Drakt, mote
Viser alle 5 resultater
-
Bunader og tradisjoner fra Setesdal
Forfatter: Durán, Laila200,00kr KjøpBunader og tradisjoner fra Setesdal.
Duran Publishing, [Märsta] 2015, utarbeidet i samarbeid med Setesdalsmuseet og Norsk Ordbok 2014, 4to (32,5 x 24,5 cm), orig. sjirtingryggbind, 182 s., norsk og engelsk tekst, rikt illustrert med farvefotografier, støtte nedre hjørner.
«Denne boka handler om tradisjonene i Setesdal og om setesdalsbunaden — den som tidligere var folkedrakten. Her får vi møte folk fra Bykle, Valle og Bygland, kledd i sine fineste bunader, men vi får også se hvordan hverdagen kunne arte seg for folk før i tiden. I boken vises flere hundre bilder, tatt gjennom hele året, slik at vi kan følge årstidene og arbeidet på gardene. Med vekt på hverdagslivet, praktisk håndverk og lokal tekstiltradisjon, […]» — fra bakpermen
-
Folk Tradition and Artistic Inspiration: A Woman’s Life in Traditional Estonian Jewelry and Crafts as Told by Anne and Roosi
Forfatter: Summatavet, Kärt150,00kr KjøpFolk Tradition and Artistic Inspiration: A Woman’s Life in Traditional Estonian Jewelry and Crafts as Told by Anne and Roosi.
University of Art and Design Helsinki, Helsinki 2005, Publication series of the University of Art and Design Helsinki A 61, stor 8vo, orig. omslag, 238 s., engelsk tekst, illustrert.
«Anne Kõivo carries her songs, thoughts and the wisdom of her foremothers as proudly as her ornament collection. We can see that there is a whole world of relations and customs behind Rosaali Karjam’s patterns and a more attentive listener could even see them in one’s imagination. The mitten patterns are sagas of Kihnu island and the process of their rediscovery has just started.» — fra bakomslaget
-
Et reivebarn
Forfatter: Christie, Inger Lise100,00kr KjøpEt reivebarn.
Norsk Folkemuseum, Oslo 1977, stor 8vo, orig. omslag, stiftet i ryggen, 24 s., illustrert, også trykt i By og Bygd, bind XXV.
«‘Reivebarnet’ kan kort beskrives som et spebarn hyllet inn i flere lag med utilskåret svøpeplagg, holdt på plass av et langt bånd, linden, surret stramt omkring fra fot til skulder — en liten, ubevegelig, fast bylt. Jeg bruker betegnelsen ‘reivebarn’, som er mest i samsvar med bruken på bygdene. Båndet som vikles om ‘reiven’ (vanlig betegnelse på svøpestykkene, særlig det ytterste) betegner jeg med ‘linde’, som med forskjellige varianter som linne, linn, linneband, er den mest utbredte termen på bygdene i Norge.» — 4
-
Per Spook
Forfatter: Faldbakken, Knut300,00kr KjøpPer Spook.
Pantagruel, Oslo 2003, 4to, orig. bind med omslag, 219 s., illustrert med Per Spooks motetegninger, fotografier av hans kreasjoner.
«Etter den tredje kolleksjonen på rad som runget i mediene og i moteverdenen, fikk Per Spook anledning til å ‘være seg selv’ enda mer. Da meldte storkapitalen sin interesse. En libanesisk investor kjøper seg inn, og eventyret om gutten fra Bislett som satt under sybordet og klippet papirdukker, får en ny dimensjon. Per Spook skal ikke bare være en ny, frisk profil, blant moteskaperne i Paris, en ukonvensjonell ung signatur, en garanti for idérikdom og kvalitet, han skal også bli en merkevare i verdens motesentra, på tre kontinenter.»
-
Norge 1814: Tidsbilder: Design og mote: Klassisk Christiania
Forfatter: Halén, Widar, Ellen J. Lerberg, Bente Aass Solbakken, Marianne Yvenes (red.)250,00kr KjøpNorge 1814: Tidsbilder: Design og mote: Klassisk Christiania.
Nasjonalmuseet, Oslo 2014, utgitt til Nasjonalmuseets tre 1814-utstillinger, 4to, orig. illustrert pappbind, 222 s., illustrert i farver.
«Tidens varierte utvikling innen kunst, arkitektur og design er temaet for utstillingsserien ‘Norge 1814’, som inngår i Nasjonalmuseets feiring av grunnlovsjubileet. Utstillingen består av tre deler, fordelt på tre visningssteder. I Nasjonalgalleriet vises ‘Tidsbilder’, i Kunstindustrimuseet ‘Design og mote’ og i Nasjonalmuseet — Arkitektur ‘Klassisk Christiania’. Til sammen tegner de tre utstillingsdelene et bredt bilde av tidens kunstneriske utvikling og mangfold. Mange av verkene som stilles ut i ‘Norge 1814’ har sjelden eller aldri vært vist offentlig, men noen av dem ble vist ved forrige jubileumsmarkering, sommerhalvåret 1914.»