Norrønt, viking
Viser 1–20 av 35 resultater
-
Verdenstreet: Mennesker og makter i Odins tid: Vignetter av Gro Eriksson Stoll
Forfatter: Henriksen, VeraVerdenstreet: Mennesker og makter i Odins tid: Vignetter av Gro Eriksson Stoll.
Aschehoug, Oslo 1993, 2. utgave, 8vo, orig. bind med omslag, 264 s., vignetter.
«Hva forteller de gamle mytene fra den norrøne gudelæren om våre forfedre — om deres liv, deres angst, deres håp og lengsler? Dette spørsmålet er utgangspunktet for Vera Henriksens enestående innføring i den norrøne mytologi. Svaret søker hun ved å utforske gudelæren fra menneskenes synsvinkel — ved å belyse den som en meningsfylt religion for våkne mennesker i en svunnen tid. Myte etter myte gjengis, og forfatteren går fra hverdagens tro på naturvetter til forestillingene om skjebne […]» — fra bakomslaget
-
Soga om Tristram og Isond
Forfatter: UkjentSoga om Tristram og Isond.
Det Norske Samlaget, Oslo 2003, 8vo, orig. bind med omslag, 220 s., oversatt av Magnus Rindal, farveplansjer.
«Soga om Tristram og Isond er ei av dei store kjærleikssogene frå europeisk mellomalder. Soga fortel den dramatiske og vakre historia om kjærleiksparet Tristram og Isond, som er bundne til kvarandre i evig, men tragisk kjærleik. […] Soga om Tristram og Isond er blitt kalla Noregs første roman. Soga blei skriven i 1226 etter oppdrag frå kong Håkon Håkonsson og er eit ypparleg eksempel på den høviske litteraturen som hoffet oppmuntra til. Den norrøne versjonen av forteljinga har hittil vore […]» — fra bakomslaget
-
Hvor gik kong Sverre?
Forfatter: Heber, SigvardHvor gik kong Sverre?
Gyldendal, Oslo 1928, 8vo, orig. omslag, 78 s. + foldekart med ruten for kong Sverres tilbaketog 1177, rifter og små avrivninger langs nedre kant av omslaget, nr. 80 av 100 nummererte eksemplarer på rent klutepapir.
«Jeg vil i dette skrift fremkomme med et indlæg til fordel for alternativet Hallingdal, og søke at motivere ut fra de faa støttepunkter som sagaen gir, hvorledes færden maa være foregaat og vise hvori de tidligere forskere formentlig tar feil i sine slutninger. Der er to faktorer som særlig spiller ind ved bestemmelsen av den kurs som denne sagaenes mest berømte fjeldfærd har havt og som ingen […]» ∼ 10—11
-
Fra Store Nordmannsslepa i Norge via Eriksgatan i Sverige til Silkevegen i Kina
Forfatter: Fønnebø, ReidarFra Store Nordmannsslepa i Norge via Eriksgatan i Sverige til Silkevegen i Kina.
Kolofon, Oslo 2008, stor 8vo, orig. bind, 135 s., rikt illustrert.
«Denne boka omhandler ferdselsvegene til lands og til sjøs, fra Norge gjennom Sverige og videre på vannvegene i Russland. Til slutt gjennom svære fjellområder til vi endelig ferdes gjennom spennende ørken- og andre ukjente områder i Kina. Man forsøker å trekke fram varer som land i vesten hadde bruk for, bl.a. tekstiler, penger, bruksting og smykkesaker. Dette er ting man finner igjen etter folkene som dro i ‘austerveg’. Dette skjedde i vikingtiden, men trolig […]» — fra bakpermen
-
Harald Hardraade og hans mænd: Norrøne heltesagn og eventyr: Gjenfortalt for ungdommen: Tredje oplag
Forfatter: Bugge, AlexanderHarald Hardraade og hans mænd: Norrøne heltesagn og eventyr: Gjenfortalt for ungdommen: Tredje oplag.
