Kunst, kunsthistorie

Kunst, kamp, kultur gjennem 40 aar i tekst og billeder: Originaltegninger og skisser fra kunstnerens egne samlinger.

Alb. Cammermeyer, Kristiania 1917, 4to, orig. skinnryggbind, marmorerte snitt, 130 + (1) s., utvalg og redaksjon ved Inge Debes og Anders Krogvig, rikt illustrert, notat på fribladet: «Augusta / arv efter / Far», litt slitasje på kanter og hjørner, ryggen litt falmet.

Innhold: Indledning; KAMP; Brytningstiden: Et overblik; Striden om kunstforeningen I—II; Bændelormen; Den første mønstring; Stop litt igjen!; Kunstens forfald; KUNST; Impressionisterne; Nikolai Ulfsten; Trolltøi; Den nye kunst; Kittelsen; Norsk malerkunst; Skjønhetssans; Svensk kunst; Rembrandt og Cézanne; Eventyrene; KULTUR; Tyranniet; Tegning; Akershus; Decentralisastion; Kunst og politik; Kunsthaandverk; Styrt; Lægmandsvisdom.

Garborg Ibsen Johannessen Munch Uppdal: A Contribution to the Ibsen Conference 1997.

Folio Verlag, Wien 1997, 4to, orig. omslag, 104 s., engelsk tekst, illustrert, Aksel Waldemar Johannessens og Edvard Munchs malerier i farger.

Fra Haakon Mehrens innsats for å heve den glemte maleren Aksel Waldemar Johannessen opp blant de allment anerkjente store, Garborg, Ibsen, Munch og Uppdal. «His re-entry into the Norwegian world of art in 1992 through the book Aksel Waldemar Johannessen, vår glemte maler (Aksel Waldemar Johannessen, Our Forgotten Painter), published by Gyldendal Norsk Forlag, disturbed the hierarchy in the Norwegian art world. This is a complicated and dangerous process, particularly when it takes place outside the professional guild system.»

Festschrift Richard Hamann zum sechzigsten Geburtstage 29. Mai 1939.

August Hopfer Verlag, Burg b. Magdeburg 1939, 4to, Ganzleinen, 177 S. + 48 Tafeln, tysk tekst.

Inhalt: G. André, Architektur und Kunstgewerbe als Gegenstand der Ikonographie; G. Bahlsen, Grenze der Kunstwissenschaft; H. Deckert, Einige spätromanische Sitzmadonnen in Niedersachsen; H.-G. Gadamer, Zu Kants Begründung der Ästhetik und dem Sinn der Kunst; A. Kippenberger, Grauteppichfenster der Elisabethkirche zu Marburg und des Zisterzienserklosters Haina; H. Kramm, Barocke Bauprojekte des hessichen Hofes; W. Kramm, Zwischen Volkskunst und Stilkunst; R. Neuhaus, Der Idealismus von Frank Duveneck; E. Pfeil, Die biologischen und soziologischen Grundlagen der Kunstgeschichte; A. Rohde, 500 Jahre Deutsche Kunst in Ostpreußen; F. Sayn-Wittgenstein, Eine schwäbische Figur des 17. Jahrhunderts; u. a.

Meaning in the Visual Arts.

The University of Chicago Press, Chicago 1982, senere opptrykk, 8vo, orig. omslag, xviii + 364 s., engelsk tekst, illustrert.

«Since its original publication, Erwin Panofsky’s Meaning in the Visual Arts has been standard reading for students of art history. It is both an introduction to the study of art and, for those with more specialized interests, a profound discussion of art and life in the Middle Ages and Renaissance. Panofsky’s historical technique reveals an abundance of detail, detail he skillfully relates to the life and work of individual painters and their times. The papers in this volume represent a cross-section of Panofsky’s major work.»

En ukjent norsk kunstsamling: J. W. Hansteens samling.

Gyldendal, Oslo 1941, liten 4to, orig. sjirtingryggbind med marmorerte dekler, 50 s., 33 illustrasjoner, bleket rygg, Egil Midtsunds ex libris på forsatsen.

