Antikvariat Norge
Internettantikvariat
Viser 61–80 av 2675 resultater
Kryss i almanakken: Kristiania-minner fra årene 1914—22.
Johan Grundt Tanum, Oslo 1945, 8vo, orig. pappbind, 175 s., litt bleket rygg.
«Samme dag dro den tyske legasjonssekretær, Prinsen av Wied, hjem til Tyskland sammen med fire hundre landsmenn, og vår ellers så rolige Østbanestasjon var ved avreisen skueplass for vill krigsbegeistring. Tyskerne sang ‘Heil dir im Siegeskranz’ og ropte ‘Nach Paris!’ da toget rullet avsted. Hvem av de stridende tok vi parti for? Krigen i 1871 stillet oss dengang på Frankrikes side. Og denne sympati levet fremdeles og tok seg opp igjen nå. Da England gikk inn i krigen måtte en jo ta et […]» — 17
Skolen i sentrum: Møllergata skole 1861—1961.
Møllergata skole, Oslo 1961, liten 4to, orig. helsjirtingbind, 255 + (1) s., illustrert.
Innhold, bl.a.: Skolesangen; Skolens historie; Overlærerne ved skolen; På vandring rundt den gamle skole; «For vid og smag» (Teater og fornøyelsesliv); Skolens personale i dag; Handarbeid for jenter; Sløyd; Gymnastikk; Skolekjøkkenet; Leirskole; Skolehagen; Lesestua; Skolepatruljen; Skolesparekassen; Landets eldste guttemusikkorps; Møllergata skoles jentekor; Skolesjakk; Tale- og leseklassene; Skolelegen og helsestellet; Hos tannlegen; Skolebespisning og skolefrokost; Feriekoloniene; Litt om tilsynsutvalget; Møllergata skoles venner; Kirke og skole; Skolestyret og skoleadministrasjonen; Norsk skolemuseum; Statsministeren hilser; Hilsen fra Framhaldsskolen; «Frøken»; En utvandrer forteller; Minner fra overlærer Koppangs tid; Minner fra krigsårene.
Narvik 1940.
Gyldendal, Oslo 1980, 8vo, orig. bind med omslag, 360 s., fotoplansjer, bokklubben «Nye Bøker» på bakomslaget.
«Men historien om Narvik har også en annen, ukjent side. Her blir den fortalt for første gang med utgangspunkt i de britiske regjeringsdokumentene. Den begynner ved nyttår med et hemmelig, diplomatisk spill mellom Europas mektigste stater. Ut fra dette vokser planer om å flytte hele storkrigen til Skandinavia, angrep på Sovjet, kombinert med innmarsj gjennom Narvik. I flere måneder er Narvik et sentrum for planleggingen, som til sist munner ut i de voldsomme begivenhetene i nord. Gjennom dokumentariske referater blir vi med […]» — fra bakomslaget
Sigrid Undset — et liv.
Gyldendal, Oslo 1989, 8vo, orig. bind med omslag, 338 s., illustrert.
«Men på tross av alt som er skrevet om henne i årenes løp, er hun selv stadig liksom gåtefull, fjern. Hva slags menneske var hun? Hvordan ble hennes egen livsvei? I denne boken har Gidske Anderson søkt sitt svar på spørsmålet: Hvem var hun egentlig? For leseren blir det en berikende opplevelse. Med intensitet og innlevelse tegner Gidske Anderson sitt bilde av mennesket Sigrid Undset, hennes tid og dem som stod henne nær — søkende etter de ytre omstendigheter og indre krefter som formet henne.» — fra bakomslaget
Norsk litteraturkritikk 1770—1890: En antologi.
Gyldendal, Oslo 1974, Fakkelbok 295, 8vo, orig. omslag, XXIV + 261 + (5) s., enkelte illustrasjoner, navnetrekk på smusstittelbladet.
