Antikvariat Norge
Internettantikvariat
Viser 21–40 av 152 resultater
Teorien om det opinionsstyrte enevelde.
Universitetsforlaget, Oslo 1958, 8vo, orig. omslag, 67 s., navn «Guttorm Grønningsæter» med blyant på tittelbladet.
Innhold: Ideologisk formidling av overgangen fra enevelde til fri forfatning; Former og vilkår for politiske opinionsytringer i Danmark-Norge 1750—1814; Legitimitetsproblemet og maktproblemet; Opinionsstyre og folkesuverenitet (legitimitetsproblemet); Opinionsstyre og teorien om den lovbundne og formålsbundne maktutøvelse (maktproblemet); Opinionsstyre og representasjonsstyre; Det opinionsstyrte enevelde definert og sammenlignet med beslektede og konkurrerende teorier; Teori og virkelighet; Teorien som middel: apologi og besvergelse; Konklusjon.
For rett og rettferdighet i 400 år: Sorenskriverne i Norge 1591—1991.
Justisdepartementet og Fabritius, Oslo 1991, stor 8vo, orig. bind med omslag, 247 + (1) s., illustrert, nummerert eksemplar nr. 34 av 1.000, to rifter à 1,5 cm øverst i foromslaget, én rift à 1,5 cm nederst i bakomslaget.
Innhold, bl.a.: Torkel Thime, Sorenskriverens plass i den norske instansordningen; Hans Eyvind Næss, Fra tingskriver til dommer: Tiden 1591—1797; Torkel Thime, Fra bygdeting til herredsrett 1797—1927; Tor Falch, Tradisjon og fornying: Sorenskrivar og heradsrett 1927—1991; Jon Høyland, Sorenskriverkontoret — den moderne juridiske krambod; Bjørn Solbakken, Morgendagens muligheter for et gammelt embete; Hans Eyvind Næss, Fra dansk embetsmann til norsk patriot; Torkel Thime, Sorenskrivergården: Embetsgård og kultursentrum.
Erindringer som Bidrag til Norges Historie fra 1800 til 1815: Anden Udgave i eet Bind udgivet med nogle Rettelser og Tillæg af Christian C.A. Lange.
J.W. Cappelen, Christiania 1859, 2. utgave, stor 8vo, samtidig skinnryggbind, VIII + 776 s., fraktur, forfatterportrett som frontispis, ryggen meget slitt, 9,5 cm sprekk i ytre bakre fals, 2 cm sprekk i ytre fremre fals, slitte hjørner, ovalt stempel «Overretssagfører / Z. Backer / Laurvig» på tittelbladet.
NBL: «Hans viktigste verk er imidlertid Erindringer som Bidrag til Norges Historie fra 1800 til 1815, et uvurderlig, innsiktsfullt kildeskrift som har bevart sin verdi til i dag, og som på tross av sitt snirklete språk fortsatt er sjarmerende lesning.»
Norden eller NATO? Utenriksdepartementet og alliansespørsmålet 1947—1949.
Universitetsforlaget, Oslo 1971, 8vo, orig. helsjirtingbind med omslag, 355 s.
«Norden eller NATO? handlar om korleis spørsmålet om nordisk eller naordatlantisk forsvarssamband vart handsama i Utanriksdepartementet, kva for opplysningar departementet hadde å byggja på, og korleis Utanriksleiinga har gjort sitt til å klarleggja alternativa for at Stortinget kunne velja mellom dei. Arbeidet har vorte til etter ei oppmoding frå Utanriksdepartementet, og departementet har stilt heile arkivet sitt til disposisjon. I arkivstoffet inngår og ei stor mengde aktstykker av utanlands opphav, som på vanleg diplomatisk måte er frigjevne etter noteveksling. Stortingets presidentskap gav tilgang til […]» — fra bakomslaget
Norge i 1814: Første Tillægshefte til «Folkevennen», 12te Aarg. 1863.
Selskabet for Folkeoplysningens Fremme, Christiania 1863, 8vo, senere helsjirtingbind, (2) + VIII + (2) + 266 s. + ti portrettplansjer, fraktur, fortalen bundet mellom hovedteksten og bilagene, etikett fra Ed. B. Giertsens Bogbinderi, Bergen, på forsatsen.
«Et Par uhyggelige Scener fandt imidlertid Sted, inden Forsamlingen opløstes. En sladderagtig Bonde havde fortalt Steenstrup, at Løvenskiold skulde have sagt om ham, at han var en Tosse. Forbitret kaldte Steenstrup Løvenskiold til Regnskab i Forsamlingens Forværelse, hvor der kom til heftig Ordvexling mellem dem, der endte med at den hidsige Steenstrup slog sin Modstander under Øret, hvilket gik den sidste meget nær.» — 112—113
De kom fra alle kanter: Eidsvollsmennene og deres hus.
