Antikvariat Norge
Internettantikvariat
Viser 2661–2680 av 2711 resultater
Ulfvungerne: Et Blad af Lidenskabernes Bog.
Gyldendalske Boghandel, København 1903, 8vo, orig. grått helsjirtingbind med rik gulldekor, marmorerte snitt, 221 + (2) s.
«Bygdetraditionen vidste at fortælle om, hvorledes den og den havde danset sig til Styrmand eller Kaptein eller løbet sig til Stillingen paa Skøiteisen oppe paa Lindestadvandet. Der var i Folkesnakket mumlet om noksaa voldsomme Kjærlighedshistorier med Stevnemøder og Adskillelser under Fortvilelse og Taarer, — for ikke at nævne om det, som Lindestadvandet kunde lukke sig over. Der svævede i Bygdebevidstheden som en Em af gjemte Historier. Men den slags Rygter sank ind i Tystheden, som i Gravens Favn. Der vovede aldrig nogen at staa for at have fortalt dem.»
Rom og kampen om jord.
Aschehoug, Oslo 1929, 8vo, orig. omslag, 175 s., to rifter à ½ cm i bakre omslag.
«I Roms historie inntar jordpolitikken og hvad dermed står i forbindelse en central stilling og har kanskje i høiere grad enn for de fleste staters vedkommende øvet en avgjørende innflytelse på statens hele politiske og sosiale utvikling. Det tør derfor være av interesse for Roms vedkommende å søke å forfølge eiendomsretten til jord, jordfordelingen og jordbrukets driftsforhold ned gjennem tidene og derunder prøve å påvise den forbindelse som eksisterer mellem disse forhold og utviklingen innen statslivet i sin almindelighet.»
Ruhr-Tragedien: Den franske Indmarsj i 1923: Foredrag i Norges Fredsforening.
Kommisjon hos Olaf Norli, Kristiania 1923, 8vo, orig. omslag, stiftet i ryggen, 32 s., navn «Aagot Mowinckel» på tittelbladet, 1,5 cm rift i ryggen nederst.
«Det var ved halv syv-tiden om eftermiddagen den 4. januar 1923. Den franske regjering gik nu frem paa en for de uindviede temmelig uventet maate. Den gjorde ikke noget nyt forsøk paa aa opnaa enighet med den engelske regjering om et fælles svar paa den tyske regjerings andragende. Isteden lot den indbringe for Reparationskommissionen en paastand om at Tyskland forsætlig hadde misligholdt endel av sine forpligtelser efter Londoneravtalen. Paa grundlag av Reparationskommissionens avgjørelse av denne paastand rykket de franske tropper ind i Ruhrdistriktet.»
Storebror ser deg! En kartlegging av overvåkingspolitiet i Norge og NATOs hemmelige kupp-planer.
Pax, Oslo 1973, 8vo, orig. omslag, 126 + (2) s., faksimiler.
«For første gang i Norge er Overvåkingspolitiet og dets virksomhet klarlagt. Det er skremmende tall forfatterne kan legge frem i denne boken. 250 tusen mennesker er registrert i de hemmelige arkivene som ikke bare er tilgjengelige for norske politimyndigheter. Men ‘Storebror ser deg’ viser også hva NATO kan bruke disse opplysningene til. Det eksisterer kupp-planer for hvert eneste land i alliansen. Forfatterne offentliggjør disse planene og gjennomgår i detalj hva som kan skje dersom USA/NATO finner ut at Norge ikke lenger er en lojal samarbeidspartner. […] Et kupp etter mønster av hva som skjedde i Hellas kan også skje her.»
For frisindet Christendom.
Tidsskrift, 2. årgang, Lillehammer 1885, 8vo, samtidig skinnryggbind, enkel gulldekor på ryggen, 296 s., fraktur, materien med svak vertikal brett (kanskje fra postforsendelsen).
Christopher Bruun startet den andre folkehøyskolen i Norge, i 1867, og virket for en folkelig-religiøs nasjonal gjenfødelse. Gjennom folkehøyskolen sto han også fadder til de frilynte ungdomslagene og landsmålbevegelsen. For frisindet Christendom utkom 1884—88.
Innhold, bl.a.: Christendommens Samfunds-Moral; Svar til Bjørnson; Lidt om vore Digtere; Vore Bønder; Om Religions-Frihed; Svar til Morgenbladet; Om Kampen mod Fritænkeriet; Mere om Religions-Frihed; Svar til Ivar Lunde; Om Digter-Lønning til Alexander Kielland; Sarpsborg-Mødet; Overfor Pietisterne; Grundtvig; Om Særeie i Ægteskabet; Roms Samfunds-Opfatning; Om Biskop Smits Udnævnelse til Biskop i Christiania; Presten Oftedal; Lidt om Maalsagen; Christopher Janson.
