Arkeologi

Gåten om kong Raknes grav: Hovedtrekk i norsk arkeologi.

J.W. Cappelen, Oslo 1997, stor 8vo, orig. bind, 352 s., illustrert.

«Anders Hagen tar leseren med på en spennende reise gjennom arkeologiens historie. Fortellingen begynner med Nord-Europas største fornminne — kong Raknes grav på Romerike. Dette ruvende fornminnet har vært et arkeologisk mysterium, som har stått sentralt i utforskningen av landets forhistorie helt til det var ferdigrestaurert i 1960-årene. Vi følger tre arkeologgenerasjoner som alle har hatt Raknehaugen som utgangspunkt for å gjenoppdage hovedmønsteret i Norges oldtid. Hagen skriver engasjerende om funn, hvilke mål arkeologene satte seg og hva slags metoder de brukte.» — fra bakpermen

Hvis steiner kunne tale …: Om dagligliv i Rogaland i eldre steinalder.

Arkeologisk museum i Stavanger, Stavanger 2003, AmS-Småtrykk 69, 8vo, orig. omslag, 54 s., rikt illustrert.

«Pilespissene brukt under villreinjakt i områdene rundt Store Fløyrlivatnet for ca. 11 000 år siden er av to hovedtyper: tangespisser festet som prosjektilodd på pileskaftet og mikrolitter innfelt som skjærende egg i framre del av skaftet, eventuelt også som odd. De aller fleste spissene er skadd under bruk, enten avbrutt på tvers like over tangepartiet eller smadret i odden etter å ha truffet bein (i heldige tilfeller) eller stein (ved bomskudd). Disse gir imidlertid mer konkret informasjon […]» — 18

Funn og forskning: Festskrift til Erling Johansen på 50-årsdagen 24. november 1969.

Utgitt av hans venner, Sarpsborg 1969, 4to, orig. omslag, 91 + (1) s., illustrert, unummerert eksemplar av 100 nummererte eksemplarer trykt på bøttepapir (overløper).

Artikler: Anders Hagen, Glede og ansvar; Carl-Axel Moberg, Fallet Erling; Lauritz Opstad, Mer enn arkeolog; P.V. Glob, Dansker på Hunn; Erling Johansen, Langs Raet; Erling Johansen, Norsk strandflint; Erling Johansen, Kulturlandskapet og landskapsvernet; Erling Johansen, Med bestemor på gamle tomter; Arne Kr. Sollid, Bibliografi — Erling Johansen; Tabula gratulatoria.

Arkeologiske undersøkelser i vassdrag: Faglig program for Sør-Norge.

Riksantikvaren, Oslo 2009, 4to, orig. bind, 171 s., illustrert, lite navnetrekk på forsatsbladet.

«Riksantikvarens faglige program for vassdrag omfatter en oppdatert oversikt over kunnskapsstatus og faglige utfordringer knyttet til kulturminner og kulturhistorie ved regulerte vassdrag. Programmene skal være retningsgivende for kommende arkeologiske undersøkelser ved fornyelse av konsesjoner og revisjon av konsesjonsvilkår i vassdrag der det ikke ble gjennomført slike undersøkelser før utbygging av vassdraget. De arkeologiske undersøkelsene vil kreve et nært samarbeid mellom konsesjonærer, kulturminneforvaltning og forskningsinstitusjoner. I dette første programmet er det vassdrag i fylkene Oppland, Hedmark, Akershus, Oslo, […]» — fra bakpermen

Skrælingerne i Grønland: Grønlændernes Historie, belyst gennem Udgravninger.

Udvalget for Folkeoplysnings Fremme, København 1935, Folkelæsning nr. 364, liten 4to, orig. omslag, 140 s. + foldekart av Grønland, dansk tekst, illustrert, to rifter à 1,5 cm nederst i bakomslaget, flekk på foromslaget, brett ved øvre hjørne på foromslaget.

Innhold: Forord; Indledning: Maal og Midler; Hos Centraleskimoerne; I Polareskimoernes Land; Paa den nordlige Vestkyst; I Sydgrønland; I Angmagssalik; De uddøde Nordøstgrønlændere; Oversigt over Grønlændernes Historie; Spørgsmaalet om Eskimoernes Herkomst.

Helleristninger fra Hedmark og Oppland.

