Barnebøker, skolebøker

Cornelius Cruijs: Småbygutten som ble admiral.

Stabenfeldt, Stavanger 1944, 8vo, orig. dekorert pappbind, 96 s., illustrert.

«Tsaren og følget hans, deriblant Juel, stilte seg opp et stykke unna, mens Cruijs lot bære to kister ombundet med tau opp fra sledene. Disse kistene, som hver inneholdt 1000 pund krutt pluss en del andre ting, var Cruijs’ oppfinnelse og skulle nå prøves for første gang. Meningen var at de skulle benyttes til å bryte ned fiendens festningsvoller, men de kunne også brukes i de såkalte ‘brandere’, gamle skip som ble stukket i brann og deretter satt i drift mot fiendens båter.» — 61

Bygdebørn: Hjemme og paa Sæteren.

Gyldendalske, Kristiania 1924, 8vo, orig. helsjirtingbind, 176 s., hilsen på forsatsbladet: «Til Per fra / Erna-Synnøve / Ranheim den 26-9-1928», slitt langs kanten øverst på ryggen, mørknet rygg.

NBL: «Marie Hamsun bygde både på erfaringene med å ha barn og på egne barndomsopplevelser fra livet på en gård, noe titler som Bygdebørn, hjemme og paa sæteren (1924) indikerer. Bøkene er ikke uten sosial brodd, men de skildrer lykkelige, ukompliserte barn, og det er noe ekte ved dem som straks slo an. De kom i mange opplag og ble oversatt til en rekke språk. De ble særlig godt likt i Tyskland, […]»

King, prærierytteren: Dramaet i Bence Lodge.

Damms Billed-serier nr. 6 1941, Oslo, 4to, orig. omslag, stiftet i ryggen, 15 s., brett ved spissen av tre av hjørnene på omslaget.

«Dagen etter førte King fangene inn til inspektør McKencie. ‘Ja, De King!’ sa inspektøren da han hadde fått hele historien. ‘De er en merkelig mann! Og alt dette greidde De alene?’ King smilte lurt. ‘Nei, jeg hadde med den dyktigste mann i hele ‘Det ridende kanadiske politi’!’ ‘Og hvem er så det?’ ‘En ung mann ved navn Kid Blake!'» — siste side

Så rart: Samlede barnevers fra Så rart, Lille Persille, Den sommeren.

Aschehoug, Oslo 2005, 2. opplag, stor 8vo, orig. sjirtingryggbind, upaginert, illustrert av Paul René Gauguin.

Innhold, bl.a.: Tordivel, tordivel; Alle elefanter; Fru Olsen har boller; Så rart!; Det bor en gammel baker; I huset bortenfor; På havets bunn står skutene; Kvelden lister seg på tå; Herr Kakelakk; Lille frøken Nesevis; Min onkel triller piller; Krabben; Vepsen; De kaller meg jonsokkoll; Rødstrupe; Lille Persille; Superboy; Billen i rosen; Mauren; Måker rundt en pram; Forleden dag; Dette vesle epletreet; Dere svaler; Vi troster; Tallene og bokstavene; Kom hit; Det er rart.

Normalplan for byfolkeskolen: Utarbeidd ved Normalplankomitéen oppnevnt av Kirke- og undervisningsdepartementet: 3. opplag.

Aschehoug for Kirke- og undervisningsdepartementet, Oslo 1957, 3. opplag, stor 8vo, orig. sjirtingryggbind, 263 s.

«Klasseforstanderen må ved samarbeid med de andre lærerne i klassen sørge for at heimearbeidet blir rimelig fordelt på arbeidsdagene i uka. En må ikke sette større krav om heimearbeid enn nødvendig. Særlig gjelder dette når arbeidsvilkårene i heimen er dårlige, og elevenes evner er små. En må alltid sørge for at barna får tilstrekkelig tid til hvile og leik. Hvor mye heimearbeid en kan gi en elev, avhenger av flere ting: lengden av skoletida, […]» — 17

Annikken Præstgaren.

Det norske Aktieforlag, Kristiania 1900, 8vo, orig. helsjirtingbind med gulldekor, 130 s., hilsener på fribladet: «Ida fra gudmor Anne» og «Til Aina fra tante Ida», slitasje langs kanten øverst og nederst på ryggen.

NBL: «Fire kusiner forteller om en eldre storgårdsenke som inviterer fire barnebarn til et års avlastningsopphold. Boken gir en rik miljøskildring og en persontegning av ung og gammel, høy og lav, som lodder langt dypere enn Inger Johanne-bøkenes barnlige innsikt. En av de ‘fire kusiner’ blir nærmere portrettert i oppfølgeren, Anniken Prestgaren, der outsideren med sin sårbarhet og styrke kanskje for første gang blir hovedpersonen i en norsk barnebok.»

Skattegraverne: En bok for gutter: Ny bearbeidet utgave.

Arthur Rosén A-S, Oslo 1943, 8vo, orig. kartonasjebind, 123 + (1) s., bindillustrasjon av William Guttormsen, enkelte svake flekker på bindet.

«Han ble stående litt uviss, men da stemmene nede i kahytta ble sterkere og mere høyrøstet, bestemte han seg til å hjelpe, hvordan det enn vilde gå. Han listet seg bort til døren og så at fantepakket stod med ryggen til ham. Om han sprang fra trappen og rett i ryggen på mannen? Nei, en måtte regne med kjerringa også, for hvem kunde vite om hun ikke var likså sterk som et mannfolk!» — 49—50

Peter lærer å fly.

Gunnar Stenersens Forlag, Oslo 1943, 8vo, orig. karonasjebind, 195 s., originalens tittel: Ceriù (1938).

