Folkeminne, eventyr

Tro og trolldom: Folkeminner fra Porsanger.

Universitetsforlaget, Oslo 1981, 2. opplag, Norsk Folkeminnelags skrifter nr. 101, 8vo, orig. omslag (illustrert av Iver Jåks), 247 + (4) s., enkelte illustrasjoner.

«Jettanas kunne ikke være ute om dagen når solen skinte. Han hadde en dreng til å arbeide for seg. Men han var sint på drengen og ville spise ham. I nærheten bodde en trollkjerring. Hun var slik at hun visste alt. Så visste hun også at Jettanas ville ete drengen sin. Hun gikk til drengen og sa: ‘Jettanas vil ete deg.’ ‘Hva skal jeg gjøre?’ spurte drengen. ‘Gå inn i stallen,’ sa trollkjerringa. […]» — 7

Folketro fra Sørkedalen.

Universitetsforlaget, Oslo 1966, Norsk Folkeminnelags skrifter nr. 96, 8vo, orig. omslag, 87 s., omslaget fliset langs øvre og nedre kant, liten flekk på frontsnittet.

«Fingen var så vonn at’e var inga jæl, sa’n, og je gikk å huske’n og’n verke natt og dag, sa’n, så je visste inga an rå enn at je gikk te’a Gunnill Haga, je, sa’n. For hu var trollkjærring hu au, ser’u. Dæn lurer je på om itte var ifrå Ringerike, je. Og hu hadde lagd te litt smøling te’n, å lesst litt over fingen, og sakt det at: du har fått tussebet du, […]» — 15

Folketru og folkeliv på Hålogaland.

Norsk Folkeminnelag, Oslo 1935, Norsk Folkeminnelag nr. 33, 8vo, orig. omslag, 121 s., omslaget bleket på ryggen og langs kantene, eldre blyantnavn «Kristoffer Bjørklund» på tittelbladet, for en stor del uoppskåret.

«Mangt eit trufast arbeidstak, og mangt eit ideelt dådsverk er gløymt, og kjem aldri inn i soga. Men også gløymd gjerning har sett sitt merke på folket. Dei gamle tok trauste tak både på åndslivet sin val og materien sin. Var dei stundom naive i si tru og si meining, så var dei høgborne i sin lengt og si von. Dei ynskte at den nye ætta måtte få det betre […]» — fra forordet

Folkemedisin i Østfold før og nu.

Borgarsyssel museum, Sarpsborg 1930, 8vo, orig. omslag, 60 s., et par illustrasjoner, navnetrekk med telefonnummer på bakomslaget, spor av rust på nedre stift i ryggen.

Innhold: Trolldomsmedisin; Magiske lægeråd; Olavskilder og andre helsekilder; Sykdom og helsebot; Lægeurter; Kloke koner og menn; Et gammelt Hellig-Olavsminne; Trykte og utrykte hjelpemidler; Ordliste.

«Den eldste folkemedisin her i landet var en trolldomsmedisin og hadde sitt ophav i troen på åndene i naturen. De gamle trodde at den dødes ånd i dødsøieblikket fant sig et nytt bosted ute i naturen. Menneskene måtte akte sig for å komme disse naturåndene altfor nær.» — 5

Merkedager og gamle skikker.

J.W. Cappelen, Oslo 1999, 7. opplag, 8vo, orig. bind, 124 s., illustrert.

«Julesveiner. Julen var fra gammelt av en tid hvor åndene huserte. At de besøkte huset julenatten, kunne menneskene ikke forhindre, og på Island var det til og med vanlig at kona på gården gikk rundt huset og ropte dem inn. De krevde bevertning; derfor måtte man la julematen bli stående på bordet hele julen igjennom. Julelyset måtte brenne og sengene være tomme, i det minste julenatten, slik at de usynlige gjestene eller ‘julesveinene’ kunne legge seg og sove. Dette kjenner vi bl.a. fra eventyret om […]» — 104

Gammelt or Beiara: Folkeminne fra Beiarn III.

Norsk Folkeminnelag, i kommisjon hos Aschehoug, Oslo 1979, Norsk Folkeminnelags skrifter nr. 119, 8vo, orig. pappbind, 179 s., noter.

«I den tredje boka frå Beiarn presenterer Vegusdal gamle viser og songar. Her er stor spennvidde frå gjætarso til slåttar og religiøse folketonar. Ellers inneheld boka og eit avsnitt med bygdetradisjon, seiarsåg, ordtak, bjørnesoger m.m.» — fra bakpermen

Gamla reglo å rispo ifrå Valdris: en samling af fortællinger, sagn og eventyr, optegnede i Valders.

Universitetsforlaget, Oslo 1974, Norsk Folkeminnelags skrifter nr. 111, 8vo, orig. bind, 64 s., forfatterportrett.

«‘Andris Eivindson står på ein plass for seg sjølv i soga om norsk folketradisjon. Då Gamla Reglo aa Rispo kom ut i 1850, var det den fyrste prenta samling av folkeminne på norsk mål i vårt land. Prøver vi å tenkja oss inn i tilhøva kring 1850, så skjønar vi til fullnads for eit storverk utgjevinga av denne vesle boka i røynda var,’ skreiv Svale Solheim i Andris Eivindson Vang og verket hans. Eit 100-års skrift, […]» — fra bakpermen

Kampen om folkeminnesamlingen: Da folkeminnene ble et forskningsfelt og folket krevde dem tilbake.

