Antikvariat Norge
Internettantikvariat
Viser 41–60 av 2716 resultater
Gullskoen.
Gyldendal, Oslo 1951, 3. opplag, 8vo, orig. sjirtingryggbind med omslag (tegnet av Chrix Dahl), 183 + (1) s., to rifter à 2 og ½ cm øverst i bakomslaget.
«Ola Viker er født i 1897 på slektsgården Viker i Fluberg. Han er gårdbruker og skogeier. Av utdannelse er han jurist. Gullskoen er hans første litterære arbeid. I denne romanen skildrer han en ung gutts oppvekst- og modningsår på en stor østlandsgård. Med en merkelig stemningsskapende evne tegner Viker bildet av det villnis som heter overgangsalderen og de første ungdomsår. Boken blir av den samlede presse betegnet som et oppsiktsvekkende debutarbeid.» — fra bakomslaget
Vesterfra: Fortællinger, Skildringer og Eventyr: Med Illustrationer af Thorolf Holmboe.
J.W. Cappelen, Kristiania 1897, 8vo, samtidig privat sjirtingryggbind, orig. foromslag opplimt på forpermen, VI + 155 s., fraktur, illustrert av Thorolf Holmboe.
«Saa godt jeg husker en Sommer, en Ven og jeg tilbragte ude mellem Skjærene. Vi havde vor egen Baad og drev omkring, fiskende Torsk og Makrel og skydende Sjøfugle. Samtidig holdt vi af at snakke med Folk, til hvem vi kom, og hos hvem vi boede. Nu erindrer jeg tydeligt, at vi en Dag kom til en blid Egn, en Egn ved Bunden af en lun Fjord, en Egn […]» — fra fortalen
Undervandskrigen og Verdensdespotiet.
J. Parmanns Forlag, Kristiania 1918, 8vo, orig. omslag, 264 s., avrevet nedre hjørne på foromslaget, brett på omslagene, 5 cm rift nederst i fremre fals og i tittelbladet langs falsen.
Dr. Aall var aktiv tysklandsvenn fra 1914 til 1945 og prominent og egenrådig medlem av Nasjonal Samling. Han hamret løs mot Storbritannias sjøherredømme, f.eks. i Undervandskrigen og Verdensdespotiet, s. 258: «Skulde man gjennemgaa listen over de synder, hvorigjennem England har vokset til Storbritannien og endt i Det britiske verdensrike, vilde Dante nødes til at supplere sit register med en række, som vanskelig kunde overskues. Men et bestemt merke præger dem alle: Sjørøverens sorte vimpel.»
Innstilling fra Undersøkelseskommisjonen av 1945: Utenriks- og forsvarspolitikk under regjeringen Nygaardsvold til 7. juni 1940: Administrasjonsrådet: Riksrådsforhandlingene: Høyesterett: Fylkesmennene og nyordningen av kommunene 1940.
Familieforlaget, Oslo 2010, fotografisk opptrykk av Stortingets utgivelse 1946, stor 8vo, orig. bind med omslag, 353 s., forord av Hans Fredrik Dahl.
«8. april kom meldingene om at den tyske flåten stevnet nordover fra danske farvann. Koht uttalte da formodningen om at disse skip ikke var bestemt for Norge, og at kampen mellom den engelske og tyske flåten ville bli ført utenfor norske farvann. Han refererte en uttalelse fra den tyske minister om at ‘det var ingen ting Tyskland heller ville enn at det i krigsførsla […]» — 105
Fange i Ravensbrück.
Gyldendal, Oslo 1946, 8vo, orig. bind, 353 + (1) s.
«De ble som regel jagd ut igjen, men de forsvant med Schüsselene fulle. Det var en plage å se disse ville, sultne kvinnene. De var som besatt. En gang hadde vi for meget kålsuppe på blokk 12. Jeg sto med en Schüssel full og visste ikke hva jeg skulle gjøre med den. Utenfor sto sigøynerne og tagg. Alltid hadde de bollene med seg om det skulle dukke opp en sjanse til mat. Jeg stakk min bolle til dem. Tilstrømningen var så kolossal at jeg angret. De kjempet som gale etter å få.» — 111
German Army Handbook 1939—1945.
Ian Allan, London 1973, stor 8vo, orig. bind med omslag, 176 s., engelsk tekst, rikt illustrert, falmet rygg på omslaget, stempel med initialer «E.I.» på forsatsbladet.
