Lyrikk

Det golde landet og andre tidlige dikt.

Den norske Bokklubben, Oslo 1996, Århundrets bibliotek, stor 8vo, orig. helsjirtingbind med omslag, lesebånd, 87 s., gjendiktet av Paal Brekke.

«April er den grusomste måned, lar / syriner blomstre av døde marker, blander / minner og attrå, vekker / med vårregn røtter i dvale. / Vinteren holdt oss varme, dekket / jorden med sne og glemsel, næret / lite grand liv med tørre knoller. / Sommeren overrasket oss, kom inn over Starnbergersee / med en regnskur; vi stod litt i søylegangen, / så fortsatte vi i solskinn, til Hofgarten, / drakk kaffe og pratet en times tid. / Bin gar keine Russin, stamm’ aus Litauen, echt deutsch. […]» — 21

François Villon.

Den norske Bokklubben, Oslo [1975], 8vo, orig. bind, 96 s.

«Boken består av to deler. Den første delen, som opptar godt og vel halvparten av plassen i boken, er en Villon-biografi med bred historisk bakgrunn, så følger Laviks gjendiktinger av et stort utvalg av François Villons frodige lyrikk. Selv om nyere tids forsking har kunnet føye flere detaljer til bildet av denne fargerike dikterskikkelsen, er hovedtrekkene blitt stående, slik at Laviks biografi kan leses med utbytte også i dag. Leseren må bare ha i minnet at den er skrevet ut fra det vitenskapelige standpunkt omkring 1940.» — fra forordet

Trisyn: Dikt.

Samlaget, Oslo 2010, 8vo, orig. bind, 75 s., forfatterens dedikasjon på tittelbladet: «Cornelius Jakhelln / Til Geir».

«Tvisyn ser saki / hønstre og vegre / frå midt på treet / og sidone tri // Tvisyn tek tak i / sitt kvervande vidsyn / vil gjera sitt einsyn / til eit blenkjande trisyn» — 8

Skyros, Egeerhavet: Dikt.

Aschehoug, Oslo 1967, 8vo, orig. omslag, 48 s., bleket rygg, navnetrekk på smusstittelbladet.

«I stenen over ynglingen som sover / står skriften av hans liv — mens flyvesand / av intethet og glemsel fyker over / et liv av en iherdig, gammel mann. // Du leser paradokset her: at bare / det fort forbrente kull blir diamant, / og kun det aller flyktigste vil vare, / mens alt som søkte varighet, forsvant!» — 41

Frygdasnella.

Sør-Helgeland ungdomslag og Ungdomslaga Lysingen og Fram, uten sted og år [1951], 8vo, orig. omslag, 76 + (2) s., forfatterportrett på tittelbladet, rygg og kanter bleket.

«Bugge Baustad vart norskdomsmann, folkehøgskolemann og ungdomslagsmann. Heile livet har han tatt del i det frilynde ungdomsarbeidet på Helgeland, først i Vefsn, seinare på Sør-Helgeland. Med prologane og dikta sine heldt han oss varme og vakne. Men sterkast var han kanskje når han på sin stillfarande og smålåtne måte steig fram med fela og gjorde oss mjuke og milde med tonane sine. Han hadde store boklege evner, men han kjende så sterk draging til jorda […]» — fra forordet

Den jordiske vandringsmann: En diktsyklus.

Dreyer, Oslo 1968, stor 8vo, orig. omslag, 60 s., illustrert av Hans Gerhard Sørensen.

«Den jordiske vandringsmann er det første som utgis av Alf larsens efterlatte manuskripter. Han har selv kalt det et fragment. […] I sin form er Den jordiske vandringsmann et sidestykke til Angelus Silesius’ Den kjerubinske vandringsmann. Men mens Den kjerubinske vandringsmann har funnet inn til et landskap av avklaret ro, beveger Alf Larsen seg, som den rastløse jordvandrer han var, i de sterkeste motsetninger av lys og skygge, av storm og stille. Denne diktsyklus kan leses som Alf Larsens testamente.» — fra forlagets forord

Eskapader: Dikt.

