Psykologi

Mord og vanvidd: Prinsen som var Jack the Ripper.

Grøndahl Dreyer, Oslo 1992, 8vo, orig. bind med omslag, 253 s., illustrert, oversatt av Bente Rismo, 1 cm rift øverst i foromslaget.

«For første gang legges det fram bevis for at bror av dronning Maud, prins Albert, var medskyldig i de bestialske Jack the Ripper-mordene. Og bak mordene sto det ikke bare én, men to personer. I Mord og vanvidd arbeider rettspsykiateren David Abrahamsen seg gjennom Scotland Yards hemmeligstemplede, 100 år gamle arkiver. Forfatteren har under flere besøk i London gått gjennom alle politi- og vitneforklaringene i saken, og har ved å leve seg inn […]» — fra bakomslaget

Sanderud Sykehus i 150 år.

[Eget forlag], uten sted og år [Ottestad 1953], stor 8vo, privatbind uten ryggtittel, orig. foromslag medbundet, 128 s., illustrert.

Innhold: En kamp mot fordommer og fatalisme; Sanderud sykehus; Brytningstid og nyreisning; Samfundet og de syke på sinnet; Det nye Sanderud; Utviklingen i det ytre; Terapi og velferdsarbeid; Søsterutdannelsen; Administrasjonen og styrene; Sykehusets budgett; Jordbruket ved Sanderud; Personalia; Til de friske; Belegg ved Sanderud; Sirkulasjonen ved Sanderud; Sammenlignende oppgaver; Kilder; Funksjonærer på Sanderud.

Nevrose eller sunnhet: Hvordan skal vi oppdra våre barn?

J.W. Cappelen, Oslo 1968, Uglebok nr. 11, 8vo, orig. omslag, 140 s.

«Hvordan skal vi oppdra våre barn? er hovedspørsmålet vår kjente psykologiprofessor stiller i denne boken. Det er vel ikke så mange av oss som ikke i mer eller mindre grad lider av ‘nervøse’ besværligheter, hemninger eller nevrotiske karaktervanskeligheter. Hvordan oppstår disse nevrotiske lidelser? Kan de helbredes? Og fram for alt: Kan de forebygges? Er det mulig å oppdra barn til nevrosefri, sjelelig sunne mennesker? Med myndighet og klokskap gir professor Schjelderup en dyptloddende og lærerik innføring i de problemer […]» — fra bakomslaget

Jeg’et og forsvarsmekanismene: Revidert utgave.

Gyldendal, Oslo 1974, Fakkelbok, 8vo, orig. omslag, 151 + (4) s., oversatt av Arne Moen, prislapp på foromslaget.

«I Jeg’et og forsvarsmekanismene (utgitt første gang på tysk 1936) klassifiseres de ulike forsvarsmekanismene nærmere, med særlig tanke på barns og ungdoms utvikling: fortrengning, reaksjonsdannelse, benekting, fantasier, hemming, ego-restriksjoner, intellektualisering, drømmeforvrengning. Anna Freud viser hvordan forsvarsmekanismene verner jeg’et mot såvel ytre farer som mot indre impulser og følelser, slik at jeg’et bevarer og opprettholder en komplisert dynamisk balanse. Det er et sentralt verk i moderne psykologi som her kommer første gang på norsk.» — fra bakomslaget

Gaustad sykehus: 140 år.

Universitetsforlaget, Oslo 1995, 8vo, orig. omslag, 233 s.

Innhold, bl.a.: Nils Retterstøl, Gaustad sykehus — historien fra planlegging frem til kommuneovertagelsen i 1985; Randi Haukeland, Herman Wedel Major; Are Saastad, Er god pleie av psykiatriske pasienter avhengig av profesjoner eller mennesker? Utdanningsspørsmålet på Gaustad sykehus i historisk perspektiv; Odd Lingjærde, Biologisk orienterte behandlingsmetoder i Gaustad sykehus gjennom tidene; Svein Haugsgjerd, Psykoterapeutisk arbeid ved Gaustad sykehus; Lars Kvam og Anne-Lise Bergenheim, Fra statlig sykehus til kommunal etat eller?; Alv A. Dahl, Universitetsfunksjonene gjennom de siste 25 år; Ulrik Malt, Det nye Rikshospitalet og Gaustad sykehus. Renessanse for helhetstenking eller ny byråkratisk fadese?

Jung og hans tankeverden.

N.W. Damm & Søn, Oslo 2002, 8vo, orig. bind med omslag, 191 s., oversatt av Ove Steen.

«Det var Jungs betoning av menneskets åndelige aspekt som — sammen med hans syn på drømmene og den personlige religiøse erfaring — brakte ham i konflikt med sin forgjenger og læremester, Sigmund Freud. I sin samtid ble Jung av mange betraktet som en visjonær mystiker. Etter hvert ble imidlertid hans bidrag til psykologien løftet fram i lyset. Mest kjent er kanskje hans arbeider om de menneskelige typer, om individuasjonsprosessen, det kollektivt ubevisste og arketypene.» — fra innbretten

Oppdragelse og undervisning.

