Folkeminne, eventyr
Viser 1–20 av 31 resultaterSortert etter siste
-
Det norske folkeeventyret: Fra folkediktning til nasjonalkultur
Forfatter: Hodne, ØrnulfDet norske folkeeventyret: Fra folkediktning til nasjonalkultur.
J.W. Cappelen, Oslo 1998, stor 8vo, orig. bind med omslag, 222 s., illustrert.
«I denne boka følger vi de spennende vandringsveiene til mange av våre mest kjente eventyr og vi får møte særpregete personer — kvinner og menn, voksne og barn — som var bærere av den eldgamle fortellertradisjonen her i landet. Vi blir kjent med de forskjellige eventyrtypene og det som karakteriserer dem, og hva som var spesielt ved nordmenns måte å fortelle eventyr på. Boka gir plass til mange eventyr. Noen av dem er varianter av kjente tekster, nedtegnet av Asbjørnsen og Moe ved midten av 1800-tallet.» — fra bakomslaget
-
Gamle folkelige værvarsler: 1700 værmerker fra hele landet
Forfatter: Hodne, ØrnulfGamle folkelige værvarsler: 1700 værmerker fra hele landet.
J.W. Cappelen, Oslo 2000, 11. opplag, 8vo, orig. bind, 160 s., forord av statsmeteorolog Kristian Trægde, illustrasjoner.
«1700 gamle værmerker fra hele Norge finnes i denne enestående samlingen. De fleste bygger på observasjoner som folk har gjort gjennom flere århundrer, andre er ren overtro, men er ikke mindre underholdende av den grunn. For eksempel ble det sagt om været 2. februar (Kyndelsmesse): Drypper det så mye av taket at ei loppe kan få vann, blir våren fin. Folk tok varsel av alle tegn på himmelen: Sol, måne, stjerner, nordlys, regnbue og skyer. De aktet på dyr, […]» — fra bakpermen
-
Uren og hedning: Barselkvinnen i norsk folketradisjon
Forfatter: Skjelbred, Ann Helene BolstadUren og hedning: Barselkvinnen i norsk folketradisjon.
Universitetsforlaget, Oslo 1972, 8vo, orig. bind, 116 s.
«I denne boka gir forfatteren en oversikt over tradisjonen omkring barselkvinnen fra hun har født barn og til hun blir innledet i kirken igjen. Boka er basert på muntlig tradert materiale. Den viser den innflytelsen skikken og kirkens holdning forøvrig har hatt på den folkelige holdning til en kvinne som nettopp har født barn. Det er også tatt med en kirkehistorisk oversikt over skikken med ‘Mødres kirkegang’, som fortsatt eksisterer, men ikke lenger brukes. Forfatteren setter også forestillingen om urene kvinner inn i en […]» — fra bakpermen
-
Omkring de nyfødtes stell i nyere norsk overlevering: I. Det nyfødte barnets første føde: II. Hexenmilch der Neugeborenen: Kildekritiske studier
Forfatter: Weiser-Aall, LilyOmkring de nyfødtes stell i nyere norsk overlevering: I. Det nyfødte barnets første føde: II. Hexenmilch der Neugeborenen: Kildekritiske studier.
Norsk Folkemuseum, Oslo 1973, Småskrifter fra Norsk Etnologisk Gransking nr. 8, stor 8vo, orig. omslag, 110 s., norsk og tysk tekst, enkelte illustrasjoner, flekk på ryggen, 1 cm rift øverst i foromslaget, trolig forfatterens dedikasjon på smusstittelbladets verso: «Til Lillemor med alle gode ønsker og hilsener fra Lily», skrift over og under dedikasjonen.
«Sammenfatter man opplysningene i svarene, så fantes det omkring 1900 en utdøende skikk med å gi den nyfødte noe annet enn morens brystmelk som første føde. Den mest alminnelige mat var rømmegrøt […]» — 24
-
Jul i Norge: Gamle og nye tradisjoner
Forfatter: Hodne, ØrnulfJul i Norge: Gamle og nye tradisjoner.
J.W. Cappelen, Oslo 2007, stor 8vo, orig. bind med omslag, 165 s., rikt illustrert i farver og svart-hvitt.
«Jula var ikke bare en religiøs høytid og et punktum for et strevsomt arbeidsår. Det var også en farlig tid, da man var spesielt sårbar for onde krefter og måtte overholde en mengde ritualer for alt fra vedhogst til slakting, brygging og baking. Åsgårdsreien, en larmende skokk av slåsskjemper, mordere, drukkenbolter og løsaktige kvinnfolk, fór gjennom lufta på ildsprutende hester og gjorde livet utrygt. I forbindelse med overgangen til et nytt år kunne man ta varsler […]» — fra bakomslaget
-
En bunt indiske eventyr
Forfatter: Konow, Sten (oversetter)En bunt indiske eventyr.