Aug. Chr. Mantheys Dagbøger for Aarene 1856—1874, I—II.
Den norske historiske Forening, Kristiania 1909 og 1919, to bind, 8vo, privat sjirtingryggbind, 516 + 593 + (2) s., fraktur.
August Christian Manthey (1811—80) var statsråd i en rekke departementer i perioden 1856—74.
«Dette første Bind omhandler de betydningsfulde Aar, i hvilke først Statholdersagen, derpaa den dansk-tyske Strid og den norsk-svenske unionelle Revisionssag var de mest fremtrædende Begivenheder. Til Kjendskabet og Forstaaelsen af disse leverer Dagbogen et Bidrag af høi Værdi, som maa blive skattet af Fremtidens Historieskrivere, der vil faa at behandle den omhandlede Periode. Hvad der i det følgende Bind vil blive offentliggjort, kan ogsaa paaregne en lignende Interesse.» — fra forordet
Knut Liestøl in memoriam.
Norsk folkeminnelag, Oslo 1955, NFL nr. 76, 8vo, orig. omslag, 112 s., portrett av Knut Liestøl, hjørnebrett på foromslaget.
Innhold: Reidar Th. Christiansen, Knut Liestøl; Viser; Nykkjen; Venerus; Rosensfolen; Reven og bonden; Jutosten; Brudlaupvise frå Åseral; Eventyr; Kvite Bjønn kung Valemon; Dei tri mostane; Guten som ville a å fiska; Den dovne guten; Bugne Jan; Bjønnehans; Guten og rysedottera; Sipsala; Geita som ikkje ville gå heim; Segner; Hankodd-trodde; Tussekona; Tussin mæ Fossekvennæ; Nissen; Underjordskrøter; Skrivaren på Heistad; Skikk og tru; Riska; Deildevers; Tillegg; Litterære eventyr og segner i folketraditionen; Dei nordiske segnene um Verland og Vidrik Verlandsson; Merknader.
Platons dialog Ion: Oversatt fra gresk med efterord av Egil A. Wyller.
Aschehoug, Oslo 1958, Klassikerbibliotek utgitt av Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur, 8vo, orig. omslag, 61 s.
«I motsetning til dette er ‘Ion’ en platonisk dialog. Og en platonisk dialog danner, så underlig det kan høres, en litterær form for seg. Denne kunstform, som Platon alene har maktet å drive til de store høyder, er en selvstendig litterær genre likestillet med dramaet, eposet og lyrikken. Homers fortellerstil er naturlig glidd over i den moderne roman; lyrikken har beholdt sin selvstendige stilling helt siden den fremstod i Homers kjølvann, og det greske drama har fått sine variasjoner i alle moderne land. Kun Platons dialogform er blitt stående praktisk talt ensom.» — fra innledningen
Akers Høire 1884—1948.
Oslo 1959, liten 4to, orig. helsjirtingbind, 136 s., illustrert.
«‘Til sin innerste marg var Daae en konservativ natur’, heter det i en biografi av overbibliotekar Wilhelm Munthe. ‘Daae var vel den siste som gikk med klaffbukser og skaftestøvler, som talte med flertallsformer av verbene og skrev med fjærpenn.’ I politikken kunne Daae aldri gå på akkord. For en mann med hans natur var det umulig å sitte som tilskuer når så meget av det som var hellig og dyrebart for ham ble angrepet. Det hendte nok at han kunne bringe mer besindige politiske førere til fortvilelse ved sin åpenmunnethet. ‘Folket i valg er folket i vrøvl’, sa han en gang.»
Fakler om vitenskap og samfunn: Til Den Polytekniske Forenings 150-årsjubileum.
Gyldendal Akademisk, Oslo 2002, stor 8vo, orig. bind med omslag, 207 s.
«Den Polytekniske Forening er et møtested, et forum for samfunnsdebatt. I løpet av de 150 år foreningen har bestått, har Norge gjennomløpt en rivende utvikling. Fra å være et av de fattigste land i Europa, ligger vi nå på verdenstoppen i inntekt per innbygger. Hva er det som har drevet utviklingen? Hva kom først, og hva var viktigst? Var det ideene, eller var det ny teknologi som presset seg på? Hva har rikdommen gjort med oss? Hvilke endringer har vi fått i samfunnet og våre individuelle liv? Hva har hendt med demokratiet og maktbalansen i samfunnet?»
