Historie - Europa

Terrorismens historie: Attentat og terrorbekjempelse fra Bakunin til IS.

Dreyer, Oslo 2017, 8vo, orig. bind med omslag, 389 s.

«Høyreekstrem terror har røtter tilbake til etableringen av Ku Klux Klan etter den amerikanske borgerkrigen. Da de Røde Brigader og Baader-Meinhof-banden slo til på 1970-tallet, bygget de på en tradisjon med væpnet venstreekstremisme som kan spores tilbake til 1853. Forløperne til IRAs nasjonalistiske terrorisme bombet London allerede i 1867. Religiøs terror var ikke noe nytt med ‘9/11’. Al-Qaida og IS lærte av Hamas og Hizbollah, men også av en lang rekke tidligere religiøse terrorister. Disse fire typer terrorisme har spredt frykt siden Alfred Nobel oppfant dynamitten […]» — fra bakomslaget

Barokke damer: Dronning Christinas europeiske reise.

Pax, Oslo 2005, stor 8vo, orig. bind med omslag, 255 s., illustrert i farver.

«Datidens mest barokke dame var Christina av Sverige, den berømte og beryktede dronningen som frasa seg seg tronen og konverterte til katolisismen. Hun hadde fått en spesiell oppdragelse, valgte et omflakkende liv på kontinentet og ble ‘dronningen uten land’. Dronning Christina er denne bokens gjennomgangsfigur; via henne blir vi også kjent med andre bemerkelsesverdige kvinner, blant dem danske Leonora Christina, den lærde Anna Maria Schurman i Nederland og ‘La Grande Mademoiselle’ i Frankrike. Frankrike hadde også flere skrivende kvinner, som Madame de La Fayette, Madame de Sévigné og Madeleine de Scudéry.» — fra bakomslaget

Bataljon Thälmann.

Pax, Oslo 1980, ny utgave, 8vo, orig. bind med omslag, 231 + (2) s., etterord av Petter Larsen, fotoplansjer, navnetrekk på tittelbladet, 3 rifter à 1 cm i kanten av omslaget.

«Bataljon Thälmann er en øyenvitneskildring fra et avgjørende avsnitt i arbeiderbevegelsens nyere historie — borgerkrigen i Spania. Lise Lindbæk fulgte den internasjonale brigaden under kampene og fikk orkesterplass både til de avgjørende militære begivenhetene og til de ideologiske og politiske konfrontasjonene. Lise Lindbæk reiste som journalist for Dagbladet til Spania, men ble ingen utvendig tilskuer til dramaet som utspilte seg. Hun ble nært knyttet til 11. internasjonale brigade — fulgte troppene som en slags forbindelses-offiser, tolk og sekretær, […]» — fra bakomslaget

Kampen om Spania.

N.W. Damm & Søn, Oslo 2006, stor 8vo, orig. bind med omslag, 662 s. + kart, fotoplansjer.

«Den spanske borgerkrigen var bitter og nådeløs. De redselsfulle årene endte med seier til general Franco, godt hjulpet av hans allierte i Tyskland og Italia. Den andre siden fikk hjelp fra Moskva og fra internasjonale brigader. Antony Beevor skildrer det blodige oppgjøret fra begge sider og beskriver hvordan striden ble en opptakt til den annen verdenskrig. Som i bøkene Stalingrad og Berlin — Nederlaget 1945 forteller Beevor levende og innsiktsfullt om borgerkrigens grusomhet. Han har også hentet nye opplysninger fra arkiver som hittil har vært lukket.» ∼ fra bakomslaget

The End of the Soul: Scientific Modernity, Atheism, and Anthropology in France.

Columbia University Press, New York 2003, stor 8vo, orig. bind med omslag, xii + 402 s., engelsk tekst, toppsnittet litt smusset.

«On October 19, 1876, some leading French citizens joined together to form an unusual group, the Society of Mutual Autopsy, with the aim of proving that souls do not exist. Their idea was to dissect one another after death, hoping to show a direct relationship between brain shapes and sizes and the character, abilities, and intelligence of individuals. This strange scientific pact and, indeed, what we have come to think of as anthropology, […]» — fra innbretten

The World We Have Lost: further explored.

