Upphavet til den islendske ættesaga
200,00kr
Upphavet til den islendske ættesaga.
Aschehoug, Oslo 1929, Instituttet for sammenlignende kulturforskning, 8vo, orig. helsjirtingbind, 246 s., J. Greves navnetrekk på forsatsbladet.
NBL: «Lenger enn 300–400 år klarte ikke tradisjonen å holde fast på sammenhengende fortellinger, ‘som ein med nokon rett kann kalla historiske,’ mente han. Disse resultatene ble viktige argumenter da han 1929 la frem sluttproduktet av sine islandske sagastudier, Upphavet til den islendske ættesaga. Her hevdet han, i tråd med den såkalte friprosateorien, at disse sagaene forelå som muntlige beretninger med pålitelig tradisjon før de ble skrevet ned, og at forfatterne i stor grad følte seg bundet av den når de gjenfortalte. ‘Den analogislutning ein kann draga av alt dette, er at den islendske ættesoga må vera minst likso pålitande som den norske. For på Island nådde sogone ei fastare form, og kritikken var vaknare.'»
1 på lager
Beskrivelse
Upphavet til den islendske ættesaga.
Aschehoug, Oslo 1929, Instituttet for sammenlignende kulturforskning, 8vo, orig. helsjirtingbind, 246 s., J. Greves navnetrekk på forsatsbladet.
NBL: «Lenger enn 300–400 år klarte ikke tradisjonen å holde fast på sammenhengende fortellinger, ‘som ein med nokon rett kann kalla historiske,’ mente han. Disse resultatene ble viktige argumenter da han 1929 la frem sluttproduktet av sine islandske sagastudier, Upphavet til den islendske ættesaga. Her hevdet han, i tråd med den såkalte friprosateorien, at disse sagaene forelå som muntlige beretninger med pålitelig tradisjon før de ble skrevet ned, og at forfatterne i stor grad følte seg bundet av den når de gjenfortalte. ‘Den analogislutning ein kann draga av alt dette, er at den islendske ættesoga må vera minst likso pålitande som den norske. For på Island nådde sogone ei fastare form, og kritikken var vaknare.'»
Tilleggsinformasjon
| Forfatter | |
|---|---|
| År |
