Kulturhistorie

By og Bygd: Norsk Folkemuseums årbok 1954: Niende årgang.

Norsk Folkemuseum, i kommisjon hos Johan Grundt Tanum, Oslo 1954, stor 8vo, privat helskinnbind med ni opphøyde bånd, gull toppsnitt, 183 s., illustrert, bindet (pent) lyspåvirket (mørkere på ryggen og langs kantene).

Innhold: Eivind S. Engelstad, Dansk og svensk sølv på storgårder i Østfold og Akershus; Svein Molaug, Hest og mangletre; Rigmor Frimannslund, Grindabygde uthus omkring Mundheim; Hilmar Stigum, Omkring stavkirkeproblemet; Alf Mostue, Ei tenestjente; Svein Molaug og Bøye Skeie, Reinsdyrgraver; Pål Hougen, Streiftog i Folkemuseets våpensamling; Aslaug Arnoldus, Signerte malerier av E. G. Tunmarck og J. H. Weidenauer; Lily Weiser-Aall, Bruk av amuletter som legemidler i nyere tid; Årsmeldinger.

Taktikk og strategi.

N.W. Damm & Søn, Oslo 1960, Damms Sjakk-bibliotek nr. 5, 8vo, orig. sjirtingryggbind, 177 + (2) s., sjakkdiagrammer.

«Meningen med denne boken er ved hjelp av eksempler å lære oss hvordan spillet planlegges, og ikke minst, hvordan planene gjennomføres. Sigurd Heiestad støtter seg til egne notater fra innen- og utenlandske turneringer gjennom mer enn 30 år. Hans instruktive måte å skrive på, kombinert med 40 års erfaring som sjakkspiller, er en garanti for at boken vil bli til stor nytte og glede for alle sjakkspillere.» — fra bakpermen

d2—d4.

N.W. Damm & Søn, Oslo uten år [1958], Damms Sjakk-bibliotek nr. 2, 8vo, orig. sjirtingryggbind, 107 s., sjakkdiagrammer.

«Den landskjente sjakkspiller og sjakkskribent Sigurd Heiestad står som forfatter av Damms Sjakk-bibliotek. I d2—d4 lærer Heiestad oss dronningåpningens vanskelige kunst på en grei og liketil måte. Spillene er illustrert med diagrammer, og forfatteren kommenterer de forskjellige trekkene så man lett kan følge med, enten man er nybegynner eller viderekommen. Siste halvdel av boken tar med en rekke lærerike mesterpartier.» — fra bakpermen

Jarlsberg: En norsk grevelig residens.

Universitetsforlaget, Oslo 1983, Norske Minnesmerker, 4to, orig. helsjirtingbind med omslag, 398 s., introduksjon av Gunnar Christie Wasberg, redigert av Stephan Tschudi-Madsen, illustrert, to rifter à 1 cm nederst i foromslaget.

«Gårdens fyldige arkiv går tilbake til ca. 1670, og fra dette er det vesentligste kildestoffet til denne boken hentet. Det har gitt enestående muligheter til å kunne belyse miljøet omkring et slikt norsk hjem gjennom 300 år. Eierne, som var grever frem til slutten av 1800-årene, har vært offiserer, diplomater, statsmenn og landbruksutdannede personer. Deres bolig, romutsmykninger, innbo, kunstskatter og levesett blir her presentert slik at leseren […]» — fra innbretten

Sjakk for alle.

J.W. Cappelen, Oslo 1943, 4to, privatbind, foromslaget medbundet, 334 + (1) s., sjakkdiagrammer, enkelte illustrasjoner, Louis Løvolds ex libris på forsatsen.

