Design, kunstindustri

Norske strikkemønstre.

Grøndahl & Søn, Oslo 1947, 2. opplag, stor 8vo, orig. sjirtingryggbind, 75 s., mønstre, illustrasjoner.

«Vårt nasjonale lynne og vår fantasifulle mønster- og fargesans krever snart sin plass også i strikningen og har gjennom tidene utviklet et egenartet kunsthåndverk, som det gjelder å bevare og utvikle videre ved å gi det innpass i de tusen hjem. Jeg har derfor satt mig som oppgave å samle og bearbeide en del av de, etter min mening, vakreste og for de forskjellige bygdelag mest typiske mønstre i denne lille bok, som det for øvrig er min mening å gi et bredere omfang ved given leilighet.» — fra forordet

Våre gravminner under klassisismen.

Foreningen til norske fortidsminners bevaring, i kommisjon hos Grøndahl & Søn, Oslo 1954, Fortidsminner XXXVIII, stor 8vo, orig. omslag, 88 s., illustrert, omslaget slitt langs kanten, svak brett nederst på foromslaget.

«Klassisismen er en rik og interessant periode i vår gravkunst, både kulturhistorisk og kunsthistorisk. Målet med denne lille studie er å vekke interessen for de gamle monumenter som det ennå finnes forholdsvis mange igjen av. De blir dessverre ofte sørgelig forsømt, spesielt ved vår tids planeringer av kirkegårdene noe som særlig går utover gitterne. Til grunn for arbeidet ligger en magistergrad ‘Klassisismen i vår gravkunst’, […]» — fra forordet

Europeisk mote i tekstiler på Bogstad.

Bogstad Gårds Venneforening, Bogstad Stiftelse, Oslo 2008, 8vo, orig. omslag, stiftet i ryggen, 56 s., illustrert i farver.

«Skjortene hadde ofte spesielle snipper, skjortebryst og mansjetter som skulle strykes stive og blanke, såkalt fransk strykning, som var en egen kunst og som måtte læres av fagfolk, men som ble utført hjemme. Det sies at Karens onkel, Bernt Anker, fikk sendt sine skjorter over til England for å la dem bli strøket der. En engelsk lady Belgrave noterte med forbauselse at Karen, som var Norges førstedame, tok det som en selvfølge å gå […]» — 35

Gammelt norsk stentøy fra Egersund.

C. Huitfeldt, Oslo 2000, 6. opplag, Vi ser på kunsthåndverk i Norge nr. 10, 8vo, orig. bind, 80 s., illustrert.

«Gamle Egersund-gjenstander er stadig blitt mer ettertraktet som samlerobjekter — ikke minst etter at fabrikken, som eneste i sitt slag i Norge, dessverre måtte stenge sine porter i 1976 etter ca. 130 års virksomhet. I denne boken tar forfatteren spesielt for seg trykkdekorgjenstandene, de velkjente og populære særnorske motiver fra forrige århundre.» — fra bakpermen

Gamle ovner i Norge.

C. Huitfeldt, Oslo 2000, 2. opplag, Vi ser på kunsthåndverk i Norge nr. 23, 8vo, orig. bind, 86 + (2) s., illustrert.

«I et kaldt land langt mot nord er ildstedet, varmekilden, nær sagt livsviktig. De første frittstående jernovnene var en revolusjonerende forbedring fra tidligere tiders åpne grue. Nå ble varmen ‘lukket inne’ og bevart, og røken ble ledet ut av huset gjennom pipen. Norge har en jernverkstradisjon vi kan være stolte av, og den strekker seg over mange hundre år. Ulf Hamran gir oss i denne boken en sammenhengende historie over våre jernverk og jernstøperier, hvor også 1800-tallets ovner for første gang blir behandlet.» — fra bakpermen

Oriental Carpet Design: A Guide to Traditional Motifs, Patterns and Symbols: with over 800 illustrations, 400 in colour.

Thames and Hudson, London 1981, 4to (stort format), orig. helsjirtingbind med omslag, 352 s., engelsk tekst, rikt illustrert i farver og svart-hvitt.

«Here, for the first time, the full range of designs used throughout the Orient, from the Balkans to Peking, is grouped not according to place of origin, but according to the essential characteristics of the designs themselves. Thus, all carpets (whether historical examples or present-day goods) featuring the Herati pattern, or all those classified as prayer-rug or garden designs, will be found together […]» — fra innbretten

Antikviteter og samleobjekter: Priser • historie • tips.

J.M. Stenersen, Oslo 2010, 3. opplag, liten 4to, orig. bind, 256 s., rikt illustrert i farver.

