Historie - Norden

Radio Moskva: Nordmenn i Sovjet-propagandaens tjeneste.

Gyldendal, Oslo 2012, 8vo, orig. bind med omslag, 240 s., fotoplansjer.

«Gjennom nytt kildemateriale fra Norge og Russland forteller Morten Jentoft om norske kommunister som dro østover for å arbeide i Sovjet-propagandaens tjeneste. Her følger vi medarbeiderne i radiohuset på Pusjkin-plassen i Moskva fra de første sendingene på norsk i 1938, i dramatiske krigsår og under den kalde krigen. De norske idealistene i Moskva levde under et sterkt krysspress fra både norske og sovjetiske myndigheter. I lange perioder overvåket Utenriksdepartementet og Etterretningstjenesten sendingene i et forsøk på å tolke signalene fra den store kommunistiske naboen i øst.» — fra bakomslaget

Tidsskrift for arbeiderbevegelsens historie: 1/1976: Radikaliseringen av norsk arbeiderbevegelse 1911—1923.

Pax, Oslo 1976, 8vo, orig. omslag, 244 s., hjørnebrett øverst på bakomslaget.

Innhold: Edvard Bull, Arbeiderbevegelsens stilling i de tre nordiske land 1914—1920; Odd-Bjørn Fure, Synspunkter og historieteoretiske tendenser i forskningen om den norske arbeiderklasse og -bevegelse i den radikale fase 1918—1933; Jorunn Bjørgum, Fagopposisjonen av 1911; Åke Trond Rognes, Ungdomsforbundets gjennombrudd; Knut Heidar, Økonomisk struktur og korporativ dominans: Arbeiderpolitikken i Rjukan og Odda ca. 1906—24; Martin Tranmæl, De faglige kampmidler og organisasjonsformen; Studentforbundets programutkast av 1911; Ungdomsforbundets taktikkuttalelse av 1911.

Breve fra Grev H. H. von Essen til H. K. H. Kronprins Carl Johan, indeholdende Bidrag til Norges og Sveriges Historie 1814—1816.

Johan Dahl, Christiania 1867, 8vo, samtidig skinnryggbind med fire opphøyde bånd, XLVIII + 158 s. + register, Ths. W. Schwartz’ navnetrekk i gammel hånd på fribladet.

10. mai 1814: «DHrr. Vargas og Holten ere Eventyrere, som Intet have at tabe, men Alt at vinde, og det Samme er Tilfældet med Carsten Anker, en Banquerotteur, som efter Sigende for Øieblikket er i Gjeldsfængsel i London. Jeg kan saaledes ikke nære nogen gunstig Mening om, hvad der kommer fra deres Side. Prins Christian er endnu ikke udraabt til Konge; den Efterretning, som jeg havde faaet derom, er senere gjendreven; men Alt vidner om, at han snart vil blive det.» — 34

Riksforsamlingens forhandlinger, 1—2.

Utgit efter offentlig foranstaltning, Kristiania 1914, to (av fire) bind: Protokoller med bilag og tillæg + Adresser og fuldmagter, liten 4to, samtidige private skinnryggbind, marmorerte dekler, XII + (4) + 484 + XI + 463 s.

«Med inderlig Deeltagelse af Kummer have vi erfaret, at vor Fordums gode Konge Frederik den Sjette, for at skaffe Norge Fred, har fundet sig nødsaget til at frasige sig sin Rettighed til Kongeriget Norge til den Svenske Konge formedelst dennes listige Rænker og uretfærdige Adfærd! — men den retfærdige Sag vil engang triumphere! Hevnen hører mig til, og jeg vil gjengjelde, siger Herren! Lykkelige! Ja, misundte af andre Nationer have Tvillingrigerne Dan & Nors Folk været, […]» — Øvre Kvinesdals hilsningsadresse til regent Christian Frederik, 2, 245

Moderna kvinnor: Modernitet, femininitet och svenskhet i svensk veckopress 1920—1933.

Lunds universitet, Lund 2018, Studia Historica Lundensia 30, stor 8vo, orig. omslag, 298 s., svensk tekst, illustrasjoner, doktoravhandling.

