Biografier, memoarer

Fra Eidbo til Bahamas: Gårdsbruket Eidbo: Skipperborger Peder Hansen (1846—1929) og hans samtid.

Bokbyen Forlag, Tvedestrand 2009, 8vo, orig. bind, 96 s., illustrert.

«Mennene seilte i sommerhalvåret, og det ble kvinner, barn og gamle som som drev gårdene. Derfor var det viktig for en jordeiende sjømann å ha en dyktig eller ‘hensigtsmæssig’ kone. Det var store husholdninger, som måtte bestyres så økonomisk som mulig under mennenes lange fravær. Kvinnene bidro også med å lage seil til seilskutene. På åkrene dyrket de lin til dette formålet. Lin ble også spunnet og brukt til å binde fiskegarn av, og til klær og tekstiler i huset.» — 19

Jag kommer av ett brusand’ hav: Barndomsminnen från Vinga och Göteborg på Oscar II:s tid.

Albert Bonnier, Stockholm 1952, 1. utgave, Bonniers Folkbibliotek, 8vo, orig. bind, 253 + (2) s., svensk tekst, illustrasjoner av forfatteren, et par sanger med noter, vedlagt bestillingsseddel for Bonniers Folkbibliotek «Vårserien 1953».

«När februarivåren ljusnar i sydväst, då har jag det som svårast med min återlängtan till Vinga och västkusten. Så har det varit alltsedan jag i Oscar II:s sista regeringsår blev naturaliserad stockholmare och ute på Sjösala i Roslagens famn, när svallen från sydgående transare slår in i hamnen och kluckar under ‘Monsunen’ och orustekan, där är det sjöfarten som drar […]» — 5

Historia om Ivar Aasen.

Det Norske Samlaget, Oslo 2013, 2. opplag, 8vo, orig. sjirtingryggbind, 375 s.

«Ivar Aasen reiste lenger enn Marco Polo, hadde bøker på minst 20 språk og hugsa alt han hadde lese éin gong. Han var bondesonen og vegarbeidaren som moderniserte Noreg, grunnla den nynorske diktekunsten og blei ein internasjonalt respektert språkforskar. Berre 22 år gamal bestemte Ivar Aasen seg for å finne det språket som alt var på folkemunne, og gjere dette til det norske språket. Offentleg sa han det først 16 år seinare og laga seg ein grenselaust ambisiøs arbeidsplan. Lesaren blir med Aasen landet rundt og livet igjennom […]» — fra bakpermen

Fallskjermjeger: Fra den franske maquis til Indo-Kinas jungel.

Gimnes forlag, Oslo 1949, 8vo, orig. pappbind, 148 s., fotoplansjer.

«Vi hadde på forhånd lagt en slagplan som gikk ut på at vi fortest mulig skulle komme oss inn i jungelen. Der skulle vi holde oss i dekning og foreta rekognoseringer, først og fremst i omegnen for å undersøke stemningen hos befolkningen og deretter i retning av Hué, hvor vi skulle prøve å komme i forbindelse med keiseren og de franske kolonistene. Vi ga oss til å samle sammen sakene våre som var spredt rundt omkring på jordene, men i det samme vi […]» — 40

Dronninger og prinsesser i Kong Olavs nærmeste slekt.

J.W. Cappelen, Oslo 1983, 8vo, orig. bind med omslag, 174 s., portretter, 1 cm rift øverst i bakomslaget.

«For alle venner av årets mann Olav V og hans hus er denne sjeldne boken om kvinnene rundt Kongen og deres livshistorier — presentert av psevdonymet N. Normann i beundring og respekt, med varme og munterhet. Et riktig prinsessealbum som det skal være, og illustrert med fotografier. De syv kongelige Damer som hver får sitt fyldige kapittel, introduseres under følgende overskrifter: […]» — fra bakomslaget

Nini Egeberg: siste frue til Bogstad og hennes tid 1880—1945.

Bogstad Stiftelse, Bogstad Gårds Venneforening, Oslo 2004, 8vo, orig. omslag, 72 s., illustrert.

«I mer enn tredve år, fra 1914 og til sin død i 1945, var Nini Egeberg eier av Bogstad. Hun var elsket og høyt respektert av gårdens folk og Sørkedalens beboere. Som sine forgjengere på gården ble også hun en institusjon i sin samtid. Det var mange i Sørkedalen som ble døpt Nini etter henne. Museet Bogstad, slik vi ser det i dag, var hennes hjem. Malerier og møbler er fra tidligere generasjoner, men innredningen har hun satt […]» — 5

Anders Jahre — hans liv og virksomhet.

Tjomsland Media, Sandefjord 2013, 2. reviderte utgave, 4to, orig. helsjirtingbind med omslag, 395 s., illustrert.

«Når Anders Jahres navn nevnes i dag, hvilke inntrykk er det da som trer sterkest fram? Er det hvalfangstens dramatiske jakt på havenes svømmende oljeberg? Er det handelsskip og passasjerskip på alle verdens hav? Eller er det Anders Jahres hjem Midtåsens fjerne eleganse i Arnstein Arnebergs klassiske stil? Kanskje kjenner de fleste best den gavmilde donator som lenge etter sin død ennå gir store penger fra fond og stiftelser til medisin, vitenskap, kultur og humanitære formål? Mange husker hans skip […]» — fra bakomslaget

Fredrik II: Universalgeni og keiser.

