Antikvariat Norge
Internettantikvariat
Viser 81–100 av 150 resultater
Historiske Samlinger: Første Bind: Andet Hefte + Tredie Hefte.
Den Norske Historiske Kildeskriftkommission, Christiania 1899—1900, aktstykkene fra Bodøsaken komplett i to hefter, liten 4to, orig. omslag, løpende paginering s. 113—464 + register, uoppskåret, bakomslaget på 2. hefte med brett og litt flisete langs kanten, omslaget på 3. hefte med rifter og mindre tap.
SNL: «Bodøsaken, smuglersak fra 1818, som utviklet seg til å bli en diplomatisk konflikt mellom Storbritannia og Sverige–Norge. Konflikten startet med at den britiske kjøpmannen, John Everth, ble arrestert for smugling. Han arrangerte senere et overfall på tollstasjonen i Bodø for å ta tilbake de inndradde varene. Everths juridiske rådgiver, F. G. Denovan, fremstilte overfor den britiske regjering hendelsene i Bodø som et overgrep mot en britisk statsborger og britisk eiendom.»
Grundsætninger for historisk Kildekritik.
Kommisjon hos Jacob Erslev, København 1892, 8vo, orig. omslag, 31 s., navnetrekk (Hakon Berger 1905) på omslaget, omslaget brunet langs kantene.
«Forskellen mellem den ældre og den nyere Kritik viser sig især i deres forskellige Stilling overfor modsigende Beretninger. Den ældre Kritik er medierende: den udjævner Modsigelserne, idet den ser bort fra Modsætningerne og opsøger det fælles i Beretningerne samt alt det, der nogenlunde kan passe sammen. Den nyere Kritik søger derimod at se Modsætningerne skarpt i Øjet, idet den klarer hver Beretters afvigende Helhedsopfattelse. De enkelte Modsigelser stræber den at forstaa ud fra Helheden, […]» — s. 29
Forordning, angaaende de lærde Skoler i Danmark og Norge.
Norsk pedagogisk studiesamlings Venner, Oslo 1963, Skolehistoriske aktstykker nr. 17, faksimileutgivelse, 8vo, orig. omslag, 43 s., fraktur.
«Men da, efter Skolernes nuværende Indretning, Leilighed gives til, at de af Statens Ungdom, som, skiøndt ikke bestemte til Universitetsstudier, dog meere eller mindre behøve videnskabelig Uddannelse for deres tilkommende borgerlige Stilling og Forretninger, kunde der, uden Afbræk for Skolernes Hovedbestemmelse, tage Deel i de Greene af Underviisningen, som til dette Øiemed ere gavnlige, saa tillade Vi, at ogsaa deslige Unge tilstædes Adgang til de lærde Skoler, dog med de Indskrænkninger og nærmere Bestemmelser, som i det Følgende fastsættes.» — fra § 1
Nogle Tanker angaaende det lærde Skolevæsen, indleverede til Kommissionen for sammes Forbedring, først i Aaret 1794.
Norsk pedagogisk studiesamlings Venner, Oslo 1963, Skolehistoriske aktstykker nr. 16, faksimileutgivelse, 8vo, orig. omslag, stiftet i ryggen, løpende paginering s.164—191, fraktur.
«Vore saa kaldte latinske Skoler have ved Forordningen af 1775 faaet en Indretning, der ikke synes at opfylde Hensigten med samme, eller svare til den Nytte, man deraf lovede sig. Man saae uden Tvivl mere paa at berige Ungdommen med Ord, end med Ting, man arbeidede mere for Hukommelsen end Forstanden, og lod overalt den gamle Underviisnings Form, der vist nok ikke er den bedste, blive uforandret.» — 164
Norges Konstitutions Historie: Første Hefte + Andet Hefte.
Guldberg & Dzwonkowski, Kristiania 1841 og 1842, Første Hefte og Andet Hefte (av 3) bundet sammen, 8vo, samtidig skinnryggbind uten tittel, initialene «N.L.» i gull på ryggen, 96 + 32 + 82 + 37 s., fraktur, Første Hefte mangler smusstittelblad, begge tittelblad og forord, Andet Hefte mangler tittelblad, slitt bind, slitte hjørner, utydelig navn på forsatsen, lakkflekker på forsatsene, bretter, relativt ren materie.