Aschehoug, Oslo 1948, 8vo, orig. omslag (illustrert av Knut Yran), 80 s., delvis uoppskåret, minirifter langs omslagets nedre kant.

Innhold: Lette betraktninger; Til en determinist; To diktere (Rainer Maria Rilke; Hjalmar Söderberg); Djevlens nyttårstale; Kunstdiskusjon; Gjensynets prosa; Av en liten manns bekjennelser; Holger trubadurs vise; Brannmannen og elefanten; Den siste glede; Død mann rider; Nattergalens sang.

Mitt skip seiler: Dikt.

Aschehoug, Oslo 1951, 8vo, orig. omslag (vignett av Sverre Pettersen), 48 + (1) s.

Dikt: Mørkt varsel; Til kvinner er vi født; Jubilanter; Nærgående brev; Vårt barndoms eventyr; Første mai; Barrabas; Den onde dronning; Når jordens drøm er over; Mitt skip seiler; Skumring; Parabel; Josef i brønnen; Ballade; Emily Dickinson; Tidlig ungdom; Hav-sommer; Se ikke på meg; Jeg lå og drømte.

Jeg lever idag: Dikte.

Tiden, Oslo 1934, 8vo, orig. omslag, 70 s., to rifter à 1 cm nederst i foromslaget, brett ved spissen av øvre hjørne på bakomslaget.

SNL: «Det skulle gå 9 år før den neste diktsamlingen forelå. Jeg lever idag (1934) utkom på arbeiderforlaget Tiden og ble forfatterens gjennombrudd. Solheim var nå sterkt politisk bevisst, med en sosialistisk og til dels revolusjonær innstilling. Da Lev Trotskij 1935–36 bodde på Ringerike under sitt eksil, besøkte Solheim ham sammen med andre medlemmer av lokale arbeiderlag.»

Og alle mine viser —: Musikk av Arve Lillevold: Arrangert for piano av Kåre Siem.

Aschehoug, Oslo 1956, stor 8vo, orig. omslag (Knut Yran), 44 + (1) s., noter.

«Mange har prøvd å gjendikte i toner de følelser som Skjæraasen har bundet i og til ordene, men melodiene som vil bli stående og leve videre, ble ikke laget før Arve Lillevold tok for seg tekstene. Han er, som Skjæraasen, trysling. Han kommer fra det samme miljøet, har møtt de samme menneskene, har opplevd naturen på samme måten som Skjæraasen, og har som ingen annen hatt forutsetninger for å fornemme sangen i dikterens eget språk.» — fra bakomslaget

Sonofret.

Aschehoug, Kristiania 1922, 8vo, orig. helsjirtingbind, marmorerte snitt, 154 s., sirlig hilsen på forsatsbladet: «Til Elisabeth / fra Karen Svads / 3-12-22.»

«I den stille klosterhave / sitter tvende mænd og taler / dæmpet og fortrolig sammen. / Det er Marco, klostrets prior, / og hans unge gjest fra norden, / pilegrimen, Viktor Haave. / Maanens sølverskimmer spiller / paa de ranke, smukke søiler. / Mosaikens bleke farver / lyser i de matte straaler — / her en martyr, hist en helgen, / fremfor alt den unge moder / med sit gudebarn i favnen, / vaaker over havens renhet / og de fromme brødres hvile.» — 3

Indgangen: Digte.

Gyldendalske, Kristiania og København 1915, stor 8vo, privat skinnryggbind (ryggtittelen feilstavet INDUANGEN), 202 + (4) s., smusstittelbladet mangler, vedlagt foldet ark med anmeldelser av «en del av disse digte, der tidligere utkom under pseudonymet Ingebrekt (‘Vinterlandet’)», vedlegget ufriskt langs øvre kant.

NBL: «1912 debuterte Alf Larsen under navnet Alf Ingebrekt med en diktsamling på dansk. Tre år senere debuterte han på norsk under eget navn med den programmatiske tittel Indgangen. Hans språk forble alltid preget av dannelsesårene i Danmark, noe som gav det et lett arkaisk, men også kraftfullt uttrykk.»

Hodet er den eneste trekrone som vokser inn i himmelen: En diktkrets om kjærlighet.

