Antikvariat Norge
Internettantikvariat
Viser 2681–2700 av 2716 resultater
Arken: Roman.
Aschehoug, Oslo 1935, 8vo, orig. blått helsjirtingbind, 355 s.
«I over to måneder hadde han nå travet omkring i byen, på vestkant og på østkant og alle de steder som fantes og utenfor byen også, han hadde tilbudt forskudd og oppussing og forsøkt alle slags bestikkelser, og han hadde gjort sig ydmyk for fordømte huseiere som han heller vilde ha slått flate. Han hadde tålt at de spurte ham ut om kone og barn og om det kunde komme flere barn, om han drakk og om han levde selskapelig, og til slutt het det alltid: vi skal føre Dem på listen — om De vil høre innom om et halvt år …»
I næringslivets tjeneste: Christiania Børs 1819—1924: Oslo Børs 1925—1969.
Oslo Børs, Oslo 1969, stor 8vo, orig. helsjirtingbind, 256 s., illustrert, vedlagt oversendelseskort fra Børskomiteen.
«Med jobbetiden i frisk erindring reagerte Komitéen på krigsutbruddet med allerede 2. september 1939 å begrense kurssvingningene til fem prosent opp eller ned. To dager senere avviste man tanken om å stenge Fondsbørsen, men bestemte at noteringene skulle suspenderes for skips- og hvalaksjer. Svingningsmarginene ble samtidig lempet en del, nemlig til tre prosent for bank- og forsikringsaksjer, fem prosent for industri- og skipsaksjer og to prosent for obligasjoner. Etter hvert som det første sjokket gav seg, fant man å kunne lempe på restriksjonene.»
Nervøse lidelser og deres behandling: Neurastenier, neuroser og psykopatier.
Aschehoug, Oslo 1946, 8vo, orig. omslag, 192 s.
«Krigsutbruddet i april 1940, okkupasjonstidens psykiske press, dens fysiske, ernæringsmessige påkjenning, reaksjonen etter fredsslutningen og nå det langtekkelige rettsoppgjør har vært og er en hard påkjenning på mange norske sinn. Legene og de psykiatriske klinikker har arbeidet på spreng for å hjelpe flest mulig av de mange som har lidd nervesammenbrudd eller fått en alvorligere påkjenning på sinnet, men det er ikke mulig å skaffe alle som trenger det, spesialkyndig hjelp. Det er mitt håp at denne lille oversikt over de hyppigst forekommende sjelelige anomalier kan være til noen hjelp for de mange, som trenger en veiledning, […]»
William Blake: En psykologisk studie over forutsetningene for hans kunst sett på bakgrunn av hans liv og diktning.
Dreyer, Oslo 1969, 8vo, orig. omslag, 138 s.
«Efter dette sier det seg selv at vi i Blake ikke står overfor en litteraturhistorisk anomali i vanlig forstand. Det blir ikke tale om i hans diktning bare å se en mystisk verdensoppfatning kaotisk og utilstrekkelig uttrykt i en vilkårlig poetisk form. Hans kunstneriske innstilling og hans livsverk setter grunnleggende estetiske problemer under debatt. Det er den historiske bakgrunn, veksten og vekstvilkårene for denne selsomme begavelse vi i det følgende vil forsøke å klarlegge.»
Olaf Bull.
Det norske Studentersamfund, Oslo 1954, stor 8vo, orig. omslag, 45 s., tegning på omslaget av Henrik Lundh, tegning til Bulls dikt Firenze av Ellert Dahl, foto av Olaf Bull som frontispis.
Innhold: Jens Bjørneboe, Til Olaf Bull; Philip Houm, Olaf Bull; Olaf Bull, Firenze; Daniel Haakonsen, En innholdsanalyse av Firenze; Erna Ofstad, Kunsten i vold; Olaf Bulls verker; Litteratur om Olaf Bull.
Kristiania i Oslo: Hovedstadsvandringer med skisseblokk.
Schibsted, Oslo 1991, 5. opplag, 8vo, orig. pappbind, 95 s., tegninger av forfatteren.