«Den norske sjakklitteraturen er fattig, og de aller fleste lærebøker er skrevet på fremmede språk. Men nå ser det likevel ut til at det er vokst fram et sterkt behov for en større norsk håndbok i sjakk. Etter oppfordring påtok jeg meg arbeidet med den første sjakkbok på norsk som omhandler ikke bare sjakkens historie og det mest elementære om spillet, men også bl. a. midtspill, sluttspill og åpninger, sjakkoppgaver og studier — med andre ord: ‘Sjakk for alle.'» — fra forordet

Skib og sjøfolk.

Vestfold Historielag, [Tønsberg] 1961, 8vo, orig. bind med omslag, 153 s., illustrert, litt slitt omslag med mindre rifter langs kanten.

Innhold: Erling Eriksen, Tønsbergs sjøfart gjennom 100 år; H.J. Bull, Fra Skibsfarten i 60-årene; Konsul Halfdan Wilhelmsen; Sverre Mitsem, Dengang da skutene blev båret på hendene over Nordsjøen; Firmaet Wilh. Wilhelmsen anno 1961; Henning Henningsen, Linje- og vendekredsdåb på norske og danske skibe op til 1814; Gustav Henningsen, Kunsten at lyve lodret; Knut Weibust, Kahytt og ruff; Svein Molaug, Sjømannsviser; Asbjørn Bakken, Vi prater om overtro til sjøs; Erling Eriksen, Med silkesjal i leddiken; Historiske småglimt; Vestfold Historielag; Vestfold Fylkesmuseum.

Den Norske Klub i London: 17 mai 1887: 17 mai 1937.

Den Norske Klub Limited, London 1937, stor 8vo, orig. skinnryggbind, gulldekor på ryggen, 120 + (1) s., fotoplansjer, slitte hjørner, tittelfeltet på ryggen litt skrapet.

«Norway House på sin side måtte derimot selvfølgelig i dette spørsmål innta et meget fast standpunkt. Der blev en lengre korrespondanse som kulminerte i et brev fra Norway House av 1 desember 1924. Det fremhevedes bl.a. med styrke i dette brev at klubben måtte lukkes kl. 12. Og det tillagdes at da det syntes rimelig å anta at medlemmene efter dette klokkeslett ikke satt i timevis og drakk te, forelå der en lovovertredelse som kunde bringe klubben i vanskeligheter.» — 100

Kristianiabohemen: Byen, miljøet, menneska.

Samlaget, Oslo 1994, stor 8vo, orig. bind med omslag, 565 s., illustrert, «Bokklubben Kunnskap og Kultur» på bakomslaget.

«Boka skildrar og drøftar mange emne som er minst like aktuelle i dag som for hundre år sidan: alkoholisme, prostitusjon, diktarrolla, einsemd, utopiske draumar, depresjon, forelsking, seksualitet, skandalar, psykopati, svik og sjølvmord. I denne omfattande framstillinga blir sympatien fordelt på anna vis enn tidligare. Hans Jæger og Oda Krohg blir ikkje heroiserte; istaden trekker Fosli fram Christian Krohg, Nikolai Jæger, Haakon Nyhuus og mange av dei mindre kjende bohemane, som Doffen Dahl, Rudolf Halvor Werring og Johan Seckmann Fleischer.» — fra bakomslaget

Stormestere spiller sjakk.

Aschehoug, Oslo 1962, stor 8vo, orig. bind med omslag, 182 + (2) s., sjakkdiagrammer, portretter, liten fuktskjold øverst på bakomslaget.

«I denne boken gir Heiestad ikke bare biografiske opplysninger om over 60 av de største spillere gjennom tidene; han er også en førsteklasses veileder ved VM-kamper og andre store turneringer, helt frem til kandidat-turneringen i 1962. Stormestere spiller sjakk er med sine tallrike partier en rikholdig lesebok om sjakk, som gir utmerket innføring i en rik og levende sjakktradisjon. Partiene er til dels kommentert av verdensberømtheter som f.eks. Alékhine, Capablanca, Euwe, Botvinnik og Petrosjan.» — fra bakomslaget

Sjøbad og tradisjoner kysten rundt.

