Antikvariat Norge
Internettantikvariat
Viser 21–40 av 2711 resultater
Brandvakten og basarene ved Vår Frelsers kirke: Et bymiljø som må reddes.
Særtrykk av St. Hallvard, Oslo uten år [1937], stor 8vo, orig. omslag, 28 s., illustrasjoner, 1,5 cm rift i bakomslaget.
Diverse innlegg for bevaring av basarhallene ved Domkirken, i strid med borgermester Hartmanns syn: «[…] nemlig det at Kirkeristen efter reguleringsrådets beslutning av 5. mars 1929, bifalt av bystyret 16. mai s. å. og stadfestet av departementet 10. mai 1933 — må utvides som et ledd i Schweigaards gates forlengelse. Dette blir da den fremtidige store trafikkåre fra byens østkant inn til Stortorvet. Det er helt på det rene at den nordlige del av basarene stenger for et slikt gjennembrudd.» — 6
Fra Christianias bygrunn: Arkeologiske utgravninger i Revierstredet 5—7, Oslo.
Utgitt av Riksantikvaren i samarbeid med Norges Bank, Alvheim & Eide Akademisk Forlag, Øvre Ervik 1981, Riksantikvarens skrifter nr. 4, 4to (stort format, 30 x 21,3 cm), orig. bind, 292 s., illustrert, farveplansjer, fra utgravningene på Norges Bank-tomten.
Innhold, bl.a.: Tor Sæther, Revierstredet i lys av skriftlige kilder; Siri Myrvoll, Konstruksjoner — funksjon — datering; Petter B. Molaug, Blyglasert leirgods; Erik Schia, «Jydepotter»; Karen H. Urth, Steintøy; Bjørn Fjellheim, Fajanse, porselen og hvitt steintøy; Petter B. Molaug, Hovedtrekk i keramikkmaterialet; Dagfinn Skre, Krittpiper; Christina Wiberg, Glass; Egil Mikkelsen, Bruken av flint i etterreformatorisk tid; Bjørn R. Rønning, Numismatiske gjenstander.
Bygdøy: Drømmen om Arkadia.
Byminner nr. 2/3 1994, 8vo, orig. omslag, 136 s., rikt illustrert, adresseetikett på bakomslaget.
Innhold: Morten Bing, Drømmen om Arkadia; Magne Bruun, Kulturlandskapet på Bygdøy. Fra stattholderens hage til nåtidens folkepark; Else Boye, Bevertnings- og forlystelsessteder på Bygdøy; Egil Tveterås, Fra «løkkeland» til byforstad; Halvor Kjellberg, Bygdøy i middelalderen — klostrets og kongefamiliens gård; Trond Gjerdi, Idrett, sport og friluftsliv på Bygdøy ved århundreskiftet; Frogner Hovedgård; Madeleine von Essen, Dronning Mauds have på Bygdøy kongsgård; Jorunn Sanstøl, «Det smukke panorama». Bygdøy i kunsten; Tonte Hegard, Museet i parken; Astrid E. Alnes, «Hver årstid hadde sine gleder og tillokkelser». Vinterbilder fra Bygdøy.
Den evangeliske Histories Troværdighed og de nytestamentlige Skrifters Oprindelse: Otte Foredrag.
P.T. Mallings Boghandels Forlag, Kristiania 1891, 8vo, orig. dekorert helsjirtingbind, (12) + 188 s., fraktur, gammelt navnetrekk «T. Finsland» på fribladet.
«Jeg har i mange Aar syslet med disse Ting, og jeg glæder mig til, allerede paa Forhaand trøstig at kunne paastaa, at af alle Skrifter, som er komne til os fra Oldtiden, er neppe noget Skrifts Ægthed saa godt afhjemlet med saa sikre, mangeartede Vidnesbyrd som de bibelske Bøgers. Det er visselig saa, at man gjør større Krav til deres Ægthed end man gjør til Ægtheden af forskjellige hedenske Skrifter, […]» – 1—2
Tre haugianere og deres samvær med Hans Nielsen Hauge.
Lutherstiftelsens forlag, Oslo 1936, 8vo, orig. sjirtingryggbind, 101 + (3) s.
