Litteraturhistorie

Khushhāl Khān: En afghansk nasjonaldikter.

Særtrykk av Øst og Vest, [København] 1945, stor 8vo, orig. omslag, stiftet i ryggen, løpende paginering s. 50—61, forfatterens dedikasjon på omslaget: «Ragna og Emil Smith med hjertelig hilsen fra Georg» (Georg Morgenstierne — professor i indisk språk og litteratur, Emil Smith — dosent/professor i gresk språk og kultur).

«Men ellers åpnes rekken av afghanske diktere med den ubetinget merkeligste og betydeligste av dem alle, Khushhāl Khān. Og hva der vil si mere, han er en av de eiendommeligste skikkelser i hele Irans og Indias litteratur. Khushhāl Khān ble født i 1613. (Xušhāl betyr ‘lykkelig’, og det gir ham ofte anledning til, delvis ironiske, ordspill […]» — 51

Bokmann og brubyggjar: Festskrift til Johannes Gjerdåker på 70-årsdagen 15. februar 2006.

Vestmannen, Norsk Bokreidingslag, Oslo, Bergen 2006, stor 8vo, orig. omslag, 118 s.

Innhold, bl.a.: Arnold Eidslott, Krybben; Valborg Kløve-Graue, «Vår» Johannes; Karsten Alnæs, Ein kult frå Aulakjellaren; Knut Grove, Ingmar Mæland og Knut Venneslan, Johannes Gjerdåker og Vestnorsk Kulturakademi; Eirik Lóden, Horats tilbake i Norge; John Ole Askedal, Johann Wolfgang Goethes «Meeres Stille» og Johannes Gjerdåkers «Havstille»; Kjell Kjerland, Haukenæs som reisehandbok; Anne Lise Jorstad, En reise i sagatidens Hadeland; Anne Grethe Egeland, En reise til Isle of Man; Helge Nordahl, Noen gammelfranske ordspråkdikt; Lars Roar Langslet, Ørnulf Opdahl; Knut Midgaard, Grunnlovsdebatt: Konstitusjonelle spørsmål og strategi vinteren og våren 1814.

Con amore: Festskrift til Arne Hannevik på 70-årsdagen 15. 12. 1994.

Aschehoug, Oslo 1994, 8vo, orig. bind med omslag, 272 s.

Innhold, bl.a.: Jan W. Dietrichson, Bilders tale: Similen i Dantes «Divina Commedia»; Hans Erik Aarset, «Klokketårn — skrift»: En analyse av Martinville-episoden i Marcel Prousts «Combray» fra «På sporet av den tapte tid»; Irene Engelstad, Fossens brusende tale: Intertekstualitet i Amalie Skrams «Julehelg»; Janneken Øverland, Taus og talende: Om Cora Sandels novelle «Mange takk, doktor»; Hans H. Skei, Overskridelse av genregrenser? Eksistensiell erfaring i Faulkners novellediktning; Bente Christensen, Å skrive et liv: Bernhard-Henri Lévy: «Baudelaires siste dager»; Odd Inge Langholm, Hermeneutiske begrensninger i nykritikken.

Olav Duun: Biografiske og litteraturhistoriske streiflys.

Det Norske Samlaget, Oslo 1996, 8vo, orig. omslag, 122 + (1) s., illustrert.

«Streiflys over • Olav Duuns lærarår i Trøndelag • Olav Duuns nære venskap med to systrer på Frosta prestegard • Olav Duuns strev for å debutera • forleggjarar i kamp om Olav Duun — guruen i norsk mellomkrigsdikting • Olav Duuns internasjonale ry og hans kandidatur til Nobelprisen 13 gonger • Olav Duun og Henrik Steffens-prisen — eit tabuemne i norsk litteraturhistorie / Otto Hageberg har inngåande kjennskap til Olav Duuns dikting og er samstundes den som veit mest om doldisen Olav Duun — den av dei store norske forfattarane vi har minst biografisk kunnskap om.» — fra bakomslaget

Haunted Subjects: Deconstruction, Psychoanalysis and the Return of the Dead.

Palgrave, Houndmills 2007, 8vo, orig. bind, vi + 181 s., engelsk tekst, navnetrekk på forsatsbladets verso.

