Naturvitenskap

Goethes Farvelære: Udvalgt og kommenteret af Rupprecht Matthaei.

Hernov, København 1988, 4to, orig. helsjirtingbind med omslag, 208 s., oversatt fra tysk til dansk av Sv. Krogh, illustrert.

«I begyndelsen af 1790, da Goethe var fyrre år gammel, kastede han det afgørende blik gennem prismet. Hvor han havde ventet brogede farver, så han gennem glasset en hvid væg helt uforandret. Da fik han den tanke, at den newtonske lære måtte være forkert, og han besluttede straks selv at skaffe sig oplysning om, under hvilke betingelser prismet frembringer farver. Den skuffede forventning var ganske vist en fejltagelse, men den viste sig brugbar, […]» — fra forordet

Relativitetsteorien: en populærfremstilling: — og selvbiografiske notater: Med et innledende essay av professor Øyvind Grøn.

Bokklubben Dagens Bøker, Oslo 2000, Bokklubbens kulturbibliotek, stor 8vo, orig. bind med omslag, LI + 165 s., matematisk notasjon, oversatt av Brynjulf Valum og Øyvind Grøn.

«I denne lille boken har jeg forsøkt å gi en mest mulig eksakt innføring i relativitetsteorien for lesere som interesserer seg for temaet ut fra et allmennvitenskapelig, filosofisk standpunkt, men uten å beherske den teoretiske fysikks matematiske apparat. Tilegnelsen av stoffet forutsetter at leseren har kunnskaper som omtrent tilsvarer kravene til examen artium, og — til tross for bokens beskjedne omfang — en […]» — fra forordet

På vei mot atomalderen: Oversatt og bearbeidet av dr. philos. Einar Klaumann Broch.

Gyldendal, Oslo 1946, 8vo, orig. omslag, 116 + (2) s., illustrasjoner, uoppskåret.

Innhold, bl.a.: Dalton; Prouts hypotese; Det periodiske system; Materiens elektriske natur; J.J. Thomson oppdager elektronet; Becquerel oppdager radioaktiviteten; Atomenergien gir seg tilkjenne; Ernest Rutherford finner atomkjernen; Bohr utvikler Rutherfords atomteori; Henry Moseley; Kvantemekanikken løser problemet; Isotopene oppdages; Massespektrografen gjenoppretter Prouts hypotese; Astons refleksjon; Rutherfords forelesning; Atomenegiens kilde oppdages; Rutherford forutsier eksistensen av neutronet; Neutronets eksistens bevises; Atomene bringes ut av sin likevekt; Uranreaksjonen oppdages; Atomenergien i uran og pluton blir frigjort; Atombombens fremstilling og virkning. Den kosmiske atombomben.

Verdens-altets bygning, størrelse og alder i lys av den nyeste forskning.

Cammermeyer, Oslo 1935, 8vo, orig. omslag, 104 s. + to stjernekart, fotoplansjer.

Innhold: Verdensaltets bygning og struktur; Universets ekspansjon (utvidelse); Universets form og utstrekning; Materie — energi — lys og allslags stråling; Universets fortid; Universets fremtid.

«Det viser sig nemlig at stjernetåkene beveger sig med en nesten eksplosiv hastighet utover rummet, og at hastighetene blir større og større i jo lengere avstand tåkene kommer bort ifra oss. Mount Wilson-observatoriet har undersøkt en rekke tåker og funnet at det består en lovmessig sammenheng mellem hastighet og avstand, idet hastigheten er proporsjonal med avstanden.» — 45

Smykkestener: All verdens smykkestener — i alt 1500 forskjellige — i tekst og fargefotos.

Aschehoug, Oslo 1978, 8vo, orig. bind, 254 + (1) s., oversatt fra tysk av Olav H.J. Christie, rikt illustrert i farver.

«Dette er en bok både for samlere og andre interesserte, ja, overhodet for alle som er i stand til å glede seg over vakre stener både i rå og bearbeidet tilstand. Professor dr. Walter Schumann viser her på 70 fargeplansjer 1500 smykkestener slik man finner dem i naturen og med forskjellige slipninger. Rett overfor de enkelte plansjene gir han en inngående beskrivelse av stenene. Han forteller om hvordan de er blitt til, […]» — fra bakpermen

Lind i norsk natur og tradisjon: Særpublikasjon nr. 12.

