Middelalder

Helgener i tiden: I. Vitnesbyrd om helgenkult i Trøndelag: II. To utenlandske kalendarier brukt i Trøndelag.

Tapir, Trondheim 1999, Senter for middelalderstudier, Skrifter nr. 10, liten 4to, orig. bind, 160 s., illustrert i farver og svart-hvitt.

«I denne boken blir det sett nærmere på ulike typer vitnesbyrd om helgenkult i Trøndelag. Frostatingslovens bestemmelser om feiring av de enkelte helgeners festdager blir en viktig kilde i en slik sammenheng. Skriftlig materiale kan også fortelle om hvilke helgener bestemte kirker og altere var viet til. Et hovedtema i boken er helgenfremstillingene i form av statuer, relieffer eller mer todimensjonal fremstillinger på gravsteiner, […]» — fra bakpermen

Bysantineren — en reise i sporene etter Eirik kongssønn.

Svein Sandnes Bokforlag, uten sted [Rånåsfoss] 2017, 8vo, orig. bind med omslag, 208 s., fotoplansjer i farver.

«Han påsto selv at han var sønn av Sigurd Munn og dermed hadde arverett til den norske kronen. Ifølge Sverres saga beviste han dette gjennom jernbyrd. […] Reinton tar ikke mål av seg å dokumentere Eirik kongssønns liv, men forsøker å nærme seg denne personen fra 1100-tallet ved å spørre: Hva så han? Hva hørte han? Hva luktet han? Hva smakte han? Og slik kommer han til den konklusjon at påvirkningen fra Bysants har vært langt viktigere […]» — fra bakomslaget

Forestillinger om kongen i norsk middelalder gjennom ritualene og symbolene rundt ham.

Norges forskningsråd, Oslo 1995, KULTs skriftserie nr. 44, stor 8vo, orig. omslag, 180 s., opplag 450 eksemplarer.

«Målsetningen for denne oppgaven er å analysere utviklingen av kongens posisjon i det norske middelaldersamfunnet, slik den kommer til uttrykk gjennom beskrivelser av noen utvalgte ritualer og ytre statussymboler som omga ham. Hvilket system av status og posisjon kan disse avsløre, og hvordan kan utvikling og endring av ritualer og symbolbruk indikere utvikling og endring av forestillinger om kongen? Grunnene til å studere de nevnte forhold, som vil bli spesifisert, er flere.» — fra innledningen

Rolandskvadet: Omsett av Johs. A. Dale: Andre utgåva.

Det Norske Samlaget, Oslo 1965, 2. utgave, Orion-bøkene nr. 32, 8vo, orig. omslag, 106 + (5) s.

«La Chanson de Roland, det første storverket i fransk litteratur, er ei forteljing på vers frå 1000-talet om bragdene til Roland og andre gjæve riddarar, men først og fremst om Karl den store, ‘Guds mektigaste vasall på jorda’. Han døydde i 814 og var lenge den største av alle heltar i segn og soge. Tidleg stig han fram i norrøn litteratur, og i folkevisa fløymer òg blodet på Ronsevollen. Forfattaren av Rolandskvadet er ukjend, men verket har allmenne og tidlause […]» — fra bakomslaget

De gamle Nordbobygder ved Verdens Ende: Skildringer fra Grønlands Middelalder: Andet Oplag.

Udvalget for Folkeoplysnings Fremme, København 1935, Folkelæsning nr. 361, 2. opplag, liten 4to, orig. omslag, 152 s. + foldekart av Grønland, dansk tekst, illustrert, omslaget litt slitt langs kanten.

Innhold: Forord; Bosættelsen paa Grønland og Bygdernes Styre; Kirker og Kirkestyre. Tro og Overtro; Livet paa Gaardene; Sejladsen paa Grønland; Herjolfsnæs-Dragterne; Skrælingerne; Nordboernes Undergang i Grønland; Litteraturhenvisninger; Billedfortegnelse.

Vardan og armenernes krig: Oversatt og med innledning, noter og etterord av Fredrik Otto Lindeman.

Aschehoug, Oslo 1992, Thorleif Dahls kulturbibliotek, 8vo, orig. helsjirtingbind med omslag, 157 + (2) s.

«Det er angivelig armenernes kamp mot perserne i året 451 som skildres av Elishe. Man antar imidlertid nå at Elishes verk er forfattet først omkring år 660 og behandler armenernes opprør mot perserne i 572 og krigsårene frem til 580. Elishes historieverk er gått tapt i sin opprinnelige form, men er på et senere tidspunkt blitt omarbeidet og utvidet av en ukjent forfatter som ønsket å tilpasse det til den store krigen i 451.» — fra bakomslaget

Fortellinger: Oversatt med innledning og noter av Helge Nordahl.

Aschehoug, Oslo 1982, Thorleif Dahls kulturbibliotek, 8vo, orig. helsjirtingbind med omslag, 132 + (1) s.