Rune Forlag (Erling Skjølberg), Trondheim 1981, 8vo, orig. bind, 125 s., illustrert.

«Med bakgrunn i historiske glimt som går tilbake til oldtiden, skildrer forfatteren utviklingen i de siste to hundre år. Impulser utenfra gjorde sjøbad til en folkeforlystelse også her hjemme og ga innpass for motens luner når det gjaldt antrekket på badestranden. Et interessant trekk i beretningen er fjordbåtenes rolle i utviklingen av badebyer rundt Oslofjorden. Sentralt i fremstillingen står det mer enn 120 år gamle sjøbadet på St. Olavspiren i Trondheim. ‘Kysten rundt’ lyder kanskje litt dristig, men sjøbad er en populær friluftsaktivitet også […]» — fra bakpermen

Om sædeligheds-tilstanden i Norge: Med et innledende essay av Bodil Stenseth.

Bokklubben, Oslo 2006, Bokklubbens kulturbibliotek, stor 8vo, orig. bind, XLIV + (1) + 537 + (5) s.

«Det er ellers klart, at i samme grad, som fader og moder se igjennem fingre med, at datteren modtager natlige besøg af fremmede gutter og derved får anledning til at stifte og pleie fortroligt bekjendtskab med en eller anden iblandt dem, i samme grad falder det forældrene vanskeligere at gjøre alvorlige indvendinger, når frieren melder sig for dem. Talsmandens underhandlinger minde endnu om den tidligste oldtids skik; men nattefrieriet har mest gjort dem til en blot og bar formalitet.» — 53

Tids-Tavler: Andet Bind: 1873.

Kommisjon hos Alb. Cammermeyer, Kristiania 1873, 8vo, samtidig bind, (4) + 476 s., «J. Nicoll» i gull på kanten av forpermens verso, eiernavn i Kjell Askildsens hånd «Edith og Kjell Askildsen (31. mars -59)» på forsatsbladet (forfatteren, gift med Edith 1951—68).

Innhold, bl.a.: Om Orografi og Geologi i Norge af Amund Helland; Forespørsel fra udvandrende og svar; Forfatterskab paa begge Sider af Atlanterhavet af Natif; Selskaber til Dyrenes Beskyttelse; Studentersamfundet Mindefest over G. A. Krohg; Tre Digte af Bjørnstjerne Bjørnson; Norges Banks Seddelcirkulation, Metalbeholdning og Udlaansvirksomhed i de sidste 10 Aar af Dr. O. J. Broch; Om den Parliamentariske styrelse; Nogle ord om vort husmandsvæsen af Sigurd Blekastad.

Program: Studentene fra 1907.

Privat utgivelse, Oslo 1932, 8vo, orig. omslag med svart snor og dusk, stiftet i ryggen, upaginert (8 s.), dessuten vedlagt (1) meny til «festmiddag ved 25-års jubileet» på Rokokkosalen på Grand Hotel, vedlagt tre ark med sanger, og (2) invitasjon (til ingeniør Bjarne Saarheim) og program til universitetets årsfest (programmet brettet), alle deler med hull i venstre side til ringperm.

«Kl. 20. Akademisk festforestilling på Nationalteateret. Antrekk: Galla m. akademiske dekorasjoner. Program: 1) Lasson: Grisemarsj (Radioorkesteret, dirigent Hugo Kramm). 2) H. M. Grisen tar plass i fremmedlosjen og hilses av folket — ‘den gemeene hob’. 3) Grishymnen (Sønn av ditt ophav) synges unisont. 4) Prolog av Arnulf Øverland […]»

Jens Wolff og Carsten Anker — for Norge.

Norsk Folkemuseum, Oslo 1964, særtrykk av By og Bygd 17. bind 1963—64, stor 8vo, orig. omslag, stiftet i ryggen, løpende paginering s. 147—170, illustrert.

