Historie - Norden

Lærdom som lidenskap.

Fagbokforlaget, Bergen 2017, 8vo, orig. bind med omslag, 168 s.

«Rune Slagstad har gjennom en årrekke vært en av Norges ledende intellektuelle forfattere. Lærdom som lidenskap dokumenterer hans brede orientering med markante bidrag fra ulike fagfelt som idéhistorie, jus, teologi, samfunnsvitenskap og historie. Her er også portretter av personer som har vært viktige i hans liv, så som Jens Chr. Hauge (‘Motet til å ta det store ansvar’), Asbjørn Aarnes (‘Volda—Paris t/r’), Marianne Gullestad (‘Opposisjonsantropologen’) og Francis Sejersted (‘Høire-sosialisten’).» — fra bakomslaget

Kongstanken: Haakon & Maud • I.

J.W. Cappelen, Oslo 2002, 8vo, orig. bind med omslag, 464 s., illustrert.

«I historiens sentrum står likevel en usikker prins og en sjenert prinsesse. Vi følger deres famlende utvikling, møtet med en borgerlig verden og drømmene om å skape sin egen fremtid. Kongstanken utgjør første selvstendige del av beretningen om Haakon & Maud. Boken slutter i 1896, sommeren da Fridtjof Nansen vender hjem fra polhavet i rollen som den oppstandne vikingkonge. Noen uker tidligere hadde en prins av Danmark giftet seg med den engelske kongens yngste datter. Ingen kunne vite at Norge skulle bli deres skjebne.» — fra bakomslaget

Konstruktionen av en stormakt: Kungamakt, skattebönder och statsbildning 1595 till 1640.

Stockholms universitet, Stockholm 2007, stor 8vo, orig. omslag, 273 s., svensk tekst, doktoravhandling i historie.

«Svenska skattebönder var kring sekelskiftet en, ur ett allmäneuropeiskt perspektiv, ganska ovanlig grupp. Staten var beroende av deras välvilja för sin verksamhet, de ägda själva sin jord och de utgjorde ett stånd i den svenska riksdagen. Detta innebar en teoretisk möjlighet till politiskt inflytande. Men hur var det i praktiken? Svensk forskning har inte varit ense på den punkten och ingen bredare undersökning av regeringens beredvillighet att tillmötesgå bönderna har gjorts. Faktum är att ingen djupare undersökning […]» — fra bakomslaget

Los ved Færder: Losvesenets historie i det sønnenfjelske Norge.

Hvasser og Brøtsø Historieforening, Hvasser 2010, stor 8vo, orig. bind, 253 s., illustrert i svart-hvitt og farver.

«Med Los ved Færder er de norske losenes historie fra de eldste tider og fram til idag for første gang fortalt i bokform. Det er en beretning om ulykker og dramatikk, heltegjerninger og hverdagsslit, ført i pennen av en forfatter som kjenner sitt tema og sitt persongalleri til bunns.» — fra bakpermen

Krig och fred: Örebro 1812.

Örebro läns museum, Örebro 2018, 2. utgave, 8vo, orig. bind, 247 s., svensk tekst, illustrert i svart-hvitt og farver.

«I skuggan av den urtima riksdagen i Örebro 1812 lades grunden till den stora koalition, som besegrade Europas härskare Napoleon. Dess första uttryck var de båda freder som Storbritannien slöt den 18 juli i Örebro med Ryssland och Sverige. Napoleonskrigens dramatik nådde samtidigt sin höjdpunkt, när Napoleons Grande Armée marscherade mot Riga och Smolensk. Från Örebro slott ledde kronprins Karl Johan de militära förberedelserna för att med rysk och brittisk hjälp landstiga på Själland och därigenom tvinga Danmark att släppa Norge.» — fra bakpermen

Eilert Sundt: Fire studier.

Universitetsforlaget, Oslo 1983, 8vo, orig. omslag, 84 s.

«Både i samtid og ettertid har Eilert Sundt og hans arbeid vært gjenstand for ulike tolkninger. I denne boka, som inneholder fire studier om Norges store samfunnsforsker på 1800-tallet, drøfter dr. philos. Anne-Lise Seip dette tolkningsproblemet. Hun viser at det er nær sammenheng mellom elementer i Sundts samfunnssyn og det vitenskapelige arbeidet hans. Artiklene avdekker også splittelser i hans sinn og tenkning.» — fra bakomslaget

Gamle Norges Reisning i 1905: Mindeblade.

