Lokalhistorie

Oppunder Løvstakken: Bilder fra en barndom i Solheimsviken, Kronstad og i Hordagaten.

Bodoni Forlag, Bergen 2008, tverr stor 8vo, orig. bind, 48 s., rikt illustrert.

«Oppunder Løvstakken er en fortelling om barndom i 1930-årene i Solheimsviken, i Sivles gate på Kronstad og i Hordagaten. Men det er ikke en selvbiografi i vanlig forstand. Forfatteren bruker sin egen familie og sine egne oppvekstår som historiske eksempler i et større perspektiv: et bidrag til Bergens sosialhistorie. Solheimsgaten ble til i annen halvdel av 1800-tallet, med Bergens Mekaniske Verksted på den ene siden og tettpakkete arbeiderboliger på den andre. Mesteparten av bebyggelsen […]» — fra bakpermen

Slik var Setesdal.

Lutherstiftelsens forlag i kommisjon, Oslo 1949, 8vo, orig. sjirtingryggbind, 167 s., illustrert, lette bruksspor på ryggen.

«Gamle merke gav dei nøye gaum på. Når eit brurepar stod for altaren, laut dei snu andletet mot kvarandre, elles vart ikkje ekteskapet lukkeleg. Når dei hadde tendt jolelysa jolaften og veika halde fram i stova mot døra, var der feigt folk i huset. Var den første fugl ein såg joledagsmorgonen ei skjor, så var det eit klent merke. Ein småfugl derimot var eit godt merke. Skjorene måtte ein ikkje drepa og ikkje øydeleggja reira deira. Skjoren hemnde seg, sa dei.» — 22

Husmann for livet — fra Stor-Elvdals historie.

Abovo forlag, Koppang 2006, 8vo, orig. bind med omslag, 138 + (1) s., illustrert.

«Husmann for livet er en nærstudie av husmannsvesenet i østerdalsbygda Stor-Elvdal. Her følger vi utviklingen fra de første sporene på slutten av 1600-tallet og fram til det endelige punktumet for husmannsvesenet i bygda blir satt på 1980-tallet. Store skogs- og utmarksområder preger eiendommene i Stor-Elvdal. Skogsdrift og husdyrhold var lenge de viktigste næringsveiene. Næringsgrunnlaget, driftsformene og eiendomsforholdene i bygda formet innholdet i avtalene mellom husmann og bonde. Bildet over viser bebyggelsen på husmannsplassen Sørtjønnmoen under Landet Negård. Boken er illustrert.» — fra bakomslaget

Fabrikken og folket: Nokre innhogg i historia om fabrikkstaden Ytre Arna.

Fagbokforlaget, utgitt i samarbeid med Komiteen for 150-års-jubileet  for fabrikkstaden Ytre Arna, Bergen 1996, stor 8vo, orig. bind, 184 s., illustrert.

Innhold: Leiv Mjeldheim, Om boka og emna; Kristine Bruland, Den første moderne tekstilindustri; Edgar Hovland, Fellesskap og fellestiltak: Industribedrifter som «særkommuner»; Ingeborg Fløystad, Vestlandske tekstilarbeidarar rundt hundreårsskiftet; Kjell Bjørn Minde, Levestandarden på fabrikkstaden dei første 75 åra; Ivar Øiumshaugen, Fagbevegelsen ved Arne Fabrikker; Anders Haaland, Arne Fabrikkers vekst og fall; Arne Skivenes, Ytre Arna i arkivene.

Physisk og Ekonomisk Beskrivelse over Gulbransdalen Provstie i Aggershuus Stift i Norge, med Kobbere.

Lokalhistorisk Forlag, Espa 1990, nyutgivelse av utgaven fra 1785, Første Deel og Anden Deel i ett bind, stor 8vo, orig. kunstskinnbind, 174 s. + foldekart over prostiet, illustrasjoner.