«Hva er bestemors gamle smykker verdt? Hvordan unngår jeg å bli lurt når jeg skal kjøpe antikviteter? Hva er historien bak yndlingsserviset? Hvem har designet og produsert gjenstandene? Endelig en bok som hjelper deg å vurdere hva en antikvitet er verdt! Her finnes hundrevis av bilder med opplysninger om gjenstandenes historie. Du får også tips om hvordan du kan ta vare på skattene dine — fra de mest eksklusive til de hverdaglige, sjarmerende tingene. Antikviteter trenger nemlig ikke være dyre for å ha verdi.» — fra bakpermen

Porslinsmärken från hela världen.

Bokförlaget Plus, uten sted 1979, 2. opplag, 8vo, orig. helsjirtingbind med omslag, 255 s., svensk tekst, oversatt av Hartmut Apitzsch, stor billeddel med gjengivelse av produsentmerker.

«En tradition att märka porslin utvecklades mycket tidigt. Emanuel Poche har i sin bok samlat över tvåtusen märken från Europa och Ostasien. Med ledning av dessa märken kan ägaren av ett föremål bestämma ursprung och ålder och också komma andra intressanta fakta om föremålet på spåren.» — fra bakomslaget

Tollekniven: Redskap, våpen og symbol.

C. Huitfeldt, Oslo 1982, 8vo, orig. bind, 103 s., illustrert.

«Tollekniven, gammelnorsk tolguknifr — telgjakniv, har rike tradisjoner. Den er et hverdagsredskap så alminnelig at den har vært oversett av de fleste kulturhistorikere. Thomas Breiviks bok er den første norske om tollekniven. Han setter den i kulturhistorisk perspektiv som redskap, våpen og symbol, samtidig som han forteller om det tradisjonsrike håndverk som knytter seg til smeden og knivmakeren. Her er beskrivelse av ulike knivtyper fra Norge og Norden illustrert med tegninger og foto, et register med ca. 300 smeder og knivmakere, og ca. 200 signaturer.» — fra bakpermen

Flamskvävnad: Flemish Weaving.

ICA-förlaget, Västerås 1966, sjunde upplagan, 8vo, orig. sjirtingryggbind, 68 s. + tre store ark med mønstre i hempe på bakre forsats, svensk og engelsk tekst, illustrert i farver og svart-hvitt.

Innhold: Förord; Historik; A brief survey of tapestry weaving in Sweden; Vävteknik; Flamskvävning i liten ramväv; Looms; Tapestry weaving in a small frame loom.

Skål for Norge! Nøstetangens spennende billedverden.

Aschehoug, Oslo 1998, liten 4to, orig. bind med omslag, 196 + (1) s., rikt illustrert i farver.

«De graverte bildene på norske glass fra 1700-tallet viser en spesielt fascinerende billedverden som er unik for Norge. Det skyldes den eminente gravøren H.G. Köhler som innvandret fra Tyskland til København i 1746. I ti år arbeidet han som hoffgravør for Frederik 5. og graverte de mest fantastiske pokaler i en overdådig hoffstil til ære for kongen og hans hoff. Da han senere kom til Nøstetangen glassverk ved Hokksund i 1756, fikk Köhler nye kunder, det velstående borgerskapet på Østlandet, og motivkretsen […]» — fra bakomslaget

Nytt liv til gamle møbler: Reparasjoner — overflatebehandling.

Boksenteret Konsept, Oslo 2005, liten 4to, orig. bind, 64 s., rikt illustrert i farver.

«Boken viser deg at det ikke er noen umulig oppgave å reparere skader eller gi gamle møbler et pent utseende. Gjennom bilder, tegninger og en instruktiv og lettfattelig tekst, blir du presentert for arbeidsoperasjonene trinn for trinn. Du får kjennskap til teknikker og materialer og til verktøy som egner seg. Du får vite hva du skal gjøre med vaklevorne stolbein og skuffer som går tregt, hvordan du fjerner gammel overflatebehandling og hvordan du skal behandle treverket på nytt, […]» — fra bakpermen

Väva för Linneskåpet: dukar, tabletter, servetter, handdukar, babyörngott.

Ica-förlaget, Västerås 1962, 8vo, orig. sjirtingryggbind, 119 + (1) s., svensk tekst, illustrert, enkelte farveplansjer, hilsen på forsatsbladet: «Liv fra mamma 9. april 1963».

«Intresset för husbehovsslöjd har snarare ökat än minskat sedan Ica-förlaget för 10 år sedan gav ut vävboken ‘Handdukar och duktyg’. Föreliggande bok ger därför nya mönster särskilt för kulörta handdukar och dukar, vilket just nu är mest efterfrågat, men även för de klassiska daldrällarna som fortfarande är aktuella. För de många som väver örngott ges nya uppslag, och några modeller för bastväv, lämpade även för ramvävar, har också medtagits.» — fra forordet

Innføring i billedvev.