Aschehoug, Oslo 1998, liten tverr-8vo, orig. bind, 109 + (3) s., illustrert.

Innhold: Drømmefangeren, del I: I natt øste vi sølv opp i båten og sank; Drømmefangeren, del II: Havkatt og havmann har passert taushetens dialog; Azur: Du er et menneskesmykke; Bak masken: Når du er helt alene i dette flimrende verdensbildet; Indigo: Tenker på hoftene dine som sanden berører flyktig; Drømmefangeren, del III: «Once upon a time far away in the south»; Drømmefangeren, del IV: Hører Billie Holidays drømmestemme i naturkulissene.

Anabasis: Eksil.

Aschehoug, Oslo 2003, 8vo, orig. bind med omslag, 107 s., fransk og norsk parallelltekst, gjendiktet av Hallvard Ystad og Gro Bjørnerud Mo, etterord av oversetterne.

«Anabasis (1924) og Eksil (1942) er to høydepunkter i et diktverk der det storartede, det opphøyde og henrykkelsen er nøkkelord. Saint-John Perse forener arkaisk-eksotiske figurer og modernistiske formeksperimenter på uhørt vis, og diktene hans rommer sjeldne landskaper, gjenstander og navn. Anabasis er like episk som det er lyrisk. Diktet forteller historier om begjær, om oppbrudd og erobringstokt. Det er et dikt som erobrer nye landområder med basis i tre store kanoniske tekster: Xenofons verk […]» — fra bakomslaget

Hans Børlis beste dikt.

Aschehoug, Oslo 2018, 4. opplag, 8vo, orig. dekorert helsjirtingbind, lesebånd, 589 s.

«Kaute skogbaroner eiger / heimen som vi kaller vår. / Steinrøys-heimen der vår slekt har / sliti alle år. / Kont-Jo, venn og granne, Kont-Jo, øksekar! / Seks fot jord tå fedrelande / er vår odelsgard.» — Oppsitter, 120

Milton, et dikt: Gjendiktet av Geir Uthaug.

Bokvennen, Oslo 2014, liten 4to, orig. bind med omslag, 216 + (1) s., Blakes illustrasjoner i farver.

«Den visjonære poeten og billedskaperen William Blake (1757—1827) er et av de store unntaksmennesker i historien. Han bekjempet alt som kunne innsnevre bevisstheten, var motstander av rasjonalismen og skapte en personlig mytologi som belyser motsetningene og samspillet i menneskesinnet. Få steder er dette belyst så sterkt som i Milton (påbegynt ca. 1804) som her foreligger på norsk for første gang. Med beskrivelsen av stridende sjelskrefter plasserer han de åndelige kampene i menneskets sinn, som er hjemmehørende i evigheten.» — fra bakomslaget

Bakside-viser: Med melodiar av Bjarne Amdahl, Alf Hambe, Finn Ludt og Ivar Medaas.

Det Norske Samlaget, Oslo 1970, 8vo, orig. omslag, 47 s., noter.

«Idyll og vakker stemning finst det lite av i denne visesamlinga, men meir samtidsmedvit og satirisk brodd enn vanleg i norske viser. Forfattaren er ein av våre mest penneføre lyrikarar, Arnljot Eggen. Han har vore ein slags husdiktar for programposten ‘Her og nå’ i Fjernsynet, der fleire av desse visene er sungne som innleiing til ordskifte om romfart, akademisk snobbeskap, vekeblad, nasjonalt skryt og andre aktuelle emne med baksider. Eggen skreiv òg tekstane til […]» — fra bakomslaget

Drøm og drift: Dikt.

Gyldendal, Oslo 1948, 8vo, orig. omslag (Johnny Halvorsen), 96 + (1) s., debut, småbretter langs kanten av omslaget.

«La meg være en maur / som bærer min barnål til en varm tue, / eller gjem meg i svelget på en blåfjær. // Skap meg om til en hjort / som er fredløs, men får lov til / å røre en hind og slikke en blodig kalv. // Skog, skog! La meg være et av dine dyr, / eller et tre som blomstrer i en vår / og får smuldre hen til jord.» — 15