Norrønt, viking

Mytene som skapte Norge: Myter og makt fra vikingtid til middelalder.

Pax, Oslo 2012, stor 8vo, orig. bind med omslag, 221 s., illustrert i farver.

Innhold: Myter, makt og mening; Vikingtidens verdensbilde: En storslagen, men skjør balanse; Verden skapes og går under: Det kosmiske drama; Myten om samfunnsdannelsen: Et hierarki av treller, bønder, jarl og konge; Maktens myter og riter: Om farlige, men nødvendige allianser og innvielser; Dovre — myte og symbol: Folket og landet blir til; Kvite-Krist: Kristendommen kommer med nye myter og fortellinger; Dynna-steinen fra Hadeland: En mot-myte; Helgenkult; Sankta Sunniva på Selja; Helgenkongen Olav: Norges evige konge; Draumkvedet.

Det hellige bryllup og norrøn kongeideologi: En analyse av hierogami-myten i Skírnismál, Ynglingatal, Háleygjatal og Hyndluljóð.

Solum, Oslo 1991, 8vo, orig. helsjirtingbind, 366 s.

«Diktets handling leder fram mot et bryllup. Fordi de handlende personer alle er mytologisk vesener, kan man med en terminus technicus fra religionsforskningen tale om et hieros gamos, et ‘hellig bryllup’, et bryllup mellom personer av mytologisk karakter. Av dette følger neste ledd i vår hypotese: En hierogami-myte som omhandler en ekteskapelig allianse mellom gud og jotunkvinne, har i norrøn kultur hatt funksjon innenfor den kongeideologiske sfære. At dikter peker fram mot bryllup eller forening av de to […]» — 22

Angrvadil: Sagaene om Torstein Vikingsson og Fridtjov den frøkne.

Sagabok, Stavanger 2012, stor 8vo, orig. bind med omslag, lesebånd, 143 s., oversatt av Edvard Eikill, illustrert av Erik Evensen, forord av Andrew Wawn.

«Fornaldersagaene er en del av sagalitteraturen som ofte preges av fantastiske og overnaturlige elementer. To av de mest storslåtte fortellingene er sagaene om Torstein Vikingsson og Fridtjov den frøkne — barn og barnebarn av den edle og vise krigeren Viking. De er klassiske helteskikkelser som lever i en mytisk tid — hvor mot og vennskap, kampen mellom det gode og det onde, og den uovervinnelige kjærligheten står i sentrum.» — fra bakomslaget

Kjempeliv i nord.

Tiden, Oslo 1958, 8vo, orig. sjirtingryggbind med omslag (illustrert av Ulf Aas), 296 s., oversatt av Ivar Eskeland, 1 cm rift med brett øverst i foromslaget.

«— Bitende ironisk og med treffsikker humor skildrer han de gjeve vikingene slik han mener de kan ha vært, slik de kanskje virkelig var. Vi møter Olav den hellige, Tormod Kolbrunarskald og andre velkjente skikkelser fra svunne tider. — Kjenner vi dem igjen? Ja og nei. I hvert fall er det ytterst fornøyelig å se dem slik under Laxness’ synsvinkel. En betimelig og humoristisk påminnelse om at ‘kjempene’ også var mennesker. I høy grad.» — fra bakomslaget

Utvalde Edda-kvæde i utdrag: Tilskipa for skule og heim.

Aschehoug, Kristiania 1912, 8vo, orig. omslag, 106 s., uoppskåret, svakt bøyemerke ved nedre hjørne på bakomslaget.

Innhold: Gude-kvæde; Tri manna-ætter (Rigs-tula); Odin gjestar Geirrod (Grimnes-maal); Odin og Vavtrudne (Vavtrudnes-maal); Hamarsheimt (Tryms-kvædet); Valunds-kvædet; Frøy belar til Gjerd (Skirnes-maal); Balders draumar; Tor og dvergen (Allvis-maal); Loke-trætta; Hymes-kvædet; Visdomsord fraa Haava-maal; Volva spaar (Volu-spaa); Kjempe-kvæde; Helge Hjørvardsson; Helge Hundingsbane; Sigurd Faavnesbane; I. Sigurd i uppvokstren; II. Sigurd og Regin; III. Sigurd drep Faavne; IIII. Sigurd finn Sigerdriva; V. Sigurd døyr; VI. Gudrun syter; VII. Brynhild døyr; Menglad (Fjølsvinns-maal).

Soga om Tristram og Isond.

Det Norske Samlaget, Oslo 2003, 8vo, orig. bind med omslag, 220 s., oversatt av Magnus Rindal, farveplansjer.

«Soga om Tristram og Isond er ei av dei store kjærleikssogene frå europeisk mellomalder. Soga fortel den dramatiske og vakre historia om kjærleiksparet Tristram og Isond, som er bundne til kvarandre i evig, men tragisk kjærleik. […] Soga om Tristram og Isond er blitt kalla Noregs første roman. Soga blei skriven i 1226 etter oppdrag frå kong Håkon Håkonsson og er eit ypparleg eksempel på den høviske litteraturen som hoffet oppmuntra til. Den norrøne versjonen av forteljinga har hittil vore […]» — fra bakomslaget

Fra Store Nordmannsslepa i Norge via Eriksgatan i Sverige til Silkevegen i Kina.