Cappelen Damm, Oslo 2014, 4to, orig. bind med omslag, 523 s., rikt illustrert i farver.
«En broket forsamling av blant annet jurister, prester, kjøpmenn, militære og bønder — unge og gamle, av høy byrd og fra enklere kår — møttes på Eidsvoll noen hektiske uker i 1814. Hvem var de som la grunnlaget for vår forfatning? Riksantikvaren har ønsket å markere Grunnlovsjubileet med å presentere de 112 som møttes på Eidsvoll for 200 år siden. Hvor i landet kom de fra, hva slags bakgrunn hadde de, og sist, men slett ikke minst: Hvordan bodde de?» — fra bakomslaget
Universitetet i Oslo 1811—2011.
Unipub, Oslo 2011, komplett i ni bind, stor 8vo, orig. bind med omslag, 552 + 536 + 390 + 374 + 472 + 232 + 568 + 432 + 400 s., illustrert, ulest.
Bind: 1. John Peter Collett, 1811—1870: Universitetet i nasjonen; 2. Jon Røyne Kyllingstad, Thor Inge Rørvik, 1870—1911: Vitenskapenes universitet; 3. Jorunn Sem Fure, 1911—1940: Inn i forskningsalderen; 4. Jorunn Sem Fure, 1940—1945: Universitetet i kamp; 5. Fredrik W. Thue, Kim G. Helsvig, 1945—1975: Den store transformasjonen; 6. Kim G. Helsvig, 1975—2011: Mot en ny samfunnskontrakt?; 7. Peder Anker, Magnus Gulbrandsen, Eirinn Larsen, Johannes W. Løvhaug, Bent Sofus Tranøy, Samtidshistoriske perspektiver; 8. Jan Eivind Myhre, Kunnskapsbærerne 1811—2011: Akademikere mellom universitet og samfunn; 9. Tor Ivar Hansen (red.), Studentminner.
Det norske Arbeiderparti og Hornsruds regjeringsdannelse i 1928.
Universitetsforlaget, Oslo uten år [1962], 8vo, orig. omslag, 145 s., forfatterens dedikasjon på smusstittelbladet: «Til professor Johan Schreiner med hilsen og takk fra Ivar Roset.»
«Her berøres et viktig stridsspørsmål innen internasjonal arbeiderbevegelse, nemlig hvorvidt et sosialistisk parti kan påta seg regjeringsmakten uten selv å ha flertall i nasjonalforsamlingen. I teorien sa Arbeiderpartiet nei, og dette var blitt hamret inn i den klassebevisste arbeider av en høyrøstet radikal propaganda. Regjeringsdannelsen i 1928 vakte derfor forferdelse ikke bare i borgerlige kretser, men også innenfor store deler av Det norske Arbeiderparti. Problemene i denne avhandling er sett på bakgrunn […]» ∼ fra innbrettene
«Omstreiferuvæsenet»: Politiets og domstolenes behandling av tatere og sigøynere 1900—1960.
Universitetet i Oslo, Oslo 2016, stor 8vo, orig. omslag, (16) + 336 s., avhandling for graden Ph.D.
«Avhandlingen søker svar på to hovedspørsmål. Hvilke oppfatninger av gruppene har vært fremtredende i håndhevingen av løsgjengerloven, handelsloven, fremmedloven og dyrevernloven? I hvilken grad var den rettslige praksisen farget og påvirket av disse holdningene? Med disse spørsmålene vil avhandlingen bringe kunnskap om politiets og domstolenes holdninger til gruppene, hvilke praktiske konsekvenser disse holdningene fikk, samt hva slags rolle politiet og domstolene har hatt i den statlig sanksjonerte politikken overfor disse gruppene.» — 1
Arbeid og Forsørgelse: En undersøkelse av kjønn, husarbeid og kategorisering i norske folketellinger mellom 1866 og 1940.
Universitetet i Oslo, Oslo 2012, stor 8vo, orig. omslag, (6) + 242 s., avhandling for graden Ph.D.
«Jeg skal undersøke hvordan den statistiske størrelsen som er blitt kalt arbeidende, ervervende eller økonomisk aktiv befolkning, er blitt dannet i befolkningsstatistikken, og hvilke endringer denne størrelsen har gjennomgått. For å få dette fram blir avgrensningsproblemene sentrale: Jeg er opptatt av hvordan grensen mellom de som arbeider og de som ikke gjør det er blitt definert teoretisk og praktisert statistisk. Særlig viktig i denne avhandlingen blir det å diskutere på hvilke måter […]» — 1
Det planlagte samfunn: Om sentralplanleggingens fremvekst og grenser.