Innhold, bl.a.: Claus Fasting, Poetiske Samlinger, udgivne af et Selskab. Første Stykke; Mauritz Christopher Hansen, [Dikterens oppgave. Hyllest til Ingemann]; Conrad Nicolai Schwach, Noget om Nationalsange; Henrik Arnold Wergeland, Phapsodie af et paatænkt Svar til Welhaven fra H. Wergeland; Peter Jonas Collett, I Anledning af nogle Yttringer mod Recensionen over Schwachs Digte; Arbeider-Foreningernes Blad [anon.], Folke-Theater; Paul Botten-Hansen, «Se Tiden an», Novelle af Israel Dehn; Aasmund Olavsson Vinje, «Brand»; Camilla Collett, Marie Grubbe; Arne Garborg, Betegner den moderne naturalisme i poesien et fremskridt eller et forfald?
Å lese skuespill: En innføring i drama-analyse.
Universitetsforlaget, Oslo 1982, 2. utgave, 8vo, orig. omslag, 208 s.
«Et hovedpoeng for forfatteren har vært å få fram at et skuespill er en teatertekst: for å få liv må det fremføres på en scene. I innledningskapitlet drøfter han forholdet mellom dramaet og andre litterære genre, og trekker opp noen hovedlinjer i dramaets og teatrets utvikling gjennom tidene. Deretter tar han for seg de enkelte dramatiske elementer: handlingsgang, mennesker og miljø, dialog, billedbruk og symbolikk. Gjennom tallrike eksempler viser han hvordan et studium av disse elementene kan føre til en dypere forståelse av teksten.» — fra bakomslaget
Norsk Slektskalender: Bind 3.
Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 1979, 8vo, orig. bind med omslag, 212 s., foldet erratablad vedlagt.
Innhold: Baumann; Bjelke; Bonnevie; Borch; Borchsenius; Bryn; Føyn; Halbo; Hartmann; Hornemann; Isaachsen, se Willoch; Lilliebielke, se Bjelke; Lindemann; Lindhom; Prebensen; Rummelhoff; Schweigaard; Willoch.
Lover for Den Norske Frimurerorden: Fundamentalkonstitusjonens første bok.
Den Norske Frimurerorden, [Oslo 1998], «ny revidert utgave approbert av Ordenens Stormester i Det Store Råds møte 8. juni 1998», 8vo, orig. kunstskinnbind, 132 s.
«En frimurer som utenfor Ordenens murer har i sitt verge skrevne eller trykte saker som angår Ordenens læremåte, ritualer eller ceremonier eller dens indre anliggender, skal holde disse under sådan forvaring at de ikke kan komme i uinnviedes eller mindre opplystes hender. Han skal på betryggende måte dra omsorg for at alt hva han måtte ha i sin besittelse av slike saker, efter hans død uoppholdelig blir tilstillet logen eller, […]» — 18
Svart madonna.
Pax, Oslo 1998, stor 8vo, orig. bind med omslag, 118 s., 40 illustrasjoner.
«Ingen vet hvor den svarte madonnaen kommer fra, men hun finnes i Frankrike, Spania, Italia, Polen , Sveits, Mexico og Tyskland, i kirker og klostre, på over to hundre valfartsplasser finner vi henne, midt mellom de mer vanlige hvite Mariabildene. Mange søker nettopp denne Maria for å få trøst og for å finne gjenklanger fra livets med skjulte dyp. Den svarte madonnaen er også blitt knyttet til folketroen og forsøkt plassert langt fra den lysende Maria. Interessen for den svarte madonnaens tradisjon vokser. Utvider hun […]» — fra bakomslaget
I dyreskind: Fortælling fra Finmarken: Andet oplag.
Aschehoug, Kristiania 1922, 2. opplag, 8vo, orig. rødt helsjirtingbind med gulldekor på ryggen, blindpreg på forpermen, 131 s., litt bleket rygg.
«Elle, Biettar Oulas frodig utseende hustru, hvis store, mørkeblaa øine utvilsomt maatte være indsmuglet i racen, hadde nu helt og holdent glemt de snedig utspekulerte svar, som Biettar Oula idag i al hast hadde forsynt hende med. Hun hadde forgapt sig i den unge futs lyse, ovale ansigt, hans smaa, fete hænder og guldtressene paa uniformen — i denne høiere aabenbaring av et menneske, som hadde fem tusen kroner i indtægt og hadde […]» — 3
Finnmarksvidda: NOU 1978: 18A og 18B.
