Filosofi

Den hvite mands siste chance.

Gyldendalske, Kristiania 1921, 8vo, orig. omslag, 209 s., enkelte illustrasjoner, uoppskåret, gulnet rygg, småbretter langs kanten av omslaget.

«Det er efter verdenskrigen blit en hovedopgave at grundlægge fred og trofast samhold mellem den hvite folkeæts medlemmer. Av midler til at løse opgaven er der to som jeg har søkt at belyse i denne bok: 1. Det er en kjendsgjerning at Europas folk og deres nybyggere i alle verdensdele har fælles livs-interesser og farer og en enestaaende fælles chance, hvis de kan holde sammen. 2. Store minder fra den tid da en fælles-europæisk kultur blev grundlagt, vil kunne […]» — fra forordet

Docta ignorantia: Cusanus og latinsk middelalder.

Spartacus og Andresen & Butenschøn, Oslo 1997, Henologisk Skriftserie bind 10, 8vo, orig. bind med omslag, 189 + (2) s., litt bleket rygg på omslaget.

«Middelalderens impulser samles opp i den store overgangsskikkelsen i renessansens 15. århundre, Nicolaus Cusanus. Utgangspunktet for Cusanus er den latinske tradisjonen, men han har også tatt impulser fra den gresk-bysantinske tradisjon innover seg. Cusanus søker å utdype den platonske uendelighets- og enhets-intuisjon. Og det er denne tenknings indre motsetningsfylde som får ham til å prege paradoksale formuleringer som docta ignorantia, altså en ‘opplyst uvitenhet’. — fra bakomslaget

Kjærlighetens Gjerninger: Noen kristelige overveielser i talers form: 2. serie: Norsk utgave ved Egil A. Wyller.

Spartacus og Andresen & Butenschøn, Oslo 1998, Henologisk Skriftserie bind 12, 8vo, orig. bind med omslag, 221 + (3) s.

«Det er med glede og takknemlighet at vi denne skriftserie kan presentere på norsk del II av Søren Kierkegaards magnum opus om den kristne kjærlighetslære. Verkets første del, som her er utelatt, gir en mer prinsipiell redegjørelse knyttet til grunnbudet om å elske sin neste som seg selv, denne annen og siste del gir en mer konkret eksemplifikasjon, — det hele under utlegning av nytestamentlige tekster. De to deler belyser […]» — fra forordet

Platon I: Grunnvisjonen og det Skjønne + Platon II: Det Gode og det Ene.

Spartacus og Andresen & Butenschøn, Oslo 1995, to bind, Henologisk Skriftserie bind 4 og 5, 8vo, orig. bind med omslag, 187 + (2) + 189 + (2) s.

«Wyller argumenterer i åpningen av bindet for at Platons tenkning såvel systematisk som kronologisk gjennomløper tre stadier, — det estetiske stadium knyttet til det Skjønne, det etisk-politiske stadium knyttet til det Gode og det metafysisk-religiøse stadium knyttet til det Ene. På denne triade berør Platons Grunnvisjon, som belyses av forfatteren, sammen med det første stadium, i foreliggende bind. Her er dialogene Ion, Symposion og Faidros sentrale. De to […]» — I, fra bakomslaget

Staten: I—II.

Dreyer, Oslo 1946, komplett i to bind, Politisk bibliotek: Klassikerne, 8vo, orig. helsjirtingbind, XII + 497 s., løpende paginering, oversatt av Henning Mørland, Kaare H. Skavangs ex libris på forsatsen i begge bind (trolig Kaare H. Skavang, frontkjemper 1944—45, krigsfange i Sovjet til 1949, forfatter av Men mange ble igjen, Dreyer 1950), ryggene litt gulnet.

«Når nå en folkefører fullstendig har fått ledelsen over almuen, så avholder han seg ikke fra å la sine egne medborgeres blod utgyde, nei han trekker dem for retten på grunnlag av disse sedvanlige falske anklager og besudler seg selv ved å ta menneskeliv; med sin forbryteriske munn […]» — 387

Distinksjonen: En sosiologisk kritikk av dømmekraften.

Pax, Oslo 1995, 8vo, orig. omslag, 283 s., oversatt av Annick Prieur, etterordet oversatt av Theo Barth, enkelte illustrasjoner.

