Biografier, memoarer

Thor Heyerdahl: Mannen og mytene.

Gyldendal, Oslo 2013, 8vo, orig. bind med omslag, 375 s., fotoplansjer, synes ulest.

«Thor Heyerdahl var en mann omgitt av myter — myter om seg selv og det han mente var vitenskapelige myter. Gjennom et omflakkende liv høstet han en berømmelse få nordmenn er blitt til del. Men det var en berømmelse som hadde sin pris. […] Dette tredje og avsluttende bindet i biografien om Thor Heyerdahl starter i 1977 med den omstridte Tigris-ferden. Seilasen fikk et annet utfall enn han hadde tenkt, og et halvt år senere stakk Heyerdahl Tigris i brann. Stirrende inn i flammene bød han 63 år gammel havet endelig farvel.» — fra bakomslaget

Bobby Fischers vei til VM.

Gyldendal, Oslo 1973, 8vo, orig. omslag, 182 + (1) s., illustrasjoner, sjakkspill med trekkangivelser, oversatt av Thor Støre.

«Dette er beretningen om den legendariske amerikaneren, som allerede som guttunge bestemte seg for å bli verdens beste sjakkspiller og som 29 år gammel fikk drømmen oppfylt. Boken som er skrevet av den danske sjakkeksperten Jens Enevoldsen, tegner et bilde av Fischers liv og tilværelse både i og utenfor spillesalenes intense atmosfære. Den gir dessuten en lang rekke nærbilder av Fischers spillestil, hentet fra partier han har spilt gjennom årene med f.eks. Petrosjan, Spasski, Najdorf, Larsen osv. Oversettelsen er foretatt av vår hjemlige sjakkekspert Thor Støre.» — fra bakomslaget

Etterpå.

Gyldendal, Oslo 1999, 5. opplag, 8vo, orig. bind med omslag, 158 + (1) s., et par fotografier, ryggen på omslaget litt falmet, dedikasjon på forsatsbladet: «En hilsen til moren til Beate fra Wenche Foss».

«Hvordan er det etter at teppet har falt? Når menneskene har gått sin vei, når man blir fortalt at man er blitt gammel? Hvordan er det etterpå? Møt Wenche Foss i en usedvanlig ærlig og åpenhjertig bok, der hun forteller om sitt forhold til skuespillerkunst og livskunst, om kjærligheten og selve livsgjerningen, om mennesker og hendelser som har betydd mye, og om å tro — på Gud, på andre og på seg selv.» — fra bakomslaget

Nils Claus Ihlen: 1855 – 24. juli – 1955.

Gyldendal, Oslo 1955, 8vo, orig. helsjirtingbind, 381 s., fotoplansjer, faksimiler, bleket rygg, stempel «G. Holtfodt» og notat «General Holtfodt side 133-135-149» på tittelbladet.

«[…] at det reelle motiv for kullforbudet var et helt annet enn England påberopte seg. Langt mer enn fisken og svovelkisen tellet utvilsomt ønsket om å tvinge den norske handelsflåte inn i alliert fart. Tendenser i den retning hadde lenge vært merkbare, men nå foretok England det avgjørende fremstøt. Ansvaret for de vanskeligheter som kullforbudet brakte over Norge ble av den hjemlige opposisjon i og utenfor Stortinget tilskrevet Ihlen personlig. Kravet om et skifte i utenriksledelsen var neppe noen gang så høylydt som på nyåret 1917.» — 230

Folkets boligbygger: En biografi om Olav Selvaag.

Press, Oslo 2012, 8vo, orig. bind med omslag, 455 + (1) s., illustrert, forfatterens hilsen på smusstittelbladet: «Med vennlig hilsen og takk for din gode hjelp og dine bilder. Ulf Andenæs.»

«Hvordan skaffe boliger som folk flest har råd til å bo i? Ethvert samfunn trenger en stemme som setter dette spørsmålet på dagsordenen. I Norge var Olav Selvaag den stemmen. Etter andre verdenskrig sto han fram for offentligheten som en fagmann med et budskap. Den skrikende bolignøden var blitt det mest påtrengende samfunnsproblemet. I 1948 bygget han sitt første hus, i en fandenivoldsk polemikk med myndighetene. Ekeberghuset var en nasjonal sensasjon […]» — fra bakomslaget

Bismarck: Ungdomstid og kampaar.

Jacob Dybwad, Kristiania 1911, 8vo, orig. rødt helsjirtingbind, marmorerte snitt, 240 s., illustrasjoner, svakt bleket rygg, liten «F.» stemplet nederst på tittelbladet.