Kolofon, Oslo 2008, stor 8vo, orig. bind, 135 s., rikt illustrert.

«Denne boka omhandler ferdselsvegene til lands og til sjøs, fra Norge gjennom Sverige og videre på vannvegene i Russland. Til slutt gjennom svære fjellområder til vi endelig ferdes gjennom spennende ørken- og andre ukjente områder i Kina. Man forsøker å trekke fram varer som land i vesten hadde bruk for, bl.a. tekstiler, penger, bruksting og smykkesaker. Dette er ting man finner igjen etter folkene som dro i ‘austerveg’. Dette skjedde i vikingtiden, men trolig […]» — fra bakpermen

Harald Hardraade og hans mænd: Norrøne heltesagn og eventyr: Gjenfortalt for ungdommen: Tredje oplag.

Gyldendalske, Kristiania 1924, 3. opplag, 8vo, orig. sjirtingryggbind, permillustrasjon av Andreas Bloch, 155 s., ryggen lett falmet, øvre hjørne på forpermen litt slitt.

«Da blev kong Harald saa rasende, at han løp frem fra fylkingen og hugg med begge hænder; hverken hjelm eller brynje holdt da for ham. Slik gik han gjennem sine uvenners flok som om han vadet i vind. Alle de som var nærmest ved ham, vek unda. Det var nær ved at Engelskmændene skulde flygte. Men saa blev kong Harald saaret av en pil i halsen; […]» — 149

Gisle Surssons saga: I gjendiktning og oversettelse, med innledning, noter og essay ved Vera Henriksen.

Aschehoug, Oslo 1985, Thorleif Dahls kulturbibliotek, 8vo, orig. helsjirtingbind, 197 s.

«Begivenhetene i sagaen om Gisle Sursson finner sted i Norge og på Island i 900-årene. Og sagaen, som ble skrevet på midten av 1200-tallet, har temmelig sikkert en historisk kjerne — der har vært en historisk Gisle som ble lyst fredløs for drap. Men den har også trekk som ligger vandresagnene og eventyrene nær.» — fra bakomslaget

Landet med de mørke skibene.

Aschehoug, Oslo 1938, 8vo, orig. bind, (8) + 337 s., fotoplansjer.

«‘Lochlann med de mørke skibene’ er Norge kalt i gammelirsk diktning som forteller fra vikingtiden. Om Norge og norske mennesker i denne tiden handler boken som har fått navn efter uttrykket den irske dikteren bruker. Men også den utenlandske kultur som nordmenn møtte — og tok op meget av efter hvert — kommer med i fremstillingen. Skildringen av livet i hjemlandet er først og fremst bygget på vidnesbyrdene den gamle diktning gir. Bare sparsomt er de islandske ættesagaene brukt; de forteller meget om hverdagslivet og tankegangen […]» — fra forordet

Den ældre Edda: Norrøne oldkvad fra vikingetiden 9—11 aarh. e. Chr.

Aschehoug, Kristiania 1899, 8vo, samtidig sjirtingryggbind, marmorert overtrekkspapir, (8) + 279 s., to skrukker på tittelbladet, brett ved spissen av nedre hjørne s. 43—56, 2,5 cm rift s. 179.

Innhold: Volvens spaadom; Den Høies ord; Vavthrudnesord; Grimnesord; Skirnesord; Haarbardskvad; Hymeskvæde; Loketrætte; Thrymskvæde; Alvisord; Balders drømme ell. Vegtamskvæde; Rigssagn; Hyndlukvad; Volundskvæde; Grottesang; Grógaldr; Fjolsvinnsord; Kvæde om Helge Hjorvardssøn; Kvæde om Helge Hundingsbane; Det gamle Volsungekvæde; Om Sinfjotles død; Gripes spaadom; Regensord; Faavnesord; Sigrdrivsord; Det større Sigurdskvæde; Gudrunskvæde; Det korte Sigurdskvæde; Brynhilds helferd; Nivlungernes drab; Det gamle Gudrunskvæde; Gudrunskvæde; Oddrunsgraad; Atlekvæde; Grønlandske Atleord; Gudruns egging; Hamdesord; Solkvad.

Religionsskiftet i Norden: Brytinger mellom nordisk og europeisk kultur 800—1200 e.Kr.

Unipub, Senter for studier i vikingtid og nordisk middelalder, Oslo 2004, skriftserie nr. 6, stor 8vo, orig. omslag, 294 s., illustrasjoner.

Innhold: Jón Viðar Sigurðsson, Innledning; Kåre Lunden, Religionsskifte — sivilisasjonsframvokster — statsdanning — identitetsendring. To studiar i norsk historie frå ca. år 950 til 1300; Gro Steinsland, Myten om kongen i historien om religionsskiftet i Norge; Magnus Rindal, Dei eldste norske kristenrettane; Berit J. Sellevold, Trosskiftet og gravskikken i Norge: et spørsmål om kontinuitet; Jan Erik Rekdal, Sunnivalegenden — irsk rekved mellom norrøne fjæresteiner?; Signe Horn Fuglesang, Dekor, bilder og bygninger i kristningstiden.