«Distinksjonen — En sosiologisk kritikk av dømmekraften har allerede rukket å bli en av sosiologiens moderne klassikere. Bourdieus analyse av smaken tar utgangspunkt i konkrete eksempler som hva slags musikk man lytter til, hvilke filmer man ser, hvordan man innreder sitt hjem. Han viser hvordan enkeltindividenes estetiske preferanser er bestemt gjennom klassetilhørighet og sosial plassering. Bourdieus tese er at kjennskap til kulturelle koder er uløselig knyttet til økonomisk og politisk makt. Dermed får analysen av smaken også en samfunnskritisk dimensjon.» — fra bakomslaget

Legemet er en viktig del av kroppen: Exphilosophiske smuler fra eksamensbordet.

Ad Notam, Oslo 1991, 8vo, orig. omslag, 176 s., tegninger av Jan O. Henriksen.

Samfunnet i Hellas var bestående av storhetstid. • Vi finner Thales som sa de første ord: Alt er vann. • Sokrates var opptatt av dygd (gresk: varieté). • Platon mener at sjelen kan eksistere uten legemet. Det er da den arbeider best. • Cogito, ergo pantha rhei. • Het Immanuel til fornavn, Kant, kant ikke. • Marx vil ha slutt på føydalsamfunnet hvor folk lever på jorda. • Galilei var soltilbeder og derfor måtte solen stå i sentrum. • Hermeneutikk bruker man når man ikke forstår noe.

Giordano Bruno and Renaissance Science.

Cornell University Press, Ithaca 2002, 2. utgave, 8vo, orig. omslag, X + 257 s., engelsk tekst, sparsomt illustrert, strekkodeetikett på bakomslaget.

«This book reconsiders a dimension of Giordano Bruno’s philosophy that has been ignored in recent years in favor of his Hermeticism and magic. From the beginning of my Bruno studies, however, it appeared to me that his attention was more often directed elsewhere, to subjects such as the new cosmology and the revival of ancient atomism, to number theory and the possibility of investigating, measuring, and mapping out anew the shape of the natural world.» — fra Preface

Om Hindringer og Betingelser for det aandelige Liv i Nutiden: Sexten Forelæsninger, holdte ved Universitetet i Christiania September—Oktober 1867.

Gyldendalske, København 1868, 8vo, privat samtidig skinnryggbind, (6) + 326 + (1) s., slitte hjørner, bindet med overflateslitasje, eldre navn på forsatsbladet (Signe Brekke / Lalen, Konnerud).

«Nei, den Grundfordring, Aanden gjør til denne som til alle andre Tider, er først og sidst en Inderlighedens Fordring; den fordrer Tro, Tro paa dens evige frie, frigjørende Magt; den fordrer Villie, Villie til at gjøre sig fri ved at lade sig frigjøre, kort og bestemt: den fordrer Alvor.» — 12

Europas filosofihistorie: En kladd.

Schibsted, Oslo 2004, stor 8vo, orig. bind med omslag, 162 s., illustrert.

«Ta for eksempel luktesansen: Den var ifølge Kant så ensidig at vi i dag nesten kan sammenligne den med TVNorge. Den viste oss bare én side av virkeligheten — nemlig den som luktet. Og hva med hørsel og smak? Var ikke de minst like ensrettede? Alle sansene kjørte sitt eget konsept, og det var ingen garanti at man hadde dem alle sammen, for det kunne fremdeles være noe de ikke greide å snappe opp. Altså ikke så ulik dagens mediesituasjon, der selv den som har full familiepakke […]» — 130

Momenter til en dypere naturvernforståelse.

Østlandske Naturvernforening, Naturvernforbundet i Oslo og Akershus, Vett og Viten, Sandvika 1990, 8vo, orig. bind med omslag, 136 s., illustrert, 1 cm rift nederst i bakomslaget.

Innhold: Vidar Asheim, Opplevelsesmangfold i skogen; Klaus Høiland, Truslene mot vegetasjonen og plantene i kulturlandskapet; Harald Sverdrup, «Blå er vår barndoms fjord»; Paul Jan Brudal, Natur, folkeeventyr, det ubevisste og sjelelige helse; Hjalmar Hegge, Det moderne friluftsliv i historisk og filosofisk perspektiv; Holger Koefoed, Nordisk naturfølelse og norsk landskapsmaleri, Sigmund Kvaløy Sætereng, Økofilosofi versus New Age — friluftsliv kontra kvantesprang; Nils Faarlund, Friluftsliv — naturverd og endring med glede!; Frode Gundersen, Den moderne miljøbevegelsen i Norge.

Syv veier til lykke.