Det vil helst gå godt.
P.F. Steensballes Boghandels Eftg., Oslo 1946, 3. opplag, stor 8vo, orig. bind, 253 s., portrett av Gregers Gram som frontispis, illustrert.
«Jeg gjorde tegn til Einar og entret forsiktig leideren. Jeg stakk litt av hodet over kanten og så rett på to tyske langstøvler. De stod gudskjelov ikke i front mot meg. Jeg fikk hodet lydløst ned igjen og gjorde tegn til Einar om ikke å puste engang. Vi følte oss lettet da tyskeren begynte å patruljere. Jeg var blitt helt paralysert av spenningen da jeg så de tyske støvlene, for noe annet fikk jeg i det hele tatt ikke se. Men en 3—4 meter fra oss var vannflaten opplyst, og der arbeidet de for full belysning, så det ut til. Vi dro oss framover til der kaien sluttet.»
Kulturhistorisk Hundredeaarsutstilling 1914.
Norsk Folkemuseums Forlag, [Kristiania] 1914, Norsk Folkemuseums smaaskrifter Nr. 4, 8vo, orig. omslag, stiftet i ryggen, 16 s., fraktur, strek over en del av utstillingsnumrene.
«I rivende fart fulgte paa hinanden utviskede renæssanseformer, 254, barok, rokoko, 255, Louis XVI, empire, 256, sammen med famlende forsøk paa nyskapning. Kun en mand, maleren Gerhard Munthe, rager op over de øvrige. Han alene skaper noget virkelig godt. Hans kraftige, fantastiske illustrationer til vore kongesagaer og folkeeventyr, hans eiendommelige mandige tepper, 259, og den gode stol, 260, staar i pagt med de bedste traditioner i norsk folkekunst, og de vil sikre ham et varig minde som skaperen av den nye norsk dekorativ kunst.»
Capital City: New York City and the Men Behind America’s Rise to Economic Dominance, 1860—1900.
Simon & Schuster, New York 2003, stor 8vo, orig. bind med omslag, xix + 396 s., engelsk tekst, illustrasjoner.
«With the opening of the Erie Canal and access to the Great Lakes and the Midwest, New York became the principal port and chief trading center of a growing nation. Some of New York’s merchants—most notably the all-but-forgotten Moses Taylor—discovered that lending money to shippers was more profitable than shipping itself. As shipping prospered and money accumulated in New York, a growing banking center emerged. By the time of the Civil War, New York was the chief financier of the Union cause.»
Domkirkearkitekt Helge Thiis: 1897 16. august 1967.
Nidaros og Trøndelagens Boktrykkeris forlag, Trondheim 1967, nr. 255 av 500 nummererte eksemplarer, 4to, orig. hellerretsbind, 159 s., rikt illustrert med Thiis’ tegninger og arbeider.
Festskrift til arkitekt Helge Thiis’ 70-årsdag, leder av Nidarosdomens restaureringsarbeid 1929—72.
«En aften i Oslo Arkitektforening — det må vel ha vært i 1929. Vestfrontkonkurransen var avgjort. Formannen gratulerte den lykkelige vinner — uttrykkene husker jeg ikke nøyaktig, men meningen var klar — han ‘som skulle løse det uløselige’. En tid etter — Helge Thiis demonstrerte sin modell for Stortinget. Olaf Nordhagens ‘bearbeidede Eposutkast’ var også utstilt — det som mange av oss var så begeistret for. En måtte uvilkårlig minnes Nordhagens intense kamp med oppgaven og at han i sine allersiste år igjen kom tilbake til den ‘gotiske’ løsning av fronten.» — Gerhard Fischer, s. 17
De unges Forbund: Lystspil i fem Akter + Fru Inger til Østråt: Skuespil i fem Handlinger + Catilina: Drama i tre Akter + Hærmændene på Helgeland: Skuespil i fire Handlinger.
Fire bøker bundet sammen; Gyldendalske Boghandel; De unges Forbund, København 1869, 1. utgave; Fru Inger til Østråt, København 1874, 2. utgave; Catilina, København 1875, 2. utgave; Hærmændene, København 1875, 4. utgave; 8vo; samtidig privat sjirtingryggbind med titler i gull; 225 + 181 + 140 + 128 s.; bindet litt slitt; bleket rygg.