Gyldendalske, Kristiania 1924, 3. opplag, 8vo, orig. sjirtingryggbind, permillustrasjon av Andreas Bloch, 155 s., ryggen lett falmet, øvre hjørne på forpermen litt slitt.
«Da blev kong Harald saa rasende, at han løp frem fra fylkingen og hugg med begge hænder; hverken hjelm eller brynje holdt da for ham. Slik gik han gjennem sine uvenners flok som om han vadet i vind. Alle de som var nærmest ved ham, vek unda. Det var nær ved at Engelskmændene skulde flygte. Men saa blev kong Harald saaret av en pil i halsen; […]» — 149
-
Vore fædres liv: Karakterer og skildringer fra sagatiden: Med 40 illustrationer af A. Bloch
Forfatter: Rolfsen, NordahlVore fædres liv: Karakterer og skildringer fra sagatiden: Med 40 illustrationer af A. Bloch.
J.M. Stenersen, Kristiania 1898, senere utgave, 8vo, orig. dekorert bind, 498 s., oversettelser ved Gerhard Gran, illustrert av Andreas Bloch, smusset rygg, slitte kanter og hjørner på bindet.
Innhold: En far; Konge og bonde; Skalder: Egil Skallagrimsson; Gunnlaug Ormstunge; Hallfred Vandraadeskald; Fredløse: Gisle Sursson; Hord Grimkjellson; Gudmund den mægtige; Sigmund Bresteson og Trond i Gata; Fostbrødre; Ridderlige naturer: Njaal og Gunnar; Ingemund i Vatnsdalen; Torstein Stanghugg; En kvindetype; Anmerkninger og oplysninger; Topografisk oversigt over Island; Islands bebyggelse.
-
Gisle Surssons saga: I gjendiktning og oversettelse, med innledning, noter og essay ved Vera Henriksen
Forfatter: Ukjent forfatterGisle Surssons saga: I gjendiktning og oversettelse, med innledning, noter og essay ved Vera Henriksen.
Aschehoug, Oslo 1985, Thorleif Dahls kulturbibliotek, 8vo, orig. helsjirtingbind, 197 s.
«Begivenhetene i sagaen om Gisle Sursson finner sted i Norge og på Island i 900-årene. Og sagaen, som ble skrevet på midten av 1200-tallet, har temmelig sikkert en historisk kjerne — der har vært en historisk Gisle som ble lyst fredløs for drap. Men den har også trekk som ligger vandresagnene og eventyrene nær.» — fra bakomslaget
-
Landet med de mørke skibene
Forfatter: Paasche, FredrikLandet med de mørke skibene.
Aschehoug, Oslo 1938, 8vo, orig. bind, (8) + 337 s., fotoplansjer.
«‘Lochlann med de mørke skibene’ er Norge kalt i gammelirsk diktning som forteller fra vikingtiden. Om Norge og norske mennesker i denne tiden handler boken som har fått navn efter uttrykket den irske dikteren bruker. Men også den utenlandske kultur som nordmenn møtte — og tok op meget av efter hvert — kommer med i fremstillingen. Skildringen av livet i hjemlandet er først og fremst bygget på vidnesbyrdene den gamle diktning gir. Bare sparsomt er de islandske ættesagaene brukt; de forteller meget om hverdagslivet og tankegangen […]» — fra forordet
-
Norges historie: Historien om de gamle norske kongene: Historien om danenes ferd til Jerusalem
Forfatter: Hhv. anonym; Theodricus munk; anonymNorges historie: Historien om de gamle norske kongene: Historien om danenes ferd til Jerusalem.
Aschehoug, Oslo 1990, Thorleif Dahls kulturbibliotek, 8vo, orig. bind, 136 s., oversatt og med innledning av Astrid Salvesen.
