Antikvariat Norge
Internettantikvariat
Viser 1–20 av 79 resultaterSortert etter siste
Krøniken om Sangselskabet Harmoniens fem første åremål + Krøniken om det annet 5-år + Krøniken om det tredje 5-aar skildret med blåkappet gassefjær.
Sangselskabet Harmonien, [Hønefoss] 1932, 1937 og 1942, stor 8vo, elegant privat rødt helskinnbind med svart ryggtittelfelt, 80 + 87 + 80 + (1) s. (én-sidig trykk), hhv. nr. 2, 5 og 2 av 29 trykte eksemplarer, ikke i Bibsys, hilsener på første sider.
«Sagt svært enkelt dreier det seg om en gutteklubb der man tar en drink eller to og treffer gode venner. Man snakker et gammeldags, snirklete språk som alle har like mye glede av. Helt uvesentlige problemer blir gjenstand for lange diskusjoner på dette språket, og vitsen er å få inn gode poenger og morsomheter. Og så selvfølgelig sangen, som er hovedformålet.» — Ringerikes Blad, 4. januar 1986, om Sangselskabet Harmonien, Hønefoss
Skal Norge miste Tyskebryggen: Et norsk innlegg og en tysk enquete.
Grøndahl & Søn i kommisjon, Oslo 1938, Fortidsminner nr. XVI, 8vo, orig. omslag, 32 s., illustrert, brett ved øvre hjørne på bakomslaget.
«Nettop tømmerkonstruksjonene gjør Tyskebryggen helt norsk, her er det spesielt norske, og her har vi også våre egne erfaringer for konservering. Det vil bli som å slå ut en vegg, rive ut et av de viktigste kapitler i vår bygningskunsts historie, hvis disse gårder skulde raseres. Det er sagt mange ganger, men det kan ikke gjentas ofte nok, at det er gammel middelaldersk bygningsskikk som her lever igjen og har dannet […]» — 7
Vestfold under krig og okkupasjon 1940—45: Krigsårene skildret i tekst og bilder.
[Eget forlag], finansiert av Sparebanken Vestfold, Tønsberg 1984, liten 4to, orig. bind med omslag, 266 s., rikt illustrert, 1,5 cm rift øverst i bakomslaget.
«Den annen verdenskrig kom til Vestfold den 8. april 1940. Men det var det ingen i Vestfold som var klar over. Klokken 13.30 denne mandagen hadde kapteinløytnant Seale på den britiske ubåten ‘Trident’ sett at en av de tre torpedoene han hadde skutt ut, traff. Den tyske tankeren ‘Posidonia’ av Hamburg var truffet midtskips og var synkende. Den britiske ubåten går opp i overflateposisjon og nærmer seg den synkende 12 000-tonneren. Den tyske kapteinen […]» — 9
Tingbok for Finnmark 1620—1633.
Norsk lokalhistorisk institutt, Oslo 1987, Skrifter fra Norsk lokalhistorisk institutt nr. 18, 8vo, orig. granitolbind, 384 + (1) s., innledning av Einar Niemi, skrivemaskintyper, tingbøkene i gammelt språk, flere trolldomssaker.
«Och naar tuende gandmænd will forsøge huis konst der er sterckist, saa maler dj paa bommen 2 øxserein som schall stangis med hornen jmod huer andre, huilcken der bliffuer sterckist naar dj løber sammen, hans hosbund bliffuer sterckist och hans konst bliffuer fixest, Och naar dj will spørge deris apostell om nogit, saa haffuer dj nogen smaa støcker kobber, och henger paa wingerne paa en kobberfugell som dj setter paa bommen, saa slaar dj paa bommen med en hornhammer, […]» — 170
På stubben: Medlemsblad for Sørkedalen Historielag: Årgang 1—5: 1996—2000.
Sørkedalen Historielag, Sørkedalen 1996—2000, 8vo, orig. granitolbind, 15 hefter bundet sammen, totalt 388 s., illustrert.
Innhold, bl.a.: Referat fra stiftelsesmøtet 10/9-96; Graverprotokoll fra Sørkedalens kirkegård 1865—1924; Hans Marius Trøsseid, Slektsnavn hentet fra Grue Finnskog bygdebok; Steinar Hoffart, Litt om fløting i Sørkedalsvassdraget i nyere tid; Folketellingen 31. desember 1875; Trygve Christensen, To gutter forsvunnet i Nordmarka; Rolf Mellem, Petter Smed (Petter Andreassen Aamodt); Trygve Christensen, Veier i Sørkedalen med kart fra ca. 1802; Petter R. Koren, Sørkedalen i cyberspace; Trygve Christensen, Sloradammen; Rolf Mellem, Baronkroken; Bjørn T. Venner Solberg, Finneblod i Sørkedølene; Alf Holter, Bordets gleder på Sandbråten; Rolf Mellem, Hestekassa.
