Antikvariat Norge
Internettantikvariat
Viser 21–40 av 2716 resultater
Fourteen Lessons in Yogi Philosophy and Oriental Occultism.
L.N. Fowler & Co., London 1971, 19. opplag, 8vo, orig. bind med omslag, 270 s., engelsk tekst, bruksspor på omslaget.
Innhold: The First Three Principles; The Mental Principles; The Spiritual Principles; The Human Aura; Thought Dynamics; Telepathy, Clairvoyance, Etc.; Human Magnetism; Occult Therapeutics; Psychic Influence; The Astral World; Beyond the Border; Spiritual Evolution; Spiritual Cause and Effect; The Yogi Path of Attainment.
Occult Exercises and Practices: Sangreal Series No. 2.
Helios, Toddington 1969, 12mo, orig. bind med omslag, 68 s., engelsk tekst, to figurer, 1 cm rift øverst i bakomslaget.
«A sphere of blue light all around one is an excellent defence method, or one can imagine a blue cloak. A good dodge is to work out a ritual gesture of putting on a cloak and flicking the hood over one’s head. A little ingenuity and practice will demonstrate that this can be quite easily done in the form of a gesture which passes in ordinary society as a kind of half shrug or stretch.» — 62
The Book of Charms and Talismans.
W. Foulsham & Co., London uten år, senere utgave, 8vo, orig. omslag, 119 s., engelsk tekst, illustrert.
«An illustration of the Magic Ring of Solomon is given below the Magic Circle and should be made of Gold. Instead of a precious stone being set in the ring, a six-pointed star is engraved similarly to a signet ring. A small Pentagram or five-pointed star is illustrated and also a large six-pointed star termed the Pentacle of Solomon. Two of each of these are incorporated in the centre diagram of RABBI SOLOMON. The drawing beneath the five-pointed star […]» — 69
Personal Alchemy: Course XXI.
The Church of Light, Los Angeles 1975, senere utgave, liten 8vo, orig. omslag, 320 + (15) s., engelsk tekst, et par figurer.
«Personal alchemy embraces the various changes which the devotee of The Religion of the Stars must make in his manner of living as he ascends the spiral ladder in his effort to become that crowning glory of earth, the perfect man, or adept. The most important function of a religion is to instruct people how best to live. Such instruction as is given must necessarily be based upon the kind and amount of information possessed by the religion.» — 5
The Art of True Healing: A Treatise on the Mechanism of Prayer, and the Operation of the Law of Attraction in Nature.
Helios, Toddington 1970, senere utgave, 8vo, orig. helsjirtingbind med omslag, 42 s., engelsk tekst, én figur, 3 cm rift øverst i bakomslaget, omslaget litt slitt ved hjørnene.
«At certain prescribed intervals, preferably upon awakening in the morning and before retiring to sleep at night, I practice the rhythmic breath and the Middle Pillar. By theses methods I have made available enormous quantities of spiritual power, and transformed the Unconscious into a powerful storage battery, ready to project or attract power to fulfil my need.» ∼ 38—39
Astrology: Science or Superstition?
Maurice Temple Smith, London 1982, 8vo, orig. bind med omslag, xi + 244 s., engelsk tekst, grafer, falmet rygg på omslaget.
«If the question is ‘Does astrology provide an individual with apparently meaningful insight into his existence?’ the answer may be yes. The key word is ‘apparently’. What astrology does in effect is to provide a dazzling symbolic superstructure that could hardly be better suited to provide ‘meaning’, even though the descriptions and predictions may be unrelated to the objective world. In this respect it is no worse than some psychological techniques such as inkblots, […]» — 211
Sjamanisme: Kraften i jordens magi kan forandre livet ditt.
Hilt & Hansteen, Oslo 2004, 8vo, orig. bind, 144 s., rikt illustrert i farver, oversatt av Kari Kahrs.
«Essensen i sjamanismen er at alt i skaperverket har liv og er forenet i en fantastisk og stadig foranderlig livets vev. Hvert eneste menneske er beslektet med alle deler av skaperverket. Glemmer vi denne forbindelsen, vil vi føle tomhet, stress og utilfredshet. Når vi husker vår plass i livets sirkel, vil vi få en sterk følelse av å ha kommet hjem, en følelse som virker både helbredende og styrkende. Sjamanisme er spekket med enkle øvelser, […]» — fra bakpermen
Jeg’et og forsvarsmekanismene: Revidert utgave.
Gyldendal, Oslo 1974, Fakkelbok, 8vo, orig. omslag, 151 + (4) s., oversatt av Arne Moen, prislapp på foromslaget.
«I Jeg’et og forsvarsmekanismene (utgitt første gang på tysk 1936) klassifiseres de ulike forsvarsmekanismene nærmere, med særlig tanke på barns og ungdoms utvikling: fortrengning, reaksjonsdannelse, benekting, fantasier, hemming, ego-restriksjoner, intellektualisering, drømmeforvrengning. Anna Freud viser hvordan forsvarsmekanismene verner jeg’et mot såvel ytre farer som mot indre impulser og følelser, slik at jeg’et bevarer og opprettholder en komplisert dynamisk balanse. Det er et sentralt verk i moderne psykologi som her kommer første gang på norsk.» — fra bakomslaget
Gaustad sykehus: 140 år.