«Til denne utpreget geistlige litteraturen danner de tre historiske verkene vi her representerer i riksmålsform, et interessant motstykke. De har riktig nok alle et religiøst tilsnitt. Historien om danenes ferd til Jerusalem er en korstogsskildring, og selv om formålet med de to andre, Theodricus munks Historien om de gamle norske kongene og den anonyme Norges historie, først og fremst er å redegjøre for de gamle norske kongene, […]» — fra innledningen
-
Snorre Sturlasons kongesagaer: «Stormutgaven»
Forfatter: Snorre SturlasonSnorre Sturlasons kongesagaer: «Stormutgaven».
J.M. Stenersen, Oslo 2003, stor 8vo, orig. helskinnbind med blindpreg, helt gullsnitt, lesebånd, XXXVI + 687 s., redigert av Finn Hødnebø, oversatt av Anne Holtsmark og Didrik Arup Seip, illustrert av Halfdan Egedius, Christian Krohg, Gerhard Munthe, Eilif Peterssen, Erik Werenskiold, Wilhelm Wetlesen.
«Da J.M. Stenersens Forlag i 1985 besluttet å gjenutgi den store praktutgaven av Snorres kongesagaer fra 1899, var det for å gi publikum en ny mulighet til å stifte bekjentskap med en av de største forlagssatsninger i vår bokhistorie. Verket ble laget så likt originalen som over hodet mulig, med de opprinnelige illustrasjonene, ornamentene og sideoppsettet, […]» — VI
-
Vikingeskipsfunnene: Fører — utgitt ved samlingens bestyrer
Forfatter: Samlingens bestyrerVikingeskipsfunnene: Fører — utgitt ved samlingens bestyrer.
Universitetets oldsaksamling, Oslo 1943, 8vo, orig. omslag, 29 s. + XVI plansjer, bleket rygg, svake bretter ved nedre hjørne på foromslaget.
«Fra hovedinngangen møtes en straks av Osebergskipets høye ormprydede forstavn. Som nevnt hadde synkingen i haugen gjort at skipsbunnen var helt knekket og ødelagt. Skipet ble derfor etter utgravingens avslutning tatt opp i flere tusen bruddstykker, nøyaktig nummerert og merket og lagt opp i et skur på finnestedet, oppført for anledningen. Først oppunder jul 1904 ble skipet i sine enkelte bestanddeler transportert til Oslo, hvor det ble opplagt i et magasinrom på Akershus. Restaureringsarbeidet kunne først begynne ut på høsten 1906 […]» — 11
-
Blot: Tro og offer i det førkristne Norden: Oversatt av Kåre A. Lie
Forfatter: Näsström, Britt-MariBlot: Tro og offer i det førkristne Norden: Oversatt av Kåre A. Lie.
Pax, Oslo 2001, stor 8vo, orig. bind med omslag, 229 s.
«Offeret stod sentralt i vår norrøne mytologi og religionsutøvelse. Verden ble skapt da urtidsvesenet Yme ble ofret, og den går under når guden Balder dør for de andre gudenes hånd. Odin, på sin side, sies å ha ofret seg selv, eller deler av seg selv, for å få visdom og innsikt. I den religiøse kulten var offeret tenkt som en del av et gavebytte mellom mennesker og guder. Det var gaveoffer, soningsoffer og — mest utbredt — måltidsoffer, […]» — fra bakomslaget
-
a tveim tungum: Om stil og stilvariasjon i norrønt lovmål
Forfatter: Røsstad, Runea tveim tungum: Om stil og stilvariasjon i norrønt lovmål.
Noregs forskingsråd, Oslo 1997, KULTs skriftserie nr. 73, stor 8vo, orig. omslag, 118 + (3) s., opplag 450 eksemplarer.
