Antikvariat Norge
Internettantikvariat
Viser 1–20 av 204 resultaterSortert etter siste
Forstandens lys og hjertets varme: Conradine Dunker og Vilhelmine Ullmann: Kvinnesilhuetter i slektsramme.
Aschehoug, Oslo 1996, 8vo, orig. bind med omslag, 175 s., illustrert.
«Denne boken gir for første gang en samlet fremstilling av de to kvinnenes liv og arbeid, der også hverdagshistorien får sin plass. Mange ukjente eller uutnyttede kilder blir trukket inn, med familiebrevene som hovedbasis. Conradine ble en anerkjent amatørskuespillerinne i vårt første spirende teaterliv, og hun deltok i tidens storslåtte fester på Flateby i Enebakk og preget siden kulturdebatten som foregikk hos sønnen Bernhard Dunker på Malmøya i Oslofjorden. Vilhelmine utviklet seg til en kyndig litteraturkritiker […]» — fra bakomslaget
Marcello Haugen.
Forlaget Mystica Eterna, Oslo 2004, 5. utgave 2. opplag, 8vo, orig. omslag, 297 s., fotoplansjer.
«Medisinmann, urtelege, vismann og kvinnebedårer — Norges mest kjente synske person gjennom tidene! Det knytter seg en mengde historier, myter og meninger rundt ‘den mystiske’ Marcello Haugen. I denne biografien foretar forfatter Øistein Parmann et dykk ned i noen av de mangfoldige historiene rundt denne gåtefulle personligheten som levde sitt liv for å hjelpe andre. I boken presenteres faktamateriale og en mengde dokumenterte eksemplar på hans synskhet og helbredende evner. Selv de mest skeptiske kan risikere å bli overbevist.» — fra bakomslaget
«Håb det beste men vær forberedt på alt»: Dr. Kr. F. Andvords liv, levnet og lære: Utgitt i anledning av 100-årsdagen for hans fødsel, den 17. mai 1955, av hans sønn ambassadør Rolf Andvord med bidrag, for så vidt angår den videnskabelige del, av professor, dr. med. Hans Jacob Ustvedt.
Jacob Dybwad, Oslo 1955, trykt som manuskript, stor 8vo, orig. helsjirtingbind med våpenskjold på forpermen, 116 + (1) s., illustrert, hilsen med blyant på forsatsbladet: «Til Birger Melhuus 19—20/11 1958. Med tak for god hjælp med mange bøker — og i håb om mange, mange fler. Rolf Andvord.»
SNL: «Kristian Andvord var en norsk lege. Han var en pioner i studiet og behandlingen av tuberkulose i tiårene før og etter 1900.»
Dagbok 1905: Redigert av Bodil Aurstad og Kim Ravn.
Unipax, Oslo 2005, 8vo, orig. bind med omslag, 341 s., fotoplansjer.
«Fridtjof Nansens eneste politiske dagbok er skrevet med utgangspunkt i de begivenhetene som fulgte som konsekvens av Stortingets beslutning den 7. juni 1905 om å formelt oppløse og tre ut av den 91 år gamle unionen med Sverige. […] Dette er den første komplette utgaven av Fridtjof Nansens dagbok. I den forrige utgaven, fra 1955, er enkelte deler som den daværende utgiveren fant for sensitive, utelatt. Nærværende utgave gjengir Nansens egen tekst uforkortet og ufortolket. Den er kun forsynt med realkommentarer og en etterskrift som skal bidra […]» — fra bakomslaget
Elfenbenskysten i Tidernes Morgen: Den gamle Bissekræmmers egenhændigt skrevne Erindringer, tilligemed hans Livshistorie, optegnet og udgivet af Ethelreda Lewis: Med Forord af John Galsworthy.
Aschehoug, København 1928, 5. tusen, 8vo, orig. dekorert helsjirtingbind, 303 + (1) s., oversatt til dansk av Valdemar Rørdam, Hans Georg Willes ex libris på forsatsen.
