Historie - Europa

Fires of Faith: Catholic England under Mary Tudor.

Yale University Press, New Haven 2009, stor 8vo, orig. bind med omslag, xiii + (1) + 249 s., engelsk tekst, fotoplansjer i farver.

«In this controversial reassessment, a leading reformation historian argues that Mary’s regime was neither inept nor backward-looking. Led by the Queen’s cousin, Cardinal Reginald Pole, Mary’s church dramatically reversed the religious revolution imposed under the child king Edward VI. Inspired by the values of the European Counter-Reformation, the cardinal and the Queen succeeded in reinstating the papacy and launched an effective propaganda campaign through pulpit and press. Even the most notorious aspect […]» — fra innbretten

Petr Tkačev og V. I. Lenin — to representanter for en russisk «jakobinsk»-«blanquistisk» politisk tradisjon?

Universitetet i Oslo, Oslo 2008, stor 8vo, orig. omslag, 322 s., doktoravhandling.

«Tkačevs syn på en russisk ‘særvei’ til sosialismen basert på fraværet av et borgerskap, hans tanker om hvordan det revolusjonære mindretallet kan gripe makten og hans tro på at en sterk stat etter revolusjonen kan brukes til å innføre sosialismen gjør ifølge Berdjaev at han har mye til felles med Lenin og dennes tilhengere, ‘bolsjevikene’. Berdjaev fremhever videre at Tkačev hadde rett da han i et åpent brev til Friedrich Engels i 1875 erklærte at marxismens […]» — fra innledningen

Det russiske imperiet: Fra sammenbrudd til triumf.

Dreyer, Oslo 2020, 8vo, orig. bind med omslag, 744 s., fotoplansjer i farver, kart.

«Etter et drøyt tiår med kaos blir stabiliteten gjenopprettet, men Russland forblir isolert, åndelig og økonomisk. På begynnelsen av 1700-tallet forvandler Peter den store — ved hjelp av hensynsløs maktbruk — Russland til en europeisk stormakt. Regimet hans fører til en konservering av en hierarkisk, autoritær og voldelig samfunnsorden der folkeflertallet — bøndene — lever som slaver. I generasjonen etter Peters død befinner Russland seg i skyggen av den store reformatoren. Alle andre maktinstitusjoner bortsett fra tsaren er avskaffet. Samtidig mangler det herskende Romanov-dynastiet mannlige tronfølgere.» — fra bakomslaget

Dynastiet Romanov 1613—1918.

Cappelen Damm, Oslo 2016, stor 8vo, orig. bind med omslag, 896 s., fotoplansjer i farver.

«I sitt storslåtte dokumentarverk forteller Simon Sebag Montefiore de personlige historiene til 20 tsarer og tsarinaer. Noen av dem var velsignet med overmenneskelig talent, noen var ridd av galskap, men alle var de dedikert til sitt ukrenkelige enevelde og sine imperialistiske ambisjoner. Dette er fortellingen om ubegrenset makt, slottskonspirasjoner, familieintriger, seksuelt forfall og vill ekstravaganse. Boken er befolket av eventyrere, elskerinner, revolusjonære og poeter, fra Ivan den grusomme til Tolstoj, fra dronning Victoria til Lenin. Dynastiet Romanov er skrevet med Montefiores sedvanlige litterære snert […]» — fra bakomslaget

Spania og vi: Med tegninger av Willy Midelfart.

Dreyer, Oslo 1946, 8vo, orig. helsjirtingbind, 149 s., illustrert av Willy Midelfart, permene spriker litt, bleket rygg.

«Selv land og mennesker som har lidt smertelig under fascisme og okkupasjon, er i stand til å erklære at ‘det spanske folk får avgjøre dette selv’. De glemmer lett at intet enkelt folk i Europa var i stand til å befri seg selv, og at spanierne har lidt større dødsofre enn kanskje noe annet europeisk folk, Polen unntatt. Dette relativt sett; absolutt har vel Spania mistet ca. dobbelt så mange menn som England og U. S. A. […]» — 127

Majesteter som mennesker.

Dreyer, Stavanger 1936, 8vo, orig. pappbind, 204 s., oversatt av Anders Sørbø, forfatteren var russisk storfyrste, sønnesønn av tsar Nikolaj I og svoger av tsar Nikolaj II.