NBL: «Ved årsskiftet 1839/40 fikk han nemlig en forespørsel fra forlaget Burmeister & Comp. i Kiel om å skrive en norsk konstitusjonshistorie. Han aksepterte, men arbeidet tok etter hvert så lang tid at firmaet mistet tålmodigheten og i stedet utgav en oversettelse av Kong Carl Johans Historie. Det norske forlaget Guldberg & Dzwonkowski (og senere Johan Dahl) overtok utgivelsen av konstitusjonshistorien.»
Christiania og krisen efter Napoleonskrigene: Utarbeidet i anledning av Christiania Sparebanks 100-aarsjubilæum 1922.
Grøndahl & Søn, Kristiania 1922, 2. utgave (1. utgave trykt i bankens jubileumsskrift), stor 8vo, privat skinnryggbind, 251 s.
«Det er disse 30 forfærdelige aar, som merkelig nok falder sammen med Carl Johans regjeringstid, som Carl W. Schnitler træffende har kaldt romertiden, det nye Norges heltetid. Den egentlige krise kulminerte 1821, men allerede 1826 begyndte den nye, som varte ut i tredve-aarene og som gav de sidste vaklende huse fra l’ancien régime dødsstøtet, og det var først ut i firti-aarene, at man helt hadde overvundet virkningerne av det katastrofale sammenbrud.» — 53
Morgenbladet, 1. halvår 1825.
Christiania 1825, 8vo, senere skinnryggbind med fem opphøyde bånd, ryggtittel i gull, rekke 17. januar (nr. 17)—22. juni (nr. 173), men nr. 31 mangler, hver avis 4 s., fraktur.
Nr. 124: «Foruden de allerede antagne, kunne endnu et Hundrede arbeidsføre Folk erholde Dagarbeide paa Slotsbygningen, og sikres stadigt Arbeide hele Sommeren. Daglønnen er 34 Sk. Steenhuggere og Minerere erholde i Forhold til deres Duelighed større Dagløn, eller gives Accord-Arbeide. Christiania, den 30te April 1825. Linstow.»
Norge gjennem nødsaarene: Den norske regjeringskommission 1807—1810.
Steenske, Kristiania 1918, liten 4to, orig. skinnryggbind, ryggdekorasjon i blindpreg, 565 + 54 s., illustrasjonsplansjer, faksimiler, ryggen med et par skraper og litt slitasje øverst og nederst.
Innhold: Det verdenshistoriske forspil; Den norske regjeringskommission og dens mænd; Norges handel. «Den gyldne tid». Moratoriet; Regjeringskommissionens finans- og bankplan; Oprettelsen av laaneindretningen for Norge; Norges kornavl. Provideringen indtil krigen med Sverige; Fastlandssperringen; Krigen med Sverige; Kampen mot nøden; Farten paa det hvite hav; Regjeringskommissionens finans- og skattepolitik 1808—1809, Justitsraad Wexelsens reise; Regjeringskommissionens myndighet og organisation; Krisen; Overenskomsten i Kongsvinger; Christian Augusts storskandinavisme; Tronfølgerspørsmaalet og den russiske fare; I landet var misvekst og nød; Det europæiske licenssystem; osv.
Foundation and Ornament: The United Nations as ‘Cornerstone’ of Norwegian Foreign Policy,’ 1970—2005.
University of Oslo, Department of Archaeology, Conservation and History, Oslo 2012, stor 8vo, orig. omslag, xi + 299 s., engelsk tekst, avhandling for graden Ph.D.
«In Norwegian policy in the UN General Assembly and Security Council between 1970 and 2005 at large, three interrelated trends are prominent. First, Norway became more selective in her use of the UN. Second, Norway’s ambitions for the UN were downscaled. Third, Norway’s UN policy moved toward a ‘softer’ profile, focused on social and humanitarian matters. In the following these three trends are disussed in closer detail.» — 246
Riksrevisjonens historie 1816—2016.
Fagbokforlaget, Bergen 2016, 4to, orig. helsjirtingbind, lesebånd, 519 s., illustrert.