Mittet & Co., Kristiania 1905, tverr stor-8vo, orig. sjirtingryggbind (forpermen illustrert av Andreas Bloch, bakpermen med fotografier fra grensevakten), upaginert (31 s.), rikt illustrert, litt løs i ryggen, litt slitasje langs kanten av bindet, hilsen på tittelbladet: «Til Gustav fra Mama / Juleaften 1905», kommentarer til enkelte bilder, f.eks.: «Jeg overvar dette høitidelige og gribende Storthingsmøde. / Gustav Conrad».

«Der gik et Ryk gjennem den forventningsfulde Menneskemasse, alle Hoveder blottedes — og langsomt gled Unionsflaget ned, medens Saluten drønede Skud for Skud 21 Gange. Det norske Folk undte det gamle Flag al Ære. Musiken spillede ‘Sønner af Norge’, og et mægtigt Hurra fulgte.»

Frå splid til nasjonal integrasjon: Norsk nasjonalisme i mellomkrigstida.

Noregs forskingsråd, Oslo 1994, KULTs skriftserie nr. 29, stor 8vo, orig. omslag, 161 s.

«Eg spør difor kva som utgjorde føresetnadene for den nasjonale fragmenteringa ein kan observera i det norske mellomkrigssamfunnet. Kvifor gjekk det nasjonalistiske tyngdepunktet mot høgre? Kva var årsakene til, og korleis arta den nasjonale disintegrasjonen seg? I forlenginga av desse problemstillingane er det naturleg å sjå nærare på arbeidarrørsla sin aksept av den nasjonale symbolverda og den nasjonale tilnærmingsprosessen som openberra seg utetter 1930-talet. Kva var grunnlaget for denne prosessen, og korleis manifesterte han seg?» — 11

Ei folkerørsle blir til: Den frilyndte ungdomsrørsla på Nordvestlandet.

Det Norske Samlaget, Oslo 1981, Vår nære fortid, 8vo, orig. pappbind, 214 s., illustrert av Inge Rotevatn.

«Det nasjonale strevet spela nok ei sentral rolle i Noregs Ungdomslag kring hundreårsskiftet, men for medlemene var det lokale ungdomslaget først og fremst ein stad å vere — ein stad å lære. I den første tida var den frilyndte ungdomsrørsla politisk radikal. Krasse kritikarar som Rasmus Steinsvik og Anders Vassbotn tok godt vare på arven frå Olaus Fjørtoft. Skilnaden mellom frilyndte og kristelege ungdomslag var lenge nesten umerkande. Dei frilyndte var slett ikkje gudlause, men […]» — fra bakpermen

Den eldste matrikkelen: En innfallsport til historien: Skattematrikkelen 1647.

Norsk lokalhistorisk institutt, Universitetsforlaget, Oslo 1980, 8vo, orig. omslag, 79 s., illustrasjoner, kart.

«Som en naturlig avslutning på utgiverarbeidet har en del av instituttets nåværende og tidligere medarbeidere skrevet de etterfølgende artiklene. De inneholder dels bakgrunnsstoff, dels en kildekritisk vurdering av skattematrikkelen, og dels gir de korte innføringer i spesielle historiske forhold som det er viktig å kjenne for alle som skal bruke denne kilden. Publikasjonen inneholder dessuten kart som viser den administrative inndelingen i 1647 og ca. 1970, også for Østfold, Hedmark og Akershus, der slike kart mangler i selve kildeutgaven.» — fra forordet

Om Norges rike og Norges krone.

Fabritius & Sønner i kommisjon, Oslo 1936, 8vo, orig. omslag, 131 s.

«Til den grad at det danske folk, ved sin regjering, i våre dager, i 1932 gjorde et forsøk på å bygge sin påstand om rett til Norges biland på enkelte norske historikeres formentlige opfatning av dette forhold. Men enda skadeligere har dette ferment virket ved å bidra i vesentlig grad til dannelsen av ‘våre bedrøvelige nasjonale mindreverdighetskomplekser’. — Det kan nok være at sådanne komplekser har vært ansett for tjenlige i dagens strid, men også her viser det sig å komme igjen på en annen og ytterst betenkelig måte, […]» — 106