«Rådhusgaten 4 er en særpreget bygning fra det gamle Kristiania. På hjørnet finner man en staselig, høy trapp med smijernsdekor. Trappen føler en er skapt for en annen tid, en tid da damene gikk i gammeldagse antrekk og herrene med flosshatt. — Motiv på det sirlige smijernsarbeidet er drueklasen, et tema som forteller mye om husets fortid. Bygningen tilhørte nemlig i sin tid den velstående Petter Andreas Larsen, som i 1847 startet vinfirmaet P.A. Larsen her. Han hadde byens største lager av viner, og var forut for sin tid når det gjaldt å benytte seg av reklame.»
From Gothic Revival to Functional Form: A Study in Victorian Theories of Design.
Scandinavian University Press, Oslo 1997, nyutgivelse av boken fra 1957, 8vo, orig. bind med omslag, XX + viii + 184 s. + billedplansjer + xxxi s., forord av E.H. Gombrich, engelsk tekst.
«Its topic, Victorian theories of design, was at the time entirely new to me, and I found it of absorbing interest. What I learned was that the debate engendered by the universal decline in craftsmanship caused by the industrial revolution was not only conducted on a high intellectual level, but that its result could also be interpreted as marking a turning point in the whole development of Western Art.» — fra Gombrichs forord
Maurits Hansens fortellerkunst.
Aschehoug, Oslo 1988, 8vo, orig. omslag, 199 s., med bibliografi.
«Maurits Hansen (1794—1842) regnes som den første store fortelleren i norsk litteratur — og som den sentrale forfatter i tiden mellom Det Norske Selskab og Wergeland. Han fikk stor betydning for flere norske forfattere. Via ham kunne norsk litteratur etter 1814 ta opp i seg rike tradisjoner fra europeisk litteratur. Både samtiden og ettertiden så at Maurits Hansen hadde en spesiell plass i litteraturhistorien. Henrik Wergeland kalte ham ‘vår utmerkede, finttegnede novellist’, Welhaven respekterte hans ‘øvede mesterhånd’ og Camilla Collett beundret ham varmt og kalte ham vår ytterste novellist. Denne boken gir en allsidig innføring i Maurits Hansens prosa-forfatterskap og har radikalt nye synspunkter på hovedtrekk i hans kunst.»
Glaam.
Aschehoug, Oslo 1925, 8vo, orig. helsjirtingbind med gulldekor, marmorerte snitt, 126 s.
«Da satte Kari i samme vetløse latteren og samtidig dultet hun indtil Oliv med skulderen. Oliv vred sig unda saa langt hun vandt og glodde forstyrret paa hende. Kari lutet sig efter og hvisket, og provsten gik et steg frem og lyttet. ‘Om pinskvelden skar du ta sauefett og smørja grabokken millom høinnom med,’ kvesset hun. ‘Hain Glaam lyt ha laant’n. Jeg miste Gjertrudsfuglen has. Vil du sjøl vara med, faar du hænge dig ti rompa. Rir de fort, naar de fram til høgtidsbords, da skar’n Svart-Hans koke suppe paa veltfinger’n hendes mor. Ha, ha, ha, ha!’ lo hun saa det gav et ryk i alle som inde var.»
Det hemmelige rike.
Aschehoug, Oslo 1942, 8vo, orig. omslag (tegning av Kai Fjell), 61 s.
«Venn, / du med det triste øie, / du i hvem livet har hugget sine tusen tegn / i synd og sorg, i lyst og smerte, / du til hvem gleden kom i sin narredrakt, / hvem sorgen søkte i sorte klær, / men aldri fant helt beredt. / Skaper og blinde forøder, / Guds ansikt og Satans skygge, / sønn av en gammel trellbunnen slekt, / du hvis sjel ånder under stenen, / hvem dagens fred ikke er forundt / — dog valgte jeg dig!
On the Theory of Nuclear β-Decay.
Ejnar Munksgaards forlag, København 1962, 8vo, orig. omslag, 47 + (2) s., engelsk tekst med dansk resyme, formler og graf, hilsen fra forfatteren på smusstittelbladet: «Mange Hilsener Aage», avhandling for den filosofiske doktorgrad ved det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Københavns universitetet.
