Antikvariat Norge
Opphørssalg
Viser 1–20 av 71 resultaterSortert etter siste
Dømmer ikke.
Heim & Samfund, Oslo 1948, 2. opplag, 8vo, orig. bind, 292 s., enkelte illustrasjoner, 5 mm rift øverst på ryggen, boken inndratt 1950 (se Thuesen, Beslaglagte og supprimerte bøker vedrørende Norge, s. 167—168 og 27—28).
«SNL: «[…] som ikke var medlemmer av NS, men som hadde samarbeidet med den tyske okkupasjonsmakten i den første delen av krigen, og som etter frigjøringen unngikk tiltale og dom. I 1948 utgav han boken Dømmer ikke, der han også kritiserte regjeringen Nygaardsvolds opptreden før, under og etter 9. april 1940, og tok til orde for riksrett mot regjeringsmedlemmene som en del av rettsoppgjøret. Langeland ble anmeldt for injurier av myndighetene ved riksadvokaten, men ble frikjent i 1950.»
Fengselsdagbok.
Gyldendal, Oslo 1976, 8vo, orig. helsjirtingbind, 345 s., oversatt av Birgit Gjernes.
«Med en eneste unntagelse (og det var et frontalangrep fra Röchling på Göring) fikk de bare ordet når det gjaldt rent tekniske problemer. Militære, for ikke å si politiske, spørsmål ble aldri diskutert i deres nærvær. De virkelig store konsernledere, som Albert Vögler, Friedrich Flick, Günther Quandt og Gustav Krupp, holdt under krigen bevisst avstand til Hitler. I begynnelsen inviterte jeg dem ikke til rustningskonferansene i det hele tatt. At Hitler skulle ha delt makten med Friedrich Flick eller en av de andre, er en absurd tanke.» — 65
Mil. org.: Distrikt nr. 11: Militær motstand i Østfold og S. Akershus 1940—1945: Bind 1.
Lectus, Fredrikstad 1988, stor 8vo, orig. bind med omslag, 224 s., illustrert, bind 1 alt som kom ifølge Bibsys, forfatterens dedikasjon på tittelbladet: «Til Inger og Jon fra ‘forfatteren’. 21. Januar 1990.»
«Militær motstand i Østfold og Søndre Akershus gir en kronologisk fremstilling av det som skjedde i Milorg D. 11. Kampene på Fossumavsnittet og ved Greåker Fort i aprildagene 1940, fremveksten av motstandsgrupper som ble kimen til Milorg. Vi følger S.O.E. instruktører og radio-operatører som ble sendt inn fra England, forsyninger fra Sverige, ruteopplegg på land og sjø. Vi er med Milorg og […]» — fra bakomslaget
Vestfold under krig og okkupasjon 1940—45: Krigsårene skildret i tekst og bilder.
[Eget forlag], finansiert av Sparebanken Vestfold, Tønsberg 1984, liten 4to, orig. bind med omslag, 266 s., rikt illustrert, 1,5 cm rift øverst i bakomslaget.
«Den annen verdenskrig kom til Vestfold den 8. april 1940. Men det var det ingen i Vestfold som var klar over. Klokken 13.30 denne mandagen hadde kapteinløytnant Seale på den britiske ubåten ‘Trident’ sett at en av de tre torpedoene han hadde skutt ut, traff. Den tyske tankeren ‘Posidonia’ av Hamburg var truffet midtskips og var synkende. Den britiske ubåten går opp i overflateposisjon og nærmer seg den synkende 12 000-tonneren. Den tyske kapteinen […]» — 9
Handbuch der Arbeitstechnik: Heft 3: Erdarbeiten: Kriegsausgabe.
B.G. Teubner, Leipzig 1944, 8. opplag, 8vo, orig. omslag, 183 + (2) s., tysk tekst, fraktur, illustrert, gjennomgående fuktskjold ved nedre hjørne til s. 77.
Innhold: Erdbauliche Bodenkunde; Ausführung von Erdarbeiten; Wegebau; Einebnungsarbeiten; Grabenbau; Fluss-Deichbau; Vorbereitungen von Erdarbeiten; Arbeitsleistungen; Normblätter; Die wichtigsten Unfallverhütungsvorschriften.