«Fortellinger er en prosagjengivelse av de tolv versnovellene som utgjør Marie de Frances Les Lais. Hovedmotivet i alle er kjærlighet, og fortellingene følger tre faser: Etter en innledende lykkelig tilstand oppstår visse prøvelser, og novellene slutter med en belønning for trofast kjærlighet eller med en rettferdig straff, sier Knut Togeby i Verdens litteraturhistorie. Han mener videre at Les Lais er fremragende studier i kvinnepsykologi og at Marie de Frances kvinner er levende, nærværende, aktive kvinner.» — fra bakomslaget

Lov og rett i Bergen i middelalderen: Samfunn og rettsvesen.

Det Hanseatiske Museum, Bergen 1974, Det Hanseatiske Museums skrifter nr. 20, 4to, orig. omslag, 166 s.

Innhold: Fra «Gård og grunn» til «Lov og rett»; Lovstudier og historien, mål og midler; Kongedømmets plass i lovgivningen; Byloven av 1276 — kort gjennomgåelse; Takmarken og grunneiendommen; Kongedømmets arv; Byen gjør krav på takmarken; De «rosenkrantzske grunner» på Bryggen; Begreper, domstoler, saksbehandling; Sjøfartsloven; Regulerings- og byggeforskrifter; Landvern, skatt og tiende; Loven og privilegiene; Retrospektiv sammenfatning; Dokumentene og enkelte større saker; Dommer og andre rettshandlinger; Lagmenn i Bergen 1285—1351; Lavranskirken og de «rosenkrantzske grunner»; Kongens almenning; Grunnleggelsen og kongedømmets husbondsrett.

Den norske leidangen.

Sjøforsvarets overkommando, Oslo 1951, stor 8vo, orig. sjirtingryggbind, 309 s. + 8 s. plansjer, falmet rygg.

Innhold: oberst G.P. Harbitz, Leidangen og det gamle norske samfunn; kommandør S. Oppegård, Leidangens sjømilitære betydning og dens innflytelse på Norges historie; Rolf Scheen, Norges viter.

«Det hører med til det norske folks barnelærdom at kong Håkon den gode delte all bygden i skipsreider, så langt opp i landet som laksen gikk, og at det på hans tid bygdes viter (bauner), slik at hærbud på syv netter kunne gå fra den sydligste viten i landet til det nordligste tinglaget i Hålogaland.» — fra forordet

Det skjønnes hage: Middelalderens skrivende kvinner.

Pax, Oslo 1996, stor 8vo, orig. bind med omslag, 249 + (1) s., illustrert i farver, bokklubbetikett på bakomslaget.

«I denne boka forteller Elisabeth Aasen om betingelsene for kvinners liv og diktning i middelalderen. Men først og fremst lar hun kvinnene selv komme til orde gjennom et rikt utvalg oversettelser av tekster i alle sjangere. De aller fleste av disse er ikke tidligere oversatt til norsk. En fjern fortid kommer oss nærmere gjennom ordet. Det skjønnes hage gjør oss kjent med Dhuoda, Hrotsvit av Gandersheim, Hildegard av Bingen, Marie de France, Beatrijs av Nazareth, Caterina av Siena, […]» — fra bakomslaget

Hva er feudalismen?

Gyldendal, Oslo 1969, Gyldendals studiefakler nr. 22, 8vo, orig. omslag, 177 + (1) s., oversatt av Sølvi Sogner, et par fotoplansjer.

«Professor F. L. Ganshof er spesialist i rettshistorie og middelalderhistorie og gir i denne boken en mesterlig innføring i feudalismen og de feudale institusjoner. Ganshof behandler mer perifert systemets politiske og sosiale aspekter, men gir i stedet — med datidens dokument-tekster brukt som eksempler — en grundig, men samtidig lettlest og spennende fremstilling av hva det feudale system innebar rent juridisk. Forfatteren konsentrerer fremstillingen hovedsakelig om området mellom Loire og Rhinen, der feudalismen oppstod, og viser hovedtrekkene i utviklingen av det […]» — fra bakomslaget

Anglernes kirkes historie.

Aschehoug, Oslo 1979, Thorleif Dahls kulturbibliotek, 8vo, orig. helsjirtingbind med omslag, 244 s., oversatt av Else Schjøth.

«Anglernes kirkes historie er et enestående verk fra en tid som ellers i Europa regnes blant ‘de mørke århundrer’. Historien begynner med Cæsars erobring av Britannia, forteller at landet ble befolket av anglere i nord, av saksere sør for Themsen og av jyder i Kent, og at det ble kristnet av Augustin som var utsendt av Gregor den store. For øvrig trekker Beda bare inn den verdslige historie der den har betydning for kirken og det religiøse liv. At mirakler […]» — fra bakomslaget