«I nærværende arbejde er det forsøgt at forfølge denne tanke i detalje: At finde et approksimativt udtryk for atomkerners β-vekselvirkning ud fra en simpel antagelse om en fundamental β-vekselvirkning. Hovedvanskeligheden ved denne fremgangsmåde er, at vi på nuværende tidspunkt ikke har nogen nøjagtig teori for kernekræfterne.»
Aage Winther (1926—2011), dansk kjernefysiker, tilknyttet Niels Bohr-instituttet, direktør inntil 1998.
Sòga um Gamle-Kari og hennar himil-ferd.
Særtrykk av Janus, Oslo 1938, liten 4to, orig. omslag med vignett av Frøydis Haavardsholm, 34 s., forord og orientering av Alf Larsen, hilsen fra Alf Larsen på fribladet: «Lektor Fr. Wildhagen med venlig hilsen fra redaktøren av ‘Janus’ / Alf Larsen», reklame for Janus på omslagets innside, omslaget med småbretter i kanten.
NBL: «Verket [Jonsoknatt] krevde en fortsettelse, men først 1938 kom Sòga um Gamle-Kari og hennar himilferd, trykt i Alf Larsens tidsskrift Janus som påtenkt fragment av annet bind. Fortsettelsen lot imidlertid vente på seg, og fragmentet ble stadig forskjøvet etter hvert som eposet økte i omfang, og kom først i femte bind (1969).»
Den betingede forpliktelse: En studie over de pliktteorier som er fremsatt av David Hume og W. David Ross.
Aschehoug, Oslo 1952, 8vo, orig. omslag, 163 s., for en stor del uoppskåret.
«Denne bok om grensene for vår forpliktelse, behandler problemer som vi alle møter i vårt liv: finnes det noen retningslinjer for vår handling i de situasjoner hvor det oppstår plikt-konflikter? finnes det absolutte plikter? er vi forpliktet til å holde løfter? hvilken rolle spiller sympatien i pliktproblemet? Boken viser hvorledes enkelte tenkere prøver å løse disse problemer ved en opphevelse av pliktbegrepet, mens andre prøver å løse dem ved en oppdeling av pliktbegrepet. Bokens utgangspunkt er den alltid like aktuelle David Hume og den nålevende engelske moraltenker W. David Ross, og den når fram til de nyeste problemstillinger.»
Menneske Myte Motiv: Erkebiskop Thomas Becket i historie og diktning.
Dreyer, Oslo 1980, 8vo, orig. omslag, 360 s., illustrasjonsplansjer.
«Boken skildrer Thomas Beckets kamp mot kong Henrik II av England. Det striden gjaldt var om kirken skulle utøve selvstendig makt eller være underlagt de verdslige myndigheter. Forfatterne har hatt et dobbelt formål: å trekke opp hovedlinjene i middelalderbiografenes fremstillinger av Thomas, slik de foreligger på latin, gammelfransk og norrønt mål, samt å vise hvordan skikkelsen er blitt behandlet i diktning fra renessansen til vår egen tid. Den nyere Thomas-litteraturen er forbausende rik — hele 23 verk på engelsk, tysk, fransk og latin har erkebiskopen som en hovedfigur i handlingen.»
Otto.
Helge Erichsen, Kristiania 1923, 8vo, orig. omslag, 96 s.
«Otto sat med haanden under kindet og saa utover. Oppe i Aaskanten saa han Moster Maias gaarde lyse, de laa saa store og hvite i solen, som indgangen til selve eventyret, — bli noget helt — mor skulde bare vite hun, det var en eneste ting han ønsket, men høit kunde han aldrig turde si det, oppe paa studerkammeret kunde han ofte skrive det paa en strimmel papir, men at si det høit, — nei aldrig. Det banket paa døren, ind kom læreren fra byen. Stiv og formelt hilste han paa mor. ‘Goddag frue, vilde bare hilse paa Dem, har hørt saa meget godt om Deres lille gut.'»