Bletchley Park’s Secret Room: The Centre of Britain’s Wartime Code-Breaking.
Amberley Publishing, Gloucestershire 2015, senere utgave, 8vo, orig. omslag, 157 + (2) s., engelsk tekst, illustrert.
«Bletchley Park’s Secret Room is a posthumous account of the secret code-breaking process in Bletchley Park’s Fusion Room during the Second World War by Major Neil Webster, one of the key members of the team involved. Having only received security clearance in 2010, this first-hand account recalls the workings of the Fusion Room, the central unit where decrypted German messages obtained from Hut 6 were compared with the corresponding data extracted by the log readers from the daily […]» — fra bakomslaget
Osvald: Storsabotøren Asbjørn Sunde.
Spartacus, Oslo 2015, 8vo, orig. bind med omslag, 356 s., illustrert.
«Han ledet en sabotasjeorganisasjon best kjent som Osvald-gruppa, etter et av Sundes dekknavn. Gruppa gjennomførte mer enn 100 aksjoner og mistet 35 medlemmer. Da Menn i mørket kom ut høsten 1947, var Sunde i audiens hos kong Haakon på Slottet. I 1954 ble han dømt for spionasje for Sovjetunionen og avskrevet som landsforræder, etter en prosess som etterlot mange spørsmål. Sunde og Osvald-gruppa ble gjemt og glemt. Først i 2013 fikk Osvald-sabotørene oppreising og anerkjennelse for sin innsats av det offisielle Norge. Dette er historien om en av de dristigste […]» — fra bakomslaget
Uforklarlige mysterier fra andre verdenskrig.
Turbine, Sandnes 2015, stor 8vo, orig. bind, 256 s., illustrert.
Innhold: Bomben i ølkjelleren; Fantomspionen i Scapa Flow; Hvis det ikke var blitt Churchill; «Miraklet» i Dunkerque; Bortføringen av hertugen; Europas stjålne kunstskatter; Den uforklarlige Rudolf Hess; Stalin tatt på senga; Stillehavsmysterier; «Slaget» om Los Angeles; Hvem satte Normandie i brann?; «Prosjekt Amerika»; Mysteriet med den rødhårede kvinnen; Den forsvunne B-24; Mannen som ikke eksisterte; Katastrofen i Bombay; Dødens tog; Ubåten som senket seg selv; Dobbeltagentene og D-dagen: Operasjon Bodyguard; Hva skjedde egentlig med Glenn Miller?; Cap Arconas tragiske skjebne; Leger, medisiner og Adolf Hitler; Kappløpet om atombomben.
Veien mot undergangen: Historien om de norske frontkjemperne.
Forlaget Reportasje, [Lesja] 2003, 3. opplag, 8vo, orig. bind, 296 s., fotoplansjer.
«Aldri har nordmenn deltatt i så blodig en krig. Sovjet og Tysklands oppgjør på Østfronten fra 1941 til 1945 var en tilintetgjørelseskrig av ufattelige dimensjoner, ført med grenseløs råskap på begge sider. Midt i denne verdenshistoriske hendelsen stod litt under 6000 unge nordmenn. De sloss i uniformen til Waffen-SS, men hevdet selv de gjorde det for Norge. Knapt 1000 av dem kom aldri hjem. Etterpå ble det å ha vært frontkjemper i tysk tjeneste ansett for grov landssvik, og mennene ble kalt utskudd og kriminelle voldsmenn.» — fra bakpermen
Churchills stenograf.
John Grieg, Bergen 1959, 8vo, orig. sjirtingryggbind med omslag, 193 s., oversatt av Odd Feydt, fotoplansjer, omslaget med bleket rygg, to rifter à 1 cm i øvre kant av foromslaget.
