Kunst, kunsthistorie

Erik Harry Johannessen: Separatutstilling 6.—16. januar 1962.

Kaare Berntsen, Oslo 1962, katalog nr. 9, stor 8vo, orig. omslag, 40 s., introduksjon av Karl K. Ringstrøm, illustrert, invitasjon til utstillingen vedlagt.

«Da Johannessen i 1946 på nytt vender tilbake til kunsten, er det kommet en indre ro over hans bilder som står i den skarpeste kontrast med hans tidligere produksjon. Tresnittene fra 1934 ga uttrykk for et kaotisk sinn og et sterkt og heftig temperament. Til tross for bildenes faste og sikre oppbygging kan de virke som impulsive improvisasjoner og det ligger et skjær av umiddelbar friskhet over hans arbeider. De enkelte bildeelementer er levende og fremfor alt opplevede […]» ∼ 8—9

Amaldus Nielsen og bildene hans.

Oslo kommunes kunstsamlinger, Mittet & Co., Oslo 1952, Amaldus Nielsen’s malerisamlings skrifter I, 8vo, orig. sjirtingryggbind med omslag, 36 + (1) s., illustrert, oppklebede farveillustrasjoner, omslaget litt slitt langs kanten øverst og nederst på ryggen.

«Rammer hadde han ikke plass til og for den saks skyld ikke råd til heller. Amaldus Nielsens malerisamling er stort sett Amaldus Nielsens studiesamling. Studier er vel i grunnen et betegnende navn, for så vidt som de er blitt til ved et naturstudium så intimt som det er mulig å gjøre det. Ellers brukes jo ordet studie istedenfor skisse, som jo er betegnelsen for mer eller mindre halvferdige […]» — 21

Restaureringen av Avaldsnes kirke + Restaurerte portretter og billeder.

Særtrykk av årsberetningen 1929 for Foreningen til Norske Fortidsminnesmerkers Bevaring, [Oslo] 1929, 8vo, orig. omslag uten trykk, stiftet i ryggen, løpende paginering s. 65—88, illustrert, hilsen på foromslaget: «Meinem lieben Freund und Collegen Schorsch Rohde vom Dipling», brett ved spissen av hjørnene på foromslaget og første sider.

Innhold, to artikler: Eyvind Moestue, Restaureringen av Avaldsnes kirke, s. 65—72; Arne Nygård-Nilssen, Restaurerte portretter og billeder (Bønsnes kapell; Kristiansands domkirke; Bodin kirke; Bud kirke; Skåre kirke; Tingvoll kirke), s. 73—88.

Billedhuggerkunsten i Norge under Sverreætten.

Alb. Cammermeyer, Kristiania 1908, 4to, samtidig privat sjirtingryggbind, marmorerte snitt, (4) + 122 + (1) s., illustrert, opplag 800 eksemplarer, 2 cm utvendig rift øverst i fremre ytre fals.

SNL: «Selv om det var etablert et professorat i kunsthistorie ved universitetet i Christiania allerede 1875, fantes det ikke noe embetsstudium i faget. Doktorgrad var den eneste kvalifikasjonsmulighet, og Fett disputerte 1908 på avhandlingen Billedhuggerkunsten i Norge under Sverreætten. Her trakk han frem den polykromerte middelalderske treskulptur i våre kirker og satte den inn i en større europeisk kunsthistorisk sammenheng.»

Kunstnerforbundets første 100 år.

Kunstnerforbundet, Oslo 2011, 4to, orig. omslag, 261 + (1) s., rikt illustrert i farver og svart-hvitt.

«Men hovedsakelig er Det nye, i disse første årene, representert ved unge kunstnere som Henrik Sørensen og Per Krohg og deres interesse for ekspressive og kubistiske trender. Kubisme, surrealisme og bevegelser i retning av abstraksjon er radikalt og kontroversielt i mange, mange år. Kunstnerforbundet blir Det nyes faste tilholdssted, egentlig er det knapt noen av mine antydete utstillingstyper i Kunstnerforbundet som ikke rommer et element av Det nye — enten det gjelder internasjonalt, samfunn, romantikk, ‘anvendt kunst’ eller kvinners kunst. I de første årene […]» — 35

Aksjer, kunst, kunstnere.

Gyldendal, Oslo 1969, 8vo, orig. sjirtingryggbind, 167 s.

