Biografier, memoarer

Vinter i Seregovo-skogen: Erindringer fra det norske trelasteventyret i Russland: Redigert av Yngve Astrup og Jens Petter Nielsen: Innledning av Yngve Astrup.

Orkana, Stamsund 2015, stor 8vo, orig. bind, 185 s., illustrert.

«På begynnelsen av 1900-tallet så norske forretningsmenn stor muligheter i de enorme, nesten urørte skogene i Nord-Russland og Sibir, og det ble foretatt store investeringer i Russland like frem til revolusjonen i 1917. En av dem som prøvde å skape seg et liv innenfor trelast- og sagbruksnæringen i Nord-Russland, var Egil Abrahamsen (1893—1977) fra Larvik. Vinter i Seregovo-skogen er hans personlige og engasjerende beretning om livet i Russland over en 20-årsperiode […]» — fra bakpermen

Jens Chr. Hauge — fullt og helt.

Aschehoug, Oslo 2008, 4. opplag, stor 8vo, orig. helsjirtingbind med omslag, 894 s., fotoplansjer.

«I denne monumentale biografien kommer vi for første gang tett inn på en av de virkelig store ‘nasjonale strategene’ i det 20. århundres Norge, både personlig og politisk. Hauge skydde medienes søkelys og var i mange sammenhenger omstridt. Hvordan forvaltet han oppgaven som hjemmefrontleder? Hvilken innflytelse hadde han på beslutningen om å melde Norge inn i NATO? Hva var hans rolle i overvåkningen av kommunistene og oppbyggingen av en hemmelig norsk okkupasjonsberedskap (stay behind) under den kalde krigen? Hvor nære var hans bånd til Israel?» — fra bakomslaget

Forstandens lys og hjertets varme: Conradine Dunker og Vilhelmine Ullmann: Kvinnesilhuetter i slektsramme.

Aschehoug, Oslo 1996, 8vo, orig. bind med omslag, 175 s., illustrert.

«Denne boken gir for første gang en samlet fremstilling av de to kvinnenes liv og arbeid, der også hverdagshistorien får sin plass. Mange ukjente eller uutnyttede kilder blir trukket inn, med familiebrevene som hovedbasis. Conradine ble en anerkjent amatørskuespillerinne i vårt første spirende teaterliv, og hun deltok i tidens storslåtte fester på Flateby i Enebakk og preget siden kulturdebatten som foregikk hos sønnen Bernhard Dunker på Malmøya i Oslofjorden. Vilhelmine utviklet seg til en kyndig litteraturkritiker […]» — fra bakomslaget

Elfenbenskysten i Tidernes Morgen: Den gamle Bissekræmmers egenhændigt skrevne Erindringer, tilligemed hans Livshistorie, optegnet og udgivet af Ethelreda Lewis: Med Forord af John Galsworthy.

Aschehoug, København 1928, 5. tusen, 8vo, orig. dekorert helsjirtingbind, 303 + (1) s., oversatt til dansk av Valdemar Rørdam, Hans Georg Willes ex libris på forsatsen.

«Tempelgavlen var prydet med Hjerneskaller, og paa hver Side af Indgangen laa fler af samme Slags opstablet i pyntelige Pyramider, og idet jeg traadte ind over Tærskelen stod jeg Ansigt til Ansigt med en Række afskyelige Maskefjæs, der var et fælt Syn. Saa maatte jeg barhovedet sætte mig paa et lille Sæde af Leopardskind.» ∼ 72—73

Under jernteppet.

Aschehoug, Oslo 1997, 8vo, orig. bind med omslag, 225 s.

«I 1970 tok en ung norsk student seg inn i Sovjetunionen for å aksjonere mot brudd på menneskerettighetene. Først senere gikk det opp for ham hvem oppdragsgiverne var. Her er historien om hva han opplevde, på det indre og ytre plan, under jernteppet.» — fra bakomslaget

Sangerprinsen: Bernadottenes svensk-norske sjarmøretappe.

