Antikvariat Norge
Internettantikvariat
Viser 2701–2713 av 2713 resultater
Olaf Bull.
Det norske Studentersamfund, Oslo 1954, stor 8vo, orig. omslag, 45 s., tegning på omslaget av Henrik Lundh, tegning til Bulls dikt Firenze av Ellert Dahl, foto av Olaf Bull som frontispis.
Innhold: Jens Bjørneboe, Til Olaf Bull; Philip Houm, Olaf Bull; Olaf Bull, Firenze; Daniel Haakonsen, En innholdsanalyse av Firenze; Erna Ofstad, Kunsten i vold; Olaf Bulls verker; Litteratur om Olaf Bull.
Kristiania i Oslo: Hovedstadsvandringer med skisseblokk.
Schibsted, Oslo 1991, 5. opplag, 8vo, orig. pappbind, 95 s., tegninger av forfatteren.
«Rådhusgaten 4 er en særpreget bygning fra det gamle Kristiania. På hjørnet finner man en staselig, høy trapp med smijernsdekor. Trappen føler en er skapt for en annen tid, en tid da damene gikk i gammeldagse antrekk og herrene med flosshatt. — Motiv på det sirlige smijernsarbeidet er drueklasen, et tema som forteller mye om husets fortid. Bygningen tilhørte nemlig i sin tid den velstående Petter Andreas Larsen, som i 1847 startet vinfirmaet P.A. Larsen her. Han hadde byens største lager av viner, og var forut for sin tid når det gjaldt å benytte seg av reklame.»
From Gothic Revival to Functional Form: A Study in Victorian Theories of Design.
Scandinavian University Press, Oslo 1997, nyutgivelse av boken fra 1957, 8vo, orig. bind med omslag, XX + viii + 184 s. + billedplansjer + xxxi s., forord av E.H. Gombrich, engelsk tekst.
«Its topic, Victorian theories of design, was at the time entirely new to me, and I found it of absorbing interest. What I learned was that the debate engendered by the universal decline in craftsmanship caused by the industrial revolution was not only conducted on a high intellectual level, but that its result could also be interpreted as marking a turning point in the whole development of Western Art.» — fra Gombrichs forord
Maurits Hansens fortellerkunst.
Aschehoug, Oslo 1988, 8vo, orig. omslag, 199 s., med bibliografi.
«Maurits Hansen (1794—1842) regnes som den første store fortelleren i norsk litteratur — og som den sentrale forfatter i tiden mellom Det Norske Selskab og Wergeland. Han fikk stor betydning for flere norske forfattere. Via ham kunne norsk litteratur etter 1814 ta opp i seg rike tradisjoner fra europeisk litteratur. Både samtiden og ettertiden så at Maurits Hansen hadde en spesiell plass i litteraturhistorien. Henrik Wergeland kalte ham ‘vår utmerkede, finttegnede novellist’, Welhaven respekterte hans ‘øvede mesterhånd’ og Camilla Collett beundret ham varmt og kalte ham vår ytterste novellist. Denne boken gir en allsidig innføring i Maurits Hansens prosa-forfatterskap og har radikalt nye synspunkter på hovedtrekk i hans kunst.»
Det hemmelige rike.
Aschehoug, Oslo 1942, 8vo, orig. omslag (tegning av Kai Fjell), 61 s.
«Venn, / du med det triste øie, / du i hvem livet har hugget sine tusen tegn / i synd og sorg, i lyst og smerte, / du til hvem gleden kom i sin narredrakt, / hvem sorgen søkte i sorte klær, / men aldri fant helt beredt. / Skaper og blinde forøder, / Guds ansikt og Satans skygge, / sønn av en gammel trellbunnen slekt, / du hvis sjel ånder under stenen, / hvem dagens fred ikke er forundt / — dog valgte jeg dig!
On the Theory of Nuclear β-Decay.
Ejnar Munksgaards forlag, København 1962, 8vo, orig. omslag, 47 + (2) s., engelsk tekst med dansk resyme, formler og graf, hilsen fra forfatteren på smusstittelbladet: «Mange Hilsener Aage», avhandling for den filosofiske doktorgrad ved det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Københavns universitetet.
«I nærværende arbejde er det forsøgt at forfølge denne tanke i detalje: At finde et approksimativt udtryk for atomkerners β-vekselvirkning ud fra en simpel antagelse om en fundamental β-vekselvirkning. Hovedvanskeligheden ved denne fremgangsmåde er, at vi på nuværende tidspunkt ikke har nogen nøjagtig teori for kernekræfterne.»
Aage Winther (1926—2011), dansk kjernefysiker, tilknyttet Niels Bohr-instituttet, direktør inntil 1998.
Otto.
Helge Erichsen, Kristiania 1923, 8vo, orig. omslag, 96 s.
«Otto sat med haanden under kindet og saa utover. Oppe i Aaskanten saa han Moster Maias gaarde lyse, de laa saa store og hvite i solen, som indgangen til selve eventyret, — bli noget helt — mor skulde bare vite hun, det var en eneste ting han ønsket, men høit kunde han aldrig turde si det, oppe paa studerkammeret kunde han ofte skrive det paa en strimmel papir, men at si det høit, — nei aldrig. Det banket paa døren, ind kom læreren fra byen. Stiv og formelt hilste han paa mor. ‘Goddag frue, vilde bare hilse paa Dem, har hørt saa meget godt om Deres lille gut.'»
Leonardo da Vinci: Ny utgave med tillegg av senere studier ved Ragna Thiis og Nic. Stang.
Gyldendal, Oslo 1949, 4to, orig. skinnryggbind, XXVI + 322 s., rikt illustrert, bindet noe mørknet rundt kanten.