Emigrantviser.
Universitetsforlaget, Oslo 1975, Norsk folkeminnelags skrifter nr. 115, 8vo, orig. bind, 214 s., illustrasjoner, noter.
«Viser er underholdning. Men like ofte — kanskje oftare — er dei dikting som vil skapa og styrkja meiningar eller propagandera for visse syn: Emigrasjonen til Amerika gav grobotn for ei slik visedikting. Mange har sett på emigrantvisene som berre noko sentimentalt og naivt. I røynda er dei viktige kulturhistoriske og menneskelege dokument. Dei var eit våpen i diskusjonen for og i mot utvandring. I eit språk som folk forstod, skildra dei fordeler og ulemper ved å utvandra. Dei gav uttrykk for kjenslene i den tunge avskjedstimen og for den vonde heimlengten.»
Leonardo da Vinci: Ny utgave med tillegg av senere studier ved Ragna Thiis og Nic. Stang.
Gyldendal, Oslo 1949, 4to, orig. skinnryggbind, XXVI + 322 s., rikt illustrert, bindet noe mørknet rundt kanten.
«Det har vært vår mening å la denne nyutgave av Jens Thiis’ Leonardo-bok så vidt mulig fremtre i dens gamle skikkelse. Derfor har vi praktisk talt i hver detalj beholdt førsteutgavens oppsetning og gjort minst mulig endringer i selve teksten, også når det gjelder ting samtidens kritikk pekte på. Det er bare en vesentlig tilføyelse, og den skyldes nyere forskningsresultater som måtte forandre resonnementet i hele avsnittet. Vi kunne her bygge på en omskrivning Jens Thiis selv hadde gjort under sine senere Leonardo-studier.»
Gjedde og åbor: Fisk og fiske.
Johan Grundt Tanum, Oslo 1943, 8vo, orig. sjirtingryggbind, 167 s., illustrert.
Pilking, fra «Mitt beste knep», s. 123: «Hvis en nå i stedet gjør det slik at en først hogger et hull og siden et nytt bare en 5—10 meter derifra, og så igjen ytterligere et i samme retning og avstand, så blir resultatet ofte et helt annet. Når åboren er sløv og treg, står den nemlig ikke klumpet sammen i en stor stim, men den er gjerne fordelt ut over et større eller mindre område. Og den ensomme åboren lider aldri av den samme avindsyke som den som har fullt av konkurrenter omkring seg.»
Nomads of South Persia: The Basseri Tribe of the Khamseh Confederacy.
Oslo University Press, Oslo 1961, stor 8vo, orig. helsjirtingbind, (2) + 159 s. + foldeplansje, illustrasjoner og figurer, ryggen noe bleket, etnografiprofessor Gutorm Gjessings navnetrekk på forsatsen og tittelbladet.
«The following study is based on material collected in the field in Iran in the period December 1957 to July 1958 while I was engaged in research on nomads and the problems of sedentarization under the Arid Zone Major Project of UNESCO. Through the courtesy of H. E. Mr. Ala, the Court Minister, special permission was obtained from the Iranian Chief of Staff to enable me to spend the period 1/3 to 1/6 1958 among the Basseri nomads.»
Norsk utanrikspolitikk fram til 9. april 1940: Synspunkt frå hendings-tida.
Tiden, Oslo 1947, 8vo, orig. omslag, 83 s.
«4. april. Det som måtte gjera meg mykje meir uroleg, det var eit telegram eg fekk ifrå minister Colban i London den 4. april, sendt den 3. (s. 87). Det gikk ut på at ein framskoten engelsk parlamentsmedlem hadde sagt at den britiske regjeringa førebudde ein framstøyt mot malmtrafikken på norsk sjøområde i den næraste framtida. Det var ei melding som kravde mottiltak frå mi side i tillegg til alt det eg nyss hadde gjort. Og dette telegrammet gikk da straks til statsministeren (som såleis fekk det samstundes med brevet frå Scheel frå 1. april; det kom til å bli dei to siste aktstykka av dette slaget han fekk frå meg).»