«Jo mer jeg ser av demokrati, desto mindre tilbøielig er jeg til å tro at dets bidrag til menneskelig fremskritt rummer noe overraskende nytt eller umuliggjør en tilbakegang til absolutismen. Det finnes virkelig meget lite i de moderne republikanske lederes metoder som kan kalles forbedringer av det system som tsarene, keiserne og det hellige romerske rikes cæsarer skapte. Når jeg undertiden ser en monsieur Chiappe splitte et demonstrasjonstog av pariserarbeidere […]» — fra forordet

Ukraina: Landet på grensen.

Humanist, Oslo 2014, 8vo, orig. bind med omslag, 290 s.

«Folk tok til gatene i protest mot avtalen og mot den stadig mer autoritære og korrupte presidenten Viktor Janukovytsj, som svarte med å sette hardt mot hardt. Et halvt år senere hadde Russland annektert Krim i strid med all internasjonal lov, lenger øst var ukrainske regjeringsstyrker i kamp med russiskstøttede opprørere. Utfallet er usikkert: Vil Ukraina ende opp som et demokrati av vestlig type, eller komme tilbake i den russiske interessesfæren? Eller blir det full borgerkrig? Er det fortsatt mulig for Ukraina å bli en bro mellom […]» — fra bakomslaget

Landene som forsvant: 1840—1970.

Spartacus, Oslo 2016, 2. opplag, tverr-8vo, orig. sjirtingryggbind, 238 s., illustrert.

Innhold: De to Sicilier; Heligoland; Ny Brunswick; Corrientes; Labuan; Schleswig; Dansk Vestindia; Van Diemens Land; Elobey, Annobon og Corisco; Vancouverøya; Obock; Boyacá; Alwar; Øst-Rumelia; Oranjefristaten; Iquiquie; Bhopal; Sedang; Perak; Sainte-Marie av Madagaskar; Nandgaon; Kiaochow; Ildlandet; Mafeking; Karolinene; Kanalsonen; Hijaz; Allenstein; Kapp Juby; Sørrussland; Batum; Danzig; Fjerne Østen-republikken; Tripolitania; Øst-Karelen; Carnaro og Fiume; Mandsjukuo; Inini; Saseno; Tannu Tuva; Tanger Internasjonale Sone; Hatay; Kanaløyene; Sør-Shetlandsøyene; Trieste; Ryukyu; Sør-Kasai; Sør-Molukkene; Biafra; Øvre Yafa.

Den usynlige krigen: Reiser i Tsjetsjenia, Ingusjetia og Dagestan.

J.W. Cappelen, Oslo 2007, 8vo, orig. bind med omslag, 335 s., illustrasjoner.

«I ruinene av Tsjetsjenia pågår fremdeles en skitten konflikt uten klare fronter. Samtidig med at kampene har spredd seg til naborepublikkene Ingusjetia og Dagestan, har russiske myndigheter lykkes med å gjøre krigen usynlig. Aage Storm Borchgrevink har inkognito tatt seg over grensen til et område av Europa som i dag er stengt for vestlige journalister og observatører. Den usynlige krigen handler om menneskene han møter og deres beretning fra et liv i krigssonen.» — fra bakomslaget

Folkemordenes svarte bok: Politisk massevold og systematiske menneskerettighetsbrudd i det 20. århundret.

Universitetsforlaget, Oslo 2008, 2. opplag, stor 8vo, orig. bind, 669 s.

Innhold, bl.a.: Bernt Hagtvet, Den farlige renhetslengselen; Ben Kiernan, Underliggende ideologiske momenter i moderne folkemord; Tore Linné Eriksen, Utslettelsen av Hererofolket i Namibia 1903—08; Ragnar Næss, Etnisk rensing, massakre og folkemord i det ottomanske rikets siste dager; Pål Kolstø, Stalins etniske terror; Bent Jensen, Det sovjetiske GULAG-imperiet; Odd-Bjørn Fure, Tilintetgjørelsen av de europeiske jødene; Jahn Otto Johansen, Sigøynerne; Ellen Emilie Stensrud, Den kambodsjanske tragedien og kampen om oppgjøret etter Pol Pot; Thea Martine Ottmann, Rwanda; Bjarte Bruland, Det norske Holocaust; Hans Fredrik Dahl, Antisemittismen i norsk historie.

Illustreret Verdenshistorie: Efter den svenske af Ernst Wallis redigerede Originaludgave.

