Folkeminne, eventyr

Det norske folkeeventyret: Fra folkediktning til nasjonalkultur.

J.W. Cappelen, Oslo 1998, stor 8vo, orig. bind med omslag, 222 s., illustrert.

«I denne boka følger vi de spennende vandringsveiene til mange av våre mest kjente eventyr og vi får møte særpregete personer — kvinner og menn, voksne og barn — som var bærere av den eldgamle fortellertradisjonen her i landet. Vi blir kjent med de forskjellige eventyrtypene og det som karakteriserer dem, og hva som var spesielt ved nordmenns måte å fortelle eventyr på. Boka gir plass til mange eventyr. Noen av dem er varianter av kjente tekster, nedtegnet av Asbjørnsen og Moe ved midten av 1800-tallet.» — fra bakomslaget

Gamle folkelige værvarsler: 1700 værmerker fra hele landet.

J.W. Cappelen, Oslo 2000, 11. opplag, 8vo, orig. bind, 160 s., forord av statsmeteorolog Kristian Trægde, illustrasjoner.

«1700 gamle værmerker fra hele Norge finnes i denne enestående samlingen. De fleste bygger på observasjoner som folk har gjort gjennom flere århundrer, andre er ren overtro, men er ikke mindre underholdende av den grunn. For eksempel ble det sagt om været 2. februar (Kyndelsmesse): Drypper det så mye av taket at ei loppe kan få vann, blir våren fin. Folk tok varsel av alle tegn på himmelen: Sol, måne, stjerner, nordlys, regnbue og skyer. De aktet på dyr, […]» — fra bakpermen

Uren og hedning: Barselkvinnen i norsk folketradisjon.

Universitetsforlaget, Oslo 1972, 8vo, orig. bind, 116 s.

«I denne boka gir forfatteren en oversikt over tradisjonen omkring barselkvinnen fra hun har født barn og til hun blir innledet i kirken igjen. Boka er basert på muntlig tradert materiale. Den viser den innflytelsen skikken og kirkens holdning forøvrig har hatt på den folkelige holdning til en kvinne som nettopp har født barn. Det er også tatt med en kirkehistorisk oversikt over skikken med ‘Mødres kirkegang’, som fortsatt eksisterer, men ikke lenger brukes. Forfatteren setter også forestillingen om urene kvinner inn i en […]» — fra bakpermen

Jul i Norge: Gamle og nye tradisjoner.

J.W. Cappelen, Oslo 2007, stor 8vo, orig. bind med omslag, 165 s., rikt illustrert i farver og svart-hvitt.

«Jula var ikke bare en religiøs høytid og et punktum for et strevsomt arbeidsår. Det var også en farlig tid, da man var spesielt sårbar for onde krefter og måtte overholde en mengde ritualer for alt fra vedhogst til slakting, brygging og baking. Åsgårdsreien, en larmende skokk av slåsskjemper, mordere, drukkenbolter og løsaktige kvinnfolk, fór gjennom lufta på ildsprutende hester og gjorde livet utrygt. I forbindelse med overgangen til et nytt år kunne man ta varsler […]» — fra bakomslaget

En bunt indiske eventyr.

Cammermeyer, Oslo 1946, 8vo, orig. pappbind med gulldekor, 156 + (3) s.

«De fortellinger som her er oversatt, er tatt fra en gammel indisk bok, som ble utgitt i India i 1930. Den heter Vasudevahindi, dvs. Vasudevas vandringer, og hører til den veldige litteratur som skyldes de såkalte jainaer. Jainalæren er en gammel religion, hvis siste profet var en samtidig av Buddha i tiden omkring 500 før Kristus, men som rimeligvis er betydelig eldre. Jainaene har en meget omfangsrik litteratur, som ikke bare gir en fremstilling av deres lære, men også har assimilert og behandlet meget fra andre kilder, […]» — fra fortalen

Varden lyser på Malmerberget.

Universitetsforlaget, Oslo 1975, Norsk Folkeminnelags skrifter nr. 113, 8vo, orig. omslag, 87 s., illustrert av Andreas Hauge.

«Dette er ei samling tradisjon frå Eidskog herad om krigshandlingane 1807—14. Forteljingane er nedskrivne under siste krig då denne tradisjonen var spesielt aktuell. Her får vi sjå korleis vanlege folk og meninge soldatar opplevde krigen. Det er dei meiningslause einskildhendingane det vert fortald om. Dei store linene i krigen hadde folk vanskelegare for å sjå. Her vert det fortalt om blodslit og karstykke, men og om dei som skaut i lufta då dei vart kommandert til å skyta på folk frå grannebygdene […]» — fra bakomslaget

Eventyr frå Hordaland.

