Hemmelige tjenester

KGB i Norge — det siste kapittel.

Tiden, Oslo 1992, 8vo, orig. bind med omslag, 192 s., oversatt fra russisk av Kjell Dragnes.

«Han avslører KGBs arbeidsmetoder, hvordan ordrene kom fra Moskva, hvordan KGB-residenturet i Oslo var bygget opp, hvordan rapporteringen tilbake til Moskva skjedde og hvordan KGB-offiserene gikk fram når de skulle verve norske kontakter og agenter. Han avslører KGBs vurderinger av det politiske miljøet i Norge og hvordan KGB arbeidet målbevisst for å skaffe seg informanter i partier og organisasjoner. Han avslører det metodiske arbeidet KGB utførte for å nå sine hovedmål i Norge, og kontaktene som strakk seg helt til Statsministerens […]» — fra bakomslaget

Det hemmelige Norge: Dokumentarroman.

Atheneum, Oslo 1983, 8vo, orig. omslag, 230 s., forord av Alf Nordhus, svak brett ved øvre hjørne på foromslaget.

«Man sto overfor en ny fiende, og opplevet en ny krig — en tredje verdenskrig: ‘Den kalde krigen’. Hva som da skjedde har vært skjult bak hemmelighetens kutyme, mere enn offisielle stempler. Egentlig fant det sted noe som minnet sterkt om de nære krigs- og okkupasjonsår, enkeltpersoner i høyst forskjellige posisjoner aksjonerte, de formet efterkrigstidens norske efterretningstjeneste, de skapte også en efterretningsmessig stormakt av Norge. Om dette har jeg lenge hatt lyst til å skrive. Motivene er flere […]» — 11

Forfalskningen: Politiets løgn i Treholt-saken.

Publicom, Horten 2010, 8vo, orig. bind med omslag, 235 s., illustrasjoner, 2 cm rift nederst i bakomslaget, 1 cm rift øverst i foromslaget.

«En kilde med fortid i det hemmelige politiet plages av dårlig samvittighet. Han er redd, men føler at sannheten må komme frem. I mars 2006 ringer han Geir Selvik Malthe-Sørenssen, nyhetsredaktør i Nettavisen, og de møtes på et øde sted langt unna Oslo. Kilden bærer på en utrolig historie. Han forteller at politiet fabrikkerte bevis i Treholt-saken for å få Arne Treholt dømt i 1985. Kun noen få tjenestemenn kjente til hemmeligheten. Politiets overvåkningstjeneste har voktet […]» — fra bakomslaget

Spion: General Reinhard Gehlens erindringer.

Gyldendal, Oslo 1972, stor 8vo, orig. helsjirtingbind med omslag, XXII + 361 s., fotoplansjer, forord av professor John Sanness, oversatt av Erik Eckhoff, rifter og slitasje øverst på omslaget.

«General Reinhard Gehlen har gjennom årtier vært en legendarisk skikkelse i det hemmelige etterretningsvesens obligatoriske tusmørke. Hans faglige posisjon bygde på hans arbeid som leder for den militære etterretningstjeneste i Russland fra 1942. Etter krigen stilte han sine svære arkiver og det meste av sin stab til rådighet for amerikanerne som finansierte hans organisasjon i Vest-Tyskland. Nå kom oppgaven til å omfatte såvel politisk som militær etterretningstjeneste på Sovjet […]» — fra forordet

Urankuppet.

Aschehoug, Oslo 1979, 8vo, orig. omslag, 197 s., oversatt av Jan Christensen.

«Den 17. november 1968 la den lille lastebåten ‘Scheersberg A’ ut fra Antwerpen med kurs for Genova. Lasten var 200 tonn uran, nok til 20 atombomber. Skuta nådde aldri fram til bestemmelsesstedet. […] En lørdag kveld i juli 1973 ble Ahmed Bouchiki skutt ned og drept i Lillehammer. Det viste seg at det var den israelske organisasjonen Mossad som stod bak, og mindre enn et døgn senere var flere av agentene arrestert av det norske politiet. En tilfeldig bemerkning under avhørene av Dan Ærbel, en av de tiltalte i Lillehammer-saken, satte den franske kontraspionasje på sporet av ‘Scheersberg A’-mysteriet […]» — fra bakomslaget

GCHQ: The Secret Wireless War 1900—86.

