Historie - Europa

Den usynlige krigen: Reiser i Tsjetsjenia, Ingusjetia og Dagestan.

J.W. Cappelen, Oslo 2007, 8vo, orig. bind med omslag, 335 s., illustrasjoner.

«I ruinene av Tsjetsjenia pågår fremdeles en skitten konflikt uten klare fronter. Samtidig med at kampene har spredd seg til naborepublikkene Ingusjetia og Dagestan, har russiske myndigheter lykkes med å gjøre krigen usynlig. Aage Storm Borchgrevink har inkognito tatt seg over grensen til et område av Europa som i dag er stengt for vestlige journalister og observatører. Den usynlige krigen handler om menneskene han møter og deres beretning fra et liv i krigssonen.» — fra bakomslaget

Folkemordenes svarte bok: Politisk massevold og systematiske menneskerettighetsbrudd i det 20. århundret.

Universitetsforlaget, Oslo 2008, 2. opplag, stor 8vo, orig. bind, 669 s.

Innhold, bl.a.: Bernt Hagtvet, Den farlige renhetslengselen; Ben Kiernan, Underliggende ideologiske momenter i moderne folkemord; Tore Linné Eriksen, Utslettelsen av Hererofolket i Namibia 1903—08; Ragnar Næss, Etnisk rensing, massakre og folkemord i det ottomanske rikets siste dager; Pål Kolstø, Stalins etniske terror; Bent Jensen, Det sovjetiske GULAG-imperiet; Odd-Bjørn Fure, Tilintetgjørelsen av de europeiske jødene; Jahn Otto Johansen, Sigøynerne; Ellen Emilie Stensrud, Den kambodsjanske tragedien og kampen om oppgjøret etter Pol Pot; Thea Martine Ottmann, Rwanda; Bjarte Bruland, Det norske Holocaust; Hans Fredrik Dahl, Antisemittismen i norsk historie.

Bataljon Thälmann: Etterord av Petter Larsen.

Pax, Oslo 1980, ny utgave, 8vo, orig. bind med omslag, 231 + (2) s., fotoplansjer.

«Bataljon Thälmann er en øyenvitneskildring fra et avgjørende avsnitt i arbeiderbevegelsens nyere historie — borgerkrigen i Spania. Lise Lindbæk fulgte den internasjonale brigaden under kampene og fikk orkesterplass både til de avgjørende militære begivenhetene og til de ideologiske og politiske konfrontasjonene. Lise Lindbæk reiste som journalist for Dagbladet til Spania, men ble ingen utvendig tilskuer til dramaet som utspilte seg. Hun ble nært knyttet til 11. internasjonale brigade — fulgte troppene som en slags forbindelses-offiser, tolk og sekretær, ved siden av at […]» — fra bakomslaget

Kampen om oljen.

Aschehoug, Oslo 1925, 8vo, orig. rødt helsjirtingbind, 246 + (1) s., bakerst foldekart over verdens oljefelter, svakt bleket rygg, Carl Platous ex libris på forsatsen (embetsmann, fylkesmann i Oslo og Akershus 1945—55), hans navnetrekk på forsatsbladet.

Innhold: Admiral Fisher’s profeti; Standard Oil; Royal Dutch-Shell; De russiske oljeselskaper; De tyske monopolbestræbelser; Frankrikes oljepolitik før og under Verdenskrigen; Fisher’s profeti virkeliggjøres; En engelsk «interessesfære»; Oljen under Verdenskrigen; Nygruppering; Den nære Orient; Central Amerika; Amerika contra England; Oljenød?

«De enkelte lands regjeringer optræder kun sjeldent aapent paa kamppladsen — ofte søker de at dække sin virksomhet bak private aktieselskaper, hvis kapital og ledelse de i større eller mindre grad kontrollerer.» — 33

Illustreret Verdenshistorie: Efter den svenske af Ernst Wallis redigerede Originaludgave.

Alb. Cammermeyer, Kristiania 1876—80, komplett i seks bind, stor 8vo, orig. helsjirtingbind med blindpreg og dekor i gull og svart, IX + 516 + IX + 504 + XI + 618 + VII + 522 + IX + 677 + VII + 579 + 60 s., kart og foldekart, fraktur, illustrert, navn og årstall på forsatsbladet i to første bind (Mathilde Johnsen / Juleaften 1876), skjeve hjørner.

Medarbeidere: J. Lieblein, Harald Hjärne, Ernst Wallis, A. Bellinder, L. Dietrichson, R. Törnebladh, J.E. Centerwall, H. Hildebrand, F. Fehr, R. Geete, S.F. Hammarstrand, C.R. Nyblom, C.T. Odhner, Rudolf Tengberg, Th. Westrin, G. Alin, Claes Annerstedt, Magnus Højer, N. Højer, C.A. Zachrisson, S.J. Boëthius, Carl von Friesen, Teofron Säve.

Galskapens historie i opplysningens tidsalder.

Bokklubben Dagens Bøker, Oslo 2000, Bokklubbens kulturbibliotek, stor 8vo, orig. bind med omslag, XLVI + 317 s., oversatt av Fredrik Engelstad og Erik Falkum, med et innledende essay av Erling Sandmo.

«Vi skal gi en historisk beskrivelse av denne andre formen for galskap som får menneskene, under ledelse av sin suverene fornuft, til å sperre sin nabo inne og til å begynne å kommunisere og anerkjenne hverandre gjennom ikke-galskapens nådeløse språk. Vi skal søke tilbake til det øyeblikk da denne sammensvergelsen fant sted, dvs. før den ble endelig fastlagt i sannhetens domene og før den ble gjenopplevet i romantikkens protester.» — 3

Livskunstnere: Glimt fra renessansen.