Scandinavian Academic Press og Norsk Folkeminnelag, Oslo 2017, Norsk Folkeminnelags skrifter nr. 172, 8vo, orig. sjirtingryggbind, 240 s.

«Norsk Folkemuseum, Norsk Folkeminnesamling og Norsk folkeminnelag. Tre institusjoner med ‘norsk’ og ‘folk’ i navnet. Alle tre opprettet for omtrent et århundre siden, alle er fortsatt aktive, og alle kan spores tilbake til samme mann, den i brede kretser stort sett glemte nasjonsbyggeren Moltke Moe. Dette er en historie om opprettelsen av disse institusjonene, hva opprettelsene kan fortelle oss om synet på det norske folk og hva opprettelsene fikk å si […]» — 5

Varden lyser på Malmerberget.

Universitetsforlaget, Oslo 1975, Norsk Folkeminnelags skrifter nr. 113, 8vo, orig. omslag, 87 s., illustrert av Andreas Hauge.

«Dette er ei samling tradisjon frå Eidskog herad om krigshandlingane 1807—14. Forteljingane er nedskrivne under siste krig då denne tradisjonen var spesielt aktuell. Her får vi sjå korleis vanlege folk og meninge soldatar opplevde krigen. Det er dei meiningslause einskildhendingane det vert fortald om. Dei store linene i krigen hadde folk vanskelegare for å sjå. Her vert det fortalt om blodslit og karstykke, men og om dei som skaut i lufta då dei vart kommandert til å skyta på folk frå grannebygdene […]» — fra bakomslaget

Eventyr frå Hordaland.

Det Norske Samlaget, Oslo 2006, utval frå Jomfru Marias gudmorsgåve, Eventyr frå Hordaland, band 4 i Norsk Eventyrbibliotek, 8vo, orig. bind med omslag, 153 s.

«Denne boka inneheld klassiske eventyr frå Hordaland, eit av dei rikaste eventyrområda i Noreg. Her er eventyr om troll og bortrøva prinsesser, skjemteevenyr og dyreforteljingar. Boka er ei skattkiste for heile familien; kvar generasjon kan fryde seg over dei morosame, skumle, spennande og kloke historiene som er samla i boka.» — fra bakomslaget

Trollmakter og godvette: Overnaturlege vesen i norsk folketru.

Det Norske Samlaget, Oslo 1987, stor 8vo, orig. bind med omslag, 172 s., illustrert.

«Vi synest vi kjenner både trollet og huldra godt. Vi har eit inntrykk av korleis dei ser ut, kva slags eigenskapar dei har og kva vi kan vente oss av dei. Også nisse og nøkk har vi ein viss kjennskap til. Men kven har høyrt om margygra, gardvorden eller kvernknurren? I denne boka har Olav Bø samla tradisjon og opplysningar om både godvette og trollmakter. Dei har eksistert i folkefantasien i uminnelege tider, og her får […]» — fra bakomslaget

Or gommol ti II: Ymse tao Vossabygdo.

Voss mållag, Voss 1941, 8vo, orig. omslag, 112 s., gulnet rygg, liten flekk på foromslaget, blyantnavn «B. Vethe» på tittelbladet.

«Attmè Ævunga-vatnæ, pao syre siene, è dar nòkke store søkk i fjedlæ. Da aina è so ain stol mesta, elde so ait uhorvelæ stort menneskje skulde sòte i kram snjo. Da andra è so ai seng. Da skulde vè to risa, brur å bruggom, so stigje tvørt um vatne. Førr dai gjé’é lengir, kvilte dai seg. Dan aine sette seg, å hinn la seg ne. Solais vorte desse søkkjæ Brurastol’n å Brurasengje. Dai gjore […]» — 5

En bunt indiske eventyr.

Cammermeyer, Oslo 1946, 8vo, orig. pappbind med gulldekor, 156 + (3) s.

«De fortellinger som her er oversatt, er tatt fra en gammel indisk bok, som ble utgitt i India i 1930. Den heter Vasudevahindi, dvs. Vasudevas vandringer, og hører til den veldige litteratur som skyldes de såkalte jainaer. Jainalæren er en gammel religion, hvis siste profet var en samtidig av Buddha i tiden omkring 500 før Kristus, men som rimeligvis er betydelig eldre. Jainaene har en meget omfangsrik litteratur, som ikke bare gir en fremstilling av deres lære, men også har assimilert og behandlet meget fra andre kilder, […]» — fra fortalen

Sæt ikke vantro i min overtroes stæd: Studier i folketro og folkelig religiøsitet: Festskrift til Ørnulf Hodne på 60-årsdagen 28. september 1995.

Novus, Oslo 1995, 8vo, orig. omslag, 158 s., illustrert, navnetrekk «Inge Torstenson» på smusstittelbladet.