Det Norske Samlaget, Oslo 2006, utval frå Jomfru Marias gudmorsgåve, Eventyr frå Hordaland, band 4 i Norsk Eventyrbibliotek, 8vo, orig. bind med omslag, 153 s.

«Denne boka inneheld klassiske eventyr frå Hordaland, eit av dei rikaste eventyrområda i Noreg. Her er eventyr om troll og bortrøva prinsesser, skjemteevenyr og dyreforteljingar. Boka er ei skattkiste for heile familien; kvar generasjon kan fryde seg over dei morosame, skumle, spennande og kloke historiene som er samla i boka.» — fra bakomslaget

Gamle visor og kvedor.

Norsk Folkeminnelag, Oslo 1943, Norsk Folkeminnelag nr. 52, 8vo, orig. omslag, 86 s., noter, uoppskåret.

innhold, bl.a. Voggevise; Lausingsungjin i gadda; Kok graut; Sjoa roa bana; Kjerringguten; Rallmo (Ramund unge); Skomakarvisa; E gjikk me upp i seterlid; Giftetankar; Bjønnaviso; Kjerringja sat uppi murom; Smørhandel i Synndala; Røvarane på Dovrefjell; Nils bodsmann; Ein trall på kneet hans far; Vetle-Blakkjen; Matgrinarvers; Ho Marit og han Elling; It du graut; Gifte-anger; Sleikja rjomen og venta smør; Ein svensk handverkar i Noreg; Ho litle Siri; Åt ein brysam friar; Alle sig mon glæde; Geitelokk; Kråkeviso; Bukkjen; Purko; Hamar i Halle.

Norske sagn etter forskjellige kilder.

Cammermeyer, Oslo 1941, 8vo, orig. bind, 167 + (1) s., navn og adresse med blyant på smusstittelbladet.

Innhold, bl.a.: Etter A. Faye, Tor og Urebø-ura; Etter P. Chr. Asbjørnsen, Den ville jakt, Oskoreia; Etter P. Chr. Asbjørnsen, Jutulen og Johannes Blessom; Etter P. Chr. Asbjørnsen, Per Gynt og trolla; Etter Johannes Flood, Trollet og Heddals-kirken; Etter A.W., Den bergtatte; Etter I.A. Friis, Barbro budeie og haugfolket; Etter A. Faye, Huldra; Etter A. Faye, Huldregarder; Etter Henrik Ibsen, Lars Medli; Etter Tormod Knudsen, Tusse-belen; Etter A. Faye, Nissen; Etter A. Faye, Nøkken; Etter P. Chr. Asbjørnsen, Kapproing med nøkken i Oslofjorden.

Folkloristisk håndbok: Begreper — termer.

Universitetsforlaget, Oslo 1985, 2. opplag, 8vo, orig. omslag, 195 s., skrivemaskintyper.

«Boken gir en oversikt over de mest sentrale begreper og termer i folkeminnevitenskapen ordnet alfabetisk. Viktige temaer behandles i lengre oversiktsartikler. Boken inneholder også termer og begreper fra søsterdisipliner som sosialantropologi, sosiolingvistikk, sosialpsykologi, sosiologi og historie i den utstrekning de er anvendt i folkeminnevitenskapen. På denne måten har boken fått et tverrvitenskapelig preg. Etter de fleste oppslagsord er det satt til bibliografiske referanser fra norsk og utenlandsk faglitteratur. Denne oppslagsboken vil være til nytte ikke bare for alle folkloristisk interesserte, men også for de kulturinteresserte i sin alminnelighet.» — fra bakomslaget

For konge og fedreland: Kvinner og menn i norsk krigshverdag 1550—1905.

J.W. Cappelen, Oslo 2006, liten 4to, orig. bind med omslag, 274 s., illustrert i svart-hvitt og farver.

«I historiebøkene er disse grusomme krigene i stor grad blitt beretninger om maktelitens strategiske og politiske valg, om erobringer og fredsavtaler, mens krigshverdagen til meningmann — både militære og sivile — ble lite påaktet. I denne boken kommer deres fortjenester, krigsminner og tanker langt sterkere til orde, takket være en utvidet bruk av muntlige kilder, lokalhistorie og arkivstoff. Forfatteren trekker også fram den innsatsen kvinnene gjorde i landets trengselstider, som mødre, hustruer, arbeidskraft og aktive motstandsfolk […]» — fra bakomslaget

Maria vandrer over bergene: Marianavn i gamle blomstertradisjoner.