«Why do the dead return? Are they lost to us forever, or do they remain part of the world of the living? […] It shows that the persistence of ghosts in recent films is related to broader philosophical and theoretical concerns, as explored in the work of Jacques Derrida and the psychoanalysts Nicolas Abraham and Maria Torok. Through a series of close analyses, the book suggests that it may be as difficult for the living to get rid of the dead as it is to live without them.» — fra bakpermen

Joseph Conrad.

Gyldendal, Oslo 2002, Ariadne-serien, 8vo, orig. bind med omslag, lesebånd, 248 s., stempel «fra forleggeren» på toppsnittet.

«Det er ein litteratur som er nyskapande, spenningsfylt og engasjerande. Samtidig som Conrads bøker er merkte av forfattarens skeptiske livshaldning, er dei kjenneteikna av ein gjennomgripande solidaritet med dei svake og med outsidaren. Jakob Lothe legg i denne boka størst vekt på Mørkets hjerte, og han diskuterer dessutan både dei andre romanane og Conrad biografiske og kulturelle kontekst. Boka fokuserer med andre ord også på mennesket Joseph Conrad, og på dei mangetydige og subtile transformasjonane frå liv til litteratur.» — fra bakomslaget

Wien og Weimar: Østerrikske modernister og tyske klassikere og romantikere.

Bokvennen, Oslo 2008, 8vo, orig. bind med omslag, 208 s.

«Bli med på en guidet tur i Sentral-Europa med en av Norges fremste formidlere av tyskspråklig litteratur. Opplev det opprørske, moderne Wien — en forutsetning for å forstå sin samtid og seg selv som en del av den, ifølge forfatteren. Men hva var Robert Musil, Hermann Broch, Ingeborg Bachmann og Thomas Bernhard uten den klassiske og romantiske tyske litteraturen? Fra Wien går turen til den lille idylliske byen Weimar, sentrum for en betydelig krets forfattere som ikke gjorde seg mindre bemerket over hundre år tidligere; […]» — fra bakomslaget

Gå mot vinden: Festskrift til Åse Hiorth Lervik på 60-årsdagen 2. juli 1993.

Emilia, Oslo 1993, stor 8vo, orig. bind, 224 s.

Innhold, bl.a.: Et forord om Åse; Elisabeth Aasen, Kvende-draumkvedet eller Kvedet om kvendedraumar; Nancy L. Coleman, Kva vil vi med vikingen? Om sagatid, kvinneleg tekstproduksjon, litteraturhistorieskriving og feministisk medvit; Torill Steinfeld, Døden kler henne: et diptykon; Anne-Lisa Amadou, Balzacs Duchesse de Langeais: Kjærligheten som politisk metafor; Ragnhild Engelskjøn, Tromsøgutter for hundre år siden: Identitetsproblematikk i Bernt Lies guyyebøker; Sissel Lie, Kvinner i surrealismen: «ryttersker, poeter og dronninger over verden»; Gerd Bjørhovde, Fiksjon, feminisme og geografi: Aritha van Herk og den kanadiske kartleggertradisjon; Märta Tikkanen, Ansiktet under vattenytan.

Skyggebilder: Tarjei Vesaas og det sanselige språket.

Gyldendal, Oslo 2007, Pegasus-serien, stor 8vo, orig. bind med omslag, 196 s.

«Et hjerte som ligger nakent på veien, glimtet av en knokkelarm, et plutselig riss av rugda over himmelen eller et brennende hestehode. Kjell Ivar Skjerdingstad viser hvordan slike flyktige og ugripelige bilder preger Tarjei Vesaas’ diktning. Han setter den selvbiografiske romanen Båten om kvelden opp som et prisme mot det øvrige forfatterskapet og følger hittil usette spor inn i romaner, noveller og dikt. Vesaas (1897—1970) er ikke bare kanonisert som den store symbolisten og ekspresjonisten, men hans verk har også en egen evne til å berøre leseren […]» — fra bakomslaget

Ibsen in Skien and Grimstad: his education, reading, and early works.

