Antikvariat Norge
Internettantikvariat
Viser 2641–2660 av 2674 resultater
Ruhr-Tragedien: Den franske Indmarsj i 1923: Foredrag i Norges Fredsforening.
Kommisjon hos Olaf Norli, Kristiania 1923, 8vo, orig. omslag, stiftet i ryggen, 32 s., navn «Aagot Mowinckel» på tittelbladet, 1,5 cm rift i ryggen nederst.
«Det var ved halv syv-tiden om eftermiddagen den 4. januar 1923. Den franske regjering gik nu frem paa en for de uindviede temmelig uventet maate. Den gjorde ikke noget nyt forsøk paa aa opnaa enighet med den engelske regjering om et fælles svar paa den tyske regjerings andragende. Isteden lot den indbringe for Reparationskommissionen en paastand om at Tyskland forsætlig hadde misligholdt endel av sine forpligtelser efter Londoneravtalen. Paa grundlag av Reparationskommissionens avgjørelse av denne paastand rykket de franske tropper ind i Ruhrdistriktet.»
Storebror ser deg! En kartlegging av overvåkingspolitiet i Norge og NATOs hemmelige kupp-planer.
Pax, Oslo 1973, 8vo, orig. omslag, 126 + (2) s., faksimiler.
«For første gang i Norge er Overvåkingspolitiet og dets virksomhet klarlagt. Det er skremmende tall forfatterne kan legge frem i denne boken. 250 tusen mennesker er registrert i de hemmelige arkivene som ikke bare er tilgjengelige for norske politimyndigheter. Men ‘Storebror ser deg’ viser også hva NATO kan bruke disse opplysningene til. Det eksisterer kupp-planer for hvert eneste land i alliansen. Forfatterne offentliggjør disse planene og gjennomgår i detalj hva som kan skje dersom USA/NATO finner ut at Norge ikke lenger er en lojal samarbeidspartner. […] Et kupp etter mønster av hva som skjedde i Hellas kan også skje her.»
For frisindet Christendom.
Tidsskrift, 2. årgang, Lillehammer 1885, 8vo, samtidig skinnryggbind, enkel gulldekor på ryggen, 296 s., fraktur, materien med svak vertikal brett (kanskje fra postforsendelsen).
Christopher Bruun startet den andre folkehøyskolen i Norge, i 1867, og virket for en folkelig-religiøs nasjonal gjenfødelse. Gjennom folkehøyskolen sto han også fadder til de frilynte ungdomslagene og landsmålbevegelsen. For frisindet Christendom utkom 1884—88.
Innhold, bl.a.: Christendommens Samfunds-Moral; Svar til Bjørnson; Lidt om vore Digtere; Vore Bønder; Om Religions-Frihed; Svar til Morgenbladet; Om Kampen mod Fritænkeriet; Mere om Religions-Frihed; Svar til Ivar Lunde; Om Digter-Lønning til Alexander Kielland; Sarpsborg-Mødet; Overfor Pietisterne; Grundtvig; Om Særeie i Ægteskabet; Roms Samfunds-Opfatning; Om Biskop Smits Udnævnelse til Biskop i Christiania; Presten Oftedal; Lidt om Maalsagen; Christopher Janson.
Aug. Chr. Mantheys Dagbøger for Aarene 1856—1874, I—II.
Den norske historiske Forening, Kristiania 1909 og 1919, to bind, 8vo, privat sjirtingryggbind, 516 + 593 + (2) s., fraktur.
August Christian Manthey (1811—80) var statsråd i en rekke departementer i perioden 1856—74.
«Dette første Bind omhandler de betydningsfulde Aar, i hvilke først Statholdersagen, derpaa den dansk-tyske Strid og den norsk-svenske unionelle Revisionssag var de mest fremtrædende Begivenheder. Til Kjendskabet og Forstaaelsen af disse leverer Dagbogen et Bidrag af høi Værdi, som maa blive skattet af Fremtidens Historieskrivere, der vil faa at behandle den omhandlede Periode. Hvad der i det følgende Bind vil blive offentliggjort, kan ogsaa paaregne en lignende Interesse.» — fra forordet
Knut Liestøl in memoriam.
Norsk folkeminnelag, Oslo 1955, NFL nr. 76, 8vo, orig. omslag, 112 s., portrett av Knut Liestøl, hjørnebrett på foromslaget.
Innhold: Reidar Th. Christiansen, Knut Liestøl; Viser; Nykkjen; Venerus; Rosensfolen; Reven og bonden; Jutosten; Brudlaupvise frå Åseral; Eventyr; Kvite Bjønn kung Valemon; Dei tri mostane; Guten som ville a å fiska; Den dovne guten; Bugne Jan; Bjønnehans; Guten og rysedottera; Sipsala; Geita som ikkje ville gå heim; Segner; Hankodd-trodde; Tussekona; Tussin mæ Fossekvennæ; Nissen; Underjordskrøter; Skrivaren på Heistad; Skikk og tru; Riska; Deildevers; Tillegg; Litterære eventyr og segner i folketraditionen; Dei nordiske segnene um Verland og Vidrik Verlandsson; Merknader.
Platons dialog Ion: Oversatt fra gresk med efterord av Egil A. Wyller.
Aschehoug, Oslo 1958, Klassikerbibliotek utgitt av Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur, 8vo, orig. omslag, 61 s.
«I motsetning til dette er ‘Ion’ en platonisk dialog. Og en platonisk dialog danner, så underlig det kan høres, en litterær form for seg. Denne kunstform, som Platon alene har maktet å drive til de store høyder, er en selvstendig litterær genre likestillet med dramaet, eposet og lyrikken. Homers fortellerstil er naturlig glidd over i den moderne roman; lyrikken har beholdt sin selvstendige stilling helt siden den fremstod i Homers kjølvann, og det greske drama har fått sine variasjoner i alle moderne land. Kun Platons dialogform er blitt stående praktisk talt ensom.» — fra innledningen
Akers Høire 1884—1948.
