Oslo

Nordens Chicago? En treårs-beretning fra Oslo.

Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring, Oslo 1939, Fortidsminner nr. XVIII, 8vo, orig. omslag, 22 s., illustrert.

«Oslo er langt på vei til å bli en nybyggerby. Enda for en menneskealder siden eller to var byen merkelig rik på paléer og borgerhus fra det gamle Christiania. Det var de to-etasjes hus av mur eller bindingsverk med steile tak og ofte med pittoreske karnapper som satte sitt preg på bydelen. Nu er det bare nogen få igjen. Også ellers i byen har gamle bygninger måttet vike for nye, særlig i den aller siste tiden. Oslo har fått et nytt ansikt.» — 1

Oslo havns historie for tidsrommet inntil 1954.

Oslo havnevesen, Oslo 1962, liten 4to, orig. granitolbind, 344 s., illustrert, bilag i lomme på bakre forsats.

«Fra 1624 begynner en helt ny epoke i havnens historie. Istedenfor de ødelagte brygger og sjøboder i det gamle Oslo gikk man samtidig med anlegg av den nye by — Christiania — igang med havneanlegg på Bjørvikas vestside. Byen ble lagt tett inntil den daværende strandlinje og således at denne fulgte Dronningens gates østre side. Det eldste Christianiakart, opptatt omtrent 1648 av en av Christian IV innkalt hollandsk festningsingeniør, Isaac van Geelkerck, viser strandlinjene på bysiden på den tid.» — 16

Akerselva: Langs tjue fossefall fra Maridalen til Bjørvika.

Tiden, Oslo 1977, 8vo, orig. bind, 144 s., rikt illustrert, mest i farver.

«Den turen boka tar oss med på, er en vandring fra foss til foss, en vandring gjennom Oslos og Norges historie, særlig industriens historie. Akerselva var i århundrer en nerve i Oslos liv, den er besunget, den har vært motiv for malere og forfattere. I dag har vi håp om at den skal oppleve en gjenfødelse, at den igjen skal bli et smil i byens ansikt, slik den var den gang elva het Frysja. En Frysja til å vandre langs, […]» — fra bakpermen

Ta vare på Oslo: Byen vår i tekst og bilder.

Universitetsforlaget, Oslo 1979, 4to, orig. bind med omslag, 158 s., rikt illustrert.

«Denne boka er ikke bare en fargerik kavalkade over bybildets store og små gleder. Den er også et dokument om hvordan Oslo gradvis forandres og forflates. En storby er alltid i forandring — det må og skal den være. Men vi må se hver forandring i forhold til helheten: Blir byen vakrere — mer trivelig — varmere? Og før vi forandrer, må vi finne ut hva det er ved byen som er det vesentlige, det umistelige. Forfatterne, som i mange […]» — fra bakomslaget

Da Kristiania var smaaby: Erindringer fortalte af sorenskriver […]

Aschehoug, Kristiania 1901, 8vo, orig. dekorert helsjirtingbind, marmorerte snitt, 161 s., meget smal farveavsetning langs fremre ytre fals.

Innhold: Kristianiaforhold i de første 15 aar efter adskillelsen fra Danmark; Høiere selskabelighed; Arméen og vore officerer; Carl Johan og Kristiania; Studenterne i de første decennier efter universitetets oprettelse; De 6 à 7 første aar af trettierne; Schweigaard; Welhaven; Dunker; P. A. Munch; Wergeland; Forhold i Kristiania i de sidste aar af trettierne samt videre udover; Teatret og offentlige forlystelser; Livet aaret rundt i smaabyen Kristiania; Afslutning.

Fra Holmen til Bygdøy: Lokalhistorie fra Bygdøy, Skøyen, Sollerud, Bestum, Lilleaker, Ullern, Huseby, Smestad, Holmen, Røa, Voksen, Bogstad og Sørkedalen.

Ullern, Røa og Bygdøy historielag, Oslo 2018, Fra bygd til by nr. 12, stor 8vo, orig. bind, 256 s., rikt illustrert.