Universitetsforlaget, Oslo 1978, 2. utgave, liten 4to, orig. dekorert pappbind, 104 s., rikt illustrert med figurer og fotografier.

«Billedvev er et gammelt håndverk som i våre dager er gjenstand for økende interesse. Boka tar sikte på å beskrive billedvevteknikkene slik vi finner dem brukt i norske vevtradisjoner. Hovedvekten er lagt på hakketeknikken som har preget billedvevingen hos oss. I dag eksperimenteres det med nye uttrykksformer og materialer, men de gamle teknikkene er fremdeles aktuelle og kan utnyttes og kombineres på nye måter.» — fra bakpermen

Restaurering av bygdemøbler.

Landbruksforlaget, Oslo 1990, 2. utgave, stor 8vo, orig. bind, 143 s., illustrert i svart-hvitt og farver.

«Annie Ness har restaurert gamle møbler og antikviteter i mange, mange år, og med denne boka lar hun oss få del i sin lange erfaring. Hvor mange av oss har ikke slitt med å fjerne gjenstridig maling eller strevd med å reparere et tilsynelatende ubrukelig skap som kanskje mangler både lister, hengsler og beslag? Eller hva med den nye bordplaten til det gamle understellet — hvordan maler vi den, slik at den ser slitt og gammel ut? Her finner du knepene, […]» — fra bakpermen

Norsk emalje: Kunsthåndverk i verdenstoppen.

C. Huitfeldt, Oslo 1994, 4to (stort format, 30,5 x 21,6 cm), orig. bind med omslag, 144 s., rikt illustrert i farver og svart-hvitt.

«Norsk emalje slo ut i full blomst mot slutten av forrige århundre. De glødende farger i et spinn av sølvtråd fascinerte en hel verden og vakte sensasjon på de store verdensutstillinger. Norsk emalje beholdt sitt grep på publikum også etter at den ble lagt på sølv i vår tids sobre former. De enkle mønstre og de store, skinnende flater ble møtt med entusiasme på de kjente Milano-triennalene. Norsk emalje er den første større bok […]» — fra bakomslaget

Ostindisk porselen i Norge.

C. Huitfeldt, Oslo 1993, liten 4to, orig. bind med omslag, 175 s., rikt illustrert i farver.

«Kinesisk porselen er mer enn storslått Ming og sjelden Sung. Store mengder ble laget spesielt for eksport — på bestilling fra Vesten — og fraktet jorden rundt med de ostindiske kompaniers seilskip. I norske museer og privathjem vitner betydelige samlinger om omfanget av denne handelen som kulminerte på 1700-tallet. Fra kinesisk synspunkt er dette porselenet av liten interesse. Men for oss har nettopp den sjarmerende stilblandingen en verdi i seg selv. På tekanner og punsjeboller forenes kinesiske dekormotiver med europeiske rokokkoformer […]» — fra bakomslaget

Boken om Herrebøe-fajansene.

C. Huitfeldt, Oslo 1992, liten 4to, orig. bind med omslag, 159 s., illustrert.

«Keramikk var en besettelse på 1700-tallet, og Herrebøe-fabrikken ved Halden produserte i sin korte blomstringstid praktstykker på høyde med det beste fra Europa. Idag betraktes stykker av denne norske fajanse som nasjonalhelligdommer. Men selv om mange Herrebøe-fajanser er låst i norske og utenlandske museer, dukker de fremdeles opp på auksjoner og i antikvitetshandelen. Denne første boken om Herrebøe, tilgjengelig for det store kunst- og kulturbevisste publikum, kunne bare være skrevet av spesialisten Lauritz Opstad. Med smittende entusiasme deler han fruktene fra et langt livs forskerarbeid.» — fra bakomslaget

Gullsmeder i Telemark i 1700-årene.

[Norsk Folkemuseum], uten sted og år [Oslo 1981], særtrykk fra By og Bygd bind XXVII [Norsk Folkemuseums årbok 1979—80], 8vo, orig. omslag, stiftet i ryggen, 12 s., illustrert.

«Jens Erland er den eldste av disse ‘telemarksmestrene’. I 1706 søkte han bevilgning for å slå seg ned i Skien, og opplyste samtidig at han hadde hatt sin læretid hos ‘Torbek her i staden’, det vil si Michael Torbeck i København, hvor han for øvrig også var født. De to gullsmedene i Skien, Jochum Fendt og Jens Borring, prøvet å få privilegium på å være de eneste gullsmeder i byen, men forgjeves.» — 1