Cammermeyer, Oslo 1946, 8vo, orig. pappbind med gulldekor, 156 + (3) s.
«De fortellinger som her er oversatt, er tatt fra en gammel indisk bok, som ble utgitt i India i 1930. Den heter Vasudevahindi, dvs. Vasudevas vandringer, og hører til den veldige litteratur som skyldes de såkalte jainaer. Jainalæren er en gammel religion, hvis siste profet var en samtidig av Buddha i tiden omkring 500 før Kristus, men som rimeligvis er betydelig eldre. Jainaene har en meget omfangsrik litteratur, som ikke bare gir en fremstilling av deres lære, men også har assimilert og behandlet meget fra andre kilder, […]» — fra fortalen
-
Varden lyser på Malmerberget
Forfatter: Fjellstad, Lars M.Varden lyser på Malmerberget.
Universitetsforlaget, Oslo 1975, Norsk Folkeminnelags skrifter nr. 113, 8vo, orig. omslag, 87 s., illustrert av Andreas Hauge.
«Dette er ei samling tradisjon frå Eidskog herad om krigshandlingane 1807—14. Forteljingane er nedskrivne under siste krig då denne tradisjonen var spesielt aktuell. Her får vi sjå korleis vanlege folk og meninge soldatar opplevde krigen. Det er dei meiningslause einskildhendingane det vert fortald om. Dei store linene i krigen hadde folk vanskelegare for å sjå. Her vert det fortalt om blodslit og karstykke, men og om dei som skaut i lufta då dei vart kommandert til å skyta på folk frå grannebygdene […]» — fra bakomslaget
-
Eventyr frå Hordaland
Forfatter: Alver, Brynjulf, Olav Bø, Reimund Kvideland og Mortan Nolsøe (red.)Eventyr frå Hordaland.
Det Norske Samlaget, Oslo 2006, utval frå Jomfru Marias gudmorsgåve, Eventyr frå Hordaland, band 4 i Norsk Eventyrbibliotek, 8vo, orig. bind med omslag, 153 s.
«Denne boka inneheld klassiske eventyr frå Hordaland, eit av dei rikaste eventyrområda i Noreg. Her er eventyr om troll og bortrøva prinsesser, skjemteevenyr og dyreforteljingar. Boka er ei skattkiste for heile familien; kvar generasjon kan fryde seg over dei morosame, skumle, spennande og kloke historiene som er samla i boka.» — fra bakomslaget
-
Gamle visor og kvedor
Forfatter: Magerøy, Nils H., og Arne H. Magerøy (samla av)Gamle visor og kvedor.
Norsk Folkeminnelag, Oslo 1943, Norsk Folkeminnelag nr. 52, 8vo, orig. omslag, 86 s., noter, uoppskåret.
innhold, bl.a. Voggevise; Lausingsungjin i gadda; Kok graut; Sjoa roa bana; Kjerringguten; Rallmo (Ramund unge); Skomakarvisa; E gjikk me upp i seterlid; Giftetankar; Bjønnaviso; Kjerringja sat uppi murom; Smørhandel i Synndala; Røvarane på Dovrefjell; Nils bodsmann; Ein trall på kneet hans far; Vetle-Blakkjen; Matgrinarvers; Ho Marit og han Elling; It du graut; Gifte-anger; Sleikja rjomen og venta smør; Ein svensk handverkar i Noreg; Ho litle Siri; Åt ein brysam friar; Alle sig mon glæde; Geitelokk; Kråkeviso; Bukkjen; Purko; Hamar i Halle.
-
Norske sagn etter forskjellige kilder
Forfatter: Etter A. Faye, P. Chr. Asbjørnsen, Johannes Flood m.fl.Norske sagn etter forskjellige kilder.
Cammermeyer, Oslo 1941, 8vo, orig. bind, 167 + (1) s., navn og adresse med blyant på smusstittelbladet.
Innhold, bl.a.: Etter A. Faye, Tor og Urebø-ura; Etter P. Chr. Asbjørnsen, Den ville jakt, Oskoreia; Etter P. Chr. Asbjørnsen, Jutulen og Johannes Blessom; Etter P. Chr. Asbjørnsen, Per Gynt og trolla; Etter Johannes Flood, Trollet og Heddals-kirken; Etter A.W., Den bergtatte; Etter I.A. Friis, Barbro budeie og haugfolket; Etter A. Faye, Huldra; Etter A. Faye, Huldregarder; Etter Henrik Ibsen, Lars Medli; Etter Tormod Knudsen, Tusse-belen; Etter A. Faye, Nissen; Etter A. Faye, Nøkken; Etter P. Chr. Asbjørnsen, Kapproing med nøkken i Oslofjorden.