Alb. Cammermeyer, Kristiania 1876—80, komplett i seks bind, stor 8vo, orig. helsjirtingbind med blindpreg og dekor i gull og svart, IX + 516 + IX + 504 + XI + 618 + VII + 522 + IX + 677 + VII + 579 + 60 s., kart og foldekart, fraktur, illustrert, navn og årstall på forsatsbladet i to første bind (Mathilde Johnsen / Juleaften 1876), skjeve hjørner.

Medarbeidere: J. Lieblein, Harald Hjärne, Ernst Wallis, A. Bellinder, L. Dietrichson, R. Törnebladh, J.E. Centerwall, H. Hildebrand, F. Fehr, R. Geete, S.F. Hammarstrand, C.R. Nyblom, C.T. Odhner, Rudolf Tengberg, Th. Westrin, G. Alin, Claes Annerstedt, Magnus Højer, N. Højer, C.A. Zachrisson, S.J. Boëthius, Carl von Friesen, Teofron Säve.

Galskapens historie i opplysningens tidsalder.

Bokklubben Dagens Bøker, Oslo 2000, Bokklubbens kulturbibliotek, stor 8vo, orig. bind med omslag, XLVI + 317 s., oversatt av Fredrik Engelstad og Erik Falkum, med et innledende essay av Erling Sandmo.

«Vi skal gi en historisk beskrivelse av denne andre formen for galskap som får menneskene, under ledelse av sin suverene fornuft, til å sperre sin nabo inne og til å begynne å kommunisere og anerkjenne hverandre gjennom ikke-galskapens nådeløse språk. Vi skal søke tilbake til det øyeblikk da denne sammensvergelsen fant sted, dvs. før den ble endelig fastlagt i sannhetens domene og før den ble gjenopplevet i romantikkens protester.» — 3

Livskunstnere: Glimt fra renessansen.

Nasjonalforlaget, Oslo 1945, stor 8vo, orig. bind, 339 s., illustrert.

«Og Parvinio fortsetter: ‘Han vilde også ha ryddet de øvrige kardinaler ut av verden for å arve dem, hvis han ikke selv var blitt bortrevet midt under sine store planer for sin sønn.’ Gjennom disse mord og salg av avlatsbrev i tusenvis fikk paven driftskapital til seg og sin sønn. Sønnen Cesare var en skrekk for alle. Han snakket ikke — bare handlet. Han gad ikke engang gi ordrer, bare vinket med hånden. Det er dette som gjorde et så sterkt inntrykk på det snakkende Firenze. Og dertil kom den atmosfære av angst […]» — 122

Terrorismens historie: Attentat og terrorbekjempelse fra Bakunin til IS.

Dreyer, Oslo 2017, 8vo, orig. bind med omslag, 389 s.

«Høyreekstrem terror har røtter tilbake til etableringen av Ku Klux Klan etter den amerikanske borgerkrigen. Da de Røde Brigader og Baader-Meinhof-banden slo til på 1970-tallet, bygget de på en tradisjon med væpnet venstreekstremisme som kan spores tilbake til 1853. Forløperne til IRAs nasjonalistiske terrorisme bombet London allerede i 1867. Religiøs terror var ikke noe nytt med ‘9/11’. Al-Qaida og IS lærte av Hamas og Hizbollah, men også av en lang rekke tidligere religiøse terrorister. Disse fire typer terrorisme har spredt frykt siden Alfred Nobel oppfant dynamitten […]» — fra bakomslaget

Barokke damer: Dronning Christinas europeiske reise.

Pax, Oslo 2005, stor 8vo, orig. bind med omslag, 255 s., illustrert i farver.

«Datidens mest barokke dame var Christina av Sverige, den berømte og beryktede dronningen som frasa seg seg tronen og konverterte til katolisismen. Hun hadde fått en spesiell oppdragelse, valgte et omflakkende liv på kontinentet og ble ‘dronningen uten land’. Dronning Christina er denne bokens gjennomgangsfigur; via henne blir vi også kjent med andre bemerkelsesverdige kvinner, blant dem danske Leonora Christina, den lærde Anna Maria Schurman i Nederland og ‘La Grande Mademoiselle’ i Frankrike. Frankrike hadde også flere skrivende kvinner, som Madame de La Fayette, Madame de Sévigné og Madeleine de Scudéry.» — fra bakomslaget