Innhold: Nordahl Grieg; Karsten og Søren; Rolf Nesch, Erik Harry Johannessen, Kai Fjell og Jakob Weidemann; Den lite hellige tre-enighet; Aksel Sandemose; Johan Borgen; Om kunst og Klee; Vegen til Jerusalem; Eventyr-smeden; Om bilder og mine tre de Staël; Hvordan et skuespill blir til; «Gå med deg mørket og kalten»; Nå veit jeg hvorfor en dikter drikker; Wilhelm Reich; Wolfgang Geldmacher, Theodor Steltzer og de tyske anti-nazister i Norge; Mahatma Rygg; Rasjonalisering og kjøpeevne; Om aksjer og pengeplassering; Et attersyn og et framsyn — den store omvelten i stål.

Frans Widerberg: Malerier 1980—1990.

Kunstnernes Hus, Oslo 1990, 4to, orig. omslag, 88 s., essay av Åsmund Thorkildsen, rikt illustrert i farver, hilsen fra Frans Widerberg på fribladet: «til Halvor / hilsen / Frans».

«Så har det altså vært en utvikling og avklaring hos Frans Widerberg. Det som begynte som en fremmedgjort undring over tilværelsens veldighet, har gjennom gjenkjennelsens møter ført det undrende menneske over i en feiring av at det er bestemt for verden — og at mennesker i denne verden er bestemt for hverandre.» — fra essayet

Hellige billeder: Russisk ikonkunsts skatte fra det 14. til det 18. århundrede.

Den sovjetiske kulturstiftelse, uten sted 1988, liten 4to, orig. bind, 78 s., dansk, svensk og engelsk tekst, illustrert, farveplansjer, katalog trykt til utstilling på Charlottenborg, København, og Nasjonalgalleriet, Oslo, sommeren 1988.

«Udstillingen Hellige Billeder — russiske ikoner fra det 14. til det 18. århundrede — er arrangeret for at fejre den russisk-ortodokse kirkes 1000-års jubilæum. Denne store begivenhed inspirerer os til at se nærmere på fortiden og dens mange smukke sider af vor historie og kultur. Dertil hører den gamle russiske malerkunst, på udstillingen repræsenteret af ikoner fra private samlinger i Moskva og Tallinn, […]» — fra forordet

From Gothic Revival to Functional Form: A Study in Victorian Theories of Design.

Oslo University Press, Oslo 1957, Oslo Studies in English nr. 6, 8vo, orig. helsjirtingbind med omslag, viii + (2) + 184 + (16) s., fotoplansjer, engelsk tekst, omslaget med gulnet rygg og to rifter à 1 cm øverst.

NBL: «Bøe viste at victoriatidens teoretikere og designere hadde langt større betydning for visse sider av funksjonalismens oppfatninger enn man tidligere antok. Men han viste også at den var viktig for modernismens billedkunst. […] Takket være Bøes avhandling, som fra 1960-årene har vært del av det kunsthistoriske pensum verden over, er hele victoriatiden blitt omvurdert som epoke, […]»

Stilfølelse og stilformer: En historisk oversikt.

Aschehoug, Oslo 1944, 3. utgave, nyskrevet sistekapittel «Intermezzo» om funksjonalismen, 8vo, orig. bind, 199 s., illustrert.

«Til full utfoldelse kommer barokken dog først for vårt lands vedkommende i den følgende periode, tiden fra 1680 og utover til 1720. Nu begynner de arkitektoniske barokkmotiver å trenge inn; stilen blir bredere og mere pompøs, kanskje også roligere under innflydelse av den akademiske retning, som nettop på denne tid hadde vunnet en dominerende stilling i Ludvig XIV’s Frankrike. Den bizarre, ytterliggående barokkarkitektur fikk således egentlig aldri innpass her i Norge; isteden får vi en barokt preget klassisisme i en forholdsvis enkel, […]» — 148

Dyre Vaa 50 år: Skulptur og malerier.

Kunstnernes Hus, Oslo 1953, katalog til utstilling 14.—29. november 1953, 8vo, orig. omslag, stiftet i ryggen, 11 s. + (4) s. illustrasjoner, forord av Dagfin Werenskiold.