Nasjonalforlaget, Oslo 1945, stor 8vo, orig. bind, 339 s., illustrert.

«Og Parvinio fortsetter: ‘Han vilde også ha ryddet de øvrige kardinaler ut av verden for å arve dem, hvis han ikke selv var blitt bortrevet midt under sine store planer for sin sønn.’ Gjennom disse mord og salg av avlatsbrev i tusenvis fikk paven driftskapital til seg og sin sønn. Sønnen Cesare var en skrekk for alle. Han snakket ikke — bare handlet. Han gad ikke engang gi ordrer, bare vinket med hånden. Det er dette som gjorde et så sterkt inntrykk på det snakkende Firenze. Og dertil kom den atmosfære av angst […]» — 122

Baader-Meinhof: Historien om Røde Armé Fraksjon.

Schibsted, Oslo 2012, 8vo, orig. bind med omslag, 672 s., illustrasjoner, oversatt fra tysk av Kjell M. Paulssen, brett ved nedre hjørne på tittelbladet.

«Andreas Baader var en idealistisk ung mann som i sin kamp mot det han anså som en ødeleggende imperialisme ikke gikk av veien for ekstreme metoder. Sammen med den intellektuelle journalisten Ulrike Meinhof styrte han gruppen Røde Armé Fraksjon — også kjent som Baader-Meinhof-gruppen — ut i stadig mer voldelige og brutale aksjoner. Bombeattentater, bankran, gisselaksjoner og politidrap var blant metodene i deres revolusjonære kamp.» — fra bakomslaget

Terrorismens historie: Attentat og terrorbekjempelse fra Bakunin til IS.

Dreyer, Oslo 2017, 8vo, orig. bind med omslag, 389 s.

«Høyreekstrem terror har røtter tilbake til etableringen av Ku Klux Klan etter den amerikanske borgerkrigen. Da de Røde Brigader og Baader-Meinhof-banden slo til på 1970-tallet, bygget de på en tradisjon med væpnet venstreekstremisme som kan spores tilbake til 1853. Forløperne til IRAs nasjonalistiske terrorisme bombet London allerede i 1867. Religiøs terror var ikke noe nytt med ‘9/11’. Al-Qaida og IS lærte av Hamas og Hizbollah, men også av en lang rekke tidligere religiøse terrorister. Disse fire typer terrorisme har spredt frykt siden Alfred Nobel oppfant dynamitten […]» — fra bakomslaget

Barokke damer: Dronning Christinas europeiske reise.

Pax, Oslo 2005, stor 8vo, orig. bind med omslag, 255 s., illustrert i farver.

«Datidens mest barokke dame var Christina av Sverige, den berømte og beryktede dronningen som frasa seg seg tronen og konverterte til katolisismen. Hun hadde fått en spesiell oppdragelse, valgte et omflakkende liv på kontinentet og ble ‘dronningen uten land’. Dronning Christina er denne bokens gjennomgangsfigur; via henne blir vi også kjent med andre bemerkelsesverdige kvinner, blant dem danske Leonora Christina, den lærde Anna Maria Schurman i Nederland og ‘La Grande Mademoiselle’ i Frankrike. Frankrike hadde også flere skrivende kvinner, som Madame de La Fayette, Madame de Sévigné og Madeleine de Scudéry.» — fra bakomslaget

The End of the Soul: Scientific Modernity, Atheism, and Anthropology in France.

Columbia University Press, New York 2003, stor 8vo, orig. bind med omslag, xii + 402 s., engelsk tekst, toppsnittet litt smusset.

«On October 19, 1876, some leading French citizens joined together to form an unusual group, the Society of Mutual Autopsy, with the aim of proving that souls do not exist. Their idea was to dissect one another after death, hoping to show a direct relationship between brain shapes and sizes and the character, abilities, and intelligence of individuals. This strange scientific pact and, indeed, what we have come to think of as anthropology, […]» — fra innbretten

Den fransk-tyske Krig 1870—71 og Verdenshistorien før og under Krigen.

Madsen Linds Forlag, København 1916, 8vo, orig. helsjirtingbind, 649 + VII + (2) s., dansk tekst, fraktur, navn (O Bjørnsen) på tittelbladet, lette pletter på de første sider.

«Hele Skarer af udmattede Franskmænd bleve tagne tilfange eller ilede i vild Flugt til Sedan. Efter Klk. 4 begyndte Tydskerne at beskyde Byen, i hvilken der en Time efter udbrød Ild, der hurtigt udbredte sig. Keiseren havde fra Kamppladsen begivet sig til Sedan. Her blev der afholdt et kortvarigt Krigsraad. Alle Korps- og Divisionsførere erklærede, at videre Modstand var bleven umulig som en Følge af Troppernes Opløsning. Klk. 6 heisedes paa Kirketaarnet i Sedan et hvidt Flag, […]» — 375

Historien om det som ikke skjedde: — Kontrafaktisk historie.

Aschehoug, Oslo 2004, 8vo, orig. bind med omslag, 207 s.

«Har du noen gang lurt på hva som ville skjedd hvis Hitler hadde vunnet annen verdenskrig? Hvordan skulle det i så fall ha gått for seg — hadde tyskerne noen reelle muligheter? Hva med krig mellom Norge og Sverige i 1905 — hvor nære på var det, og hvordan ville det ha gått hvis den hadde brutt ut? Hva om den spanske armada hadde erobret England i 1588? […] Kontrafaktiske scenarier er nødvendige og finnes faktisk overalt i historieskrivingen. De er bare ikke så synlige, men de er nyttige og fruktbare.» — fra bakomslaget