dramatiske i fortellingene gjør dem til medrivende lesning. Skikkelsene og det dypt menneskelige ved dem blir synlig for leseren — gudene er større og flottere enn oss, men de er også smålige, dumme og jålete, og de elsker og hater akkurat som menneskene. Slik utvider Nordby vårt perspektiv og viser hvordan […]» — fra bakomslaget
Jordens salt: Kristendom og Den katolske kirke ved årtusenskiftet: En samtale med Peter Seewald.
St. Olav forlag, Oslo 1998, 8vo, orig. helsjirtingbind med omslag, 281 s., oversatt av Gunnar Wicklund-Hansen.
«Hvordan ser så samarbeidet ut i praksis? Treffer dere hverandre ofte? For det første har vi en fast rutine. Kongregasjonens prefekt har normalt audiens hos paven hver fredag kveld og overbringer resultatene fra kardinalkongregasjonen (en gang i måneden gjør sekretæren det, og mange ganger faller audiensen bort.) Dette er den normale måten vårt arbeid blir presentert for paven på. Paven har også fått aktstykkene i hendene. Vi diskuterer resultatene, og paven […]» — 105
Pavene: Pavedømmet gjennom 2000 år.
Forsythia, Oslo 1998, liten 4to, orig. bind med omslag, 240 s., oversatt av Tore-Jarl Bielenberg, 308 illustrasjoner i farver og svart-hvitt.
«Pavekirken er den eldste institusjon i den vestlige verden. I snart 2000 år har pavene ikke bare hatt en viktig funksjon i et av verdens største kirkesamfunn, men også spilt en rolle — av og til en dominerende rolle — i Europas historie. Pavene presenterer liv og gjerninger av de 266 som anerkjennes som rette paver, fra St. Peter til Johannes Paul 2. Martyrer, munker, adelsmenn, fransiskanere, dominikanere, eremitter og til og med ikkeordinerte legmenn har sittet på Peters stol, […]» — fra innbretten