«En annen mann som ofte troppet opp før statsministeren hadde stått opp om morgenen, var sjefen for etterretningstjenesten. Han ble bare kalt ‘C’. Jeg hadde selvsagt hørt om ham og fått beskjed om at hvis jeg var inne hos statsministeren når ‘C’ ble vist inn, måtte jeg for all del ikke være nysgjerrig eller somle med å forlate rommet, for når han kom, hadde han sikkert noe uhyre viktig å meddele statsministeren.» — 71
Helse og hakekors: Helsetjeneste og helse under okkupasjonsstyret i Norge 1940—45.
Alma Mater Forlag, Bergen 1991, 8vo, orig. bind med omslag, 390 s., illustrert, brett langs øvre kant på foromslaget, skrape i foromslaget.
«Dette er en bok om helsepolitikk og okkupasjonspolitikk og om vår helse under krigen. Den gir en omfattende skildring av hva som hendte med helsevesenet i disse årene og av hvordan helsetjenesten ble organisert. Vi følger skjebnen til fagforeningene for leger, sykepleiere, tannleger og apotekere og ser på rollene til ulike sentrale personer i helsevesenet på begge sider. Helsevesenet var en viktig brikke i dragkampen mellom de norske […]» — fra bakomslaget
Tysklandsstudentene: 2. opplag.
J.W. Cappelen, Oslo 1946, 2. opplag, 8vo, orig. sjirtingryggbind, 219 s.
Innhold: Fra Aulaen til Stavern og Berg; Fra Stavern til Sennheim; Livet i St. Andreas; Fra Stavern til Buchenwald; Politikk i St. Andreas. Eksperimentet er forgjeves; Det store skisma i St. Andreas; 2. pulje i Buchenwald; Store ting skjer; Første sortering Buchenwäldere overflyttes til Sennheim; «Gamle Achte» flytter til Bitschweiler; De som ble igjen i Buchenwald; Siste periode i Sennheim; Streiken i Burkheim; Breisach — Freiburg — Alpirsbach; Fra Alpirsbach til Kleinlager i Buchenwald; Fra Buchenwald til Neuengamme — og hjemover; De som døde; Tysklandsstudentene.
Frontkjemper.
Aschehoug, Oslo 1992, 8vo, orig. bind med omslag, 213 s., 1 cm rift øverst i omslaget, svak brett langs øvre kant på foromslaget.
«Per R. Johansen var 19 år gammel da krigen kom til landet. Han var vokst opp i et samfunn der arbeidsledigheten var skyhøy og mulighetene for å skaffe seg utdannelse små. Moren var enke. Høsten 1940 ble Johansen medlem av NS, og allerede på nyåret 1941 meldte han seg til tjeneste i Waffen-SS — for å kjempe for det han mente var Norges sak, mot den brutale kapitalismen England stod for. Sommeren 1941 befant Johansen seg i fremste linje blant de tyske styrkene […]» — fra innbretten
Tre dager i mai.
Tiden, Oslo uten år [1988], 8vo, orig. bind med omslag, 90 s., illustrert.
«I Mosjøen var en uensartet gruppe norsk befal og menige satt sammen til et øvelseskompani. En av troppene i dette improviserte kompaniet fikk ordre om å gå i stilling i Svenningdal, noen mil sør for Mosjøen. Tidlig om morgenen den 8. mai gikk østerrikerne inn i den norske stillingen. I løpet av de neste tre dagene lå det femten døde igjen. Elleve østerrikere og fire nordmenn. Forfatteren følger hver enkelt av disse femten falne, lar oss få møte deres familie og beskriver deres liv og skjebne.» — fra innbretten
Propaganda og motstand: Musikklivet i Oslo 1940—1945.
Ad Notam, Oslo 2019, stor 8vo, orig. helsjirtingbind med omslag, 558 s., illustrert.
«Enorme summer ble brukt på å sende Tysklands fremste symfoniorkestre og solister på gjestespill og turneer til Norge. Målet var å formidle tysk høykultur og bruke musikk som en viktig del av propagandaarbeidet. Derfor var Oslo den eneste byen i Europa hvor det under den andre verdenskrig ble opprettet et operahus. ‘Når konsertlivet blomstrer og kulturlivet går sin vante gang, er det bevis på at vårt arbeid har vært vellykket,’ sa Müller i 1943. Det var denne ‘sammenblandings- og forbrødringspolitikk’ som fikk den norske […]» — fra bakomslaget
Dagbok frå ein rotnorsk nazist.