Innhold: Om Gulbransdalens Beliggenhed, Grændser, Inddeling, Fielde, Fiske-Vand og almindelige Beskaffenhed; Om Gulbransdalens Jordarter, Steenarter og Ertser; Om Gulbransdalens Fugle, Fiske, firføddede Dyr, Insecter og Vexter; Om Gulbransdalens Frugtbarhed, Agerdyrkningsmaade, Korn- og Høe-Avling med videre; Om Gulbransdalens Heste- og Qvæg-Avling samt Nærings-Veie; Om Gulbransdalens Huusholdningsmaade, Skikke, Klædesdragt, Mundart med videre; Om Lessøe Præstegield; Om Vaage Præstegield; Om Loms Præstegield; osv.

Stabbestad: Kragerø-slekten Heuchs lystgård.

Jubileumskomitéen 1966 — Kragerø Kommune i samarbeid med slekten Heuch, Kragerø 1967, 8vo, orig. omslag, 106 + (20) s., illustrert.

«Etter all sannsynlighet har Halvor Heuch straks gått igang med å bygge sin nye hovedbygning på Stabbestad, eventuelt ved å benytte Poulsens våningshus som et utgangspunkt. All den stund Halvor Heuch nylig hadde avsluttet ledelsen av rådstuebygningens oppførelse i Kragerø, og hadde arbeidet seg opp til å bli en virkelig holden mann, er det meget som taler for at han har villet markere sin overtagelse av de Poulsenske tradisjoner, og statuere sin posisjon som den rike mann ved å pryde […]» — 30

Snekkerbygdene Gansdalen og Enebakkneset: En næring, et håndtverk, en yrkeskultur — som er blitt historie.

[Eget forlag], Gan, Enebakkneset 2005, 4to, orig. bind, 174 s., rikt illustrert.

«I tiden fra før århundreskiftet og fram mot midten av 1960-tallet skaffet snekkerverkstedene og virksomheten der rom for mange hardt tiltrengte lokale arbeidsplasser i Gansdalen og på Enebakkneset. De fleste var rene familiebedrifter som gikk i arv fra far til sønn. Like etter krigen var det sysselsatt ikke mindre enn 64 personer i disse bedriftene bare på Enebakkneset. Det var ikke uvanlig at også barna ble pålagt å hjelpe til i verkstedet. Og arbeidsdagene […]» — fra forordet

For første gang: Ny tid til gammel by.

Særtrykk av Vestfold-minne, [Tønsberg] 1968, 8vo, orig. omslag, 107 s.

Innhold, bl.a.: Dampskibet kommer; Det første møte i bystyret; Fyrstikkene tilsalgs; Den unge Bjørnson; En småby i 1860-årene; Skøyteklubb startes; Hurra for vannet; Sykkelen; Jernbanen suser inn;  Grammofonen; Juletreet; Fotballen begynner å rulle; Det elektriske lyset (Fra gass til elektrisk lys; Elektrisitetsverket i Farriselven; Den store lysfesten; Kraft fra Kiste — et løft av Treschow-Fritzøe; Hedrum får lys;  Lys på Nanset; Lyset kommer til Tjølling); Journalistbesøk fra hovedstaden; Kinematografen; Skisporten (Det første hopprenn i Larvik; Skihopping for alvor; Kilebakken; Fra Kilebakken til Bisjordkollen; De første «Buksedamer»).

Gamal bondekultur i Gudbrandsdalen: Fronsbygdin.

Aschehoug, Oslo 1930, 8vo, orig. helsjirtingbind, 447 s., illustrert, lite foldekart, Ivar Blix’ ex libris på forsatsen.

«‘N Lars Dalshauga va ein någå yngre bror hass Ellev Moa og va ein dugeleg og gløgg skjyttar, ein hekkla og godt go-te-se kar, lentog og or’hittaug og itte ei slik eiterkveise som ‘n Ellev. ‘N Lars va au, som oss har sêt, med ute i 1808. ‘N vå ein stor, staut og røssleg kar og likna itte ‘om Ellev sålest. Dalshaugjin ha or’e for å hå svartboka, ‘n kunn’ kverve syne på folk, og døm tykte dæ sto’ ein otokka […]» — 315

Grueboka: I: Bygda.

Grue kommune, uten sted [Flisa] 1948, bind 1 (av 3), 8vo, orig. skinnryggbind med fire opphøyde bånd (innbinding C.B. Jørgensen, Elverum), XII + 442 + (1) s. + foldekart (1,5 cm rift i festet), illustrert, svak skjold nederst på forpermen.