Innhold: Tabula gratulatoria; Brynjulf Alver, Kristent og profant i primstavtradisjonen; Arne Bugge Amundsen, «Mig Engelen tiltalte saa …»: Folkelige visjoner som kulturell kommunikasjon; Nils-Arvid Bringéus, «Ben mot ben, led mot led»: 25 gotländska signelser; Anne Eriksen, Valfart og votiv; Ronald Grambo, Sjamanistisk rivalisering: Noen innledende bemerkninger i margen av et stort tema; Anders Gustavsson, Folklig religiositet i möte mellan Sverige och Norge; Bjarne Hodne, Ørnulf Hodnes vitenskapelige produksjon.

Gamle visor og kvedor.

Norsk Folkeminnelag, Oslo 1943, Norsk Folkeminnelag nr. 52, 8vo, orig. omslag, 86 s., noter, uoppskåret.

innhold, bl.a. Voggevise; Lausingsungjin i gadda; Kok graut; Sjoa roa bana; Kjerringguten; Rallmo (Ramund unge); Skomakarvisa; E gjikk me upp i seterlid; Giftetankar; Bjønnaviso; Kjerringja sat uppi murom; Smørhandel i Synndala; Røvarane på Dovrefjell; Nils bodsmann; Ein trall på kneet hans far; Vetle-Blakkjen; Matgrinarvers; Ho Marit og han Elling; It du graut; Gifte-anger; Sleikja rjomen og venta smør; Ein svensk handverkar i Noreg; Ho litle Siri; Åt ein brysam friar; Alle sig mon glæde; Geitelokk; Kråkeviso; Bukkjen; Purko; Hamar i Halle.

Norske sagn etter forskjellige kilder.

Cammermeyer, Oslo 1941, 8vo, orig. bind, 167 + (1) s., navn og adresse med blyant på smusstittelbladet.

Innhold, bl.a.: Etter A. Faye, Tor og Urebø-ura; Etter P. Chr. Asbjørnsen, Den ville jakt, Oskoreia; Etter P. Chr. Asbjørnsen, Jutulen og Johannes Blessom; Etter P. Chr. Asbjørnsen, Per Gynt og trolla; Etter Johannes Flood, Trollet og Heddals-kirken; Etter A.W., Den bergtatte; Etter I.A. Friis, Barbro budeie og haugfolket; Etter A. Faye, Huldra; Etter A. Faye, Huldregarder; Etter Henrik Ibsen, Lars Medli; Etter Tormod Knudsen, Tusse-belen; Etter A. Faye, Nissen; Etter A. Faye, Nøkken; Etter P. Chr. Asbjørnsen, Kapproing med nøkken i Oslofjorden.

Folkloristisk håndbok: Begreper — termer.

Universitetsforlaget, Oslo 1985, 2. opplag, 8vo, orig. omslag, 195 s., skrivemaskintyper.

«Boken gir en oversikt over de mest sentrale begreper og termer i folkeminnevitenskapen ordnet alfabetisk. Viktige temaer behandles i lengre oversiktsartikler. Boken inneholder også termer og begreper fra søsterdisipliner som sosialantropologi, sosiolingvistikk, sosialpsykologi, sosiologi og historie i den utstrekning de er anvendt i folkeminnevitenskapen. På denne måten har boken fått et tverrvitenskapelig preg. Etter de fleste oppslagsord er det satt til bibliografiske referanser fra norsk og utenlandsk faglitteratur. Denne oppslagsboken vil være til nytte ikke bare for alle folkloristisk interesserte, men også for de kulturinteresserte i sin alminnelighet.» — fra bakomslaget

Rites de passage. Overgangsriter.

Pax, Oslo 1999, stor 8vo, orig. bind med omslag, 188 s., oversatt av Erik Ringen.

«Hva skjer når noen forlater samfunnet og drar til de dødes land, når de unge trer over i de voksnes rekker eller når noen oppnår en ny posisjon gjennom hemmelige ritualer? Dette er boken som først definerte begrepet overgangsriter og rettet oppmerksomheten mot hva som skjer når noe eller noen skifter fra en tilstand til en annen. Rites de passage. Overgangsriter er en systematisk sammenligning av overgangsriter i ulike kulturer. Arnold van Gennep tar for seg fødselsritene, pubertetsritene, bryllupsritene og dødsritene.»

For konge og fedreland: Kvinner og menn i norsk krigshverdag 1550—1905.

J.W. Cappelen, Oslo 2006, liten 4to, orig. bind med omslag, 274 s., illustrert i svart-hvitt og farver.

«I historiebøkene er disse grusomme krigene i stor grad blitt beretninger om maktelitens strategiske og politiske valg, om erobringer og fredsavtaler, mens krigshverdagen til meningmann — både militære og sivile — ble lite påaktet. I denne boken kommer deres fortjenester, krigsminner og tanker langt sterkere til orde, takket være en utvidet bruk av muntlige kilder, lokalhistorie og arkivstoff. Forfatteren trekker også fram den innsatsen kvinnene gjorde i landets trengselstider, som mødre, hustruer, arbeidskraft og aktive motstandsfolk […]» — fra bakomslaget