«22. juni 1816 valgte Stortinget fem statsrevisorer. Valget av dette første revisorkollegiet er startpunktet for Riksrevisjonens 200 år lange historie. Forfatterne viser hvordan økonomiske misligheter i statsforvaltningen skapte behov for en statlig revisjon. De beskriver hvordan Riksrevisjonen ble organisert og arbeidet, og diskuterer årsakene til at institusjonens betydning har variert så mye — fra et perifert organ for Stortinget omkring 1970 til den ved 200-årsjubileet fremstår som en sentral premissleverandør for Stortingets arbeid og for den offentlige debatten om statlig organisering og ressursbruk.» — fra bakpermen
Agdesiden dombok 1636.
Riksarkivet, Oslo 1998, stor 8vo, orig. bind, 605 s., dommene i original språkform.
«Agdesiden dombok 1636 utgjør én håndskrevet protokoll i folioformat i arkivet etter Kristiansand lagdømme og har tittelen: ‘Dombog for Agdesiden 1636’. Denne dombok er blant de eldste bevarte lagmannsprotokoller i Norge, og er den eldste i Kristiansands lagdømme. De neste tingbøkene for lagdømmet gjelder årene 1689 og 1699, og perioden 1729—59 og 1775—97. Domboka fra 1636 er derfor enestående i sitt slag. Dette til tross for at regelen om oppbevaring ble inntatt i en kongelig forordning av 15. mars 1633 (§ 3), og derfra i recessen av 1643. Det finnes riktignok avskrifter av dokumenter og saker fra Agder lagdømme som er eldre enn 1636.» — fra innledningen
Under Oscar II’s Regjering: Oplevelser og Optegnelser 1872—1884.
Gyldendalske, Kristiania 1912, 2. tusen, 8vo, orig. helsjirtingbind med dekor i gull og farver, marmorerte snitt, 328 s.
«Paa de følgende Blade vil der blive gjengivet forskjellige Optegnelser, som angaar Oscar II. De vil afspeile den Veneration, hvormed jeg altid har omfattet ham og hvad der staar i Forbindelse med ham. En Række af, jeg kan gjerne sige aldeles tilfældige Omstændigheder gjorde, at jeg kom til at staa ham nær i en meget kritisk Periode. Ligesom Kongen og Regjeringens Medlemmer i denne Tid blev haardt angrebet, saa blev ogsaa dette Tilfældet med alle, som var kommet dem nær, hvad ofte blev følt.»
Brennevinskrigen: En krønike om forbudstidens Norge.
Gyldendal, Oslo 1985, stor 8vo, orig. bind med omslag, 188 s., rikt illustrert, «Nye Bøker» på bakomslaget.
«Forbudet skapte et svartemarked og en stor illegal etterspørsel, slik det ofte er i krise- og rasjoneringstider. De mange forsøk på å omgå forbudet, via surrogater, doktorbrennevin, smugling og hjemmebrent, kom til å sette sitt ettertrykkelige preg på hverdagen … Begge leire hadde sine hauker som lot målet hellige midlet. Legdommere fra ‘beste Vestkant’ frikjente brennevinsdoktorer og smuglere over en lav sko. Forbudsfiendtlige aviser laget kjendisintervjuer med smuglere som om de skulle være forbudstidens svar på Robin Hood.»
De frigjorte hender: Et bidrag til forståelse av kvinners arbeid i Norge etter 1814.
Johan Grundt Tanum, Oslo 1941, liten 4to, orig. sjirtingryggbind, 216 s., illustrert.
«De behøver ikke lenger veve, spinne og strikke i samme utstrekning som før, eller bake brød og kaker. Varene får de brakt inn i huset dag for dag, vasken blir besørget utenfor huset. Blant de fattige har dette bidradd til at hustruene arbeider i fabrikkene. Blant de mer velhavende som mangler sysselsetting, har det ført til større luksus. Minskingen av kvinnens huslige sysler er således ikke noe ublandet gode. Men enten en ønsker denne utviklingen eller ikke, lar den seg ikke stanse.»
Niels Treschow: Skolemann med reformprogram — det frie Norges første kirkestatsråd ved aktstykker opplyst.
Selskapet for norsk skolehistorie, Oslo 1986, stor 8vo, orig. dekorert helkunstskinnbind, 280 s., i skrivemaskintyper.