«The basic concept of the offensive for the German army was to encircle and destroy the enemy, using local superiority in armour, fire power and surprise. The Germans quite rightly distrusted the classical massed frontal attack, considering it expensive in both men and material, and also the most difficult way to achieve success. Where possible (eg in the 1940 French campaign) they preferred to strike at a flank and then encircle the enemy.» — 54
Amatørspionen «Lerken».
Hjemmenes forlag, [Oslo] 1985, 8vo, orig. bind med omslag, 247 s., illustrert, 1 cm rift øverst i bakomslaget, forfatterens (= SIS-agenten «Lerken») dedikasjon på smusstittelbladet: «Til Bjarne Jensløkken med mange hilsen og takk fra mange års samarbeid fra Bjørn A. Rørholt.»
«Der rigget jeg opp den lille senderen min og sendte min første melding om TIRPITZ og ADMIRAL SCHEER. Den ble straks kvittert fra den andre siden, jeg hadde ikke kastet bort tid på luften med introduksjoner! Neste dag da jeg ringer Grønn bekrefter han at ‘bestemor’ har det bra som vanlig. Det sa meg at TIRPITZ lå på sin plass i Fættenfjorden […]» — 53
Okkupanter: Historien om Trudel og Georg Bauer.
Forlaget Press, Oslo 2019, 8vo, orig. bind med omslag, 377 s., illustrert.
«På det meste befant det seg nærmere 400 000 tyskere i Norge under andre verdenskrig. På tross av det enorme tyske nærværet i Norge er det skrevet lite om okkupantenes erfaringer. Særlig gjelder det gruppen ekteparet Trudel og Georg tilhørte: Byråkrater og kontorister som var satt til å administrere den norske delen av Det tredje riket. De så på seg selv som fredelige tjenestemenn og -kvinner. Samtidig var de med på å opprettholde et av de mest brutale regimene verdenshistorien har sett.» — fra bakomslaget
Psykologisk krigføring i Norge under annen verdenskrig 1940—45.
Forsvarets skole i etterretnings- og sikkerhetstjeneste, uten sted og år [Oslo 1994], 8vo, orig. bind, 202 s., illustrert i farver og svart-hvitt.
«I tillegg fikk jeg denne operasjonsordren: Du skal: 1. Svekke kamplysten blant tyske soldater 2. Øke antallet deserteringer 3. Søke å fremkalle oppstand blant tyske soldater Det siste oppdraget fikk kodenavnet Durham, og jeg var nå leder både for Lark og Durham. Dessuten visste jeg at jeg med radiostasjonen etter hvert ville få mange etterretningsoppdrag. Fra Stockholm fikk jeg med meg tre mann, dels for å bære propagandamateriell og dels for å hjelpe meg med å skaffe kontakter i Trøndelag.» — 107
Industrien under hakekorset.
Universitetsforlaget, Oslo 1987, stor 8vo, orig. bind med omslag, 203 s., illustrert, 1 cm rift øverst i bakomslaget.
«Tyskerne forlangte at industriens produkter ble stilt til disposisjon for krigføringen. For Nasjonal samling var industriens organisasjoner viktige deler i den korporative stat som partiet ønsket å bygge opp. Både militære og ideologiske krav satte derfor betingelser for industriens virksomhet. Industriens historie i tiden fra 1940 til 1945 er en beretning om okkupasjon og brutalitet, om nazisme og diktatur i hverdagen. Det var en virkelighet preget av pragmatisme og unnfallenhet, men også av holdninger og motstand. Beretningen om industrien under hakekorset […]» — fra bakomslaget
Kurér for frihet: Historien om Bjarne Holth-Larsen.
Grøndahl & Søn, Oslo 1986, 8vo, orig. bind med omslag, 148 + (1) s., fotoplansjer.
«Etter noen måneders illegal virksomhet måtte Kongsvinger-gutten Bjarne Holth-Larsen i april 1941 flykte til Sverige. Der kom han inn i den britiske organisasjonen SOE (Special Operations Executive) som kurér mellom Stockholm og Oslo. Han krysset grensen mellom Norge og Sverige hele 47 ganger før han reiste til England og fikk utdannelse i Kompani Linge. Sammen med bl.a. Erling Lorentzen ble han sendt til Norge med gruppen Firecrest i april 1944, og fram til frigjøringen la han ned et stort arbeid som instruktør og rådgiver […]» — fra bakomslaget
Om landssvikoppgjøret: Innstilling fra et utvalg nedsatt for å skaffe tilveie materiale til en innberetning fra Justisdepartementet til Stortinget: Utvalget oppnevnt 22. desember 1955: Innstilling avgitt 11. januar 1962.