Gyldendal, Oslo 1986, 2. opplag, Fakkelbok 447, 8vo, orig. omslag, 138 + (6) s.
«Boken tar for seg den norske sentralplanleggingen, som vokste frem fra 1930-årene av, ut fra flere perspektiver. Det teoretiske grunnlag gis i kapitler om planleggingsteori og -sosiologi, om planøkonomi hos de store teoretikere (Marx og Weber, Schumpeter, Mannheim og Polanyi), om merkantilismen, liberalismen og ‘ny-merkantilismen’, om offentlig styring og keynesiansk revolusjon. Østerud beskriver og drøfter problemer som oppstod da det norske planleggingssystemet vokste frem (der Ragnar Frisch var hovedskikkelsen og der en rekke økonomer ‘erobret statsapparatet’ etter 1945), han drøfter planleggingsform, […]» — fra bakomslaget
En arkivpenn som har satt spor: Artikler av Ole Kolsrud.
Riksarkivaren, Oslo 2011, Skriftserie 35, stor 8vo, orig. bind, 305 s.
Innhold, bl.a.: Norsk kassasjonsproblematikk 1817—1961; Primærverdi, sekundærverdi og svensk arkivteori; Developments in Archival Theory; Da Gestapo kom til Riksarkivet; Landssvikarkivet — proveniens og sekundærproveniens; Den glemte arkivloven fra 1945; Om landssvikarkivet; Akershus festning som arkivdepot; Riksarkivet og okkupasjonstidsarkivene; Kampen mot restansene: Høyesterett som administrativt organ; Statsrådet med de to hoder: Protokollasjon av norske regjeringsvedtak i unionstiden 1814—1905; Kollaborasjon og imperialisme: Quisling-regjeringens «Austrveg»-drøm 1941—1944; På sporet av en flyktning; Eksil-Norge og jødene under 2. verdenskrig; Arkivverket som formidler mellom arkivskaperen og informasjonsbrukeren; Norge og jødene.
Alt til Norge: Den svensk-norske arkivsaken 1895—1952.
Universitetsforlaget, Oslo 2005, Riksarkivaren skriftserie 24, stor 8vo, orig. bind, 119 s., illustrert, errataseddel med korrigert forord medfølger.
«Alt til Norge. Den svensk-norske arkivsaken 1895—1952 handler om striden om dokumenter som gjaldt Norge, men som befant seg i Utenriksdepartementet i Stockholm ved unionsoppløsningen i 1905. Kampen begynte i 1895, da forholdet mellom unionspartene nådde et foreløpig bunnpunkt, og fortsatte i bølger frem til andre verdenskrig, før den ble harmonisk avsluttet i 1952. Partene hentet argumenter fra to motstridende prinsipper, et arkivteoretisk og et folkerettslig, men saken dreide seg først og fremst om nasjonal og personlig ære. Arkivstriden ble viklet inn i større […]» — fra bakpermen
Universitetet og studentene: Opprør og identitet: Foredrag fra en nordisk konferanse om studenthistorie.
Universitetet i Oslo, Oslo 1998, Forum for universitetshistorie, Skriftserie 4/1998, 8vo, orig. omslag, 271 s., enkelte illustrasjoner.
Innhold, bl.a.: Göran Blomqvist, Universitetet som oroscentrum; Sven-Olof Josefsson, 1968 — ett avgörande år för det svenska universitetet och dess studenter; Ragnvald Kalleberg, Studenter i det sivile samfunn: et perspektiv på norske «studentopprørere»; Else Hansen, RUC et barn af ’68?; Edgar Hovland, Studenter i Bergen gjennom 50 år; Paal Nupen, Hamskiftet i studentpolitikken; Stig W. Forsberg, «Lørdagsseminar» og «Grubleuke» — Fagkritikk i Bergen på en ny måte; Anders Haaland, Studentrevolusjonen — særtrekk ved den norske utvikling (særlig om marxist-leninistenes rolle).
Pesten kommer: Svartedauden og verdens pestepidemier.
Kagge, Oslo 2020, 8vo, orig. bind med omslag, 198 s., illustrert, forfatterens dedikasjon på tittelbladet: «29.10.2020 / Til Ellen / med vennlig hilsen fra / Ole G.»
«Vi vet ingenting om hvor mange nordmenn som døde og lite om hvordan sykdommen spredte seg. Men vi vet at det var pest — en sykdom der 60—99 % av de syke dør. Vi vet også at svartedauden ikke kom alene. Den ble fulgt av mange pester i mer enn 300 år. Det var heller ikke den første pesten. Europa ble herjet av pest på 500—700-tallet, og verdens første kjente pestoffer døde i Sverige rundt 3 900 år før vår tidsregning.» — fra bakomslaget
Fortuna: Tidsskrift for historie, teknologi og kultur med tilknytning til de gamle norske jernverkene: Nr. 1.