«Her er fortalt hvad jeg har kunnet finne om Hauges første besøk på Hedemarken og den bevegelse som fulgte efter det, og særlig om tre av hans venner der: Ole Røhrsveen, Lars Hemstad og Ole Berg. Foruten oplysninger fra Chr. Bangs og H. G. Heggtveits bøker samt nogen av Hauges egne skrifter, har jeg funnet en del stoff i arkivene og nogen pålitelige meddelelser i den muntlige tradisjon. For Ole Røhrsveens vedkommende er benyttet hvad jeg skrev om ham […]» — fra forordet
Eidsvoll bygds historie.
Eidsvoll bygdebokkomite, Eidsvoll 1950—61, fem bind (to bind bygdehistorie + tre bind gårdshistorie), stor 8vo, orig. kunstskinnbind, (12) + 388 + 719 + 583 + 514 + 568 s., illustrert, ett foldekart.
«Stort mer vet vi ikke om de første nyrydningene i Eidsvoll efter mannedauen. Riktignok forteller Jon Gudbrandsen på Siggerud i et klagebrev til stattholderen 1688 at den gården hadde ‘hans salig bestefar av vilden skog og mark til en halv tønnes sæd opryddet’; men Jons motpart kunde føre prov på at Siggerud var en ‘fullt sittende ødegård’ da bestefaren overtok den — og det er rett nok, for skattelistene viser at det først var efter år 1600. Derimot har vi om Dorr […]» — I, 277
Skrifter i utvalg.
Oktober, Oslo 1976, 3. opplag, 8vo, orig. bind, 370 s., forfatterportrett.
«Skriftene har nådd ut til millioner av mennesker i Kina og over hele verden. Omsatt til handling har de bidratt til å forandre det kinesiske folkets historie fullstendig! Utvalget er det samme som det som ble utgitt under veiledning av Sentralkomiteen i Kinas Kommunistiske Parti på kinesisk i 1965. Det omfatter viktige artikler fra 1926 til 1963. Du får ei grunnbok i marxistisk politikk og ideologi, og en omfattende innføring i den kinesiske revolusjonens historie.» — fra bakpermen
Konservatisme på norsk: Elleve historiske portretter.
Pax, Oslo 2011, 8vo, orig. bind med omslag, 213 s.
Innhold: Konservatisme på norsk; Ludvig Holberg; Grev Herman Wedel Jarlsberg; Frederik Stang; Anton Martin Schweigaard; Johan Sebastian Welhaven; Aasmund Olavsson Vinje; Marcus Jacob Monrad; Torkel Halvorsen Aschehoug; Emil Stang; Francis Hagerup; Otto B. Halvorsen; Personregister; Tabula gratulatoria.
Den franske Revolution.
Martin’s Forlag, København 1917, tre bind bundet sammen (komplett), 8vo, samtidig skinnryggbind med fire opphøyde bånd, 307 + 324 + 332 + (4) s., oversatt til dansk av Uffe Birkedal, liten etikett fra Jehring Rentsch’s bokbinderi i Arendal på bakre forsats.
«[…] dette er vor Fest for det Højeste Væsen. Vor ny Religion, bedre eller værre, er kommen! — Se paa den ét Øjeblik, o Læser, ikke to. Den mest lurvede Side i de menneskelige Aarbøger, eller kender du nogen mere lurvet? De afrikanske Skoves Mumbo-Jumbo synes mig ærværdig ved Siden af denne Robespierres ny Guddom, thi det er en bevidst Mumbo-Jumbo og véd, at han er et Maskineri.» — III, 276
Tidens historie.
J.M. Stenersen, Oslo 1999, 8vo, orig. bind med omslag, 283 s., bokklubbmerke på bakomslaget.
«Forfatteren gjennomgår filosofenes og kirkefedrenes forståelse av hva tid er og hva tid betyr — fra den greske antikken og frem til våre dager. Han gir en innføring i alle de tidsmålingsinstrumenter som har vært oppfunnet og brukt opp gjennom historien — fra soluret til kvartsuret. Han forteller historiene om de ulike kalendere som paver og statsledere har forsøkt å innføre for å gjøre seg til herrer over befolkningens tid. Og han lar leseren ta del i spennende refleksjoner omkring fenomenet tid i våre liv […]» — fra bakomslaget
Den eldste matrikkelen: En innfallsport til historien: Skattematrikkelen 1647.