Riksantikvaren m.fl., [Oslo] 2013, tverr-8vo, orig. omslag, 44 s., illustrert i farver.

«På nordsiden av elva, ved det kraftige stryket som kalles Møllerstufossen, ble det på en horisontal flate observert figurer hugget inn i fjellet. Ved nærmere undersøkelse av arkeologer fra Universitetets Oldsaksamling ble det bekreftet at dette var et nytt og relativt stort helleristningsfelt. Helleristningen består av totalt 14 figurer, hvorav noen er litt usikre. Av disse viser 11 figurer avbildninger av klovdyr, mest sannsynlig elg, en bever og ett ubestemmelig pelsdyr. Ristningene er mest sannsynlig hugget en gang for mellom 7500 og 6000 år siden.» — 28

Universitetets Oldsaksamling: Årbok 1970—1971.

Universitetets Oldsaksamling, Oslo 1973, stor 8vo, orig. omslag, XX + 169 s., illustrert.

Innhold: Bjørn Hougen, Sigurd Grieg; Irmelin Martens, Gamle fjellgårder fra strøkene rundt Hardangervidda; Egil Mikkelsen, Overgangen folkevandringstid/merovingertid i Norge; Harald Langberg, En portal fra Valdres; Leif Einar Plahter, Erling Skaug og Unn Plahter, Materialer og teknikk i de tre antemensalene fra Tingelstad kirke, Hadeland; K. Perch-Nielsen, Fossil Coccoliths as Indicators of the Origin of late Cretaceous Chalk used in Medieval Norwegian Art.

Universitetets Oldsaksamling: Årbok 1951—1953.

Universitetets Oldsaksamling, Oslo 1955, stor 8vo, orig. omslag, 379 s., illustrert.

Innhold: Bjørn Hougen, Anton Wilhelm Brøgger; Erik Hinsch, Traktebegerkultur—Megalitkultur: En studie av Øst-Norges eldste, neolitiske gruppe; Erling Johansen, Ny datering av branngraver under flat mark: Gravskikken som kilde til sosial historie; Universitetets Oldsaksamlings tilvekst 1951; Universitetets Oldsaksamlings tilvekst 1952; Universitetets Oldsaksamlings tilvekst 1953; Universitetets Oldsaksamlings Årsberetning 1951—53.

Vasa: Kungens skepp.

Atlantis, Stockholm 1998, senere utgave, stor 8vo, orig. bind med omslag, 173 s., svensk tekst, illustrert i farver og svart-hvitt.

«Strax utanför Beckholmen gick hon till botten med ‘stående segel, flaggor och allo’. Omkring 50 människor omkom vid katastrofen. Efter förlisningen vilade Vasa i sin dunkla grav mitt i Stockholms hamn på 32 meters djup i över 330 år, innan forskaren Anders Franzén efter envist sökande fann skeppet en höstdag 1956. Under ledning av den legendariska dykarbasen Per Edvin Fälting började dykare rensa upp området kring vraket. Det svåra men spännande bärgningsarbeiet kröntes med framgång i april 1961, […]» — fra bakomslaget

Acts of the international symposium on rock art: Lectures at Hankø 6—12 August, 1972.

Universitetsforlaget, Oslo 1978, Instituttet for sammenlignende kulturforskning, A, XXIX, 8vo, orig. helsjirtingbind med omslag, 248 s., illustrert.

Innhold, bl.a.: Gutorm Gjessing, Rock-pictures in northern Fenno-Scandia and their eastern affinities; Povl Simonsen, New elements for evaluating the origin and end of northern Scandinavian rock art; Gisela Asmus, Gibt es bei den Felsbildern von Fossum/Bohuslän Anzeichen für die Annahme von Wettermagie?; Sverre Marstrander, The problem of European impulses in the nordic area of agrarian rock art; Dale W. Ritter and Eric W. Ritter, Medicine men and spirit animals in rock art of western North America.

Mellan Thomsen och Däniken: Oenig diskussion kring alternativ arkeologi.

Bricoleur Press, Lindome 2004, 8vo, orig. bind, 197 s., svensk tekst, illustrert.