«Tempelgavlen var prydet med Hjerneskaller, og paa hver Side af Indgangen laa fler af samme Slags opstablet i pyntelige Pyramider, og idet jeg traadte ind over Tærskelen stod jeg Ansigt til Ansigt med en Række afskyelige Maskefjæs, der var et fælt Syn. Saa maatte jeg barhovedet sætte mig paa et lille Sæde af Leopardskind.» ∼ 72—73
Under jernteppet.
Aschehoug, Oslo 1997, 8vo, orig. bind med omslag, 225 s.
«I 1970 tok en ung norsk student seg inn i Sovjetunionen for å aksjonere mot brudd på menneskerettighetene. Først senere gikk det opp for ham hvem oppdragsgiverne var. Her er historien om hva han opplevde, på det indre og ytre plan, under jernteppet.» — fra bakomslaget
Ole Olsen: Mennesket Musikeren Majoren.
Eget forlag, Skien 1997, 4to (30,2 x 21,7 cm), orig. bind, 199 s., illustrert, opplag 500 eksemplarer.
«Ole var en varm beundrer av både Grieg og Svendsen, og hans stil og musikk bærer nok preg av det. Det fortelles at en person ønsket seg musikk til en kantate. Han gikk til Grieg. Nei, han hadde ikke tid. Han gikk til Svendsen. Nei, dessverre, — samme svar der. Men, så fikk han det råd: ‘Kan du ikke gå til Ole Olsen, da får du både Grieg og Svendsen!'» — fra innledningen
Sangerprinsen: Bernadottenes svensk-norske sjarmøretappe.
Messel, Oslo 2018, stor 8vo, orig. bind med omslag, lesebånd, 319 s., illustrert.
«Den fascinerende prins Gustaf var en av 1800-tallets mest populære personer i våre to land. Myten om en følsom kunstnerprins uten interesse for politikk har gitt et snevert bilde. Gjennom Odd Inge Skjæveslands arkivjakt trer nå et kongsemne frem: En ung prins med akademiske anlegg og stor interesse for historie og samtidens politiske utvikling. Han fikk en fortjent stjernestatus som sangerprinsen — som komponerte og sang og spilte flere instrumenter. Flere av sangene benyttes fortsatt. Men hans studier og bidrag i en tid med store omveltninger i Europa, […]» — fra bakomslaget
Skattejegeren: Eventyret om gutten som ble millionær på ti-ører.
J.W. Cappelen, Oslo 1990, stor 8vo, orig. bind med omslag, 109 s., fotoplansjer, en 1 cm rift i toppen av foromslaget.
«Jan Olav Aamlid er en moderne og høyst levende representant for gutten vi møter i eventyrene, som vant både prinsessen og halve kongeriket. Mannen, som 19 år gammel i 1975 etablerte seg som mynthandler i Oslo, forteller om sine fantastiske opplevelser knyttet til kjøp av Rundeskatten, oppklaringen av verdens største mynttyveri og salget av Norges gullbeholdning. Jan Olav Aamlid regnes i dag blant verdens aller fremste mynthandlere, foruten at han også selv har den mest komplette […]» — fra bakomslaget
Hitler.
Stabenfeldt, Stavanger 1980, biografiserien Store ledere nr. 5, 8vo, orig. bind med omslag, 94 s., rikt illustrert.
«For millioner av tyskere var Adolf Hitler i 1930-årene en ny Messias. Han innpodet i dem som følte seg forrådt av fredsvilkårene i 1919, visjonen om et tysk imperium som skulle vare i tusen år. Mengden stimlet sammen for å høre hans ord, som ‘gikk som en pil til målet’. Han svor å redde Tyskland fra den elendighet landet var blitt påført i nederlagets stund. Det skulle ikke finnes noen skam mer. Han lyktes. Men visjonen ble til terror. Terroren i Gestapo, SS, konsentrasjonsleirene […]» — fra innbretten
Claus Pavels’s Biografi og Dagbøger, udgivne i Uddrag af Claus Pavels Riis.