Innhold, bl.a.: Forretningsmannen Alf L. Whist ble Quislings næringsminister: Ville bygge palass på Abbediengen; Paulabrød, tjuker og granskudd på Finnerud; Livet på Vækerø; Gamle kart viser gamle veinavn; Fra Røakryssets historie; Veier på Bygdøynes, Hoff og Skøyen; «Irmabygget» på Røa 50 år; Vestre Holmen på 1800-tallet; Fra husmannsstuer til boligfelt: Vestre Holmen blir boligområde 1900—1940; På kryss og tvers blant boliger på Holmen.

Sørkedalen: Kirke og skole jubilerer.

[En jubileumskomité], Oslo 1965, 8vo, orig. omslag (illustrasjon av Gunnar Moum), 95 s., illustrert, et par miniflekker på bakomslaget.

Innhold: Reidar Holtvedt, Sørkedalen: Litt om før og nå; Stephan Tschudi, Kirken og kristenlivet; xxx, Krigen; Ingeborg Tjønn, Abraham Tjønn, Sørkedalen skole; Jakob Vaage, Carl Chr. Lange, Skiløperbygda; Ove L. Lange, Skogsdrift, jakt og fiske; Sørkedalens Vel; Sanitetsforeningen; Idrettsforeningen; Bjørnsgard.

Det gamle Christiania 1624—1814: Tredie omarbeidede og udvidede Udgave ved Roar Tank.

J.W. Cappelen, Christiania 1924, 3. utgave, stor 8vo, orig. skinnryggbind, XXIX + 444 s., illustrert.

«Mere end et Tegn tyder imidlertid paa, at det nye Universitet neppe vilde have kommet til at svare til Forventningerne eller overhoved blevet af større Betydning, dersom ikke den store politiske Revolution saasnart havde fundet Sted. De mangfoldige Fordele, som det Kjøbenhavnske Moderuniversitet selvfølgelig besad og maatte besidde fremfor den nye Stiftelse i Norge, vilde i Længden med Nødvendighed have trukket baade de bedste Lærere og de dygtigste Studerende bort fra Christiania. For mangfoldige af de sidste […]» — 325

Skolen i sentrum: Møllergata skole 1861—1961.

Møllergata skole, Oslo 1961, liten 4to, orig. helsjirtingbind, 255 + (1) s., illustrert.

Innhold, bl.a.: Skolesangen; Skolens historie; Overlærerne ved skolen; På vandring rundt den gamle skole; «For vid og smag» (Teater og fornøyelsesliv); Skolens personale i dag; Handarbeid for jenter; Sløyd; Gymnastikk; Skolekjøkkenet; Leirskole; Skolehagen; Lesestua; Skolepatruljen; Skolesparekassen; Landets eldste guttemusikkorps; Møllergata skoles jentekor; Skolesjakk; Tale- og leseklassene; Skolelegen og helsestellet; Hos tannlegen; Skolebespisning og skolefrokost; Feriekoloniene; Litt om tilsynsutvalget; Møllergata skoles venner; Kirke og skole; Skolestyret og skoleadministrasjonen; Norsk skolemuseum; Statsministeren hilser; Hilsen fra Framhaldsskolen; «Frøken»; En utvandrer forteller; Minner fra overlærer Koppangs tid; Minner fra krigsårene.

Det gamle Christiania 1624—1814: Tredie omarbeidede og udvidede Udgave ved Roar Tank.

J.W. Cappelen, Christiania 1924, 3. utgave, stor 8vo, orig. skinnryggbind, XXIX + 444 s., illustrert, Leiv Hesstvedts ex libris på forsatsen.

«Mere end et Tegn tyder imidlertid paa, at det nye Universitet neppe vilde have kommet til at svare til Forventningerne eller overhoved blevet af større Betydning, dersom ikke den store politiske Revolution saasnart havde fundet Sted. De mangfoldige Fordele, som det Kjøbenhavnske Moderuniversitet selvfølgelig besad og maatte besidde fremfor den nye Stiftelse i Norge, vilde i Længden med Nødvendighed have trukket baade de bedste Lærere og de dygtigste Studerende bort fra Christiania.» — 325