Norsk lokalhistorisk institutt, Universitetsforlaget, Oslo 1980, 8vo, orig. omslag, 79 s., illustrasjoner, kart.
«Som en naturlig avslutning på utgiverarbeidet har en del av instituttets nåværende og tidligere medarbeidere skrevet de etterfølgende artiklene. De inneholder dels bakgrunnsstoff, dels en kildekritisk vurdering av skattematrikkelen, og dels gir de korte innføringer i spesielle historiske forhold som det er viktig å kjenne for alle som skal bruke denne kilden. Publikasjonen inneholder dessuten kart som viser den administrative inndelingen i 1647 og ca. 1970, også for Østfold, Hedmark og Akershus, der slike kart mangler i selve kildeutgaven.» — fra forordet
Våre røtter: Håndbok i slektsgransking for nybegynnere og viderekomne.
J.W. Cappelen, Oslo 1992, 2. opplag, liten 4to, orig. bind, 165 + (2) s., faksimiler, fotografier, figurer.
«Jakten på ditt anegalleri vil by på både spenning og overraskelser, men først og fremst vil du komme nærmere deg selv. • Hvilke opplysninger finner jeg i hvilke kilder? • Hvor finnes kildene? Bruker jeg arkiv eller folkebibliotek? • Hvordan anvender jeg kildene? 40 avfotograferte kildeeksempler med forklarende tekst gir svar. • 50 faktaruter med praktiske råd og historisk bakgrunnsstoff. • Om gotisk håndskrift og tolkningen av denne. • Slektsgransking og EDB — fra skoeske til PC. • Ordliste med forklaringer — og mye mer!» — fra bakpermen
Norske slektsvåpen.
Didrik Rye Heyerdahl, [Oslo] 1976, 2. opplag, stor 8vo, orig. bind, 275 s., tallrike tegninger av våpenskjold.
«Enhver hadde opprinnelig rett til å ta seg sitt våpen. Denne rett gjaldt i Norge også etter middelalderen, og den ble flittig nyttet. En overveiende del av norske slektsvåpen er selvtatte og ikke gitt av konge eller annen myndighet. Det heraldiske innhold er gjerne like godt som i adelsvåpen fra samme tid. Ved adling av tro undersåtter endret kongen ofte noe i det våpnet personen hadde brukt inntil da og satte så det nye inn i adelsbrevet. Kongen tok seg også visse […]» — 20
Organisten.
Cappelen, Oslo 2006, 8vo, orig. bind med omslag, 411 + (1) s., tallrike figurer, fotoplansjer i farver, 1 cm rift nederst i foromslaget.
«Hvem var egentlig Shakespeare? Hvor er det blitt av manuskriptene hans? Og hva har dette med skatteøya Oak Island å gjøre? Erlend Loe har begitt seg ut i et ukjent landskap. Han har møtt en alminnelig organist som hevder å sitte med nøkkelen til en av de største skatter verden kjenner til. Denne skattejakten er tett forbundet med miljøet rundt William Shakespeare, og hovedsporet er å finne i den legendariske førsteutgaven av mesterens verker. Shakespeare er en dør til et skjult […]» — fra bakomslaget
Herre: Roman.
Oktober, Oslo 2009, 8vo, orig. bind med omslag, 376 + (5) s.
«I motsetning til Welhaven lykkes ikke Bernhard Herre i å bli en respektert mann i den nye norske embetsmannsstaten. Han faller ut av det gode selskap, familien degraderes sosialt, han prøver å skrive og streifer rundt i skogen med bikkjene sine og et gevær. Han dør angivelig ved et vådeskudd ved Mellomkollen i Nordmarka i 1849. Herre er en suggererende roman om en merkelig trekanthistorie, om en mann som ikke holder ut seg selv, om erotisk besettelse og om å prøve å hente sitt lys fra andre.» — fra bakomslaget
Samlede skrifter.
