Oslo

To gårder — to brødre: Mye om Frogner og litt om Bogstad.

Bogstad Stiftelse, Bogstad Gårds Venneforening, Oslo 2010, 8vo, orig. omslag, stiftet i ryggen, 56 s., illustrert i farver.

«Aker-gårdene Bogstad og Frogner har mange likhetstrekk. Begge ble eid av fremtredende representanter for ‘Christiania-patrisiatet’. Dette har de til felles med mange andre Aker-gårder som Ullevål, Stub-Ljan og Linderud, for å nevne de mest kjente. Men de har ytterligere et par felles trekk som setter dem i en særstilling blant herskapelige gårdsanlegg i Aker. De ble i årene rundt 1800 eid av to brødre, Bernt og Peder Anker, […]» — 5

Det gamle Christiania 1624—1814: Tredie omarbeidede og udvidede Udgave ved Roar Tank.

J.W. Cappelen, Christiania 1924, 3. utgave, stor 8vo, orig. skinnryggbind, XXIX + 444 s., illustrert, Leiv Hesstvedts ex libris på forsatsen.

«Mere end et Tegn tyder imidlertid paa, at det nye Universitet neppe vilde have kommet til at svare til Forventningerne eller overhoved blevet af større Betydning, dersom ikke den store politiske Revolution saasnart havde fundet Sted. De mangfoldige Fordele, som det Kjøbenhavnske Moderuniversitet selvfølgelig besad og maatte besidde fremfor den nye Stiftelse i Norge, vilde i Længden med Nødvendighed have trukket baade de bedste Lærere og de dygtigste Studerende bort fra Christiania.» — 325

Vandring i Gamlebyen.

Kulturutvalget i Oslo kommune, Oslo 1982, utgitt til Oslo-dagene, 8vo, orig. omslag, stiftet i ryggen, 56 s., rikt illustrert.

«Denne veiviseren er laget for at interesserte på egen hånd skal kunne ta seg frem til kulturminnene i Gamlebyen. Det er dessverre slik i dag, at mange av minnene fra middelalder-Oslo ligger nærmest utilgjengelig for almenheten og vanskelig kan oppsøkes uten i følge med omviser. Dette gjelder først og fremst området på Sørenga, (34)—(39), som bare er åpent i arbeidstiden. Det er forfatternes håp at offentlige myndigheter vil bedre disse forhold, ikke bare ved sin støtte til utgivelsen […]» — fra forordet

Byoriginaler og personligheter i Oslo.

Frie fuglers forlag, Oslo 2008, liten 4to, orig. bind, 154 s., illustrert, kapitlene om Wergelandsgutten og Anders Mehlum skrevet av Thor Gotaas, synes ulest.

Innhold, bl.a.: Anders Aarsen, «Wergelandsgutten» (1816—1903): Dyktig felespiller eller bare fyllefant?; Anne Marie Jacobi, «Fredens engel» (1829—1904): Mor og datter med lirekassa; Redaktør Anders Mehlum (1848—1942): En vandrende bladmann; Albert Møller, «Snipp-Møller» (1864—1922): Snodig skrue med høy snipp; Frithjof Kristiansen, «Luse-Frantz» (1883—1958): Skrapsamleren med kjerra; Karl Rognstad, «Sving deg» (1890—1973): Bakgårdssangeren med den rette tro; Astrid Fredrikke Christensen, «Homansbyens dronning» (1899—1967): Ballettdansende dukke; Peder Gunvold Hermansen (1910—1993): Advokat i staselige klær; Einar Olsen, «El Jucan» (1936—1997): Fra fakir til operasanger.

På oppdagerferd i Oslo: Små gløtt bak gateskiltene som ble til en lettere Kristiania-meny.

Arthur Rosén, Oslo 1944, liten 4to, orig. bind, 88 s., illustrert med tegninger av Jan-Fredrik Ellingsen etter fotografier av Leif Henrichsen, øvre del av forpermen bleket.

Innhold, bl.a.: Da Bernt Anker måtte ty til England for å få tøyet på vask!; Da John Collett fant Store Ulevold — i en serviett!; Bygge vilde Wergeland — men det fikk bli etter pungen; Magistraten var harm — og det gikk troll i hans ord; Da Colletts gate ubevist bevirket en stor katastrofe; Akersvegen har hatt fangarmer helt bort i Prof. Dahls gate.

Husebyåsen: Lokalhistorie og minner.

Husebyåsen Vel, Oslo 1998, stor 8vo, orig. omslag, vi + 73 s., illustrert av Solveig Sveen.