«Paa grundlag av gode kilder — Bismarcks egne erindringer, brever og taler, samt de bedste biografier og monografier — har jeg søkt at tegne et billede av den største tyske statsmand indtil det tidspunkt (1871) da hans verk stod fast tømret. En fremstilling av Bismarcks virksomhet som tysk rikskansler (tiden fra 1871—90) og hans sidste aar kræver et verk for sig og har for de fleste norske læsere vel neppe den interesse som ungdomstiden og de grundlæggende kampaar.» — fra forordet

Soga som han sjølv skreiv.

Fonna forlag, Oslo 1942, 8vo, orig. pappbind, 194 s., oversatt til nynorsk av Eirik Moen.

«Eg fekk låna ein sterk og god kniv hjå ein av medfangane. Ei natt skar eg og kameraten min hol på den doble døri til arrestgangen. No stod me alle tri ute i gardsrommet. Men endå måtte me yver eit par hustak fyrr med kom ut på gata. Det gjekk glatt å koma upp på taket, men det var høgt ned på gata, og so vart Elen redd for å hoppa ned. Kameraten hoppa fyrst ned, og so skulde Elen hengja seg ned etter takrenna og sleppa seg derifrå, […]» — 71

Ole Vig: Ein norrøn uppsedar: Manns vyrdnad er manns varnad.

Forlaget norrøn livskunst, Hamar 1953, liten 4to, orig. bind, 446 + (1) s., bok nr. 6 av 25 nummererte eksemplarer, vedlagt forfatterens visittkort med påskrift på baksiden: «Hjarteleg takk! Din T.H.»

«Men at dette samarbeidet vart so fast, er mykje Vig å takka. Han åtte tiltru millom upplyste bønder som fåe andre; han hadde arbeidt i same leid heilt frå lærarmøtet i Trondheim 1849, og han gjekk god for framlegga til Nissen. Og jamfører ein dei krava Vig sette fram i desse åra og lova um landsskulen i 1860, kann ein ikkje vera i tvil um at Vig blir å nemna som ein av federne for denna lova, […]» — 340

Mennesket Dronning Maud.

Gyldendal, Oslo 1956, 6.—7. tusen, 8vo, orig. bind med omslag, 64 s., et par fotoplansjer.

«Ikke fordi vår Dronning var ekstra sammensatt eller var uforståelig for norsk lynne. Årsaken var ganske enkelt at Dronning Maud hadde en egenskap som lik et slør kunne skjule henne for oss: Dronningen var tilbakeholdende, hun var en sky natur. Dette var lett nok å merke for alle, men det var slett ikke det hele. Dronning Maud hadde i sitt sinn sterke spenninger, og tydeligst av dem var spenningen mellom det reserverte, det sky — og dets motpol: det åpne og det friskt livfulle som var grunnpreget i henne.» — 10

Alf Larsen: En dikters livsløp.

Dreyer, Oslo 1977, 8vo, orig. sjirtingryggbind med omslag, 192 s., 1,5 cm overflateskrape (ikke rift) nederst på foromslaget.

«Først efter møtet med Rudolf Steiner, kom det for alvor ny fart i hans egen produksjon. ‘Da jeg i 1925 lærte Rudolf Steiner å kjenne var det som et vældig forheng ble revet til side for mine øine.’ I 1933 begynte han å utgi sitt store og fornemme tidsskrift ‘Janus’, hvor han samlet om seg en stab av fremragende medarbeidere og hvor han tordnet mot tidens materialisme og mot en menneskehet som hadde mistet det metafysiske perspektiv på livet. — ‘Janus’ ble et kjettersk tidsskrift, det gikk imot tidens strøm, men det ble lest både av motstandere og meningsfeller, […]» — fra bakomslaget

Urolige tider: Billeder og minner fra ungdoms- og studentertiden 1875—1881.

Aschehoug, Kristiania 1923, 8vo, privat bind, 151 s., navnetrekk «Christensen» på forsatsbladet.

«Haakon Løken hadde tenkt å utgi sine erindringer fra ungdomstiden og et stykke videre fremover som en fortsettelse av sine tidligere bøker. Men sykdom hindret ham. Allikevel gav han ikke tapt, men begynte på boken og fortsatte under mange avbrytelser, så langt hans krefter rakk. Ferdig blev boken ikke, men da den inneholder skildringer av livet blandt ungdommen i årene 1875—81 og erindringer fra store offentlige begivenheter — som B. B.s foredrag i Trondhjem, det bekjente flaggmøte i Kristiania, Lammers’s opførelse av Cherubinis Requiem og Wergelandsstøttens avsløring — vil den sikkert bli lest med interesse.» — fra forordet