Universitetsforlaget, Oslo 1995, 8vo, orig. omslag, 233 s.
Innhold, bl.a.: Nils Retterstøl, Gaustad sykehus — historien fra planlegging frem til kommuneovertagelsen i 1985; Randi Haukeland, Herman Wedel Major; Are Saastad, Er god pleie av psykiatriske pasienter avhengig av profesjoner eller mennesker? Utdanningsspørsmålet på Gaustad sykehus i historisk perspektiv; Odd Lingjærde, Biologisk orienterte behandlingsmetoder i Gaustad sykehus gjennom tidene; Svein Haugsgjerd, Psykoterapeutisk arbeid ved Gaustad sykehus; Lars Kvam og Anne-Lise Bergenheim, Fra statlig sykehus til kommunal etat eller?; Alv A. Dahl, Universitetsfunksjonene gjennom de siste 25 år; Ulrik Malt, Det nye Rikshospitalet og Gaustad sykehus. Renessanse for helhetstenking eller ny byråkratisk fadese?
Jung og hans tankeverden.
N.W. Damm & Søn, Oslo 2002, 8vo, orig. bind med omslag, 191 s., oversatt av Ove Steen.
«Det var Jungs betoning av menneskets åndelige aspekt som — sammen med hans syn på drømmene og den personlige religiøse erfaring — brakte ham i konflikt med sin forgjenger og læremester, Sigmund Freud. I sin samtid ble Jung av mange betraktet som en visjonær mystiker. Etter hvert ble imidlertid hans bidrag til psykologien løftet fram i lyset. Mest kjent er kanskje hans arbeider om de menneskelige typer, om individuasjonsprosessen, det kollektivt ubevisste og arketypene.» — fra innbretten
Gemytlige Folk: Illustreret.
Povl Branner, København 1944, 2. opplag, 8vo, orig. omslag, for en stor del uoppskåret, 217 + (3) s., dansk tekst, illustrert av forfatteren, ryggen litt falmet.
«Vi havde en Sjersant, som vi kaldte for Kuffertfisken. Han var saa tyk at et Par Mand maatte hjælpe ham op i Baaden, naar han havde været til Lomber ovre hos Oversjersanten ude paa Trekroner, — og saa var det vi kaldte ham for Kuffertfisken — fordi han gik i Land med Bybud. En Aften da Sørensen og mig var kommanderet ned paa Toldboden for at hente ham, saa lod vi som om vi gled — og paa den Maade […]» — 11
Verdenshavet: Sagaroman.
Cappelen Damm, Oslo 2019, 8vo, orig. bind med omslag, 302 + (1) s., forfatterens dedikasjon på tittelbladet: «Til Bår / God lesnad! / Cornelius J. / 10.12.2022».
«Verden er snudd opp ned: Gudene går i langskipene og jakter etter et nytt sted å bo i Allheimen. Under trussel om utryddelse må Sigurd Volsung legge ut på en ferd over og under isen. Gudenes gud fremtrer i et nytt lys når han hyrer en sogeskriver som er eldre enn seg selv. Alt og ingenting er umulig i denne sagaromanen, der Jakhelln tar oss med tilbake til universet fra den prisbelønte Gudenes fall. I den samfunnskritiske […]» — fra bakomslaget
Den evige krig.
Aschehoug, Kristiania 1921, 8vo, orig. grønt helsjirtingbind med gulldekor, marmorerte snitt, 314 s., Lise Heiberg Lexows ex libris på forsatsen, ellers meget velholdt bok.
«Bedrøvet vendte han sit ansigt bort fra altsammen. For han hadde stirret ned i alt levendes dyb. Rædslernes tomme nattegab hadde han set. Hvorfra onde ravne flagsede. Griske efter sjæleaadsel. Krigen herskede allevegne. I luften, paa jorden og i havets tangskoge. Man sønderflængede hinanden. Dyr mod dyr. Menneske mod menneske. Bare for en lumpen madsmule, en uvirkelig ære. Eller af elskov. Det var alene tilintetgjørelsen, de vilde. Den var vistnok livets mystiske vilje.» — 313
Ved Golgata: Roman.
Gyldendalske, Kristiania 1920, 8vo, privat sjirtingryggbind (forsatspapiret typisk krigsårene), skinn titteletikett på ryggen, orig. for- og bakomslag medbundet (svak brett ved nedre hjørner), 280 + (4) s.
«Han var skyldig. Han som faren. Signe hadde hat ret: de var egoister begge to. Men han skulde sone. Og han skulde leve sit liv videre. Leve det i den forsoning som tidligere hadde staat for ham idag. Ikke med menneskene, men heller ikke mot dem. Byrderne var mange, og nu kom ogsaa Adolf til. Men alt skulde han bære. Ingen pligt skulde rystes av. Retfærdig var det at han høstet der han hadde saaet.» — 280
Spinn etter Rimbaud.