Messel, Oslo 2018, stor 8vo, orig. bind med omslag, lesebånd, 319 s., illustrert.

«Den fascinerende prins Gustaf var en av 1800-tallets mest populære personer i våre to land. Myten om en følsom kunstnerprins uten interesse for politikk har gitt et snevert bilde. Gjennom Odd Inge Skjæveslands arkivjakt trer nå et kongsemne frem: En ung prins med akademiske anlegg og stor interesse for historie og samtidens politiske utvikling. Han fikk en fortjent stjernestatus som sangerprinsen — som komponerte og sang og spilte flere instrumenter. Flere av sangene benyttes fortsatt. Men hans studier og bidrag i en tid med store omveltninger i Europa, […]» — fra bakomslaget

Hamsun: Erobreren.

Gyldendal, Oslo 2004, 2. opplag, 8vo, orig. bind med omslag, 495 s., illustrert.

«Endelig er den fullført — den store biografien om Knut Hamsun. Erobreren er fortellingen om Hamsuns fall fra å være Norges mest dyrkede og myteomspunne forfatter til å bli landets mest forhatte og utstøtte. Gjennom tusenvis av nye opplysninger bringes sannheten fram om Hamsuns vei inn i nazismen. Det intense familiedramaet når stadig nye klimaks. Etter også å ha nyttiggjort seg hans verdensnavn, må Marie Hamsun og barna betale prisen det er å holde dikteren og politikeren i virksomhet. Knut Hamsun var besatt av å dikte slik ingen […]» — fra bakomslaget

Beneath the Mask of Holiness: Thomas Merton and the Forbidden Love Affair that Set Him Free.

Palgrave, New York 2009, stor 8vo, orig. bind med omslag, ix + 246 s., engelsk tekst.

«To his legion of followers, he appeared to be a peaceful, contended monk advocating the cobntemplative life, but in 1966 he was a troubled, lonely man—sad, demoralized, guilt-stricken, and depressed over past sins. Despite being promoted by the Catholic Church as its great teacher and philosopher, Merton struggled with his irreverent behavior toward women and never having learned how to love and be loved. Only when the suffering Merton […]» — fra innbretten

Kjonerud: Spredte minder fra mit barndomshjem.

Cammermeyer, Oslo 1941, 8vo, orig. pappbind, 87 s., forfatterportrett, illustrert, to eldre navnetrekk på forsatsbladet.

«Kjonerud ligger ved den vakre Akersviken, 2 km. fra Hamar. Dengang var endnu ikke broen over Akersviken bygget, saa det var en lang og besværlig vei at kjøre til byen, naar man skulde kjøre landeveien. I almindelighet færget man til Hamar fra Sundstuen paa Tokstad. Broen blev færdig i 1869, og forbindelsen med byen blev nu en ganske anden end før. Gaarden var efter Fars sind. Beliggenheten var central — let adgang til skolen for de mange barn; en vidunderlig utsigt over Akersviken og Mjøsen; […]» ∼ 15—16

Cantsler Christen Thomesen Sehested: En Beretning.

Universitetsboghandler G.E.C. Gad, København 1894, 8vo, privat skinnryggbind, 233 s., ryggen litt slitt.

Christen Thomesen Sehested, 1590—1657, dansk høyadelig og godseier. Studier i Rostock og Wittenberg, dannelsesreiser til Frankrike og Italia. Embetskarriere innledet i kanselliet 1613. Kammerjunker og siden hoffmester hos kronprins Christian. Utnevnt til rikets kansler 1630, kongens kansler 1640. Sentral ved utformingen av den strenge håndfestingen som riksrådet 1648 påtvang Frederik 3. «Efterat Kongen var bleven hyldet i Kjøbenhavn, fulgte Cantsleren ham til Hyldingen i Christiania. Her forsamlede de norske Stænder sig i den gamle Trefoldighedskirke, hvor Christen Thomesen opfordrede dem til at antage den Konge, der var valgt i Danmark, […]» — 147