Norske Selskab, Oslo 1937, 8vo, orig. omslag, 123 + (1) s., kort forord av W.P. Sommerfeldt, brett ved nedre hjørne på foromslaget, ½ cm rift i foromslaget, 1 cm flik i bakomslaget, navnetrekk «Alf Sommerfelt / 25/10 1937» på foromslaget (dosent og senere professor i allmenn språkvitenskap).
Innhold: Hvor roesværdig en ægte Landets Fader er frem for en Herre, som sætter sin Ære i Erobringer; Menneskets Pligter mod Dyrene; Om Landmandens Lyksalighed ved Friheds og Eiendoms Nydelse; Elven Nids Udspring; Sange i Anledning af Arve-Prins Friderichs Fødsels-Fest; Cantata paa Hans Majestæts Kongens Fødsels-Dag den 29de Januarii 1780; Breve; Anmerkninger. Ved Leiv Amundsen; Personregister.
Skizzer af Hverdagslivet: Andet Oplag.
Andr. Fred. Høst & Søn, København 1874, 2. opplag, 8vo, orig. grønt helsjirtingbind med blindpreg og gulldekor, marmorerte snitt, 251 s., fraktur, navn «Bodil Biørn 1882» på fribladet.
«En reenlig Pige, der var vel ved Magt og havde et selvstændigt Præg, som tydede paa, at hun ingen Huusmoder havde at lystre, kom nu for at følge Thora tilsengs, og snart laae ogsaa jeg i en blød Seng, i en blaa Stue med to Fag Vinduer. Om Natten hørte jeg, flere Gange, en svag Banken, der efterfulgtes af en lydeligere fra Onkel. Dette var mig en stor Beroligelse, da jeg selv […]» — 15
Den forsvundne Emigrant: Fortælling.
L.E. Tvedtes Forlag, Kristiania 1911, 3. utgave, 5. opplag, 8vo, privat skinnryggbind med fire opphøyde bånd, marmorerte snitt, 208 s., bleket rygg (farveskifte fra grønt til brunt).
Jonas Berge (1883—1969) har ikke satt spor etter seg i litteraturhistorien. Han var fra Berge på Finnøy i Rogaland. Etter et rotete studium i Kristiania fikk han til slutt godkjent en filologisk oppgave om en like glemt forfatter, Johan Sigmundstad. Oppgaven ble senere godkjent som doktorgrad i Wien. Berge debuterte i 1908 med Kjæresten fra Wärmland til gode kritikker. Bøkene solgte godt, men etter en kontrovers i 1914 om litterær utlevering av en tidligere forlovede publiserte han bare én bok pluss doktoravhandlingen.
Minner om fremtiden: Fabelprosa II.
Gyldendal, Oslo 1991, 8vo, orig. bind med omslag, 183 s., bleket lite gult felt på ryggen av omslaget.
Innhold: Forord; Kurt Vonnegut jr., Tralfamadore; Alice Glaser, Det er en tunnel i din fremtid; Robert Sheckley, Bellwether ordner alt!; Isaac Asimov, Fornuft; Alfred Bester, Herlige Celsius; Richard Matheson, Lazarus II; J.G. Ballard, Stellavistas tusen drømmer; Harlan Ellison; Jeg vil skrike, men har ingen munn; Manly Wade Wellman, Stjernene der nede; Ray Bradbury, Den korte sommeren; Anne McCaffrey, Skipet som sang; Fredric Brown, En slutt; Bing & Bringsværd, Kart over fantastisk litteratur; Kildehenvisninger.
Makt og langkølle: Søkelys på politiet.
Tiden, Oslo 1989, 8vo, orig. omslag, 217 + (1) s.
Innhold: Innledning; Opprørspoliti i Norge?; Et politi i opprustning — politimakt på «grasrota»; Et politi i opprustning — politimakt på myndighetsplanet; Politimakt og legitimitet; To maidager 1987 — og en junidag 1988; Politi mot innvandrere: En «svart» historie; Politisk overvåking; Kontrollens kretsløp; Sluttord; Litteratur; Forfatteropplysninger.