«Villaen har i tidens løp vært på andre hender, men 1938 kjøpte cand. jur. J. W. Hansteen den. Og siden da er den blitt skjulestedet for et lite privat kunstmuseum, som nu er opdaget, og hvis skatter vi her med eierens generøse tillatelse skal bli kjent med. Selv om samleren har forbudt mig å omtale hans person, kan jeg ikke respektere dette. For det er nettop hans personlighet og liv som har gitt samlingen dens egenartede preg. Han har samlet allting selv uten hjelp og rådgivere, for størstedelen her i landet, den kinesiske del selvfølgelig undtatt.»

Natur og myte: Romerske landskaper fra 1600- og 1700-årene: En utstilling fra Galleria Nazionale d’Arte Antica, Palazzo Barberini, Roma.

Nasjonalgalleriet, Oslo 2001, til utstilling oktober 2001—januar 2002, liten 4to, orig. omslag, 85 s., rikt illustrert i farver, errataseddel medbundet.

«Det var først i det 17. århundre — samtidig med at landskapsmaleriet hadde funnet sin form som selvstendig og egenartet naturfremstilling — at kunstnerne for alvor ble fengslet av ruiner: I første omgang fordi slike levninger vekket følelser og anelser om fjerne tider, siden også fordi de stemte til ettertanke og minnet om at alt er underkastet forgjengelighetens lov. Denne oppfatningen, som allerede innvarslet romantikken, kom til å spille en særlig fremtredende rolle for det neste århundrets poetiske naturoppfatning.»

Venetianske mesterverker fra Palazzo Pitti i Firenze.

Nasjonalgalleriet, Oslo 1999, til utstilling nov. 1999—feb. 2000, liten 4to, orig. omslag, 95 + (1) s., illustrert i farver og svart-hvitt.

«Aldri har en så omfattende mønstring italiensk renessansekunst vært vist i Norge. Utstillingen består av 30 til dels meget store malerier fra 1500- og 1600-årenes Venezia. I utstillingen vil man finne verker av blant andre Tintoretto, Tizian, Veronese og Bassano. Noen malerier er fra de respektive kunstneres skoler eller verksteder. Flertallet av de utstilte kunstverkene ble i sin tid ervervet av de to samlerne fra Medici-familien, fyrst Ferdinando og kardinal Leopoldo.»

Charles Meryon: raderinger: J.F. Kroepeliens samling.

Nasjonalgalleriet, Oslo 1990, utstillingskatalog, stor 8vo, orig. omslag, 55 s., illustrert.

«Meryons viktigste arbeider begrenser seg tematisk til noen få kvadratkilometer av Paris’ gamle sentrum, og motivene er i hovedsak eldre bygninger, broer og plasser. […] Man får ofte følelsen av, når man studerer et godt trykk av Meryon, at det ligger noe mer under som er vanskelig å definere. Mange av de samtidige kritikerne oppfattet ham og hans kunst som ‘sombre et mystérieux’. At denne oppfatningen er gjengs fremdeles, kan slett ikke utelukkes. Det tragiske i Meryons skjebne, hans mangel på suksess i samtiden og hans sinnssykdom, har i noen grad forsterket hans utilnærmelighet.»

Edvard Munch: Mennesket og kunstneren.

Aschehoug, Oslo 1977, 4to, orig. dekorert helskinnbind med orig. omslag medbundet, i gjennomsiktig plastomslag og dekorert pappkassett, 318 s., rikt illustrert i farver og svart-hvitt, velholdt.

NBL: «Etter 19 år som leder av Vigeland-museet overtok Ragna Thiis Stang 1966 som direktør for Oslo Kommunes Kunstsamlinger og fikk dermed ansvaret for Munch-museet på Tøyen, Vigeland-museet på Frogner samt alle hovedstadens kunstskatter. […] For å kunne realisere sitt ønske om å utgi et større verk om Edvard Munch, søkte hun 1971 avskjed som direktør. Sikkerlig har også Revold-saken og tyveriene fra samlingene vært en belastning og en medvirkende årsak. Hun fortsatte imidlertid sitt vitenskapelige arbeid ved museet, og resultatet ble Edvard Munch. Mennesket og kunstneren (1977), et standardverk som ble oversatt til flere språk.»