«Dette arbeid tar spesielt for seg skolereformatoren og Norges første kirkestatsråd. Niels Treschow var som rektor ved Christiania katedralskole 1789—1803 en av pionérene for et dansk-norsk forsøksopplegg med sikte på reform av den lærde skolen. Treschows primære motiv for forsøk hang sammen med motivet for det standpunkt han tok i universitets-saken i 1790-årene: Det realistiske for ham var en overbygning på Katedralskolen, en slags distriktshøgskole i forhold til Københavns Universitet, for å bruke 1980-årenes språk.»
«Et Livsspørgsmaal for Røros Kobberværk»?: Moderniseringen av Røros kobberverk, 1877—1897.
NTNU, Institutt for historie og klassiske fag, Trondheim 2010, stor 8vo, orig. omslag, vi + 74 + VIII s., illustrasjoner bakerst, masteroppgave i historie.
«Verkets organisasjon var gammelmodig og regulert av en spesifikk lov, den såkalte Rørosloven av 1818. I 1877 var verkets gruver og smeltehytter drevet på en gammeldags måte, noe som igjen førte til at verket hadde problemer økonomisk. Denne oppgaven skal ta for seg de endringer som ble gjort for å modernisere verket. Ved bruk av ny teknologi ble verket reddet fra nedleggelse. Denne oppgaven starter i 1877. Dette året stod Rørosbanen ferdig, som knyttet Sør- og Midt-Norge sammen.»
Stillinger og Forholde, behandlede i Breve.
Johan Krohn, Christiania 1839, 8vo, senere sjirtingryggbind, orig. brunt omslag medbundet, 316 s., fraktur, foromslaget med brett og reparasjon, fuktskjold ca. s. 200—slutten i øvre hjørne, oversatt fra svensk av Sylvester Sivertson.
SNL: «Magnus Jakob Crusenstolpe, svensk jurist, journalist og forfatter. Fra å være redaktør av regjeringens organ ble han dens mest forbitrede motstander. Hans Skildringar ur det inre af dagens historia (1834) betegner omslaget, og en serie glimrende artikler i Ställningar och förhållanden behandlade i bref (1838–64) fulgte deretter. En beskyldning om majestetsforbrytelse skaffet ham tre års fengsel (1838–41). Crusenstolpe forfattet også en rekke historiske romaner.»
Grøndahl & Søn, Kristiania 1922, 2. utgave (1. utgave trykt i bankens jubileumsskrift), stor 8vo, orig. omslag, 251 s., 2 cm rift i fremre, nedre fals, flekk på bakomslaget.
Overhoffrettsdomar: 2: 1680—1689.
Norsk historisk kjeldeskrift-institutt, Oslo 1987, bind 2 (av 3), utgitt for Den rettshistoriske kommisjon, stor 8vo, orig. kunstskinnbind med gulldekor, 660 s.
«Omendskønt recessen er megit alvoorlig mod lætferdige qvindfolck i sligt tilfelde; hvortil laugmanden haver oc hafft allervnderdanigste henseende oc observance: Saa foraarsages dog i denne sag nogen betenkning ved de omstendigheder som findes vdj denne Anne Olsdatter Krokeruds barnefødsel. Nemlig; at hun fornemmes at have fød sit døde barn i hendes moders biværelse, i een seng vdj hendes forældres stue: Item; siunes hun med fødselen at have vaaret overjlet, ved vngdoms w-vjdenhed eller anden tilfeldig aarsage: Item; erfares to grandeqvinder, som i den hast kunde faaes, at have vaaret kalled, hvorvell de komme først effter overstanden fødsel: […]»
Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket.
Novus, Oslo 2009, Nota bene Nasjonalbibliotekets skriftserie, 8vo, orig. omslag, 209 s.
«Selv om Universitetsbiblioteket ved Universitetet i Oslo hadde ivaretatt nasjonalbibliotekfunksjonene helt siden 1813, skulle det går nesten 200 år før Norge fikk et eget fullt utbygd Nasjonalbibliotek. Historien fram mot denne etableringen er lang og innfløkt, og den fortelles og fortolkes her for første gang i sin helhet av Marianne Takle. Hvorfor fikk Borge et fullt fungerende nasjonalbibliotek først i 2005, i en tid da mange mener nasjonalstaten er under nedbygging? Hvorfor skjedde det ikke i 1905, da den nasjonale begeistringen var på sitt sterkeste? Hvorfor ble Nasjonalbibliotekets magasiner og deler av bibliotekets drift lagt til jernverksbyen Mo i Rana, 1035 km fra hovedstaden?»