Det Norske Samlaget, Oslo 1987, 8vo, orig. bind med omslag, 237 s., illustrert.
«Sverre Ryen frå Sel i Gudbrandsdalen var 21 år då han melde seg som frontkjempar i Waffen-SS og 22 år då han fall ein stad i Berlin 1945. Frå denne tida har han skrive dagbok — frå treningsleirane, frå kasernene, frå skyttargravene og bunkrane. Han var ein idealistisk bygdegut, og slike som han melde seg til Hitlers arméar i hopetal. Kvifor? Kva var det ved det samfunnet som hadde fostra han som dreiv han til dette?» — fra bakomslaget
Krigsår: Med Kompani Linge i trening og kamp.
J.W. Cappelen, Oslo 1979, 8vo, orig. bind med omslag, 176 s., fotoplansjer.
«Harald Sandvik var lærer på den høyere skole i Arendal da krigen kom. En dag troppet Gestapo opp for å arrestere ham. Sandvik kastet seg ut av et vindu og kom seg unna. Det ble innledningen til flere års utlendighet, først i Sverige, senere i Storbritannia, Canada og Amerika. Denne erindringsboken forteller særlig om Sandviks tid som sjef for Kompani Linge i Skottland, om utdannelsen av de agenter som ble sendt til det okkuperte Norge, og om forfatterens egne opplevelser under hemmelig oppdrag i Norge.» — fra bakomslaget
Kampen om Narvik: 62 desperate dager.
Gyldendal, Oslo 2018, 8vo, orig. bind med omslag, 448 s., illustrert, kart.
«Det brutale krigsspillet hadde mange aktører — general Dietls tyske bergjegere, forræderen Sundlo, de norske styrkene i 6. divisjon, sivilbefolkningen i Narvik og bygdene rundt malmbyen, de britiske styrkene med sin rivalisering mellom generalene og de franske fremmedlegionærene. Alle kjempet innbitt, men etter 62 desperate dager måtte Nord-Norge oppgis, uten at de tyske styrkene var blitt tvunget til kapitulasjon. Staute norske offiserer gråt da de innså at tapene og blodslitet hadde vært forgjeves. I Kampen om Narvik fortelle Asbjørn Jaklin historien dag for dag. Ved hjelp […]» — fra bakomslaget
Bærum og krigen 1940—1945.
Bærum bibliotek, Bekkestua 1995, liten 4to, orig. bind, 160 s., illustrert.
«Bærums 30 000 innbyggere kom krigen nærmere enn nordmenn flest på grunn av nærheten til Fornebu og Oslo. Mange kom med i ulike former for motstandsarbeid, de fleste innen Milorg. Noen ble ‘gutta på skauen’; et fåtall opplevde spenningen ved å ta imot flyslipp i månelyse netter. Jentene var også med — og utførte oppdrag som var mer enn farlige nok. Kvinnene hadde hovedansvaret for det daglige brød. Så godt som alt var rasjonert. Parselldyrking og villagris kom inn som nye ord i språket. Høner og kaniner […]» — fra bakpermen
Undervannsbåten Uredd: Et minneskrift til 80-års jubileet for det norske UVB-våpen november 1989.
Offisersklubben Periskopet og U-båtklubben Snorkelen i samarbeid med Dreyer, Oslo 1990, 8vo, orig. bind med omslag, 95 s., illustrert.
«Historien om undervannsbåten UREDD er historien om vårt eget ubåtvåpen i nyere tid. Marinehistorikeren, kommandørkaptein Jon R. Hegland tar utgangspunkt i B1, som var den eneste av de gamle norske undervannsbåtene som tok seg over til Storbritannia i 1940. Han gir en levende skildring av ubåtens virksomhet inntil Den Kgl. norske marine i 1941 får tildelt P-41, som fikk navnet UREDD med løytnant Røren som sjef. Vi følger UREDD på dens […]» — fra bakomslaget