Justis- og politidepartementet, Oslo 1962, 4to, orig. omslag, VII + 544 + 12 s., litt brukspreget omslag med stedvis solbleking, små rifter i tittelbladet rundt stiftene, hilsen på tittelbladet: «Til Torolf Elster / med venlig hilsen / Oscar.» (Elster i 1962 ansatt i Arbeiderbladet, senere radioredaktør og kringkastingssjef).
Innhold: Innledning; Historisk innleiing; Lovgivningstiltak vedkommende landssvikoppgjøret; De prinsipielle rettsspørsmål som landssvikoppgjøret reiste, og deres avgjørelse i Høyesterett; Registrering av landssvikforbrytelsene med gjerningsbeskrivelse og statistikk; Varetekt. Straffullbyrdelse. Benådning; Oppryddingen i den offentlige tjeneste og blant sakførere; Administrasjonen av landssvikoppgjøret; Debatten omkring landssvikoppgjøret.
Physisk og Ekonomisk Beskrivelse over Gulbransdalen Provstie i Aggershuus Stift i Norge, med Kobbere.
Lokalhistorisk Forlag, Espa 1990, nyutgivelse av utgaven fra 1785, Første Deel og Anden Deel i ett bind, stor 8vo, orig. kunstskinnbind, 174 s. + foldekart over prostiet, illustrasjoner.
Innhold: Om Gulbransdalens Beliggenhed, Grændser, Inddeling, Fielde, Fiske-Vand og almindelige Beskaffenhed; Om Gulbransdalens Jordarter, Steenarter og Ertser; Om Gulbransdalens Fugle, Fiske, firføddede Dyr, Insecter og Vexter; Om Gulbransdalens Frugtbarhed, Agerdyrkningsmaade, Korn- og Høe-Avling med videre; Om Gulbransdalens Heste- og Qvæg-Avling samt Nærings-Veie; Om Gulbransdalens Huusholdningsmaade, Skikke, Klædesdragt, Mundart med videre; Om Lessøe Præstegield; Om Vaage Præstegield; Om Loms Præstegield; osv.
Stabbestad: Kragerø-slekten Heuchs lystgård.
Jubileumskomitéen 1966 — Kragerø Kommune i samarbeid med slekten Heuch, Kragerø 1967, 8vo, orig. omslag, 106 + (20) s., illustrert.
«Etter all sannsynlighet har Halvor Heuch straks gått igang med å bygge sin nye hovedbygning på Stabbestad, eventuelt ved å benytte Poulsens våningshus som et utgangspunkt. All den stund Halvor Heuch nylig hadde avsluttet ledelsen av rådstuebygningens oppførelse i Kragerø, og hadde arbeidet seg opp til å bli en virkelig holden mann, er det meget som taler for at han har villet markere sin overtagelse av de Poulsenske tradisjoner, og statuere sin posisjon som den rike mann ved å pryde […]» — 30
Unionen og dens Fremtid.
Mons Litleré’s Forlag, Bergen 1894, 8vo, samtidig skinnryggbind uten ryggtittel, 182 s., navnetrekk «Eliot Sørensen 1897» nederst på tittelbladet.
«Her er da Valget — endnu: Ligger Foreningens Fremtid i fremtidige Krigsallianser, da har Høires Unionspolitik, med den øgede Magtfylde i Hænderne paa Fællesministeren for de udenrigske Anliggender, aabenbart sine Fordele. Men da er ogsaa Faren for Norge større i Unionen, end om det stod alene. Er derimod Neutralitetspolitiken Foreningens Fremtid, ligesom den var dens klare Forudsætning — da er Venstres Unionspolitik paa den rigtige Vei.» — 182
Grønland og Grønlandsisen: Med illustrasjoner og karter.
J.W. Cappelen, Oslo 1925, stor 8vo, orig. helsjirtingbind med gulldekor, foromslag av papp medbundet, 248 s. + foldekart, illustrert.