Solum, Oslo 2001, 8vo, orig. bind med omslag, 125 s., 1 cm rift øverst i foromslaget.

«Knapt noen vestlig keiser er så myteomspunnet som Fredrik II (1194—1250). Født og oppvokst på Sicilia, i et samfunn dypt preget av arabisk kultur, ble han alt som barn kulturelt og religiøst vidsynt og behersket flere språk. Han ble konge av Sicilia i 1197 og tysk keiser i 1220. Hans ønske om å legge hele Italia under sitt keiserdømme medførte at paven lyste ham i bann. Børre Qvamme gir i denne boken en fascinerende skildring av en keiser som blendet sin samtid […]» — fra bakomslaget

Christen Smith: Botaniker og økonom.

Aschehoug, Oslo 2004, 2. opplag, stor 8vo, orig. bind med omslag, 383 s., illustrert.

«I selvstendighetsåret 1814 ble Christen Smith (1785—1816) utnevnt til professor ved det Kgl. Frederiks Universitet i Christiania. Han var utdannet lege, men hadde også studert botanikk i København. Hans professorat var i ‘botanikk og statsøkonomiske vitenskaper’, en underlig kombinasjon i dag, men sammenhengen var den gang klar: Naturens rikdommer gav folket velstand. Christen Smith kartla rikdommene, både gjennom fire utrolig krevende fjellturer i Norge, og ved omfattende vandringer og tindebestigninger i Skottland og på Kanariøyene. Slutten ble tragisk: Som medlem av en stor engelsk ekspedisjon […]» — fra bakomslaget

C.S. Lewis: Mannen som skapte Narnia.

Hermon, Skjetten 2006, stor 8vo, orig. bind med omslag, 139 s., oversatt av David Andersen, illustrert.

«Journalist Michael Coren tar oss med inn i C.S. Lewis’ verdener — og en av dem er Narnia. I denne lettleste biografien får vi følge livet til en fascinerende mann. Her får vi blant annet høre om de vanskelige skoleårene, om møtene med forfatterfellesskapet the Inklings og vennen J.R.R. Tolkien, og dessuten om det lykkelige og dramatiske ekteskapet med Joy Davidman. Men fremfor alt får leseren innsyn i en hel del detaljer og bakgrunnen for at Lewis skapte det magiske landet Narnia.» — fra bakomslaget

Axel: Fra smokken til Ovnen — storyen om Axel Jensen.

Cappelen Damm, Oslo 2019, stor 8vo, orig. bind med omslag, forsatsillustrasjon av Pushwagner, 624 s., illustrert.

«Jensens liv ble et fantastisk, kaotisk og myteomspunnet eventyr som ofte gikk i ett med hans egne bøker. I livet og som forfatter var han en nomade og en kosmopolitt. ‘Hjem’ var et fremmedord for Axel. Han var rusmisbruker, voldelig, en lystløgner, kronisk upålitelig i pengesaker og fullstendig uegnet som ektemann og far. Axel er den første uautoriserte biografien om dette enestående kunstnerlivet. Axel forteller om hvilke ideer og begivenheter som skapte ham, […]» — fra bakomslaget

Norske kvinner: 150 portretter.

Jacob Dybwad, Oslo 1943, 8vo, orig. pappbind, 159 s., portretter.

Innhold, bl.a.: Berte Kanutte Aarflot; Nini Roll Anker; Elise Sofie Aubert; Harriet Backer; Inga Bjørnson; Randi Blehr; Kristine Bonnevie; Sigrid Boo; Hanna Butenschøn; Aase Bye; Lalla Carlsen; Gyda Christensen; Mathilde Dietrichson; Johanne Dybwad; Dorothe Engelbretsdatter; Henriette Schønberg Erken; Kirsten Flagstad; Agnes Fleischer; Kristiane Frisak; Hulda Garborg; Cathinka Guldberg; Laura Gundersen; Pauline Hall; Emma Hjorth; Ragnhild Jølsen; Betzy Kjelsberg; Cecilie Krog; Oda Krohg; Borghild Langaard; Bokken Lasson; Marie Michelet; Olefine Moe; Margrethe Munthe; Erika Nissen; Elisabeth Reiss; Cora Sandel; Elisabeth Sinding; Marie Tannæs; Nikka Vonen; Lucie Wolf; Vera Zorina.

Et spann av tid: Erindringer gjennom et århundre.

Andresen & Butenschøn i kommisjon, Oslo 1999, 8vo, orig. helsjirtingbind med omslag, 304 s., illustrasjoner, 1 cm rift nederst i bakomslaget, forfatterens dedikasjon på smusstittelbladet: «Til Grethe Giertsen. Med hjertelig takk for all hjelp og støtte! God jul og godt nytt år! Barthold A Butenschøn».

«Barthold A. Butenschøn har arbeidet det meste av sitt liv med andre menneskers tekster, som sjef for Dreyers Forlag i en mannsalder, senere som redaktør av Enebakk Bygdebok. Men helt fra han som liten gutt gjorde de første rimvers og like til sin (foreløpig) siste artikkel i Østlandets Blad 2. okt. 1999 om Bjerke […]» — fra bakomslaget