«En av dem som oftest er blitt sitert, er Jens Wolffs Sketches on a Tour to Copenhagen through Norway and Sweden (fig. 2 a), eller A Northern Tour, som den også kalles, som utkom i London 1814. Den er et vakkert bokverk på henved 400 sider, trykt i stort kvartformat og rikelig utstyrt med kobberstukne illustrasjoner. Ettertiden har særlig interessert seg for beskrivelsen av en utflukt til Peder Ankers jakthytte i Stubdal […]» — 147—148

Med hjerte i døra: Et bidrag til doens historie.

Kolofon, Oslo 2008, 2. utgave, stor 8vo, orig. omslag, 63 s., rikt illustrert.

«Hvor finner vi opprinnelsen til de folkelige betegnelsene på doen? Hvordan har do-arkitekturen utviklet seg? Hvorfor var det bøddelens oppgave å tømme latrinene? Hva slags do-innretninger hadde de rike? Med hjerte i døra gir svar på disse og mange andre spørsmål knyttet til doens historie. Studiet av menneskenes forhold til hygiene er en tilnærming til sosialhistorien som er full av overraskelser. Til alle tider har det vært knyttet tabuer og myter til kroppens avfallsprodukter. Dette har virket hemmende på historieskrivingen.» — fra bakomslaget

Slegten fra 1814: Studier over norsk embedsmandskultur i klassicismens tidsalder 1814—1840: Kulturformene.

Aschehoug, Kristiania 1911, stor 8vo, privat grønt helgranitolbind, gull ryggtittel, foromslaget medbundet, (6) + 493 s., 434 illustrasjoner, brett ved nedre hjørne på kalkérpapiret foran tittelbladet.

«Jeg ser i tidsalderens kultur to grundelementer, som paa det nøieste hænger sammen — det klassicistiske formideal og det rationalistiske livs- og samfunds-syn. Ti formen er aldrig tilfældig — i denne tidsalder likesaa litt som i vor egen tid, da en lignende trang til fortættet og behersket kraft i pakt med hele nutidens intense produktionsliv søker beslegtet uttryk i kunst, i haandverk, i livsstil.» — fra forordet

På historisk grunn: en kulturhistorisk reise til statlige eiendommer.

Orfeus, Oslo 1997, 4to, orig. bind med omslag, 71 s., illustrert med farvefotografier av Jiri Havran.

Innhold: Citadelløya ved Stavern, fra forsvarsverk til kunstnerkoloni; Grotten i Slottsparken, æresbolig for norske kunstnere; Regjeringens representasjonsbolig i villabyen bak Slottet; Victoria terrasse med Ibsenrommet i Sydkvartalet; Høyesteretts Hus i den gamle Justisbygning; Gamlehaugen, statsministerresidens og kongeborg; Håkonshallen og Rosenkrantztårnet, middelaldersk gildehall og renessanseskyskraper; Kongsvold fjeldstue, vokter av tradisjoner og biologisk mangfold; Stiftsgården, patrisierpaléet som ble Kongens hus; Munkholmen, med årringer av Norgeshistorien; Austrått, en adelsborg i uvant lende; Geofysen ved Vervarslinga i Nord-Norge.

Akademiske gullkorn: Anekdoter og episoder fra Universitetet i Oslo gjennom 200 år.

Forlaget Norske Bøker, Drøbak 2011, 8vo, orig. bind, 292 s., illustrert.

«Denne boken, som utgis i forbindelse med at Universitetet i Oslo feirer 200 år, er først og fremst en samling anekdoter og historier om personer knyttet til Universitetet, men den er også en innføring i det akademiske liv i hovedstaden fra tidlig på 1800-tallet og frem til våre dager. Anekdotene er alle hentet fra originalkilder og er ordnet kronologisk etter personene de forteller om. Der det dreier sog om flere anekdoter, er de ordnet slik at de gir et riss av hovedpersonens liv og virke.» — fra bakpermen