Georges Braque: 1882—1963: malerier • grafikk • skulptur.

Utstillingskatalog, Kunstnernes Hus, Oslo, 14. november 1964—3. januar 1965, og Bergens Kunstforening, 15. januar—7. februar 1965, 8vo, orig. omslag, 63 + (1) s., illustrert, avisutklipp fra 1964 vedlagt.

«Bergen Billedgalleri var det første utenlandske museum som kjøpte et Braque-maleri. Denne begivenhet hendte i 1921. I Frankrike var det ganske liten forståelse å spore for Braque og hans samtidige, som med sin levedyktige bevegelse hadde gjort opprør innenfor malerkunsten ved århundrets begynnelse og skapte det som vi i dag kaller moderne kunst. De gjennomførte en revolusjon — eller om man vil — en ny renessanse i verdenskunstens historie.» — fra Jean Cassous forord

Munch-museet: Katalog til åpningsutstillingen 1963.

Oslo kommunes kunstsamlinger, Oslo 1963, stor 8vo, orig. omslag, 45 s., illustrert, Lars Hansens navnetrekk på tittelbladet.

«Om det bare av hensyn til konsekvensene må synes betenkelig at det offentlige reiser én-manns-museer for sine kunstnere, kan det nok synes enda mer betenkelig å reise et museum for den uensartede samling som foreligger. Men her står vi overfor et unntakstilfelle: en kunstner hvis kamp for å ikle sine forestillinger og idéer adekvat billedlig form, skapte et så åndfullt kunstnerisk uttrykk at det fikk banebrytende betydning for verdenskunstens utvikling.» — fra Johan H. Langaards forord

Om skulptur: En introduksjon.

Ernst G. Mortensen, Oslo 1947, 8vo, privat rødt helgranitolbind med enkel gulldekor, foromslaget medbundet, marmorert forsatspapir, 64 s. tekst + (16) s. fotoplansjer, forfatterens dedikasjon på smusstittelbladet: «Til Sandem. Med beste hilsen og takk for god hjelp. fra Forfatteren. Okt 1948».

NBL: «Ved siden av billedhuggerarbeidet virket Arne Durban også som forfatter og kunstkritiker. Han har bl.a. skrevet Norsk skulptur gjennom hundre år, Malerskikkelser fra 80-årene, Christian Skredsvig, Gustav Vigeland, Om skulptur, Malerskikkelser fra 1800–1880, Vigelandportretter og Kaare Espolin Johnson. […] Med sine konservative idealer og polemiske formuleringer kom han ofte i konflikt med representanter for etterkrigstidens modernisme.»

Av Henrik Sørensens skissbøcker.

Isacson, Göteborg uten år [1954], 4to, orig. helsjirtingbind med Henrik Sørensens HS-monogram på fordeklet, spiralinnbinding inni permen, upaginert, Sørensens illustrasjoner, ryggen gulnet.

«HS om mig. Jeg er født 1882 i Värmland du skøna i Gösta Berlings trakter, der ‘de stora skogarne børjar. Indpå Finnskogens Røgden kan jeg erindre, at ‘två hundar’ ute på isen — i bränkølden’ fulgte os —, at vor finnhund ‘Millo’ gnistrende tydde ind til hesten og — at vår gårdskar Sven mumlet noe om ‘di två vargarne derute’ — og at min lidt morske far sier: Hold mund — skræm i ikke gutten.’ Jeg var 9 år dengang.»

Adamson 1946: Teckningar av O. Jacobsson.

Åhlén & Åkerlunds förlag, Stockholm 1946, 20,5 x 28,3 cm, orig. omslag, upaginert, gulnet omslag og materie, eseløre på omslaget, 1 cm rift nede på noen sider, brett nederst på én side.