De brede bygder: Oplandene i eldre og nyere tid: Illustrasjoner efter akvareller av fyrdirektør Diriks.
Cammermeyer, Oslo 1945, 8vo, orig. pappbind, foromslaget medbundet, 133 + (4) s., illustrasjoner, i liten skrift øverst på forsatsbladet: «Fra Tom. Solveig Bagn Haug.»
Innhold: Noen ord om boken; Didrik Grønvold og hans banebrytende arbeide for bevaring av Oplandenes kulturminner, av R. S.; Vårt hjem; Sjøormen; I kamp med Mjøsisen; Fra gamle Hedemarksgårder; I Jotunheimen; I Sjåks skogbygder; De Sandvigske samlinger; Fra Hallingsdalsvidden; Torpen og Synsfjell; Totenminner. En Totenmusiker; Skogbruksutstillingen i Elverum; Hos Simen Landeth; Tønset. En fjellbygd; Bergstaden Røros; Bøker av Didrik Grønvold.
Det har hendt på Svalbard, 1 og 2.
Utgitt i samarbeid med Svalbard Museum, Tromsø 1996 og 1997, bind 1 og 2 av i alt 5, stor 8vo, orig. bind med omslag, 112 + 160 s., illustrert, forfatterens dedikasjon i bd. 1 og forfatterens signatur i bd. 2.
Innhold, bl.a.: Kongen av Svalbard; Glimt fra pionertiden i Advent Bay; Store Norskes tilblivelse; Livet i det isolerte gruvesamfunnet; Spanskesyken nådde Svalbard; Tyske krigsforberedelser på Svalbard; Da Svalbard ble en del av kongeriket Norge; Flyet brøt isolasjonen; Fra isflak til isflak; Historiens første julebåt til Svalbard; Julegrana på kirkebakken; Longyearbyen AUF; Polarsangerne; Kvinnelig Svalbardveteran; Snekkeren som ble spesialist på hundekjøring; Olav G. Balstad; Svalbardhumor.
Svanøy hovedgård: Historien om et impulssentrum.
Svanøy stiftelse, Aschehoug, Oslo 1990, 4to, orig. bind med omslag, 95 + (16) s., bidrag ved Peter Frølich og Christian Sommerfelt, redaksjon ved Luce Hinsch og Stephan Tschudi-Madsen, illustrert, oppmålingsplansjer, bleket rygg på omslaget.
«Mangfoldige virksomheter har vært drevet her, fra sjøbruk og handel, mølle, sag og båtbyggeri, kobbergruver og saltkokeri til våre dagers forsøksvirksomhet. Hovedgården har også vært fogdgård og bispegods og har hatt sin egen kirke. Boken forteller bygningenes historie og beretter om menneskene som eide og brukte gården, fra danske embetsmenn til Hans Nielsen Hauge og hans ‘venner’. Møbler, tapeter, bøker og malerier […]» — fra bakomslaget
Kristiansten: Festningen og dens skaper.
[Eget forlag], Trondheim 1977, ny utgave, 8vo, orig. omslag, stiftet i ryggen, 30 s., tegninger.
«Efter Trondheimsbrannen i 1681 ble generalkvartermester Coucheron og Cicignon beordret til å planlegge gjenoppbyggingen av byen. Planen forelå, som nevnt, allerede 5 måneder senere med Cicignons uttalelse til Kongen om at en approbasjon av planen ville gjøre Trondheim til ‘den mest faste og regulerte by i Norge, og et viktig bolverk i det Nordenfjeldske’. Kristiansten festning ligger godt og trygt i terrenget med sitt markante stjernemønster i vollanlegget og sine kraftige murer. Selve festningsverket var fra først av anlagt som en tenaljert linje […]» — 17
Nore stavkirke.
Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring, [Oslo] 1958, 8vo, orig. omslag, stiftet i ryggen, 24 s., med engelsk, fransk og tysk oversettelse, illustrert, navn og dato på foromslaget.
«Man ser ikke uten videre at Nore gamle kirke er en stavkirke (dvs. oppført av reiste planker — kalt tiler — som holdes på plass i et rammeverk av stolper — kalt staver — og sviller). Det er den nu også bare delvis. Skibet og koret rettferdiggjør betegnelsen, mens våbenhuset, vingene og sakristiet er i laftet tømmer. Bortsett fra sakristiet skjules byggemåten utvendig av stående panel. Innvendig er også det vesentligste av de laftede deler panelt.» — 3
Hamar kommunebestyrelses forhandlinger 1893.