Routledge, London 1988, nytrykk av 3. utgave, 8vo, orig. omslag, xviii + 353 s., engelsk tekst, historikeren Erling Sandmos navnetrekk på smusstittelbladet.

«The book explores such questions as the size and structure of families in pre-industrial England, the number and position of servants in different households, rates of migration, the ability to read and write, the size and constituency of villages, cities and classes, conditions of work, social mobility and so on. The chapters on illegitimacy and sexual nonconformism, population and starvation, particularly, have been revised in the light of research published by the Cambridge Group […]» — fra bakomslaget

Europe of the Ancien Régime 1715—1783.

Fontana/Collins, Glasgow 1981, senere opplag, Fontana History of Europe, 8vo, orig. omslag, 384 s., engelsk tekst, historikeren Erling Sandmos navnetrekk på fribladet.

«This book is not only a lucid and stimulating account of the old Europe and the countries that composed it. The reader will find in it much out-of-the way information and an interpretation at once sensitive and personal, giving life and colour to a period too often buried under a mass of detail. The treatment of the visual arts, the intellectual life and the music of the time is not the least memorable feature of this survey.» — fra bakomslaget

Den fransk-tyske Krig 1870—71 og Verdenshistorien før og under Krigen.

Madsen Linds Forlag, København 1916, 8vo, orig. helsjirtingbind, 649 + VII + (2) s., dansk tekst, fraktur, navn (O Bjørnsen) på tittelbladet, lette pletter på de første sider.

«Hele Skarer af udmattede Franskmænd bleve tagne tilfange eller ilede i vild Flugt til Sedan. Efter Klk. 4 begyndte Tydskerne at beskyde Byen, i hvilken der en Time efter udbrød Ild, der hurtigt udbredte sig. Keiseren havde fra Kamppladsen begivet sig til Sedan. Her blev der afholdt et kortvarigt Krigsraad. Alle Korps- og Divisionsførere erklærede, at videre Modstand var bleven umulig som en Følge af Troppernes Opløsning. Klk. 6 heisedes paa Kirketaarnet i Sedan et hvidt Flag, […]» — 375

Historien om det som ikke skjedde: — Kontrafaktisk historie.

Aschehoug, Oslo 2004, 8vo, orig. bind med omslag, 207 s.

«Har du noen gang lurt på hva som ville skjedd hvis Hitler hadde vunnet annen verdenskrig? Hvordan skulle det i så fall ha gått for seg — hadde tyskerne noen reelle muligheter? Hva med krig mellom Norge og Sverige i 1905 — hvor nære på var det, og hvordan ville det ha gått hvis den hadde brutt ut? Hva om den spanske armada hadde erobret England i 1588? […] Kontrafaktiske scenarier er nødvendige og finnes faktisk overalt i historieskrivingen. De er bare ikke så synlige, men de er nyttige og fruktbare.» — fra bakomslaget

Approaching Counterfactuals in History: with a Case Study of the Historiography of the War in Bosnia-Herzegovina in 1993.

University of Oslo, Faculty of Humanities, Oslo 2011 (2012 på omslaget), stor 8vo, orig. omslag, 280 s., engelsk tekst, avhandling for graden dr. philos.

«The aim of this dissertation is to explore the questions of if and how counterfactual hypotheses can be labelled scientifically coherent and plausible. The first part of the work discusses the theoretical foundations for counterfactuals in general, and aims to conclude with a proposal for a set of criteria for scientific coherence and plausibility of counterfactual historical analysis. […] The second part of the dissertation discusses three conterfactual hypotheses in the historiography of the war in Bosnia-Herzegovina in the 1990s.»

Tilskuer til folkemord: FNs rolle i folkemordet i Srebrenica.

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Institutt for historie og klassiske fag, Trondheim 2010, stor 8vo, orig. omslag, 116 s., masteroppgave i historie.

«Det forelå både langsiktige- og kortsiktige advarsler om folkemordet som kunne ha dannet utgangspunkt for slik handling. Men disse førte hverken til preventive tiltak eller intervensjon fra FN. Felles for alle nivå av tilskuerrollen både før og under folkemordet, var fraværet av vilje til handling. Men det var ulike årsaker til den manglende viljen. Dutchbat som helhet var tilskuer på mesonivå, og i deres tilfelle var manglende sympati en faktor som langt på vei kan forklare den manglende handlingen.»