Innhold: Forord; Innledning; Huseby; «Ulvenatten på Husebye»; Husmannsplassene; Husebyrennene; Friluftsområder og turveier; Husebyskogen 1918—1945; De første årene etter krigen; Vei og trikk; Levekår fra 50-årene og fremover; Velarbeid i nyere tid; Litteraturliste, kildeopplysninger og bidragsytere.

Kristiania.

J.W. Cappelen, «utgit av tilsynsraadet med byens utseende», Kristiania 1918, stor 8vo, orig. sjirtingryggbind, 148 s., fotoplansjer, falmet rygg, navnetrekk på smusstittelbladet: «Ottilia Bade. (mottatt som bystyremedlem.)»

Innhold: Henrik Wergeland, Kristiania. Epilog til Campbellerne; Harry Fett, Fra Gudernes lund til Carl Johan; Edv. Bull, Akershus; Francis Bull, Fra litteraturen om Kristiania; Oskar Braaten, Akerselven; Sigrid Undset, Gaterne; Fernanda Nissen, Byen og parkene; Christian Gierløff, Fra Graabeingaarden til Ullevaal haveby; Christian Krohg, Monumenters placering; Hjalmar Torp, Moderne regulering — Fremtidens Kristiania; Nils Vogt, Borgeraand.

Vest i Aker: Smestad – Skøyen – Hoff – Holmen – Huseby: Fra jordbruksbygd til bydel.

Smestad skoles venner, Oslo uten år [1975], tverr-8vo, orig. omslag, 95 + (9) s., illustrert.

Innhold: Vår bydel; Oslo — og vår bydel blir til; Middelalder og ødegardstid; Reformasjonens hundreår; Urolige år; Opplysning og grotid; Mot nye harde tider — slutten på dansketiden; Atten-fjorten — et oppvåknet Norge; Kommunalt selvstyre og skoler; Fra omgangsskole til folkeskole; Byen kommer nærmere; Unionsbruddet — og 1905; Fremmede herrer; Fred — de siste årtier; Etterord.

Byløkker i Oslo: Løkker på bymarken.

Andresen & Butenschøn, [Oslo] 2007, 4to, orig. bind med omslag, 168 s., rikt illustrert i farver.

«I denne boken får vi kjennskap til løkkeområdenes historie fra de ble gitt som felles mark til borgerne til nesten hele området var bebygd med praktvillaer og leiegårder. Bislett, Ruseløkken, Bolteløkken, Solli og Munkedammen er kjente bynavn som alle tidligere var løkker. Boken gir et unikt innblikk i løkkenes historie — hvem som eide løkkene, hvem som bodde der, løkkenavnenes opprinnelse, hvordan hageanleggene og bygningene så ut. Byløkker i Oslo er et enestående stykke kulturhistorie som gir ny og spennende kunnskap […]» — fra bakomslaget

Skarpsno: Fra løkke til fasjonabelt strøk.

Skarpsno vel, Oslo 1998, stor 8vo, orig. bind med omslag, 224 s., rikt illustrert i farver og svart-hvitt.

«Fra løkke til fasjonabelt strøk er en hyldest til Skarpsno — til strøkets lune og vennlige karakter, der det ligger sydvendt mot Frognerkilen og Bygdøy med Oscarshall vis à vis, og med Gimlehøyden i ryggen. Bokens mange forfattere tar leserne med inn i ulike aspekter ved strøket i fortid og nåtid ut fra personlig tilknytning til området. Boken gir en variert og spennende innføring i denne særpregede bydelen.» — fra bakomslaget

En gammel bydels historie: Vandringer gjennom svundne år i bydel 2, Homansbyen, Uranienborg, Majorstua.

Leif Holtedahls forlag, Oslo 1976, tverr-8vo, orig. omslag, 106 s., rikt illustrert.

Innhold: Del I Forhistorisk tid; De første menneskene; Fast bosetting; En kaupang blir til — Middelalderen; Katolsk Kirkesenter og Hovedstad; Svartedauen; De gamle gårdene; Christiania; Strøkets gamle veier; Byen vokser; Sporveier og forstadsbaner; Fra jobbetid til moderne bebyggelse; Mellomkrigstiden; Bydelen under krigen; Del II Dette er vår bydel; Grenseoppgang; Omstridt plan for fornyelse av Frogner; Kirkeveien — vakker, men et trafikkmessig problembarn; Majorstua — Oslos annet sentrum; Lille Paris; En nasjonal stolthet; Aktivitetene mange, innsatsviljen stor.