C. Floors Forlag, Bergen 1864, 8vo, privat skinnryggbind, XII + 515 + (1) s., fraktur, forfatterportrett som frontispis, slitt bind, slitte ytre falser, slitte hjørner, forsatsbladet fjernet, fuktskjold på portrettet og tittelbladet, delvis papirbrist i bakre indre fals.
NBL: «For ettertiden er imidlertid Pavels blitt mest kjent gjennom sine ‘dagbøker’ — en serie med ganske avslørende og ‘estetiske’ beskrivelser av hendelser og personer i perioden 1812—22. I tillegg har han etterlatt seg en ganske nærgående selvbiografi. Dette materialet ble forvaltet av Pavels’ etterslekt, som også sørget for at de mest skandaliserende og karikerende passasjene ble tilintetgjort.»
Det ariske idol: Forfatteren, eventyreren og nazisten Per Imerslund.
Aschehoug, Oslo 2004, 8vo, orig. bind med omslag, 525 s., fotoplansjer.
«Per Imerslund (1912—1943) var selve det ariske idol for radikale norske nazister. Utseendemessig svarte han til idealbildet av den sanne germaner, og hans liv befestet heltestatusen — med et spenn fra Weimar-tidens Tyskland, via Mexicos jungel og Spanias høysletter til Ukrainas stepper og Karelens vinterskoger. Allerede 24 år gammel debuterte Imerslund som forfatter og figurerte senere ofte i avisspaltene. Under okkupasjonen spilte han en betydningsfull rolle som forbilde for de norske frontkjemperne og som anfører for den radikale pangermanske opposisjonen til Quisling og Terboven.» — fra bakomslaget
Bokklubben Aktuelle Bøker, [Oslo] 1985, 2. utgave, 8vo, orig. bind med omslag, 251 s., fotoplansjer.
«Han så at mange sykdommer har psykiske årsaker, men han gikk lenger: han mente at visse sykdommer, som ikke lot seg helbrede, hørte til dette menneskes skjebne eller ‘karma’. Nettopp ved å leve med sykdommen lå betydningen av den. Derfor så han det ofte som en oppgave å lære den syke å akseptere sin skjebne, ja mere enn det: ikke bare finne seg i sin skjebne, men å finne seg selv i sin skjebne. Man må komme så langt, mente Marcello Haugen, at man ikke bare […]» — 110
Churchills stenograf.
John Grieg, Bergen 1959, 8vo, orig. sjirtingryggbind med omslag, 193 s., oversatt av Odd Feydt, fotoplansjer, omslaget med bleket rygg, to rifter à 1 cm i øvre kant av foromslaget.
«En annen mann som ofte troppet opp før statsministeren hadde stått opp om morgenen, var sjefen for etterretningstjenesten. Han ble bare kalt ‘C’. Jeg hadde selvsagt hørt om ham og fått beskjed om at hvis jeg var inne hos statsministeren når ‘C’ ble vist inn, måtte jeg for all del ikke være nysgjerrig eller somle med å forlate rommet, for når han kom, hadde han sikkert noe uhyre viktig å meddele statsministeren.» — 71
Hamsun: Erobreren.
Gyldendal, Oslo 2004, 2. opplag, 8vo, orig. bind med omslag, 495 s., illustrert.
«Endelig er den fullført — den store biografien om Knut Hamsun. Erobreren er fortellingen om Hamsuns fall fra å være Norges mest dyrkede og myteomspunne forfatter til å bli landets mest forhatte og utstøtte. Gjennom tusenvis av nye opplysninger bringes sannheten fram om Hamsuns vei inn i nazismen. Det intense familiedramaet når stadig nye klimaks. Etter også å ha nyttiggjort seg hans verdensnavn, må Marie Hamsun og barna betale prisen det er å holde dikteren og politikeren i virksomhet. Knut Hamsun var besatt av å dikte slik ingen […]» — fra bakomslaget
Beneath the Mask of Holiness: Thomas Merton and the Forbidden Love Affair that Set Him Free.
Palgrave, New York 2009, stor 8vo, orig. bind med omslag, ix + 246 s., engelsk tekst.