Universitetsforlaget, Oslo 1978, 4to, orig. omslag, i original pappkassett, to utredninger med kart, komplett: (1) Finnmarksvidda: Natur — kultur, VII + (1) + 332 s. + (2) Bruken av Finnmarksvidda, 70 s. + (3) ti løse foldekart, slitt kassett (bretter, mindre rifter, bleket klaff).
«Utvalget finner det nødvendig å peke på at det i mandatområdet har utviklet seg relativt folkerike samfunn. Skal folketallet kunne opprettholdes og dermed også kulturen og miljøet i området, må det skaffes nye arbeidsplasser som ikke har sin basis i primærnæringene. Naturgrunnlaget begrenser ekspansjon i primærnæringene. Også av av hensyn til primærnæringene må annen virksomhet utvikles i området.» — 18B, 12
Fluefiske etter laks: Nordisk • moderne • metodisk.
Cappelen Damm, Oslo 2008, 4to, orig. bind med omslag, 192 s., rikt illustrert i farver.
«Britene og amerikanerne etablerte tradisjonen, med nordiske sportsfiskere har stått for videreutviklingen, og i dag er det det nordiske fisket som setter standarder ved alle lakseelver, enten du er i Canada, på Island, i Skottland eller i Norge. Dette er den første boka som grundig beskriver det moderne, nordiske laksefluefisket fra A til Å. Forfatteren Øystein Aas presenterer utstyr, kaste- og fisketeknikk, elvekunnskap og lakseelver. Det hele er krydret med fiskehistorier og portretter av sentrale personer som har bidratt til utformingen av det nordiske laksefluefisket.» — fra bakomslaget
Rasenes oppfinnelse: Rasetenkningens historie.
Spartacus, Oslo 2002, stor 8vo, orig. bind med omslag, 273 s., illustrert.
«Forestillingen om at det finnes menneskeraser og at vi selv tilhører den ene eller den andre av dem, er ennå svært utbredt. Men strengt tatt finnes det ikke menneskeraser: Disse er oppfunnet av forskere og filosofer som opp gjennom tidene har vært rykende uenige om hva som menes med ‘rase’, hvordan menneskerasene skal inndeles eller hvor mange menneskeraser man kan regne med. Forslagene har vært mange — og utrolige. Rasenes oppfinnelse tar oss med på en fascinerende reise gjennom rasetenkningens bisarre historie. De merkverdigste […]» — fra bakomslaget
Tro og trolldom: Folkeminner fra Porsanger.
Universitetsforlaget, Oslo 1981, Norsk Folkeminnelags skrifter nr. 101, 2. opplag, 8vo, orig. omslag (Iver Jåks), 247 + (4) s., sparsomt illustrert.
Innhold: Forord; Fjellsamenes gamle eventyr og sagn; Fjordbefolkningens gamle sagn; Varulv; Underjordiske; Havfrue og havkall; Smørkatt; Varsler; Skrømt; Skatter; Gan, noaidekunst og mirakelmenn; Trollmannen fra Porsanger; De som kjente Johan Kaaven; Peiar-Kirsti; Ollin-Anna; Kaplaka; Minner fra Finland; Minner fra den finske innvandring og bosetning; Hos Simon Peder på gården Fossestrand; Fortellerliste; Ordforklaringer.
Evas sju døtre.
Pax, Oslo 2003, 8vo, orig. bind med omslag, 264 s., oversatt av Kåre A. Lie, «Bokklubben dagens bøker» på bakomslaget.
«Ved å undersøke DNA-prøver fra hele verden kommer han frem til en oppsiktsvekkende konklusjon: De aller fleste kvinner med europeisk opprinnelse nedstammer fra én av bare sju kvinner som levde for titusener av år siden. Evas sju døtre. Gjennom fortellinger om våre sju genetiske formødre gir Sykes oss et fascinerende innblikk i genetikkens versjon av vår egen fortid. Og historien om våre sju formødre utfordrer andre versjoner. Genetikken motbeviser blant annet en utbredt teori om at vi nedstammer fra neandertalerne.» — fra bakomslaget
Kristkirken i Nidaros: Domkirken i Trondhjem under bygning, forfald og gjenreisning: Kirkens historie og kirkebygningens beskrivelse med 74 avbildninger.