Hamar 1894, 8vo, orig. sjirtingryggbind, VII + 270 s., slitt ryggtitteletikett.
Innhold, bl.a.: Om udsættelse med den kommunale kjødkontrol; Reglement for møder og forhandlinger i Hamar by repræsentantskab; Desinfektionsanstalt ved sygehuset; Hamar bryggeris andragende om tilladelse til at anbringe 2 schakter mod torvgaden fra bryggeriets til forandring anmeldte gaard; Fritagelse for eiendomsskat af milde stiftelser; Om bevilgning til betjening af en dampbrandsprøite for Hamar; Leie af tomt til gadeaffald; Afhændelse af byggetomt til kæmner Gjørslie; Vandledning til Hedemarkens meieri; Erstatning til bager Wieberg for skade paa hans gaard ved Grønnegades oparbeidelse; Udbedring af østre torv; Fastsættelse af øl- og brændevinsrettighedernes antal.
Bærum og krigen 1940—1945.
Bærum bibliotek, Bekkestua 1995, liten 4to, orig. bind, 160 s., illustrert.
«Bærums 30 000 innbyggere kom krigen nærmere enn nordmenn flest på grunn av nærheten til Fornebu og Oslo. Mange kom med i ulike former for motstandsarbeid, de fleste innen Milorg. Noen ble ‘gutta på skauen’; et fåtall opplevde spenningen ved å ta imot flyslipp i månelyse netter. Jentene var også med — og utførte oppdrag som var mer enn farlige nok. Kvinnene hadde hovedansvaret for det daglige brød. Så godt som alt var rasjonert. Parselldyrking og villagris kom inn som nye ord i språket. Høner og kaniner […]» — fra bakpermen
Fra 1837 til 1937: Jubileumsskrift for Solør—Odal.
Solør—Odal Historielag, Solør—Odal 1936, stor 8vo, orig. helsjirtingbind, 272 s., illustrert, svakt bleket rygg.
Innhold: Gunnar Mandt, Den politiske historie; Gunnar Mandt, Interkommunale tiltak; fylkesskolestyrer Erland Grjotheim, Budgetter. Skattevesen. Regnskaper. Revisjon og desisjon; fylkesskolelærer P. Eide, Forsorgsvesen; Gunnar Mandt, Helsestellet; lærer Ivar Mariussen, Skolevesenet; Gunnar Mandt under medvirkning av veikontoret, Veivesenet; driftsbestyrer Ø. Lockert-Jensen, Elektrisitetssaken; Gunnar Mandt under medvirkning av fylkesskogmester Gjems, Skogsaken; fylkesagronom Sund, Solør—Odals jordbruk: Vilkår og vokster; Kilder; Register.
Vinter i Asker og Bærum 1945—46.
Aasmund Engen Annonsekontor, Oslo uten år [trolig 1945], 4to, orig. omslag, stiftet i ryggen, 48 s., illustrert (omslagsfoto En vinterdag i Vestmarka, Wilse), reklameannonser.
Innhold: pastor Olaf Büch-Holm, Ungdom og idrett; Alf Hartmann, Pimpernel Smith; rektor Joh. Hertzberg, Frihet under ansvar; Leif Mathisen, Vintereventyr; Chr. Røhne, En ørkesløs tilværelse [om Grini fangeleir]; Ivar Dahl, Tre og tyvende mann på banen; Sverre Moen, Min hobby; S. Storm Syversen, En av dem; Claes-Henrik Jæger, Den store skogen; Alf Hartmann, Teaterminner fra «Venskaben»; Reidar Lunde, Mord i Åsgårdstrand; Arvid Fossum, Skauen; Herst, Med Bernau på Bjerke; Skjalg Uppdal, Dragon-minner.
Håløygminne, nr. 4 1975 og nr. 3 1976.
Hålogaland historielag, Harstad 1975 og 1976, to blader, 8vo, orig. omslag, stiftet i ryggen, løpende paginering s. 273—296 og 389—424, adresseetikett på bakomslagene, poststempel på foromslaget på 3/76, brett ved øvre hjørne på 4/75, brett ved nedre hjørne på foromslaget på 3/76.
Innhold: Odd Solhaug, En ulykkesnatt på havet utafor Vardø i 1875; Konrad Naustvik, Litt om Walsøe-ætta på Helgeland og i Lødingen; Ottar Larsen, Hans Pedersen Nyrop til Lødingen; Karl Petersen, Avløysingen; Trygve Lysaker, En gåtefull periode i nordnorsk historie; Asbjørn Eidnes, Trondenes seminar — eit 150-årsminne; Egil Schilvold, Et gammelt skoleminne fra Trondenes; Sigvard Liljedal, Gammalt frå Salangen; Asbjørn Eidnes, Bokmelding.