Gyldendal, Oslo 1948, Arbeidsmåten i den høgre skolen, 8vo, orig. sjirtingryggbind, 185 s.

«Imidlertid må læreren alltid være oppmerksom på at foredragsformen er en undervisningsform som stiller store krav til tilhørerne. Den har derfor fått sin naturlige plass i høyskoleundervisning, og også der blir den for en stor del skjøvet til side for mere aktive undervisningsformer. I barneskolen må den få en meget begrenset plass, og aldri oppta stor plass på arbeidsplanen; barns evne til passiv mottaking er meget begrenset; heller ikke gymnasiaster evner å holde oppmerksomheten festet i langvarig konsentrasjon om det å lytte. I den henseende […]» — 135

Drømmetydninger: I utvalg og oversettelse ved Ove Steen.

Pax, Oslo 2005, 8vo, orig. bind med omslag, 219 s., farveplansjer.

«Han presiserte ofte at han ikke hadde noen oppskrift på drømmeforståelse, men han utviklet visse teknikker i tilnærmingen til det ubevisste via drømmene. Jung ville belyse de universelle motivene som ligger til grunn for mange drømmer. Derfor hentet han kunnskap fra forskjellige fagdisipliner — religionshistorie, filosofi, mytologi, teologi, parapsykologi, medisin og fysikk — for å forstå drømmenes vesen og funksjon. Drømmetydninger er en samling av de mest sentrale tekstene til C. G. Jung om drømmer.» — fra bakomslaget

Drømmenes dimensjoner: Drømmenes vesen, funksjon og fortolkning.

Ex Libris, Oslo 1994, 8vo, orig. bind, 413 s., farveplansjer, oversatt av Lill Granrud, bokklubbmerke på bakpermen.

«Drømmenes dimensjoner gir en omfattende beskrivelse av drømmer og drømmearbeid, og forfatteren viser hvordan drømmer kan brukes terapeutisk. Med utgangspunkt i mer enn 250 drømmeeksempler presenteres ulike drømmeteoretiske retninger — fra Freud og Jung til dagens alternative retninger. Her presenteres eksistensialistisk og fenomenologisk drømmeforståelse, gestaltterapi og psykodrama, parapsykologi, meditasjon og bevissthetsutvidende teknikker — blant mange andre. […] Ole Vedfelt (født 1941) er Jung-analytiker med mer enn 10 års erfaring fra C.G. Jung-instituttet i København.» — fra bakpermen

En grunnbok i Freuds psykologi: Oversatt av Svein Grønner Hanssen.

Gyldendal, Oslo 1977, Fakkel-bok 97, 2. opplag, 8vo, orig. omslag, 111 + (6) s.

«Men fremdeles er det lite kjent at han gjennom en periode på 40 år også utviklet et fullstendig system ut fra sin innsikt i det friske og harmoniske sinn. Denne alminnelige psykologiske teori om personligheten har Freud utmyntet og beskrevet i sin omfattende vitenskapelige produksjon. Calvin S. Hall har her samlet dette stoff i en klar og konsentrert form, samtidig som han har formådd å gi psykoanalysens far tilbake hans rettmessige plass i normalpsykologien. Det er blitt en grunnleggende bok for alle psykologi-interesserte, […]» — fra bakomslaget

Der Einbruch der Sexualmoral: Zur Geschichte der sexuellen Ökonomie: Zweite ergänzte Auflage.

Verlag für Sexualpolitik, Kopenhagen 1935, zweite ergänzte Auflage, Gr. 8°, Originalbrochur, XIV + 149 + (10) Seiten, Name «Maia Leistikow» mit Bleistift auf Schmutztitel, außen Gebrauchsspuren, Umschlag mit angeknickten Ecken.

«Mit den ermutigenden und belebenden Eindrücken aus der Sowjetunion zurückgekehrt, ging ich an die Aufgabe heran, den aktuellen politischen Sinn der Sexualunterdrückung im Kapitalismus durch praktische Arbeit im engen Kontakt mit der proletarischen Bewegung festzustellen. Bald ergab sich, dass die Ehe- und Familieninstitution der fixe Punkt ist, um den sich der Klassenkampf auf sexuellem Gebiet, vorwiegend noch unterirdisch, dreht […]» — XIII

Engasjement og kunnskap: Tekster i norsk psykiatri.

Tidsskrift for Den norske lægeforening, Oslo 2007, 4to (stort format 30,4 x 21,4 cm), orig. bind, 326 s., utgitt til Norsk psykiatrisk forenings 100-årsjubileum.