Kolofon, Oslo 2014, Skrifter fra Hardangerakademiet for fred, utvikling og miljø nr. 1, stor 8vo, orig. bind med omslag, lesebånd, 112 s., illustrert med farvefotografier av Åse-Marie Faldalen.

«Nå, i den unge alder av 84 år, har han satt seg ned for å skrive om lykke. Fred og lykke er to sider av samme sak. I denne boka tar han for seg lykke, hva den betyr for oss mennesker. Lykkebegrepet diskuteres fra mange perspektiver, deriblant ut fra hans egne erfaringer som fredsmekler, professor og enkeltindivid, med det mål å finne ut litt mer om lykkens vesen.» — fra bakomslaget

Tidens kurs: En populær udsigt over nye tankeretninger.

Aschehoug, Kristiania 1912, 8vo, privat granitolryggbind, (6) + 107 s.

Innhold: Filosofiens gjenfødelse. Et tilbageblik; Experimentalpsykologer som filosofer; Naturforskere som filosofer. Energetiken; Naturforskere som filosofer. Nyvitalismen; Nypositivisme og pragmatisme; Henri Bergson; Nyidealismen; Tidens kurs.

Udviklingslærens moral: En fremstilling og kritik.

Alb. Cammermeyer, Christiania 1890, 8vo, orig. omslag, V + (3) + 332 s., sprekker i ryggen, tapebit øverst og nederst over ryggen, stempel «NP» på foromslaget.

«Nærværende bog har sat sig som opgave i sammenhæng at udrede, hvad den naturalistiske evolutions- eller udviklingslære er, naar den gjøres til princip i ethiken, og hva den der formaar eller ikke formaar. Denne udredning sker gjennem en fremstilling og en kritik. Det antoges, at den første var ligesaa vigtig til en klar opfatning af gjenstanden som den sidste. Dels er nemlig et sammenhængende syn paa denne sag noget, som det kræver adskilligt studium […]» — IV

Fosterliv og fosterdød: Abortens etikk.

Pax, Oslo 1966, 8vo, orig. omslag, 142 + (1) s., oversatt fra svensk av Grethe Haldorsen, omslag av Bruno Oldani.

«Det forsøk på normative slutninger jeg skal presentere er i høy grad tilnærmelsesvist og subjektivt. Seine aborter må tillates bare på meget strenge indikasjoner, og etter 18de uken bare på livsviktige indikasjoner, men tidlig abortfremkalling bør i prinsipp være fri under forutsetning av at den blir utført av dertil villig lege og er i overensstemmelse med kvinnens egen vilje (i vanlig betydning). Fosterfordrivelse av ikke-lege bør være kriminalisert, men kvinnen skal under enhver omstendighet være straff-fri.» — 141—142

Gull, arbeid og galskap: Penger og objekttrøbbel.

Fagbokforlaget, Bergen 2016, 8vo, orig. omslag, 279 s.

«Boken handler om penger og det pengeaktige, hvordan pengene forvandler karakter foran øynene våre, og hvordan forvandlingen sprer seg. Vår tid lider under et tap av eksterne, objektive referanser. For eksempel har det menneskelige arbeidet mistet mye av sin verdiskapende karakter, og klokketid er ikke lenger en god standard for arbeidets verdi. Etablerte forskjeller og grenser viskes ut, og motsetninger kan smelte sammen. Verdsetting og verdiskaping lar seg ikke bestandig skille fra hverandre. Boken følger konvergerende mønstre av objekttrøbbel i tre forskjellige sfærer: finans, arbeid og psykiatri.» — fra bakomslaget

Grundtankernes System: En udførligere Fremstilling af Logiken: Første Del: Ontologien.

Osk. Knobelauchs Forlag, Christiania 1882, første av tre bind, 8vo, samtidig granitolryggbind, (8) + XXI + 169 + (1) s., navnetrekk «W.H. Færden» med penn og blyant på forsatsbladet (Wilhelm Hansen Færden, 1852—1923, offiser, ordfører i Aker, stormester i Den Norske Frimurerorden).

«Men dernæst har det længe, næsten saalænge jeg har drevet filosofiske Studier, været mig klart, at den skarpe Kritik, der er bleven Hegelianernes Behandling af Logiken tildel, var i høi Grad berettiget. Denne Kritik kan siges at have faaet sit mest tilspidsede Udtryk i Lotzes haanlige Ytring om Hegelianerne, at de ‘fortæller Historier’ om Kategorierne.» — fra forordet