«Under 1920-talets första år i Sverige hade kvinnor uppnått rösträtt och juridisk likställighet i äktenskapet och nya lagar gav dem större utrymme på arbetsmarknaden. Hur skulle ett modernt framtida samhälle se ut där kvinnor uppförde sig, såg ut som, och ställde samma krav på frihet som män? Det är hur denna fråga debatterades i veckopressen som undersöks i denna bok. […] I den svenska debatten framhölls Sverige som ett jämställdhetens förlovade land, på samma gång som det ansågs viktigt att sätta gränser för feminiteten och moderniteten […]» — fra bakomslaget

Maktens korridorer: Regjeringskontorene 1814—1940.

Universitetsforlaget, Oslo 2001, Riksarkivarens skriftserie 12, Administrasjon og arkiver II, stor 8vo, orig. bind, 488 + (1) s., illustrasjoner.

«I Maktens korridorer. Regjeringskontorene 1814—1940 er departementene og departementskontorene, deres oppkomst, utvikling og eventuelle avvikling satt i sentrum. Det spørsmålet boken hele tiden forsøker å finne svar på, er hvorfor de er blitt til, endret eller nedlagt. Ved å beskrive byråkratiets vekst, arbeidsoppgaver og arbeidsfordeling kastes det nytt lys over de arkivene det norske statsapparatet har etterlatt seg. Dermed sier forfatteren noe om oppkomsten til historieforskningens kilder — det vil si arkivene. Boken er disponert strengt kronologisk, administrasjonsorgan for administrasjonsorgan, […]» — fra bakpermen

Skolefolk: Lærernes historie i Norge.

Ad Notam Gyldendal, Oslo 1992, 4to, orig. bind med omslag, 348 s., illustrert, utgitt til Norsk Lærerlags 100-årsjubileum.

«Forfatteren, Gro Hagemann, gir en sammenhengende framstilling av den norske lærerstanden og norsk skole fra begynnelsen av forrige århundre og fram til vår tid. Det er en dramatisk og omskiftelig historie om kampen for anerkjennelse og økonomisk utkomme, om motsetningen mellom lærere og lærerinner, by og land, leg og lærd. Lærerne har satt kraftige spor etter seg i det norske samfunnet, både lokalt og nasjonalt. Fra midten av 1800-tallet var de pionerer i organisasjonslivet og lederskikkelser i bygdesamfunnets politiske liv.» — fra bakomslaget

Nordmenn og svensker efter 1814: Spredte trekk som bidrag til unionens historie.

Aschehoug, Oslo 1941, stor 8vo, orig. sjirtingryggbind med omslag, 416 s., fotoplansjer, omslaget med brunet rygg, en 1 cm rift i nedre kant av foromslaget.

«[…] Grev Wedel, som er den eneste undtagelse fra denne regel, har nu engang fått det innfall å ville utmerke sig på den negative side i den grad at han til og med i regnvær går til fots op til Stortinget, og i sin statsrådsuniform hopper over rennestenene med de kongelige proposisjoner under armen. På den vis forlener han embedet med likeså liten glans som dette ham.’ Der stod ingen blest om de norske statsråder, […]» — 89

Et regime foran undergangen: Fredrik Stang — Ole Jacob Broch.

Johan Grundt Tanum, Oslo 1945, stor 8vo, orig. bind, X + 248 s., portretter, bleket rygg.

NBL: «Dette arbeidet førte i første omgang frem til boken Et regime foran undergangen. Fredrik Stang – Ole Jacob Broch (1945). Den viser nye sider ved Seip som forsker og forfatter. For det første samles oppmerksomheten om politiske problemer, og i en tilspisset dramatisk form, i en krisesituasjon hvor aktørene stilles overfor avgjørende valg. For det annet blir hendingsforløpet analysert med fokus på de handlende personers tanker, holdninger og karakter, i en fremstilling som viser hans evne til psykologisk innlevelse og karakteristikk. Disse egenskaper preger Seips fremstillingskunst og har gitt denne boken ry som et av hans stilistiske mesterverker.»