SNL: «Det borgerlige lystspillet De unges forbund innfører den moderne prosadialogen på scenen. Stykket, som har lånt trekk til miljøskildringen fra Ibsens hjemby Skien, ble fullført februar 1869 og utgitt i september samme år. Innholdet er preget av Ibsens økende mistro overfor de norske Venstre-politikere, bl.a. Bjørnson, Sverdrup og Richter.»
Hjemover.
Tiden, Oslo 1958, stor 8vo, orig. skinnryggbind med omslag, 231 s., fotoplansjer, 2 cm rift øverst i foromslaget, omslaget litt brunet på ryggen og langs kantene.
«5. desember var Terje Wold tilbake i England. Han ga en utførlig skildring av den militære og sivile situasjon i Finnmark. Nøden blant sivilbefolkningen var uhyggelig, og han var enig i det regjeringen hittil hadde gjort for å skaffe forsyninger og norske tropper. En uke senere meddelte Eden at de britiske Chiefs of Staff ikke fant det mulig å innlate seg på en slik operasjon som var foreslått. Man kunne hverken avse mannskap eller transportmidler. Den militære utviklingen på kontinentet var på ingen måte bekymringsfri.» — 190
Oscar Wilde.
Universitetsforlaget, Oslo 2000, 8vo, orig. bind med omslag, 464 s.
«I Oscar Wilde drøftast viktige og delvis ukjende prosatekstar som Wilde skreiv mellom 1882 og 1891 — før han vart ein feira komedieforfattar. Desse tekstane skreiv Wilde som litteraturkritikar, redaktør, eventyr- og novelleforfattar og politisk intellektuell frå Irland. Her vert også brevet De Profundis som han skreiv til Lord Alfred Douglas frå fengslet, drøfta. Eit eige kapittel tek for seg Wildes einaste roman, Bildet av Dorian Gray. Birger Angvik dreg fram tekstar som kan føre fram til meir rettferdige vurderingar av ein svært feildømt forfattar. Angviks studie er den første norske bok om Oscar Wilde som forfattar.»
Kampen om det gamle Testament.
Steen’ske, Kristiania 1903, 8vo, orig. grått helsjirtingbind med gulldekor, marmorerte snitt, 95 s., pen.
«For den nyere Theologi er derimod Skriften, ligesaavel som Kirken, blot ‘Herrens Tjenerinde’, den der ikke søger Æren eller Myndigheden for sig selv, men alene har til Opgave at føre Menneskene til Herren. Og den ser det ikke som nogen Krænkelse af Bibelens Værdighed, om Menneskene kan naa frem til en saadan Troserfaringens inderlige Forvisning, at de kan sige til sin Bibel, hvad engang Sikars Folk sagde til den samaritanske Kvinde: ‘Nu er det ikke længere for din Tales Skyld vi tror; nu har vi selv hørt og ved, at denne sandelig er Verdens Frelser, Kristus’ (Joh. 4, 42).»
Kristiania-premierer gjennem 30 aar: Sigurd Bødtkers teaterartikler, I—III.
Aschehoug, Kristiania 1923, 1924 og 1929, komplett i tre bind, stor 8vo, orig. skinnryggbind, foromslagene medbundet (Olaf Gulbransson og trolig Henrik Lund), 286 + 312 + 202 s., illustrert, Bødtkers portrett som frontispis i bd. I, ryggen på bd. I og II litt bleket, navn (Axel Støren) på tittelbladet i bd. III.
NBL: «Han gjorde kritikervirksomheten til en selvstendig kunstart, og hans klare og konsise kritikker fikk stor betydning både for skuespillere og publikum. […] Hans teaterartikler ble utgitt i tre bind 1923–29 under tittelen Kristiania-premierer gjennem 30 aar. De to første bindene er redigert av Einar Skavlan, og det siste av Anton Rønneberg. I disse bøkene vil også dagens teaterinteresserte finne innsiktsfulle artikler om stykker som fremdeles går på norske scener.»
Bleikeplassen.
Gyldendal, Oslo 1946, 8vo, orig. bind, 221 s.
«Ein mann på omlag firti år. Det er han som driv vask her. Kvart plagg som heng til turk og bleik, er teki imot og skal sendast att i namnet hans. Ein stor part av vasken i krinsen her sig liksom av seg sjølv ned i dalsøkken til han. No er det natt. Men no står han brått ute. Plassen er godt inngjerd, og Tander er ikkje komen for å passe på noko. Han dukkar berre fram og blir ståande ved ein snorstolpe. Vil liksom ikkje noko. Fredlaus står han. Lys meg, tenker han ein augeblink. På slump. Lys litt. Før det er forseint.»