Hålogalands historie: Omarbeidd og auka utgåve av «Nordlands soga i oldtid og millomalder».
F. Bruns bokhandels forlag, Trondheim 1943, 8vo, orig. sjirtingryggbind, medbundet foromslag (illustrert av Kaare Espolin Johnson), 176 + (17) s., enkelte fotoplansjer, ættetavler, slitt trykk på ryggen, navn «F. Lekang» på forsatsbladet, litt slitte hjørner.
«Det nye som er teke med gjeld først og fremst steinaldersfolket i Finnmark og Nordland, som vi kjenner så mykje betre til i dag enn for over 20 år sidan. Mange utfyllingar er elles også komne med i det gamle stoffet. […] Så er det gjort ein freistnad på å få med nordnorsk historie også etter 1500.» — fra forordet
Herøyboka: Ute i krig: Herøyværingar utalands 1940—45.
Herøy sogelag, Herøy 1987, 8vo, orig. kunstskinnbind med omslag, 403 s., illustrert, omslaget gulnet på ryggen og langs kantene, forfatterens hilsen på forsatsbladet: «Med helsing / Bjarne Rabben».
«Ute i krig er eit band av Herøyboka, det sjuande i rekkja, men er ikkje nummerert. Det fortel om herøyværingar som siglde ute då landet vårt vart hærsett i 1940, og om dei herifrå som rømde ut og vart med i krigen utalands. Begge desse gruppene stod gjennom lange og harde år i forsvaret for vårt lands fridom saman med tusenvis av andre landsmenn. Dei var i handelsflóten, i […]» — fra bakomslaget
Badeliv i Trondheim — før og nå —: Sjøbadet 150 år.
Tapir akademisk forlag, Trondheim 2008, tverr-8vo, orig. bind med omslag, 117 +(3) s., rikt illustrert i farver og svart-hvitt.
«Badehuset ble bygget med avkledningsrom. Noen av rommene hadde luker i gulvet med trapper ned til små kummer av tre, hvor de som ikke behersket svømmekunsten, kunne ta sitt sjøbad. Dessuten omfattet anlegget et friluftsbad med plattform og trapper ned i sjøen. Stupebrettet manglet foreløpig, men det gikk an å stupe fra bryggekanten. De dristigste kastet seg ut i sjøen fra badehusets tak. Sjøbadet i Trondhjem var et etablissement i tidens stil med standsmessige bekvemmeligheter, […]» — 23
Selja i tusen år: Eit minneskrift om kloster og kyrkjer.
Eit minneskrift utgjeve til hundreårshøgtida for kyrkjene i Selje og på Leikanger, Selje 1966, 8vo, orig. helsjirtingbind med omslag, 202 s., illustrert, gulnet rygg på omslaget, forfatterens dedikasjon på forsatsbladet: «Til universitetsbibliotekar Solveig Tunold med helsing og takk frå Reidar Djupedal».
Innhold, bl.a.: Den eldste kyrkja; Sunnivasogene; Kyrkjene i mellomalderen; Klosteret på Selja; Kyrkjegodset; Tuftene på Bø; Flyttinga i 1654; Segner om flyttinga; Økonomisk grunnlag 1654—1724; Kyrkja på Hove 1654—1724; Kyrkja i privateige 1724—1860; Korleis Gamlekyrkja såg ut; Nyekyrkja; Kyrkjegarden i Selje; Gamlekyrka vert flytta; Kyrkja på Leikong; Kyrkjeklokkene; Det gamle inventaret; Skikk og tru.
Eidsvoll bygds historie.
Eidsvoll bygdebokkomite, Eidsvoll 1950—61, fem bind (to bind bygdehistorie + tre bind gårdshistorie), stor 8vo, orig. kunstskinnbind, (12) + 388 + 719 + 583 + 514 + 568 s., illustrert, ett foldekart.
«Stort mer vet vi ikke om de første nyrydningene i Eidsvoll efter mannedauen. Riktignok forteller Jon Gudbrandsen på Siggerud i et klagebrev til stattholderen 1688 at den gården hadde ‘hans salig bestefar av vilden skog og mark til en halv tønnes sæd opryddet’; men Jons motpart kunde føre prov på at Siggerud var en ‘fullt sittende ødegård’ da bestefaren overtok den — og det er rett nok, for skattelistene viser at det først var efter år 1600. Derimot har vi om Dorr […]» — I, 277