21 historiske og 25 nyere tekster fra norsk psykiatri, bl.a. Frederik Holst, Beretning om Opslo Dollhuses nuværende Tilstand; Herman Wedel Major, Forslag til et Sindsyge-Asyl for Norge; Ludvig Dahl, Selvbesmittelse; Ragnar Vogt, Nevrasteni; Johan Scharffenberg, Hitler — frelser eller narr; Trygve Braatøy, De nervøse sinn; Leo Eitinger, Undersøkelse av norske tidligere konsentrasjonsleirfanger; Finn Askevold, Einar A. Løchen, Ottar Sjaastad, Krigsseilersyndromet; L. Weisæth, The stressors and the post-traumatic stress syndrome after an industrial disaster; G. Morken, O.M. Linaker, Seasonal variation of violence in Norway.

Sterk/svak: Håndboken om spiseforstyrrelser.

Aschehoug, Oslo 2000, 2. opplag, 8vo, orig. bind, 312 s., enkelte figurer.

«sterk/svak er en praktisk håndbok for alle som vil vite mer om spiseforstyrrelser. Den henvender seg til flere grupper: • til dem som lider av spiseforstyrrelse • til foreldre, kjærester, ektefeller og venner • til behandlere og andre profesjonelle Boken er en praktisk veileder i holdning og handling. Den formidler kunnskap om det spesielle ved spiseforstyrrelser, men viser også at bak det spesielle skjuler det seg allmennmenneskelige temaer, som savn, sinne og skam. Finn Skårderud er en av våre fremste eksperter på spiseforstyrrelser.» — fra bakpermen

Forelæsninger til indførelse i psykoanalyse: Paa norsk ved Kristian Schjelderup.

Gyldendal, Oslo 1929, stor 8vo, orig. sjirtingryggbind, frontplansje, X + 497 + (3) s., litt slitasje på overtrekkspapiret, hilsen på smusstittelbladet: «En attributt til Bibliokeia FinnussiÆ. Julen 1929.»

Innhold, bl.a.: 1. Feilreaktionerne; 2. Drømmen; Forutsætninger og tydningsteknik; Drømmens manifeste indhold og dens latente indhold; Drømmer hos barn; Drømmecensuren; Symbolikken i drømmen; Drømmearbeidet; Enkelte drømmeanalyser; Arkaiske og infantile træk i drømmen; Ønskeopfyldelsen; 3. Almindelig neuroselære; Psykoanalyse og psykiatri; Symptomernes mening; Fikseringen til traumata. Det ubevisste; Motstand og fortrængning; Det menneskelige seksualliv; Libido’s utvikling. Seksualorganisationer; Utvikling og regression. Ætiologi; Symptomdannelsens veier; Den almindelige nervøsitet; Angsten; Libidoteorien og narzissmen; Overføringen; Den analytiske terapi.

Sjelens kode.

Pax, Oslo 2002, 8vo, orig. bind, 326 s.

«Forfatteren har latt seg inspirere av Platon, og hos Platon fant han frøet til sin teori om å forstå sjelen: eikenøtt-teorien. Psykologen og filosofen Hillman mener at menneskets utvikling verken skyldes arv eller miljø — den beror på noe annet … Slik eikenøtten bærer på et iboende bilde om å utvikle seg til et helt og unikt eiketre, mener Hillman at hver og en av oss har en unik eikenøtt i oss, et frø som krever å bli etterlevd. Dette kan ses som en mulighet for søken og vekst, der begreper som ens eget kall, ens eget bilde, ens ‘daimon’ kan få nye dimensjoner — […]» — fra bakpermen

Better than Prozac: Creating the Next Generation of Psychiatric Drugs.

Oxford University Press, New York 2003, stor 8vo, orig. sjirtingryggbind med omslag, xiv + 219 s., engelsk tekst.

«But Barondes reminds us that, like the originals, current psychiatric drugs don’t always work, and often have negative side effects. Furthermore, none were crafted as remedies for known brain abnormalities. In contrast, the design of the drugs of the future will be based on a differnt approach: an understanding of the molecular mechanisms that give rise to specific patterns of mental symptoms. Using colorful examples of contemporary research, he shows how it is gradually leading to a new generation of psychiatric medications.» — fra innbretten

Det underbevisste: Fra sjælslivets grænseomraader.

Gyldendal, Oslo 1925, 8vo, orig. helsjirtingbind, 116 s., illustrert, gjennomgående fuktskjold i nedre hjørne mot ryggen, falmet rygg.

«Nogen væsentlig betydning for spørsmaalet om spiritismens sandhet vilde det ikke ha. Kampen om spiritismen maa staa paa det rent psykologiske omraade: Overstiger det psykiske indhold av visse mediumistiske fænomener mediets egne resurser og tvinger det til at anta et sambaand mellem mediet og avdødes aander? Eller: er det mulig at forklare disse fænomener paa grundlag av mediets egen sjælsvirksomhet og indflydelser fra andre levende mennesker. Det er det spørsmaal jeg har søkt at besvare.» — fra forordet