«Alternativ arkeologi är den arkeologi som inte bedrivs vid universitets- och högskoleinstitutionerna, de kommunala och statliga museerna, och inom kulturmiljövården och de antikvariska myndigheterna. Denna alternativa arkeologi är mångskiftande, fantasifull, kontroversiell, problematisk och fascinerande. I tolv essayer diskuteras i boken den alternativa arkeologin av företrädare för den etablerade, akademiska arkeologin. Essayerna knyts samman av en vilja att lära känna den alternativa arkeologin, men där slutar enigheten. Boken innehåller diskussion, tolerans, accepterande och fördömande. Centralt i diskussionen står arkeologins och humanvetenskapernas etik.» — fra bakpemen

Kulturminner under vann: FOK-programmets skriftserie nr. 1.

NAVFs program for forskning om kulturminnevern, Oslo 1992, stor 8vo, orig. omslag, 51 s., illustrert.

«Dette arbeidet har som siktemål å legge grunnlaget for en bedre forvaltning av kulturminner under vann. Denne delen av kulturminnevernet har hittil hatt en svak posisjon, med knapphet på midler og spesialbemanning, og med dårlig oversikt på grunn av manglende kartlegging. Alt dette har ført til begrenset kontroll med tiltak og planarbeid. På denne bakgrunnen har en funnet det mest hensiktsmessig med en bred tilnærming for å få belyst problemområdet. Arbeidet er hovedsakelig basert på materiale fra Norsk Sjøfartsmuseums område, […]» — 7

Mellom himmel og jord: Foredrag fra et seminar om religionsarkeologi: Isegran 31. januar—2. februar 2002.

Unipub, Oslo 2004, Oslo Archaeological Series Nr. 2, stor 8vo, orig. omslag, 490 + (3) s., illustrasjoner.

Innhold, bl.a.: Anders Kaliff, Offerritual och gravplatser — några kommentarer kring sambandet mellan arkeologisk terminologi och tolkning; Atle Omland, Arkeologi, religion og folketroens forestillinger; Britt-Mari Näsström, Vid gudarnas bord — heliga platser och offerplatser i fornskandinavisk religion; Kristin Oma, Hesten og det heilage. Materialiseringa av eit symbol; Anja Mansrud, Dyrebein i graver — en kilde til jernalderens kult og forestillingsverden; Gry Wiker, Om endringer i menneskets verdensbilde på 500-tallet; Lotte Hedeager, Asgård rekonstrueret?; Mari Østmo, Symbolikk i landskapet — grenser, kosmologi og ritualer.

Det arkeologisk kjønn: Foredrag fra et seminar om kjønn og arkeologi, Vitlycke Museum 30. januar—1. februar 2003.

Unipub, Oslo 2006, Oslo arkeologiske serie nr. 7, stor 8vo, orig. omslag, 164 s., illustrasjoner.

Innhold: Bjørn Bandlien, Maskulinitet, marginalitet og liminalitet i tidlig norrøn middelalder; Fredrik Fahlander, Kön & Gender som seriekollektivsociala aspekter på korporealitet & handling; Ingrid Fuglestvedt, Matriarkatet — mellom det ureelle og det mulige. Noen tanker omkring forholdet mellom kvinnedyrkelse, feminisme og kjønnsarkeologi; Grete Lillehammer, Det store jentespranget; Erika Räf, Bara skin och ben? — att söka efter hantverksspår; Lisbeth Skogstrand, Kjønn som analytisk kategori og kroppslig og kulturelt fenomen; Anita Synnestvedt, Bildvävnaderna från Oseberg och Haugen sett ur […]

Gamle emigranter: Nordmennenes bosetning på Norskehavskystene: Med billeder og karter.

Gyldendal, Oslo 1928, 8vo, privat sjirtingryggbind, 143 s., illustrert, Ragnar Nordbys ex libris på forsatsen, hans navnetrekk på forsatsbladet.

«Grønlandsbygdene får da uvilkårlig et noe annet preg enn det vi ellers kjenner fra gammelnorske land. I virkeligheten er de områder de inntar bare som en liten prikk på det veldige fastland. Vi skal også huske at de gamle med navnet Grønland bare mente disse strekninger av det sydvestlige av øya. De blir nødvendigvis sterkt konsentrert om noen ganske intenst utnyttede områder. Østrebygden mellem Ketilsfjorden i øst og Breidafjord i vest […]» — 121