«På signalet: ‘No’ slapp guttene samtidig propellene og da de begynte å summe som et par humler, jublet Peter. Han var overbevist om at C. B. II. var enda mer vellykket enn C. B. I. Han syntes det kjentes som om han ikke var istand til å holde fast på flykroppen og som om vingene formelig lengtet etter å svinge seg opp i rommet. Det var ikke lenger et modellfly laget av plywood, papir og lim, men det var en falkunge, som allerede var sloppet fri, men som et eller annet hindret i å sveve ut i rommet.» — 83

Nord i elvelendet.

Noregs Boklag, Oslo 1953, 2. opplag, 8vo, orig. sjirtingryggbind med omslag, 119 s., ryggen på omslaget lett brunet.

«I Nord i elvelendet tek den natur- og dyrekjære forfattaren, Haakon Lie, oss med på ei spanande ferd gjennom eit norsk elvelende, og syner oss alle dei dyreslag, firbeinte og tobeinte og flygande som lever her eller har sine ferder gjennom dette landskapet. ‘Hovudpersonar’ er eit oterpar, Mustel og Mustela, som byggjer hi i urda, fiskar i elva og vaktar på hare og anna levande. Slåst med hundar og alt som vil dei til livs, men tek sjølve for seg av det dei treng, til føde for seg og sine.» — fra bakomslaget

Regneskole: Methodisk ordnede opgaver til praktisk regning.

J.W. Cappelen, Kristiania 1891—97, 8vo, orig. omslag, tre hefter: (1) I. Tavleregningsopgaver: 2det hefte, senere utgave, 80 s., omslaget slitt og flekket, enkelte hjørnebretter, blekkflekk s. 41; (2) II. Hovedregningsopgaver: 1ste hefte, 2. opplag, 56 s., sprekk i nedre del av ryggen, hjørnebretter på omslaget, skolenavn på omslaget; (3) II. Hovedregningsopgaver: 2det hefte, 2. opplag, løpende paginering s. 57—103 + (1).

«Til lærerne. / Nærværende samling af hovedregningsopgaver slutter sig ligesom de tidligere udkomne tavleregningsopgaver paa det nøieste til ‘Regneundervisningen’. Nogen redegjørelse for de grundsætninger og den plan, der er befulgt ved udarbeidelsen, behøves saaledes formentlig ikke. Det er, som i forordene til ‘Regneskole I’ udtalt, min mening, at hvert barn bør besidde sit hefte af tavleregningsopgaverne.»

Thuiskon oder Deutsches Lesebuch für die Norwegische Jugend.

Christopher Grøndahl, Christiania 1820, zweite verbesserte und vermehrte Auflage, 8vo, samtidig skinnryggbind uten ryggtittel, marmorerte dekler, (8) + 424 s., fraktur, tysk tekst, bindet noe slitt, L.P. Elsters navn på smusstittel- og tittelbladet (trolig Lorentz Peter Elster, 1812—88, sogneprest i Snåsa, Rindal og Stangvik), 3 cm rift øverst i indre fremre fals, svak gjennomgående fuktskjold i bakerste del.

«[…] ein brauchbares Lehr- und Lesebuch in die Hände zu liefern, eine würdigere Wahl der grammatischen Beispiele wie der aufgenommenen Aufsätze und Poesien, wobei ich jedoch weder auf die Berühmtheit der Schriftsteller, noch auf den Glanz des Styles, sondern zunächst auf Richtigkeit und Reinheit der Sprache, […]» — fra fortalen

Underholdninger for Børn og Børnevenner: Ottende og sidste Bind: Med Musik.

Trykt paa Udgiverens Bekostning, København 1790, liten 8vo, samtidig skinnryggbind uten tittel, 272 s., enkelte vignetter, fraktur, bindet sterkt slitt, samtidig makulatur brukt som forsats, Aksel Sæviks moderne ex libris på forsatsen, navn i gammel hånd (Engebret Hoff) på tittelbladet, flekk s. 231, ingen musikkbilag.

Innhold, bl.a.: Bruno og Blondo; Hvo som staaer, see vel til, at han ikke falder; Taskenspilleren; Her kommer et Spøgelse tilsyne; Ildebranden; I Tordenveir maa man ikke opholde sig under et Træe; Det spøger; Oliemøllen; En Samtale med min unge Læser; Gjøgens Historie; Hvorledes Bøgekullene forfærdiges; Nattergalens Historie.

Kongsgaardgutten.

Aschehoug, Kristiania 1904, 8vo, orig. sjirtingryggbind, 120 s., hilsen på tittelbladet: «Thor Lexow / Julaften 1904», flekk på tittelbladet, bindet anelse ufriskt.

NBL: «Dikken Zwilgmeyer står som en av de viktigste fornyerne av norsk barnelitteratur ved forrige århundreskifte. Hun brakte norsk samtidsmiljø og gjenkjennelige norske barn inn i litteraturen. Mindre anerkjent i samtiden var hennes feministisk orienterte romaner og noveller for voksne.»

Jungelboken: Fortellinger.

Transit, Oslo 2008, 8vo, orig. bind med omslag, 170 s., etterord ved oversetteren Christian Heyerdahl.

«Menneskehvalpen Mowgli blir i siste liten reddet fra klørne til tigeren Shere Khan, og et ulvepar tar seg av ham for å la ham vokse opp blant sine egne. Tilværelsen som en av flokken byr på mange utfordringer, men med god hjelp av panteren Baghera, bjørnen Baloo og slangen Kaa lærer Mowgli jungelens lov å kjenne. Mowgli lærer fort, og det går snart opp for ham at han ikke er som de andre; også han må finne tilhørighet et sted. Men før Mowgli kan oppsøke menneskesamfunnet, må han gjennom en siste styrkeprøve: Han må vise Shere Khan hvem som er smartest — og sterkest . . .»