«På grunnlag av ei undersøking av sju tekststykke frå norske mellomalderlover søker eg å finne ut om det mellom dei finst ein språkleg variasjon som er kronologisk basert. Det er vanleg å meine at ein slik variasjon finst i og mellom lovtekstane, og ein trur gjerne han har å gjere med skiljet mellom munnleg og skriftleg kultur i den norske mellomalderen. Tilnærminga til den språklege variasjonen er gjort på ulike måtar, og eg har vigd plass […]» — fra forordet
-
Den ældre Edda: Norrøne oldkvad fra vikingetiden 9—11 aarh. e. Chr.
Forfatter: Gjessing, G.A. (oversatte af)Den ældre Edda: Norrøne oldkvad fra vikingetiden 9—11 aarh. e. Chr.
Aschehoug, Kristiania 1899, 8vo, samtidig sjirtingryggbind, marmorert overtrekkspapir, (8) + 279 s., to skrukker på tittelbladet, brett ved spissen av nedre hjørne s. 43—56, 2,5 cm rift s. 179.
Innhold: Volvens spaadom; Den Høies ord; Vavthrudnesord; Grimnesord; Skirnesord; Haarbardskvad; Hymeskvæde; Loketrætte; Thrymskvæde; Alvisord; Balders drømme ell. Vegtamskvæde; Rigssagn; Hyndlukvad; Volundskvæde; Grottesang; Grógaldr; Fjolsvinnsord; Kvæde om Helge Hjorvardssøn; Kvæde om Helge Hundingsbane; Det gamle Volsungekvæde; Om Sinfjotles død; Gripes spaadom; Regensord; Faavnesord; Sigrdrivsord; Det større Sigurdskvæde; Gudrunskvæde; Det korte Sigurdskvæde; Brynhilds helferd; Nivlungernes drab; Det gamle Gudrunskvæde; Gudrunskvæde; Oddrunsgraad; Atlekvæde; Grønlandske Atleord; Gudruns egging; Hamdesord; Solkvad.
-
Religionsskiftet i Norden: Brytinger mellom nordisk og europeisk kultur 800—1200 e.Kr.
Forfatter: Sigurdsson, Jon Vidar, Marit Myking og Magnus Rindal (red.)Religionsskiftet i Norden: Brytinger mellom nordisk og europeisk kultur 800—1200 e.Kr.
Unipub, Senter for studier i vikingtid og nordisk middelalder, Oslo 2004, skriftserie nr. 6, stor 8vo, orig. omslag, 294 s., illustrasjoner.
Innhold: Jón Viðar Sigurðsson, Innledning; Kåre Lunden, Religionsskifte — sivilisasjonsframvokster — statsdanning — identitetsendring. To studiar i norsk historie frå ca. år 950 til 1300; Gro Steinsland, Myten om kongen i historien om religionsskiftet i Norge; Magnus Rindal, Dei eldste norske kristenrettane; Berit J. Sellevold, Trosskiftet og gravskikken i Norge: et spørsmål om kontinuitet; Jan Erik Rekdal, Sunnivalegenden — irsk rekved mellom norrøne fjæresteiner?; Signe Horn Fuglesang, Dekor, bilder og bygninger i kristningstiden.
-
Kongesagaer
Forfatter: Snorre SturlassonKongesagaer.
Gyldendal, Oslo 1980, 8vo, orig. helsjirtingbind med Gerhard Munthes dekorasjoner i blindtrykk, 759 + (6) s., oversatt av Anne Holtsmark og Didrik Arup Seip, illustrert av Halfdan Egedius, Christian Krohg, Gerhard Munthe, Eilif Peterssen, Erik Werenskiold og Wilhelm Wetlesen, omslaget med falmet rygg.
«Odin skiftet ofte ham; da lå kroppen som død eller sovende, men selv var han fugl eller firføtt dyr, fisk eller orm, og fór på et øyeblikk til fjerne land, i ærend for seg selv eller for andre. Han kunne også gjøre andre ting: med bare ord kunne han slokke ild, stille sjøen og vende vinden dit han ville; og han hadde et skip som het Skidbladne, […]» — 11
-
The Language of the Oldest Runic Inscriptions: A Linguistic and Historical-Philological Analysis
Forfatter: Makaev, È.A.The Language of the Oldest Runic Inscriptions: A Linguistic and Historical-Philological Analysis.