Norsk skogbruksmuseum, Elverum 1997, 8vo, orig. bind, 164 s., redigert av Tore Fossum, illustrert i farver og svart-hvitt, redaktørens hilsen på forsatsbladet: «Elverum, 14. november 1997 / Til Kari / Takk for god hjelp med korrekturen / Vennlig hilsen / Tore».

«Lindeboka har en naturvitenskapelig del med omtale av taksonomi, morfologi, innvandring, krav til vekstfaktorene, økologi, utbredelse, høydegrenser, størrelse og alder. Lindevirkets oppbygging og kvalitet har et eget kapittel. Den kulturhistoriske og etnologiske delen har kapitler om lindehonning, lind som medisinplante, lind til folkemat, til dyrefór og til bastetau. Som gagnvirke blir lind brukt til en rekke formål som bygningsvirke, […]» — fra forordet

Giftplanter: Illustrert av Bente Sivertsen.

J.W. Cappelen, Oslo 1979, Cappelens naturserie, 8vo, orig. bind, 140 s., norsk utgave ved Thore Lie, illustrert i farver.

«Ikke så få av de plantene vi finner i skog og mark inneholder giftstoffer, og en del av dem kan være direkte farlige for mennesker. Det er derfor nyttig å kjenne disse plantene. Denne boken forteller om giftplanter som vokser i Europa, hvilke stoffer de inneholder og hvilke forgiftningssymptomer de gir. Den behandler også plantene i kulturhistorisk sammenheng og viser hvordan giftplantene er blitt brukt og misbrukt opp gjennom tidene.» — fra bakpermen

Hvordan landet vårt blev til: En oversikt over Norges geologi: Med 92 illustrasjoner.

J.W. Cappelen, Oslo 1931, Cappelens bibliotek for kultur og natur, 8vo, orig. helsjirtingbind med blindpreg, 183 s., illustrert, bleket rygg.

Innhold: Grunnfjellet; Sparagmitt-avdelingen; Sandstenslagrekkene i Finnmark; Den forsteningsførende kambro-siluriske lagrekke; Den kaledoniske jordskorpefoldning; Sedimentære dannelser fra devontiden; Erupsjoner og forkastninger i Oslo-feltet; Jura-kritt avsetningene i Vesterålen; Utformningen av landmassens geografiske hovedtrekk; Norge under og efter «istiden»; Hvorlenge er det siden — —?; Tillegg; I. Om nogen av de almindeligste bergart-dannede mineraler; II. Nogen ertsmineraler som forekommer i Norge; III. Nogen hovedtyper av bergarter.

Om artenes opprinnelse gjennom det naturlige utvalg eller de begunstigede rasenes bevarelse i kampen for tilværelsen.

Bokklubben Dagens Bøker, Oslo 1998, Bokklubbens kulturbibliotek, stor 8vo, orig. bind med omslag, XXIX + 367 s., med et innledende essay av professor Dag O. Hessen, oversatt av Knut Johansen.

«Man kan si at det naturlige utvalg hver dag og hver time gransker enhver variasjon, selv den mest uanselige, over hele verden, vraker det som er dårlig og bevarer og akkumulerer alt som er godt, og stille og umerkelig, når og hvor anledningen måtte by seg, arbeider med å forbedre hvert enkelt vesen i forhold til […]» — 64

Evas sju døtre.

Pax, Oslo 2003, 8vo, orig. bind med omslag, 264 s., oversatt av Kåre A. Lie, «Bokklubben dagens bøker» på bakomslaget.

«Ved å undersøke DNA-prøver fra hele verden kommer han frem til en oppsiktsvekkende konklusjon: De aller fleste kvinner med europeisk opprinnelse nedstammer fra én av bare sju kvinner som levde for titusener av år siden. Evas sju døtre. Gjennom fortellinger om våre sju genetiske formødre gir Sykes oss et fascinerende innblikk i genetikkens versjon av vår egen fortid. Og historien om våre sju formødre utfordrer andre versjoner. Genetikken motbeviser blant annet en utbredt teori om at vi nedstammer fra neandertalerne.» — fra bakomslaget

Klima, is og forskerfeil.

Eget forlag, uten sted [Oslo] 2012, 2. opplag, 8vo, orig. bind, 103 s., illustrert.