«To his legion of followers, he appeared to be a peaceful, contended monk advocating the cobntemplative life, but in 1966 he was a troubled, lonely man—sad, demoralized, guilt-stricken, and depressed over past sins. Despite being promoted by the Catholic Church as its great teacher and philosopher, Merton struggled with his irreverent behavior toward women and never having learned how to love and be loved. Only when the suffering Merton […]» — fra innbretten
Riverton: Sven Elvestad og hans samtid.
J.W. Cappelen, Oslo 2007, 8vo, orig. bind med omslag, 480 s., fotoplansjer, to rifter à 1 cm nederst på bakomslaget.
«En myteomspunnet forfatter, et eventyrlig liv — og Norges første fascist. Sven Elvestad (1884—1934) er mannen bak pseudonymet Stein Riverton, forfatteren av den kjente boken Jernvognen og utallige kriminalfortellinger med Knut Gribb i hovedrollen. Han var også Norges første stjernereporter, berømt for sine halsbrekkende avisreportasjer; han dekket celebre mordsaker, deltok i ballongoppstigninger og gikk inn i løveburet for å skape pressehistorie. Sven Elvestad var fra Halden, men flyttet tidlig til Kristiania for sin første avisjobb. Han ble med […]» — fra bakomslaget
Edvard Munch selv.
Gyldendal, Oslo 1953, stor 8vo, orig. helsjirtingbind, 295 s., illustrert.
«Etter en av livets uforglemmelige netter fant jeg heri en foreløpig forklaring på at herr Munch var blitt aldeles forstyrret på pæren, som vertinnen uttrykte seg, og hadde endt i den høyeste forvirring og nød, til jeg skulle komme og befri ham ut av dette oppholdssted. Tidlig kjørte jeg ut til Kochs Vej 21. En stille allé uten noe annet kjøretøy. Og traff dr. Jacobsen da han sto og tok på seg sin hvite kjortel til morgenvisitten. En raust elskverdig lege. Munch? Nervøst sammenbrudd. Alvorlig nok. Langvarig absolutt ro […]» — 186—187
Fireogtyve om femti: Venneboken til Kjell Bækkelund på femtiårsdagen 6. mai 1980.
Gyldendal, Oslo 1980, stor 8vo, orig. omslag (illustrasjon Ludvig Eikaas), 114 s.
Innhold, bl.a.: Klaus Rifbjerg, Fjeld-Kjell; Per Gottschalk, Om å redigere Kjell Bækkelund; Rolf Stranger, Kjell Bækkelund — østkantgutt-vidunderbarn-verdenspianist; Randi Bratteli, Røttene; Odd Eidem, Le Malade imaginaire; Robert Levin, Klaverkollegaen; Guttorm Hansen, Om norsk arbeiderbevegelse og kulturen; Erik Egeland, Frater Kjell; Ingeborg Lyche, Viseformannen i Norsk kulturråd; Reiulf Steen, Kameraten; Finn Jor, Det er så meget med Kjell Bækkelund; Øistein Sommerfeldt, Spill og utspill; Lars Roar Langslet, Sosialdemokraten; Jan L. Brekke, O lutefisk, o ertesuppe; Jahn Otto Johansen, Miljøskaperen; Arne Nordheim, Prima Vista.
Kjonerud: Spredte minder fra mit barndomshjem.
Cammermeyer, Oslo 1941, 8vo, orig. pappbind, 87 s., forfatterportrett, illustrert, to eldre navnetrekk på forsatsbladet.
«Kjonerud ligger ved den vakre Akersviken, 2 km. fra Hamar. Dengang var endnu ikke broen over Akersviken bygget, saa det var en lang og besværlig vei at kjøre til byen, naar man skulde kjøre landeveien. I almindelighet færget man til Hamar fra Sundstuen paa Tokstad. Broen blev færdig i 1869, og forbindelsen med byen blev nu en ganske anden end før. Gaarden var efter Fars sind. Beliggenheten var central — let adgang til skolen for de mange barn; en vidunderlig utsigt over Akersviken og Mjøsen; […]» ∼ 15—16