The Ibsen House and Grimstad Town Museum, Telemark Museum, Grimstad og Skien 1999, stor 8vo, orig. bind, 184 s., engelsk tekst, illustrert, fremre forsats brettet ved øvre hjørne (produksjonsfeil), ryggen bleket, opplag 1.000 eksemplarer.

«Most of the scholarly attention that Ibsen has received has been directed towards his middle and late plays. If one examines only his greatest works, however, one can fail to appreciate the gradual mastering of craft that led up to them. The assumption of the present investigation is that an understanding of the beginning of Ibsen’s creative activity is valuable for an appreciation of his achievement as a whole.» — fra introduksjonen

Perspectives on the Nordic.

Novus Press, Oslo 2016, 8vo, orig. bind med omslag, 187 s., engelsk tekst, redaktør Jakob Lothes hilsen på tittelbladet.

Innhold, bl.a.: Jens-Morten Hanssen, The Introduction of Bjørnson and Ibsen on the German Stage; Bente Larsen, Vilhelm Hammershøi: A Danish Avant-Garde Painter; Elisabeth Oxfeldt, The Privileged Human: Global Inequity in Jørgen Leth and Lars von Trier’s De fem benspænd («The Five Obstructions»); Kristian Lødemel Sandberg, Connecting the Nordic Periphery to the Global World: Parallelisms and the World-System in Kjartan Fløgstad’s Arbeidets lys and Grand Manila; Ove Solum, What is it about Nordic Noir?

Breve fra Henrik Wergeland: Udgivne af H. Lassen.

P.T. Malling, Christiania 1867, 8vo, orig. helsjirtingbind med blindpreg, VI + 183 s., slitt bind, 3,5 cm rift nederst i ytre bakre fals, bleket rygg, Gudolf Andersens ex libris på forsatsen, fremre indre fals forsterket, svak i indre bakre fals.

Brev til bl.a. Lauras mor, Laura, Lauras bror, G.H. Magnus, Engelbreth Hald, August Berg, Emil Aubert, rektor Holmboe, K.F. Ridderstad, bokhandler Hoppe, byfogd Christensen, hans forlovede, J.R. Krogness, hans hustru, Frederika Bremer, P.L. Møller, sorenskriver Sørenssen, Det kongl. norske Videnskabernes Selskab, bergverkslege Heinrich Thaulow, stortingsmann Fauchald, presten Nils Dahl, fru Holmboe, kongen, statsråd Foss, madam Kaasen, Ludv. K. Daa, Eidsvolds Formandskab.

Kulturmøter i nordisk samtidslitteratur: Festskrift til Per Thomas Andersen.

Novus forlag, Oslo 2014, stor 8vo, orig. bind med omslag, 283 s.

«Kulturmøter i nordisk samtidslitteratur er en hyllest til Per Thomas Andersen, professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Oslo, som fylte 60 år i 2014. Han er både en viktig premissleverandør i fagmiljøet, en sentral litteraturforsker, en mye brukt veileder, en prisbelønnet formidler, en avholdt kollega og en pådriver for fornyelsen av nordiskfaget. Boken inneholder 16 nyskrevne artikler om nordisk (særlig norsk) samtidslitteratur skrevet av hans kolleger ved Universitetet i Oslo. Boken er konsentrert rundt fire sentrale emner […]» — fra bakomslaget

Dødens fortellere: Den norske kriminal- og spenningslitteraturens historie.

Eide forlag, Bergen 1993, liten 4to, orig. bind, 235 s., rikt illustrert.

«Med nostalgisk lojalitet til barndommens grøsseropplevelser, og med den erfarne litteraturhistorikers kritiske distanse, kartlegger Willy Dahl her vår mest populære folkelesning. Han begynner med årene etter 1814 og Maurits Hansens ‘Criminalhistorier’. Via ‘Kristiania-romanenes’ skrekkhistorier fra Vaterland og Grønland går beretningen videre til Fredrik Viller og Stein Riverton, som omkring århundreskiftet skapte den moderne norske storby-krim. […] En fullstendig bibliografi over norsk krim og spenning, og tittel- og forfatterregister gjør verket til et uunnværlig redskap for samlere.» — fra bakpermen