«Da han startet sin kunstnerbane som elev på Kunstakademiet slo han straks an sin linje, store prosjekter til monumenter med mange figurer. Da han utstilte ble han øyeblikkelig innkjøpt til Nasjonalgalleriet. Fra nå av gikk det slag i slag. Første-, annenpremier i konkurranser. Den ene skulptur etter den andre ble støpt og reist på offentlige plasser i et antall som for ingen annen av yngre årgang. Her i byen har vi ulvene på Ila, Ankerbrua, Holberg og Svanefontenen på Rådhuset.» — 3

Form og rytme: Billedkunst – musikk – arkitektur: En kunsthistorisk orientering.

Åsmund S. Lærdals forlag, Stavanger 1946, stor 8vo, orig. bind, 207 + (1) s., illustrert, navnetrekk «Ole Eidem» på forsatsbladet.

Innhold: Innføring; Rytmens begrep og opprinnelse; Taktsystemenes analoge former i musikk, bildende kunst og språk; Vår rytmesans bunner i vår samfølelse med naturfenomenene; Tall-problemet og dets historikk; De geometriske figurers verdi i komposisjonen. Linjens betydning. Kvadrat, sirkel og triangel som elementærformer; Proporsjonalitet. — Det gylne snitt; Betrakterens samarbeid med kunstverket; Kunstverket; Betrakteren.

Himmel og hav: Karl Erik Harr 70 år: Et festskrift.

Galleri F15, [Jeløya] 2010, 8vo, orig. bind, 84 s., illustrert i farver, katalog til jubileumsutstilling 19.6.—15.8. 2010.

Innhold, bl.a.: Anne Aaserud, Romantiker fra nord; Ottar Brox, Et aktuelt politisk budskap!; Lars Roar Langslet, Gratulerer, Karl Erik!; Kari Bay Haugen, Jeg har min blomst. Kvann heter den; Arthur Arntzen, Karl Erik Harr til hyllest; Halvdan Sivertsen, Å gå i land på Kjerringøy …; Ola Bremnes, Herr Petters kalosjer; Paul Grøtvedt; Naturens tiltale; Wolfgang Plagge; Å skape dynamikk; Dag Solhjell, Om å bedrive Harr; Per Posti; Reiseleder i Herr Petters rike; Vebjørn Sand, Karl Erik Harr; Dag Hol, En moderne maler i klassisk tradisjon.

Rolf Nesch: Nasjonalgalleriet 21. oktober 1972—7. januar 1973.

Nasjonalgalleriet, Oslo 1972, utstillingskatalog, stor 8vo, orig. omslag, 55 s., illustrert, én foldeplansje.

Innhold: Sigurd Willoch, Forord; Rolf Nesch, Mitt liv; Biografiske data; Bibliografi; Knut Berg, Katalog (I. Materialbilder, II. Skulptur, III. Grafikk, IV. Collager, gouacher, tegninger etc.).

«En dag loddet jeg vertikale metallstrimler på en plate, fylte flatene med farget glass og pulverfarge. En liten rød glassbit med en grønn flate gjorde meg vilt begeistret. Slik begynte relieffbildene. Da Lofotfisket i 1935 tok til, inviterte H. K. Hudtwalker meg til å reise til Lofoten sammen med hans sønn. En fantastisk opplevelse. Da oppstod Lofoten-mappen og senere […]» — 9

Victor Lind: Contemporary Memory: Kunstnernes Hus 9.11.2012—3.2.2013.

Kunstnernes Hus, Oslo 2012, utstillingskatalog, 4to, orig. omslag, 116 s., illustrert i farver.

Innhold: Marianne Heier, Det er ikke over: Åpningstale; Mats Stjernstedt, Forord; Ida Kierulf, Fraværsdokumenter: En introduksjon til utstillingen; Charles Esche, Muligheter og valg: Den moderne fortid og Victor Linds arbeid; Paul Celan, Salme/Psalm; Per Bjarne Boym, Victor Linds tegninger; Engelske oversettelser/English translations.

«Som en sporhund har Victor Lind siden 1994 utrettelig gravet opp og iscenesatt et dunkelt kapittel i norsk historie, deportasjonen av norske jøder under 2. verdenskrig og rettsprosessen i etterkant. Med beveggrunn i kunstnerens jødiske familiebakgrunn og hans politiske og kunstneriske engasjement […]» — 19