Kungl. Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien, Stockholm 1996, Filologisk-filosofiska serien 21, stor 8vo, orig. omslag med smussomslag, 137 s., engelsk tekst oversatt fra russisk, omslaget lett bøyd ved øvre hjørner, 1,5 cm rift i smussomslaget ved øvre hjørne, prislapp på bakomslaget.
«[…] is presented in the first chapter, followed by chapters devoted to the language of the oldest inscriptions as a kind of koiné, to the orthographic fit of ther writing system, to the significance of onomastic evidence, and to word structure. There are a corpus of inscriptions and bracteates, lists of runic names and of attested grammatical forms, […]» — from Abstract
-
Runor och namn: Hyllningsskrift till Lena Peterson den 27 januari 1999
Forfatter: Elmevik, Lennart, Svante Strandberg (red.)Runor och namn: Hyllningsskrift till Lena Peterson den 27 januari 1999.
Uppsala universitet, Uppsala 1999, Namn och samhälle 10, stor 8vo, orig. omslag, XIX + 167 s., svensk tekst, navnetrekk på smusstittelbladet.
Innhold, bl.a.: Thorsten Andersson, Häjla, Rökstenens by; Eva Brylla, Anna Mædh inga hænder, Karl Dængenæf och Ingridh Thiuvafinger: Några exempel på medeltida binamn; Lennart Elmevik, De urnordiska runinskrifternas alu; Staffan Fridell, Öjaby; Lars Hellberg, Tre gånger Snopptorp; Patrik Larsson: Ristaren Visätes beteckning av palatalt r; Ann-Christin Mattisson, «Kom nu Monika så går vi»: Om namngivning av hundar; Evert Melefors, Gotländska runmästare; Lennart Moberg, Ortnamnet Lytta; Allan Rostvik, Gårdsnamnet Nis; Claes Åneman, Snättsundet — exempel på assimilation rt > tt?
-
Dom og straff i Kongespeilet: En analyse av verkets rettslære i forhold til en norsk og europeisk bakgrunn
Forfatter: Vadum, KristofferDom og straff i Kongespeilet: En analyse av verkets rettslære i forhold til en norsk og europeisk bakgrunn.
Senter for studier i vikingtid og nordisk middelalder, Unipub, Oslo 2004, Skriftserie nr. 7, stor 8vo, orig. omslag, 112 s.
«Denne boken analyserer Kongespeilets rettslære i forhold til en norsk og europeisk bakgrunn. Undersøkelsen fokuserer på tre aspekter: rettergang, skyldvurdering og straff. På disse områdene reflekterer Kongespeilet mange av de rettshistoriske utviklings-tendensene i Norge i høymiddelalderen, men ettersom verket ikke primært faller innunder kategorien juridisk litteratur, gir både perspektiv og argumentasjon distanse i forhold til de tankene som for eksempel presenteres i landskapslovene. Verkets rettslære står dermed i et skjæringspunkt […]» — fra bakomslaget
-
Norse Myths
Forfatter: Page, R.I.Norse Myths.
British Museum Press, London 1994, The Legendary Past, 3. opplag, stor 8vo, orig. omslag, 80 s., engelsk tekst, illustrert.
«Entertaining and sometimes horrifying legends of gods and goddesses, heroes and heroines, monsters and giants survive from pagan Scandinavia, even though the Norsemen were unable to write them down. Odin and Thor, Freyia and Loki, Sigurd the Volsung, Gudrun and Brynhild are the most famous of these mythical characters, whose stories were eventually recorded. With authority and wit, Professor Page retells the Norse legends and shows how complex and sometimes contradictory their traditions are. Yet it is through these ancient myths […]» — fra bakomslaget