Emilia forlag, Oslo 2002, stor 8vo, orig. bind, 255 s., illustrert i farver og svart-hvitt av forfatteren.

«Maria vandrer over bergene tar leseren med på en vandring gjennom Norges flora, på leting etter blomster med navn knyttet til Jomfru Maria. Denne spesielle ledetråden viser seg å være nøkkel til en skattkiste med et vell av glemte overleveringer, knyttet til gamle dagers ‘folkefromhet’. De gamle Marianavnene gjenspeiler et inderlig forhold til Jesu mor, som varte lenge etter at reformasjonen drev hennes altere ut av kirkene og tvang Maria-kulten under jorden. Eller snarere til jorden og plantene, […]» — fra bakpermen

Asbjørnsens kvinnehistorier.

Norsk Folkeminnelag, Aschehoug, Oslo 2001, Norsk Folkeminnelags skrifter nr. 150, stor 8vo, orig. bind, 128 s., illustrert.

«I kulturhistorisk sammenheng er de erotiske eventyrene (narrationes lubricae) blitt neglisjert og uteglemt. Dette knippe med norske folkeeventyr fra P. Chr. Asbjørnsens private samlinger sorterer av forståelige grunner under kategorien tabulert folklore. De nesten eventyrlige frekkheter som finnes i materialet førte i sin tid til at manuskriptene ble skilt ut fra de øvrige tradisjonsoppskriftene og gjemt vekk. Nå var ikke Asbjørnsen den eneste som hørte og noterte slike eventyr, men han skiller seg markant ut fra de øvrige samlerne både i mengden slike eventyr og i sin makeløse formuleringsevne.» — fra bakpermen

Jordbruket i norsk folketru: Ei jamførande gransking: I Åringsmerke.

Norsk folkeminnelag, Oslo 1933, Norsk folkeminnelag nr. 29, 8vo, privat sjirtingryggbind uten ryggtittel, 194 s., Ragnar Nordbys ex libris på forsatsen (kan være Ragnar Asbjørn Nordby, 1906—78, skaperen av vestfoldbunaden 1932, fra 1954 disponent i Den Norske Husflidsforening), hans navnetrekk på smusstittelbladet, gulnet rygg.

«I det ytre byd naturi på rik likskap, og når synberre eigenskapar var sams på ymse umkverve, knytte menneski trådane saman, i det dei fylgde sitt hovudprinsipp og trudde at likskap i utsjånad og ovring hadde ein indre samanheng. Slike homøopatiske samanstellingar finn ein på mange umråde og hjå ulike folk.» — 142

Frå gamal tid: Folkeminne frå Verdal.

Norsk folkeminnelag, Oslo 1931, Norsk folkeminnelag nr. 25, 8vo, privat sjirtingryggbind uten ryggtittel, 156 s., Ragnar Nordbys ex libris på forsatsen (kan være Ragnar Asbjørn Nordby, 1906—78, skaperen av vestfoldbunaden 1932, fra 1954 disponent i Den Norske Husflidsforening), gulnet rygg.

«Sume folk hadde svarteboka, og med henne kunde dei gjera mykje rart. Dei rette svartebøkene var skrivne med raud skrift på svart papir. På Holmen var det ein stor kasse med bøker uppe på eit loft. I denne kassen hadde ein mann funne svarteboka. Og han hadde til og med lese ei heil side i ho, fortalde han. Men der var det berre vanleg kvitt papir.» — 28—29

Forvandlinger: Et moderne møte med greske myter.

Andresen & Butenschøn, Oslo 1999, stor 8vo, orig. bind med omslag, 381 s., illustrert i farver.

«Terje Nordby har funnet en gyllen nøkkel til forståelse av de greske mytene, og han gir den generøst videre til sine lesere. I et vakkert, utvungent og presist språk utlegger han mytene og fortellingene om guder og helter, om mennesker og krefter i den greske mytologien. Han viser hvordan mytene har et nært og levende budskap til moderne mennesker og løfter forståelsen av dem opp i et nytt og klarere lys, fritt for leksikalsk og teoretisk avstand.» — fra bakomslaget