«Politikken til Arbeiderpartiet med Gro Harlem Brundtland i spissen gikk ut på at menneskene hadde bidratt til farlig global oppvarming på grunn av våre utslipp av klimagasser, særlig karbondioksid (CO₂). Dette skulle gjøre folk redde og bidra til at de fikk dårlig samvittighet for da kan man pålegge folk skatter og avgifter, noe de gjerne betaler for å lette sin dårlige samvittighet. Men hvis man ikke har et forskningssenter med vitenskapsmenn som kan gjøre politikken troverdig, så kan politikerne opprette et egnet forskningssenter.» — 97

Stein på stein: På sporet av den største masseutryddelsen i jordens historie.

Aschehoug, Oslo 2018, 8vo, orig. bind med omslag, 239 s., illustrasjoner i svart-hvitt.

«Jorden for 252 millioner år siden: En planet i krise. Enorme vulkanutbrudd. Dyr og planter som bukker under, et ødelagt ozonlag og et surt og livløst hav. Slik har det vært her. På jorden. Før oss. Og hvordan vet vi det? Forfatteren av denne boken samler stein, studerer steinene i mikroskop og leter etter noe som kan løse et av de aller største spørsmålene innen vitenskapen i dag: Hvorfor forsvant mer enn 90 prosent av livet på jorden den gangen, […]» — fra bakomslaget

Smykkesten i farger: Fargeplansjer og illustrasjoner Otto Frello.

J.W. Cappelen, Oslo 1974, 8vo, orig. bind med omslag, 253 s., oversatt fra dansk av Egil A. Kristoffersen, faglig konsulent gullsmed Øivind Modahl, farveplansjer, illustrasjoner, omslaget lett slitt (én rift à 1 cm), hilsen på forsatsbladet: «Kate / fra Reidar / Julen 1974».

Innhold: Forord; Innledning; Smykkestener og lykkestener; Sliping og polering; Handel med edelstener — vekt og mål; Edelstensatlas i farger; Edelstensleksikon; Register.

Opgaver i matematisk analyse.

Tapir, Trondheim 1922, 8vo, orig. helsjirtingbind, IX + 250 + (2) s., matematisk notasjon, grafer.

«Ved undervisningen i matematik ved Norges tekniske høiskole har det vist sig et sterkt behov for en efter øiemedet nogenlunde avpasset opgavesamling til hjelp ved det selvstudium uten hvilket enhver ordentlig tilegnelse av stoffet er utelukket. Da nærværende bok tar sikte på å tilfredsstille dette behov er valget av stoff og dettes ordning i det vesentlige bestemt herav og slutter sig derfor nøie til den her anvendte lærebok, R. Birkeland, Lærebok i matematisk analyse, første og annen del; for å øke bokens brukbarhet også […]» — fra forordet

Uran og uranleting.

Norges Geologiske Undersøkelse, Aschehoug i kommisjon, Oslo 1956, 8vo, orig. pappbind med sjirtingrygg, 61 s., figurer.

«I en rekke land har uranletingen grepet så om seg at folk tar Geiger-Müller-telleren med seg på søndagsturen. Kneppingen i hodetelefonen og det spennende ved letingen er en ekstra ‘spiss’ på turen, men uranleting på denne måten er neppe noen snarveg til rikdom. I boken er tatt med litt om hva uran er og hva det brukes til. Det er også et kapitel med spørsmål og svar, hvor en del av de enkleste problemer ved uranletingen er gjennomgått på en kortfattet måte.» — fra forordet

Hvordan Norges jord blev til: Med 33 figurer og 12 plancher i teksten.

Norges Geologiske Undersøkelse nr. 123, i kommisjon hos Aschehoug, Kristiania 1924, stor 8vo, orig. omslag, 118 s., illustrert, English Summary, uoppskåret, brett ved nedre hjørne på bakomslaget.

«Overflaten av denne gamle moræne er forstyrret. I det oprindelige morænelandskap har der været forsænkninger, hvori morænegrusets finbestanddele er skyllet ned og avsat som elve- eller sjøsedimenter. Herav er spor fundet. Men en senere istids bræer har bevæget sig hen over den ældres avleiringer, ødelagt det meste av sedimenterne, og ofte dækket deres rester med sit efterladte grus. I de yngre moræner er grundfjeldsbergarter […]» — 9