-
Folkloristisk håndbok: Begreper — termer
Forfatter: Grambo, RonaldFolkloristisk håndbok: Begreper — termer.
Universitetsforlaget, Oslo 1985, 2. opplag, 8vo, orig. omslag, 195 s., skrivemaskintyper.
«Boken gir en oversikt over de mest sentrale begreper og termer i folkeminnevitenskapen ordnet alfabetisk. Viktige temaer behandles i lengre oversiktsartikler. Boken inneholder også termer og begreper fra søsterdisipliner som sosialantropologi, sosiolingvistikk, sosialpsykologi, sosiologi og historie i den utstrekning de er anvendt i folkeminnevitenskapen. På denne måten har boken fått et tverrvitenskapelig preg. Etter de fleste oppslagsord er det satt til bibliografiske referanser fra norsk og utenlandsk faglitteratur. Denne oppslagsboken vil være til nytte ikke bare for alle folkloristisk interesserte, men også for de kulturinteresserte i sin alminnelighet.» — fra bakomslaget
-
For konge og fedreland: Kvinner og menn i norsk krigshverdag 1550—1905
Forfatter: Hodne, ØrnulfFor konge og fedreland: Kvinner og menn i norsk krigshverdag 1550—1905.
J.W. Cappelen, Oslo 2006, liten 4to, orig. bind med omslag, 274 s., illustrert i svart-hvitt og farver.
«I historiebøkene er disse grusomme krigene i stor grad blitt beretninger om maktelitens strategiske og politiske valg, om erobringer og fredsavtaler, mens krigshverdagen til meningmann — både militære og sivile — ble lite påaktet. I denne boken kommer deres fortjenester, krigsminner og tanker langt sterkere til orde, takket være en utvidet bruk av muntlige kilder, lokalhistorie og arkivstoff. Forfatteren trekker også fram den innsatsen kvinnene gjorde i landets trengselstider, som mødre, hustruer, arbeidskraft og aktive motstandsfolk […]» — fra bakomslaget
-
Lushatt og tyrihjelm: De botaniske motiver i nordiske navn på Aconitum septentrionale
Forfatter: Nordhagen, RolfLushatt og tyrihjelm: De botaniske motiver i nordiske navn på Aconitum septentrionale.
Aschehoug, Oslo 1951, særtrykk av Norveg 1, 1951, stor 8vo, orig. omslag, løpende paginering s. 79—254 s., illustrert, delvis uoppskåret, bleket rygg og foromslag, forfatterens dedikasjon på foromslaget: «Ove Sundene med vennskap fra Rolf Nordhagen».
«I mange år har jeg ofret den særmerkte urt Aconitum septentrionale spesiell oppmerksomhet, noe som vil framgå av min monografi over ‘Sikilsdalen og Norges fjellbeiter’ (1943). I egenskap av botaniker har jeg naturlig nok også grublet over betydningen av de mange, til dels gåtefulle navn som knytter seg til denne planten i norske og svenske dialekter […]» — fra innledningen
-
Maria vandrer over bergene: Marianavn i gamle blomstertradisjoner
Forfatter: Soltvedt, Berit DahlMaria vandrer over bergene: Marianavn i gamle blomstertradisjoner.
Emilia forlag, Oslo 2002, stor 8vo, orig. bind, 255 s., illustrert i farver og svart-hvitt av forfatteren.
«Maria vandrer over bergene tar leseren med på en vandring gjennom Norges flora, på leting etter blomster med navn knyttet til Jomfru Maria. Denne spesielle ledetråden viser seg å være nøkkel til en skattkiste med et vell av glemte overleveringer, knyttet til gamle dagers ‘folkefromhet’. De gamle Marianavnene gjenspeiler et inderlig forhold til Jesu mor, som varte lenge etter at reformasjonen drev hennes altere ut av kirkene og tvang Maria-kulten under jorden. Eller snarere til jorden og plantene, […]» — fra bakpermen
-
Moltke Moe
Forfatter: Liestøl, KnutMoltke Moe.
Aschehoug, Oslo 1949, 8vo, orig. omslag, 163 s., illustrasjoner, fotografi av Moltke Moe som frontispis, omslaget med gulnet rygg og kanter.
«[…] det ytre livet åt ein vitskapsmann er oftast ikkje rikt på hendingar som har ålmenn interesse. Det som trongst var for det fyrste å gjera klårt kva Moe var som folklorist; det er på grunn av serlege tilhøve ikkje så lett å få ei oversyn over dei berande tankane i livsverket hans på dette området. Men kanskje endå meir påkravt var det å få vist kva rolle han har spela i vår nasjonale atterreising, fyrst og fremst på det språklege området; […]» — fra forordet
-
Asbjørnsens kvinnehistorier
Forfatter: Edvardsen, Erik HenningAsbjørnsens kvinnehistorier.