Innhold: Oversikt; Vestkysten; Østkysten; «Conrad Holmboe»s drift i Grønlandsisen 1923. Den første beretning; Dagboksoptegnelser; «Polarulv» forliser; Med «Quest» langs Østgrønland; Undsetningen av Teddymennene; Søkningen efter Annimennene; Norske og danske fartøier ved Østgrønland i 1924; Hus og depoter på Østgrønland i 1924; Innlandsisen; Nordvest- og Nordgrønland; Norge — Grønland; Efterskrift; Bilag; 1. Fornyet Anordning og Forbud mod uberettiget Handel i Grønland med videre; 2. Indstilling fra den forsterkede konstitutionskomite om Grønlandsspørsmaalet; 3. Om Stortingets samtykke til at regjeringen avslutter en overenskomst med Danmark angående Østgrønland; […]
Kongelig Yachtklub Kristiania 1878—1903 samt korte træk af lystseiladsens historie: Festskrift udgivet i anledning af klubbens 25-års-jubilæum + Kongelig Yachtklub Kristiania: Årbog for 1903.
Kongelig Yachtklub Kristiania, Kristiania 1903, jubileumsskrift og årbok i samme bind, liten 8vo, orig. dekorert helsjirtingbind, røde snitt, (8) + 96 + 146 + (38) s., illustrasjoner, fotoplansjer, farveplansjer med medlemmenes båtflagg, reklame, tre rustflekker i fremre ytre fals, litt rust på indre stifter, hvit flekk nederst på forpermen.
Kristiania Seilforening ble stiftet 1878 med strenge opptaksregler fordi «seilsporten dengang talte mange ivrige dyrkere blandt folk, som man af forskjellige hensyn helst ønskede at holde udenfor foreningen.» (s. 28). Navnet ble endret 1902 til Kongelig Yachtklub Kristiania, som 1904 slo seg sammen med Kongelig Norsk Seilforening.
Tinder og banditter: Opplevelser i Alperne og på Corsica.
Johan Grundt Tanum, Oslo 1943, 8vo, orig. pappbind, 230 + (1) s., fotoplansjer, et kart.
«Nokså sent ut på aftenen en augustsøndag i 1909 hang jeg i tauet nedover sørsiden av ‘Gross Ruchen’. Jeg hang med hodet ned en 6—7 meter under toppeggen. På den andre siden av eggen — omtrent like langt nedover styrtningen på nordsiden — hang Max van Heyden van der Slaat. Skrevs over eggen like bak oss satt George som var bundet i samme tau. Han hadde en stor, tung ryggsekk med selvregistrerende meteorologiske instrumenter på ryggen. Den umiddelbare foranledning til at jeg befant meg i […]» — 5
Idrettsbok for norske gutter.
Aschehoug, Oslo 1925, 8vo, orig. helsjirtingbind, 339 + (9) s., illustrert, figurer, tabeller, reklame, W.F. Treschows ex libris på forsatsen, hans navnetrekk «Fritz Treschow / 1926» på forsatsbladet (Willum Frederik «Fritz» Treschow, 1912—47, arving til Treschow-Fritzøe, omkom i sneras).
«Forsømmer dere utdannelsen f. eks., så gjør dere en dundrende dumhet. Skal man opnå stillinger og arbeide, som der er noget ved, så kreves der betraktelig andre ting end å være champion. Men en fornuftig og flink all-round idrettsmann føler sig kraftig og oplagt, blir ikke så lett syk og har særskilt gode chanser for å kunne arbeide sig op — forbi dem som ingenting tåler av arbeide og slit.» — 63
Makt og rett: Om sikring av Oslomarka.
Gyldendal, Oslo 1972, 8vo, orig. omslag, 247 s.
«For å avverge enhver videre diskusjon, for å unngå den stadige utnyttelse av påståtte smutthull i loven og fremsettelse av uholdbare krav mot samfunnet, og for å oppnå en rasjonell og forsvarlig behandling av Oslomarka, er det nødvendig at Løvenskiold-områdene overføres til offentlig administrasjon. Under forutsetning av at Løvenskiold er eier, bør ekspropriasjonserstatning utbetales i form av de faktiske årlige overskudd (som ifølge ligningsoppgaver i alle fall vil være beskjedne). Tiltak med sikte på å overføre områdene til offentlig administrasjon bør iverksettes straks, bl.a. for å hindre […]» — 246