Gyldendal, Oslo 1946, 8vo, orig. skinnryggbind, marmorerte permer, 132 (5) s., illustrert av Kai Fjell, tittelfeltene på ryggen litt skrapet.
«Jeg kan lite fransk. Og når han ikke bruker bilder, kan jeg ikke følge ham. Rimbauds ordvalg og stil har jeg heller ikke kunnet følge. Han likte å skyte inn bisetninger og rare ord, og hans rytme er underfundig som stjernehimlen. Jeg liker bare korte setninger og ord som er lette å si, og bruker helst den rytmen som kommer når noe presser på. Når jeg likevel har prøvd å gjengi Rimbaud, så skyldes det […]» — fra forordet
Det gyldne evangelium: Legende.
Gyldendal, Oslo 1927, 10.—13. tusen, stor 8vo, orig. helsjirtingbind med gulldekor, marmorerte snitt, 247 + (1) s., illustrert med tegninger av Arnold Thornam.
«Vorherre og jeg skal ut og vandre, og det er ikke godt at si, naar vi kommer tilbake igjen. Lov mig nu, at dere er snilde alle sammen, mens vi er borte, saa skal jeg kanske ta med noget rart hjem til dere. Han gav erkeengelen Gabriel et tegn og gik avsides med ham. — Du faar passe døren saa længe, sa han. — Det skulde egentlig været Mikael, som likesom er den fornemste og ældste, men jeg stoler ikke riktig paa ham.» — 22
Jesus Messias.
Aschehoug, Kristiania 1906, 8vo, samtidig privat helsjirtingbind, rosa forsatspapir, marmorerte snitt, 152 s., lett falmet rygg.
«Dei hev sin Lagnad, Bøkane med; ein serskild Lagnad hev Bibelen fengi. I lange Tidir var det dei serskillt upplærde kunnige som aaleine skulde lesa og tyde den Boki. Seinare hev alle kunne lesa ho; men tyde ho skulde dei serskilt upplærde kunnige. Den eine av desse Maatane kann vera um Lag som den andre; baae fører dei til det, at det aalmenne Folke ikkje les i Bibelen. Eg er ein Mann av det aalmenne Folke og gjorde som det: trudde paa dei kunnige […]» — Fyriord
Heimkomin Son.
Aschehoug, Kristiania 1908, 8vo, samtidig privat helsjirtingbind, rosa forsatspapir, marmorerte snitt, 191 s., lett falmet rygg.
«Det som heretter kjem er mest teki or Uppskriftir etter Haavard Haatun, ein Bonde som i yngre Aar var Skulemeistar. Um Grunnen til at han skreiv segjer han i eit Etterord: — — ‘Det er med Folk flest som med Katolikane; dei held seg til Presten. Og kva skulde dei elles gjera? ‘Me som vinn eit Grand lenger, kann stundom koma til aa ‘tenkje’, undrast paa, ‘um desse Ting hev seg soleis’. Men det er sjeldan me kjem nokon Veg. ‘Tenkje’ er ikkje greidt; og Rettleiding finst det lite av.» — 1
Sjøløitnant Merry: På den norske kyst i Napoleonskrigene: Med tegninger av Grev Nicholas Mengden.
Some & Co, Oslo uten år [1930], 8vo, orig. sjirtingryggbind, 193 s., illustrert, slitte hjørner og kanter, permene med overflateslitasje, Knut Rolfsens ex libris på forsatsen, skrift på smusstittelbladet: «Knut Rolfsen / Knivsø, julen 1930».
«Så gjorde han tjeneste på engelske orlogsbrigger i Skagerak, blandt andet på briggen Seagull, som blev erobret av norske kanonbåter under løitnant Møllers komando, og blev ført som fange til Møllers hjem i Lyngør. Efter å være blitt utvekslet tjenestegjorde han på Podargus under linjeskibet Diktators kommando, da denne i kampen ved Lyngør ødela den […]» — fra bakpermen
Muren: Kriminalroman.
Aschehoug, Oslo 1936, 8vo, orig. dekorert helsjirtingbind, 226 + (3) s., Lilly Johansens ex libris, litt bleket rygg.
«Som han tenkte gjennem disse forbrydelsene, blev han fylt av forbitrelse. Under hele sin opvekst hadde han følt motbydelighet mot all slags vold og brutalitet. Han hatet soldater. Og her var tre personer blitt myrdet fordi de kjente til voldsmennenes forbrydelser, tre mennesker som han hadde følt sig særlig knyttet til, hans mor, Johanna, hans lekekamerat, Ida, hans venn, dr. Frey. Men hans raseri vendte sig efter hvert som han tenkte over saken, ikke så meget mot disse usle lanseknektene som mot dem som stod bakom, […]» — 213