«Det var våren 1938 jeg ble spurt om jeg ville ta på meg å skrive bygdeboka for Grue. Jeg hadde nettopp da arbeidd en del med den eldste Solør-soga, og med hjelp av gardsnamn og oldfunn prøvd å finne ut litt om den eldste busettinga i Solør-bygdene. Da så dette spørsmålet kom frå styret i Solør-Odal historielag, tykte jeg det skulle være gildt å få høve […]» — fra forordet

Verdal Historielag’s skrifter I: Årsskrift 1976.

Verdal Historielag, Verdal 1976, 8vo, orig. omslag, 69 + (3) s. + reklame, illustrert, opplag 1.000 eksemplarer.

Innhold, bl.a.: Jens D. Holmlimo, Lærar Peder Brønstad; Morten Veimo, Litt om varder og vardebrenning; Svein Haugan, Stene skanse — norsk forsvarsverk under mange kriger; Reidar Prestmo, To husmenn fant gull ved Fåravollen; Kristian Lein, Mat og matemne; Kristian Lein, Mattid og økter; Morten Veimo, Konkurranseskyting for 90 år siden; Morten Veimo, Litt om korleis Vinne musikkforening vart til; Anton Røstad, Stugulåna i Sørokkom; Ivar Berg, Flåttamarka og folka der; Morten Veimo, Skogsdrift i Ramsåsen for ca. 180 år siden; Svein Haugan, Taksteinproduksjon på Lundskin.

Buchholmgården i Kragerø.

Kragerø Blad, Kragerø 1965, liten 4to, orig. omslag, 36 s. + reklame, illustrert, forfatterens dedikasjon på tittelbladet: «Til Asbjørn / med hilsen  / fra Carsten / julen 1965».

«Forfatteren har fanget inn Buchholmgårdens omlag 300 år lange historie, og fører oss helt tilbake til det man mener er Buchholmgårdens kjerne, lysthuset eller Munkestuen i Paléets have, som man vet lå der så tidlig som i 1765. Det er imidlertid mulig, mener forfatteren, at lysthuset var å finne der allerede omkring år 1700. Skritt for skritt tar han oss med på det meget interessante sceneskifte, som representerer en ikke uvesentlig del av Kragerøs historie.» — fra forordet

Kort Historiske Beskrivelse over Friderichshald: Paa Riim sammenskreven og med nødvendige Anmerkninger oplyyst.

Fredrikshalds bokforlag, Halden 1996, ny utgave av originalen fra 1727, 8vo, orig. bind med gulldekor, (20) + 127 + (3) s., teksten satt i antikva, forord, register og ordliste av Knut Egil Hamre, utgitt ved 100-årsjubileet til Foreningen Haldens Minder, strekkodeetikett på bakpermen.

«Men disse tvert imod sig selv til største Skade, / Af Byen giøre Baal, for ej at efterlade, / Hvad dennem siuntes best til Rigets Frelses Tarv, / At Kongen misted ej et Stykke af sin Arv. / Her ingen tænke  maa at Frygten dette giorde, […]» — 80

Fredrikshald i 250 aar: 1665—1915: Utgit efter foranstaltning av Fredrikshalds kommune til byens 250 aars jubilæum 10. april 1915.

Henr. Køhn A/S, Halden 1990, faksimileutgave av originalen fra 1915, 8vo, orig. kunstskinnbind med gulldekor og gjennomsiktige plastomslag, komplett i to bind, XIV + 496 + XIII + 423 s. (med personregistre som originalen ikke har), illustrert, strekkodeetikett på bakomslaget av bd. I.

«De fik et par mils voldsom marsj om natten i sne og bløte, hvorunder den utrættelige klokker førte gjennem skog og gjenveier. I graalysningen om morgenen blev den svenske styrke fuldstændig overrumplet paa gaarden Kirkebøen og sprængt fra hinanden. Herunder fik klokkeren sit banesaar, idet en svenske krøp under laavebroen og herfra […]» — I, 133