Norsk Folkeminnelag, Aschehoug, Oslo 2001, Norsk Folkeminnelags skrifter nr. 150, stor 8vo, orig. bind, 128 s., illustrert.
«I kulturhistorisk sammenheng er de erotiske eventyrene (narrationes lubricae) blitt neglisjert og uteglemt. Dette knippe med norske folkeeventyr fra P. Chr. Asbjørnsens private samlinger sorterer av forståelige grunner under kategorien tabulert folklore. De nesten eventyrlige frekkheter som finnes i materialet førte i sin tid til at manuskriptene ble skilt ut fra de øvrige tradisjonsoppskriftene og gjemt vekk. Nå var ikke Asbjørnsen den eneste som hørte og noterte slike eventyr, men han skiller seg markant ut fra de øvrige samlerne både i mengden slike eventyr og i sin makeløse formuleringsevne.» — fra bakpermen
-
Jordbruket i norsk folketru: Ei jamførande gransking: I Åringsmerke
Forfatter: Bondevik, KjellJordbruket i norsk folketru: Ei jamførande gransking: I Åringsmerke.
Norsk folkeminnelag, Oslo 1933, Norsk folkeminnelag nr. 29, 8vo, privat sjirtingryggbind uten ryggtittel, 194 s., Ragnar Nordbys ex libris på forsatsen (kan være Ragnar Asbjørn Nordby, 1906—78, skaperen av vestfoldbunaden 1932, fra 1954 disponent i Den Norske Husflidsforening), hans navnetrekk på smusstittelbladet, gulnet rygg.
«I det ytre byd naturi på rik likskap, og når synberre eigenskapar var sams på ymse umkverve, knytte menneski trådane saman, i det dei fylgde sitt hovudprinsipp og trudde at likskap i utsjånad og ovring hadde ein indre samanheng. Slike homøopatiske samanstellingar finn ein på mange umråde og hjå ulike folk.» — 142
-
Frå gamal tid: Folkeminne frå Verdal
Forfatter: Røstad, AntonFrå gamal tid: Folkeminne frå Verdal.
Norsk folkeminnelag, Oslo 1931, Norsk folkeminnelag nr. 25, 8vo, privat sjirtingryggbind uten ryggtittel, 156 s., Ragnar Nordbys ex libris på forsatsen (kan være Ragnar Asbjørn Nordby, 1906—78, skaperen av vestfoldbunaden 1932, fra 1954 disponent i Den Norske Husflidsforening), gulnet rygg.
«Sume folk hadde svarteboka, og med henne kunde dei gjera mykje rart. Dei rette svartebøkene var skrivne med raud skrift på svart papir. På Holmen var det ein stor kasse med bøker uppe på eit loft. I denne kassen hadde ein mann funne svarteboka. Og han hadde til og med lese ei heil side i ho, fortalde han. Men der var det berre vanleg kvitt papir.» — 28—29
-
Folkemindeforskningens historie i Mellem- og Nordeuropa
Forfatter: Boberg, Inger M.Folkemindeforskningens historie i Mellem- og Nordeuropa.
Einar Munksgaard, København 1953, Danmarks folkeminder nr. 60, stor 8vo, orig. omslag, VIII + 382 s., dansk tekst, with an English summary, illustrasjoner, forfatterens dedikasjon på omslagets verso: «hr. rigsbibliotekar L. Dahl med venlig hilsen fra forf.» (vel Svend Dahl?).
«Hensigten med dette arbejde var oprindelig kun at give en oversigt over folkemindeforskningens udvikling fra den tyske romantiks tid, sådan som Moltke Moe kortfattet har gjort det som baggrund for sin fremstilling af ‘Det nationale gjennembrud og dets mænd’ i Norge, med en mere udførlig behandling af hovedskikkelser som brødrene Grimm, Mannhardt og Dähnhardt i Tyskland, Percy, Child, […]» — fra forordet
-
Forvandlinger: Et moderne møte med greske myter
Forfatter: Nordby, TerjeForvandlinger: Et moderne møte med greske myter.
Andresen & Butenschøn, Oslo 1999, stor 8vo, orig. bind med omslag, 381 s., illustrert i farver.
«Terje Nordby har funnet en gyllen nøkkel til forståelse av de greske mytene, og han gir den generøst videre til sine lesere. I et vakkert, utvungent og presist språk utlegger han mytene og fortellingene om guder og helter, om mennesker og krefter i den greske mytologien. Han viser hvordan mytene har et nært og levende budskap til moderne mennesker og løfter forståelsen av dem opp i et nytt og klarere lys, fritt for leksikalsk og teoretisk avstand.» — fra bakomslaget