«Det har vært vår mening å la denne nyutgave av Jens Thiis’ Leonardo-bok så vidt mulig fremtre i dens gamle skikkelse. Derfor har vi praktisk talt i hver detalj beholdt førsteutgavens oppsetning og gjort minst mulig endringer i selve teksten, også når det gjelder ting samtidens kritikk pekte på. Det er bare en vesentlig tilføyelse, og den skyldes nyere forskningsresultater som måtte forandre resonnementet i hele avsnittet. Vi kunne her bygge på en omskrivning Jens Thiis selv hadde gjort under sine senere Leonardo-studier.»
Gjedde og åbor: Fisk og fiske.
Johan Grundt Tanum, Oslo 1943, 8vo, orig. sjirtingryggbind, 167 s., illustrert.
Pilking, fra «Mitt beste knep», s. 123: «Hvis en nå i stedet gjør det slik at en først hogger et hull og siden et nytt bare en 5—10 meter derifra, og så igjen ytterligere et i samme retning og avstand, så blir resultatet ofte et helt annet. Når åboren er sløv og treg, står den nemlig ikke klumpet sammen i en stor stim, men den er gjerne fordelt ut over et større eller mindre område. Og den ensomme åboren lider aldri av den samme avindsyke som den som har fullt av konkurrenter omkring seg.»
Fangstfolk: Et streiftog gjennom nord-norsk førhistorie.
Aschehoug, Oslo 1941, 8vo, orig. sjirtingryggbind, 142 s., illustrasjoner.
Innhold: De første veidefolkene; Fangstfolkene senere; Træna — Slutten på steinalderen; Veidefolkets kunst; Menneskene vi møtte; Båten; Vestlendinger kommer — og gårder ryddes; Økonomisk reisning — Finnmark og Bjarmeland; Litteratur om nordnorsk førhistorie.
«Folkepreget her oppe er formet gjennom et titusenårs samspill av kontraster: de veldige motsetningene i naturen, nervespenningen mellom midnattsolsommeren og den lange mørketiden — og ikke minst veidingens årtusengamle hasard. For så vidt er årsakssammenhengen den samme som annet steds i landet vårt. Det ligger nå en gang langt mot nord, Norge, med en sterk og kontrastrik natur, og som A. W. Brøgger har hevdet det så sterkt, har veidingen formet ut grunnleggende drag i all norsk kultur og i norsk folke-eiendommelighet.»
By og Bygd: 1700-årene: Norsk Folkemuseums årbok 1979—80.
Norsk Folkemuseum, Oslo 1981, stor 8vo, orig. sjirtingryggbind, 200 s., illustrert.
Artikler: Jon Birger Østbye, Kobbertøy forteller bergverkshistorie; Jon Birger Østbye, En messinglykt og en kobberslager fra 1700-tallet; Jorunn Fossberg, Gullsmeder i Telemark i 1700-årene; Carsten Hopstock, Om kanoner og porselen; Anne Kjellberg, «Religion og dyd — retskafenhed og flid»; Dag Feldborg og Erling Skaug, Et sjeldent rutegulv fra 1700-årenes Christiania; Astrid Bugge, Noen engelske Spitalfields-silker på norske bondegårder; Inger Lise Christie, Dåpslinder fra Østerdalen; Trond Gjerdi, Reidar Kjellberg 19. mai 1904—22. februar 1978; Norsk Folkemuseums utstillingsvirksomhet; Årsmelding for Norsk Folkemuseum 1978; Årsmelding for Norsk Folkemuseum 1979; Noen skrifter fra Norsk Folkemuseum og museets medarbeidere.
By og Bygd: Norsk Folkemuseums årbok 1955—56.
Johan Grundt Tanum, Oslo 1956, stor 8vo, orig. sjirtingryggbind, 164 s., illustrert.
Innhold: Reidar Kjellberg, Norsk Folkemuseum 60 år; Martin Blindheim, Ristningene i stavkirken fra Gol; Aslak Liestøl, Runeskriftene i Gol stavkyrkje; Hilmar Stigum, To flamsk-veversker og to heksebål; Svein Molaug, Laksefangst på ymse vis; Ivar Refsdal, Fotabunad til vetrabruk i Vossebygdene og der ikring; Per Eidem, Tidfesting av tømmer fra Gammelstua på Søndre Gjellerud i Flesberg; Per Eidem, Grøslistua fra Flesberg i Numedal: En dendrokronologisk tidfesting; Martin Blindheim, Fire prospekter av Joh. F. L. Dreier.
By og Bygd: Norsk Folkemuseums årbok 1963—64.
Johan Grundt Tanum, Oslo 1964, stor 8vo, orig. sjirtingryggbind, 192 s., illustrert.
Årboken var dette året viet 150-årsminnet for 1814. Innhold: Andreas Ropeid, Minne om hendingane kring 1814; Ulf Hamran, De første stortingslokaler; Astrid Bugge, Constitutionsfeiring og 17. mai-vester; Jorunn Fossberg, Minnesmykker fra Eidsvolls-generasjonen; Ulf Hamran, De to mystiske reisende; Eiler H. Schiøtz, Edy-Boydell’s «Norway» fra bibliografisk synspunkt; Ada Polak, Jens Wolff og Carsten Anker — for Norge; Andreas Ropeid, «En Vise, om Engelskmandens Færd og Krigstog, ved de Norskekyster i Aarene (omprint) 1809 og 1810»; Carsten Hopstock, «Wergelandsfanen»; Olav Kvikne, Bergkirurgens instrumenter; By og Bygds medarbeidere.