Coronet Books, Hodder and Stoughton, Sevenoaks 1987, senere utgave, 8vo, orig. omslag, 400 s., engelsk tekst, fotoplansjer.

«Here, told for the first time, is the story of GCHQ, the whole history of signals intelligence — that most secret and least understood weapon in the modern espionage arsenal. From the first moment when Marconi succeeded in transmitting a radio signal across the Channel, Britain has been engaged in a secret wireless war, first with the Kaiser, then with Hitler and the Soviet Union. All GCHQ’s functions and disciplines are described, including direction-finding, code breaking, interception and traffic analysis.» — fra bakomslaget

A History of British Secret Service.

Granada Publishing, St. Albans 1982, senere utgave, 8vo, orig. omslag, 512 s., engelsk tekst, fotoplansjer.

«A History of British Secret Service traces the development and organization of Intelligence and counter-espionage services in the United Kingdom from the reign of Henry VII to the present day. It illuminates a fascinating gallery of heroes and villains, from the Elizabethan Sir Francis Walsingham, who bankrupted himself paying for an efficient spy service out of his own pocket, to the notorious Philby, Burgess, Maclean and Blunt. The Secret Service has played its part in every major military and political event of the last four hundred years […]» — fra bakomslaget

MI6: British Secret Intelligence Service Operations 1909—45.

Panther Books, Granada Publishing, London 1985, senere utgave, 8vo, orig. omslag, 432 s., engelsk tekst, fotoplansjer.

«The British Secret Intelligence Service, known variously as SIS and its military intelligence cover designation, MI6, maintains a strong tradition of secrecy. None of its staff are allowed to write books or give interviews, and the much misunderstood ‘thirty-year rule’ does not apply to the organization. Yet, in spite of these apparent barriers, ‘the firm’, as it is referred to by insiders, enjoys a unique reputation for stealth, devious efficiency, ruthlessness and, it must be said, treachery.» — fra introduksjonen

Politi, presse, overvåking: Hvitbok om ‘liste-saka’.

Pax, Oslo 1977, 8vo, orig. omslag, 188 s.

«Sommeren og høsten 1977 står for mange som den perioden da politiet grep inn i politikken. Første del av det merkelige forløpet som ble hetende «listesaka» er over. Påtalemyndigheten har etter dramatiske fengslinger og forhør trukket seg foreløpig tilbake. Neste runde i saka vil utspille seg i rettssalen. Når rettssakene mot Svein Blindheim og Ivar Johansen kommer opp, og hvilket utfall de får, er umulig å si i det denne hvitboka går i trykken. […] Hvitboka inneholder et vell av dokumentasjon om hvordan saka utviklet seg: pressekommentarer, debattinnlegg og redegjørelser. Bl.a. er TV-intervjuet med Riksadvokaten 18. august gjengitt i sin helhet.» — fra bakomslaget

Overvåket: Edward Snowden, NSA og overvåkningsstaten.

Cappelen Damm, Oslo 2014, 8vo, orig. bind med omslag, 283 s., illustrasjoner.

«I mai 2013 dro journalist og forfatter Glenn Greenwald til Hongkong for å møte en anonym kilde som hevdet å sitte på forbløffende opplysninger om amerikansk overvåkning. Kilden viste seg å være den 29 år gamle NSA-operatøren Edward Snowden, og avsløringene om etterretningsbyråets systematiske overtramp skulle vise seg å bli en av de mest eksplosive og betydningsfulle i nyere historie. Mens debatten raser og amerikanske myndigheter lover reform, er det åpenbart at vi fremdeles ikke forstår den fulle rekkevidden av Snowdens avsløringer.»