Næs Jernverksmuseum, Tvedestrand 2003, 8vo, orig. bind, 120 s., rikt illustrert i farver og svart-hvitt.
Innhold, bl.a.: Bjørn Ivar Berg, Plikt eller marked i jernverkenes trekullforsyning; Knut Olborg, Bolvik jernverk og bygdesamfunnets rolle i trekullforsyningen på 1700-tallet; Ingeborg Fløystad, Bøndene og jernverkene i Nedenes amt på 1700-tallet; Peder Vaaje Hegland og Heidi Arild, Mila ryker igjen: Kullbrenning i Holt i nyere tid; Chris Evans, Stålproduksjon i Storbritannia før Bessemer; Jens Johan Hyvik, Borger, patriot og opposisjonell — eller hvorfor studere Jacob Aall?; Nils Voje Johansen, Da dommedag var nær.
Fortuna: Tidsskrift for historie, teknologi og kultur med tilknytning til de gamle norske jernverkene: Nr. 2.
Næs Jernverksmuseum, Tvedestrand 2005, 8vo, orig. bind, 144 s., rikt illustrert i farver og svart-hvitt, navn på forsatsbladet.
Innhold, bl.a.: Oddbjørn Johannessen, Hans Hansen — modellsnekkersønnen fra Næs Verk som ble billedhugger; Gunnar Molden, Grevenes gruver — Fritzøe Jernverk, Larvik Grevskap og gruvene ved Arendal; Pål Thonstad Sandvik, Seiersgang og undergang, svensk og norsk jernproduksjon 1835—75; Rolf Manne, Norway Iron — et norsk-svensk produkt; Elisabeth Høvås Fulsebakke, Anna salige Herman Kreftings enke — leder av Bærums Jernverk 1712—66; Bjørn Ivar Berg, I hvor stor grad var de norske bergverkene styrt fra København i foreningstiden?
Fortuna: Tidsskrift for historie, teknologi og kultur med tilknytning til de gamle norske jernverkene: Nr. 3.
Næs Jernverksmuseum, Tvedestrand 2007, 8vo, orig. bind, 144 s., rikt illustrert i farver og svart-hvitt, navn på forsatsbladet.
Innhold, bl.a.: Truls Gjefsen, «Vugget af Rigdom»: Jørgen Moe som huslærer hos familien Aall; Dag Ellefsen, Næs Jernverk på 1950-tallet — sett fra et gutteperspektiv; Ingeborg Fløystad, Barbo jernverk; Nils Voje Johansen, Christian IVs gullgruver ved Arendal; Arne Espelund, Norge og Sverige — to naboland med ulik jernverkshistorie; Rolf Manne, Bruksdøden i Norge og i Sverige; Ragnar Løchen, Stålproduksjon ved Næs Jernverk; Gunnar Molden, Vallonske smeder ved Fritzøe Jernverk 1762—63: Et avbrutt forsøk.
Berzelius och den kemiska atomteorin.
Uppsala Universitet, Institutionen för idé- och lärdomshistoria, Uppsala 1979, 8vo, orig. omslag, 210 s., svensk tekst, bleket rygg, forfatterens dedikasjon på smusstittelbladet: «Till Robert / med hälsningar / Anders».
«Jacob Berzelius, den svenska kemisten, var redan i sin samtid en internationellt framstående vetenskapsman. Som sekreterare i Vetenskapsakademien uppträdde han dessutom som representant för hela den svenska naturvetenskapen. […] Atomteorin, i dess moderna form, blev genom engelsmannen John Dalton ett fruktbart begrepp inom kemin. Det var självklart att Berzelius måste ta ställning i en så för hans ämne viktig fråga, men han kunde inte — som det ofta framställts — omedelbart acceptera den nya teorin.» — fra bakomslaget
Gud velsigne mit høye og Naadige hersckab, som mig haver forundt arbeyde: Sosiale og kulturelle forhold blant arbeiderne ved Fritzøe jernverk i perioden 1690—1790.
Universitetet i Oslo, Oslo 2017, stor 8vo, orig. omslag, (8) + 442 s., avhandling for graden PhD.
«Hensikten med avhandlingen er derfor å analysere kultur og sosiale forhold ved Fritzøe jernverk gjennom 1700-tallet og betydningen det hadde for arbeidernes sosiale stilling og livssituasjon. Jeg vil undersøke hva som kjennetegnet verkssamfunnets mentalitet og maktstrukturer og søke å avdekke eventuelle forskyvninger gjennom århundret. Oppmerksomheten vil bli rettet mot jernverksarbeidernes opplevelse av sin egen situasjon, og hvordan og eventuelt hvorfor deres sosiale posisjon endret seg.» — 3