F. Bruns bokhandels forlag, Trondheim 1914, 8vo, orig. sjirtingryggbind, (4) + 129 + (2) s., illustrert.
«I den tro, at et mere indgaaende kjendskap til Trondhjems domkirke og dens historie vil gjøre vort nationalmonument kjærere og nationens fortid mere levende for nordmænd ute og hjemme har jeg med glæde fulgt forlæggerens anmodning, og føiet en historisk oplysende tekst til en række billeder fra vor ærværdige kirkebygning. For at undgaa lange, trettende beskrivelser er ordet paa mange steder helt overlatt billederne selv, idet jeg har nøiet […]» — fra forordet
Selja i tusen år: Eit minneskrift om kloster og kyrkjer.
Eit minneskrift utgjeve til hundreårshøgtida for kyrkjene i Selje og på Leikanger, Selje 1966, 8vo, orig. helsjirtingbind med omslag, 202 s., illustrert, gulnet rygg på omslaget, forfatterens dedikasjon på forsatsbladet: «Til universitetsbibliotekar Solveig Tunold med helsing og takk frå Reidar Djupedal».
Innhold, bl.a.: Den eldste kyrkja; Sunnivasogene; Kyrkjene i mellomalderen; Klosteret på Selja; Kyrkjegodset; Tuftene på Bø; Flyttinga i 1654; Segner om flyttinga; Økonomisk grunnlag 1654—1724; Kyrkja på Hove 1654—1724; Kyrkja i privateige 1724—1860; Korleis Gamlekyrkja såg ut; Nyekyrkja; Kyrkjegarden i Selje; Gamlekyrka vert flytta; Kyrkja på Leikong; Kyrkjeklokkene; Det gamle inventaret; Skikk og tru.
Benny Motzfeldt.
Universitetsforlaget og Galleri Acanthus, Oslo 1984, 4to, orig. bind med omslag, 122 s., rikt illustrert i farver, nedre hjørner støtt.
Innhold: Grete Kobro, Forord; Benny Motzfeldt, En personlig collage; Anniken Thue, Bevisste tilfeldigheter; Fritz Reese, På vandring; Summary; Zusammenfassung; Biografiske data.
Hesteslepp på skisseblokk: Heidersskrift til Harald Kihle på 80-årsdagen 3. juli 1985.
Seljord kunstforening, Seljord 1985, stor 8vo, orig. kunstskinnbind med omslag, 100 s., illustrert, omslaget litt slitt med enkelte smårifter langs kanten.
Innhold, bl.a.: J. Askeland, En hilsen til videreføreren av tradisjon og kvalitet i kunsten, romantikeren Harald Kihle; Olav Bø, Til Harald Kihle; J. Fr. Loennecken, Harald Kihle — vennen og symbolet; Harald Kihle, Skattegraveren, Bevareren og Refseren; Et sognebud; Ingebjørg Kasin Sandsdalen, Det er Telemark som kallar; Yndefullt og med ære; Halvor J. Sandsdalen, Helsing til Harald Kihle; Det var ein spegledag ved Gunneå; Knut Nordstoga, Harald Kihle i Vinje.
Den Norske Husflidsforenings Håndbok i veving: Utvidet og omarbeidet utgave av Caroline Halvorsen: Håndbok i vevning.
J.W. Cappelen, Oslo 1950, 9. utgave, liten 4to, orig. sjirtingryggbind, 180 s., rikt illustrert.
Innhold, bl.a.: Vevingen og dens teknikk; Mønstertegning og analyse av tøy; Vevegarnet og behandlingen av det; Beregning av garn og vevskje etter en tøyprøve; Vevstoler; Skytler og vevskjeer; Opplegging av renning; Framknyting av renning, veving og avslutning av vev; Mønstrete bomullstøyer i 2 til 6 skaft; Tykke bomullstøyer; Skjortestoffer; Tøyer i helull; Sjal, frynser, tørklær m. m.; Tøyer med mønsterborder; Halvdreiel, dreiel, dobbeltveving; Sengetepper, bordtepper, pledd m. m.; Møbelstoffer; Golvløpere og golvtepper; Billedveving; Vestfoldteknikk.