«Adamsom kom till världen 1920 och blev alltså 25 år förra året, en respektabel ålder för en vanlig seriefigur. Men Adamson är ingen vanlig figur. Hur gick det till? Mycket enkelt. Söndags-Nisses redaktör ville ha en rolig och bra serie till sin tidning, tecknad av en svensk konstnär. Vem kunde göra den? Han gick igenom förteckningen på alla sina utmärkta medarbetare och så stannade han vid Oscar Jacobsson, som en tid gjort roliga och bra teckningar till tidningen.»

Tidens Tegner: I: 64 karikaturer.

Eget forlag, Kristiania 1922, stor 8vo, orig. helstriebind, upaginert, opplag 750 eksemplarer, ryggen gulnet.

NBL: «Som karikaturtegner hadde Klouman et skarpt blikk for spesielle eiendommeligheter ved menneskers ytre karaktertrekk. Med stor treffsikkerhet, brodd og humør foreviget og karakteriserte han flere av samtidens menn og kvinner. I stedet for å bruke mange virkemidler stolte han på strekens og prikkens signaleffekt. Hans tegninger er preget av en fast, sikker og ytterst forenklet, men samtidig slående og uttrykksfull strek. Med dette tilførte han norsk tegnekunst et nytt grep og dannet skole. Hans tegninger har høyt visuelt presisjonsnivå og uttrykker sterk energi. Mange av hans teatertegninger artet seg som supplerende visualiserte anmeldelser.»

Sotheby’s: The Inside Story.

Random House, New York 1997, stor 8vo, orig. bind med omslag, 324 s., engelsk tekst, illustrert.

«The American-owned firm of Sotheby’s has long been the site in London and New York of some of the most prestigious and glamorous art auctions in history. Over six years ago, the journalist Peter Watson, acting on two leads, began an investigation into how certain objects of great historical, economic, and sometimes religious value found their way into the auction house. One lead was furnished by a respected curator at one of the world’s great museums. Another—a cache of documents—was furnished by a former employee of Sotheby’s, who was soon to be put on trial.»

Sebastiano del Piombo: 1485 + 1547.

24 Ora Motta Cultura, Milano 2008, 4to, orig. omslag, 384 s., engelsk tekst, illustrert i farver, bok laget til Sebastiano-utstillingen i Roma og Berlin i 2008.

«The last ‘giant’ of the Renaissance to escape the honour of an exhibition devoted solely to his work, Sebasiano del Piombo is a victim and, not least of all, involuntarily also responsible for an undisputable and bitter historiographical injustice that confines him to the role of a rival of the talented and divine Raphael, and a friend, but also a subordinate psychologically, to Michelangelo.»

Artikler: Sebastiano del Piombo and the Renaissance in Rome; Sebastiano del Piombo in Venice; Sebastiano and Raphael; Sebastiano as a draughtsman; Dante, Sebastiano and Michelangelo: further reflections on the Viterbo Pietà; Sebastiano’s portraits in paragone: sculpted paintings, praise through images; Sebastiano’s influence on post-Council figurative production; Sebastiano and ‘Spanish taste’; Aspects of Sebastiano’s critical success during the sixteenth and seventeenth centuries; Berlin and Sebastiano.

Sommeren med Th. Kittelsen.

Stiftelsen Modums Blaafarveværk, Modum 1995, 8vo, orig. illustrert pappbind, 151 + (2) s., illustrert i farver.

«Hver gang Th. Kittelsen kommer nær i naturen og hans uttrykksform er penn og blyant — ja da er det noe stort som forløses i denne merkelige kunstner. Han liksom bare berører naturen, vagt og forsiktig, slik som i tegningene fra Lofoten eller i Trilil Tove serien, hans vare kraft er en del av ham selv — naturpoesien så gjennomlevet, forenklet og brakt frem til det norskeste av alt. Hans enkle lysende naturpoesi brenner seg inn i vår bevissthet — vi er alle lykkelige når vi kan utbryte — se så Kittelsensk — om stemningen er St. Hans eller vinternatt med disig måne.»