Oslo 1959, liten 4to, orig. helsjirtingbind, 136 s., illustrert.
«‘Til sin innerste marg var Daae en konservativ natur’, heter det i en biografi av overbibliotekar Wilhelm Munthe. ‘Daae var vel den siste som gikk med klaffbukser og skaftestøvler, som talte med flertallsformer av verbene og skrev med fjærpenn.’ I politikken kunne Daae aldri gå på akkord. For en mann med hans natur var det umulig å sitte som tilskuer når så meget av det som var hellig og dyrebart for ham ble angrepet. Det hendte nok at han kunne bringe mer besindige politiske førere til fortvilelse ved sin åpenmunnethet. ‘Folket i valg er folket i vrøvl’, sa han en gang.»
Fakler om vitenskap og samfunn: Til Den Polytekniske Forenings 150-årsjubileum.
Gyldendal Akademisk, Oslo 2002, stor 8vo, orig. bind med omslag, 207 s.
«Den Polytekniske Forening er et møtested, et forum for samfunnsdebatt. I løpet av de 150 år foreningen har bestått, har Norge gjennomløpt en rivende utvikling. Fra å være et av de fattigste land i Europa, ligger vi nå på verdenstoppen i inntekt per innbygger. Hva er det som har drevet utviklingen? Hva kom først, og hva var viktigst? Var det ideene, eller var det ny teknologi som presset seg på? Hva har rikdommen gjort med oss? Hvilke endringer har vi fått i samfunnet og våre individuelle liv? Hva har hendt med demokratiet og maktbalansen i samfunnet?»
Oscar Wilde.
Universitetsforlaget, Oslo 2000, 8vo, orig. bind med omslag, 464 s.
«I Oscar Wilde drøftast viktige og delvis ukjende prosatekstar som Wilde skreiv mellom 1882 og 1891 — før han vart ein feira komedieforfattar. Desse tekstane skreiv Wilde som litteraturkritikar, redaktør, eventyr- og novelleforfattar og politisk intellektuell frå Irland. Her vert også brevet De Profundis som han skreiv til Lord Alfred Douglas frå fengslet, drøfta. Eit eige kapittel tek for seg Wildes einaste roman, Bildet av Dorian Gray. Birger Angvik dreg fram tekstar som kan føre fram til meir rettferdige vurderingar av ein svært feildømt forfattar. Angviks studie er den første norske bok om Oscar Wilde som forfattar.»
Kampen om det gamle Testament.
Steen’ske, Kristiania 1903, 8vo, orig. grått helsjirtingbind med gulldekor, marmorerte snitt, 95 s., pen.
«For den nyere Theologi er derimod Skriften, ligesaavel som Kirken, blot ‘Herrens Tjenerinde’, den der ikke søger Æren eller Myndigheden for sig selv, men alene har til Opgave at føre Menneskene til Herren. Og den ser det ikke som nogen Krænkelse af Bibelens Værdighed, om Menneskene kan naa frem til en saadan Troserfaringens inderlige Forvisning, at de kan sige til sin Bibel, hvad engang Sikars Folk sagde til den samaritanske Kvinde: ‘Nu er det ikke længere for din Tales Skyld vi tror; nu har vi selv hørt og ved, at denne sandelig er Verdens Frelser, Kristus’ (Joh. 4, 42).»
Kristiania-premierer gjennem 30 aar: Sigurd Bødtkers teaterartikler, I—III.
Aschehoug, Kristiania 1923, 1924 og 1929, komplett i tre bind, stor 8vo, orig. skinnryggbind, foromslagene medbundet (Olaf Gulbransson og trolig Henrik Lund), 286 + 312 + 202 s., illustrert, Bødtkers portrett som frontispis i bd. I, ryggen på bd. I og II litt bleket, navn (Axel Støren) på tittelbladet i bd. III.
NBL: «Han gjorde kritikervirksomheten til en selvstendig kunstart, og hans klare og konsise kritikker fikk stor betydning både for skuespillere og publikum. […] Hans teaterartikler ble utgitt i tre bind 1923–29 under tittelen Kristiania-premierer gjennem 30 aar. De to første bindene er redigert av Einar Skavlan, og det siste av Anton Rønneberg. I disse bøkene vil også dagens teaterinteresserte finne innsiktsfulle artikler om stykker som fremdeles går på norske scener.»
Fristilling og fornyelse: Telenor fra verk til bedrift.
Gyldendal Akademisk, Oslo 2009, 8vo, orig. bind, 325 s.
«Fristilling og fornyelse utfordrer og problematiserer rådende oppfatninger om hvordan radikale reformer i offentlig sektor kan innføres og gjennomføres, gjennom en dyptgående studie av omdannelsen av Televerket og Telenor fra tidlig på 1990-tallet og frem til i dag. Sentralt i denne diskusjonen står strukturelle og organisatoriske virkemidler og ikke minst krav til lederevner for å håndtere nødvendige overganger. Boken analyserer og diskuterer sentrale spørsmål knyttet til innføring av New Public Management-reformer i offentlig sektor, reformenes demokratiske forankring og spørsmålet om hvorvidt endringene er drevet frem av eliter.»
Rødt, hvitt & blått: Om demokratiet i Europa.
Dreyer, Oslo 2012, 8vo, orig. bind med omslag (Christopher Rådlund), 342 s.
«Europa er inne i en brytningstid. Kartet stemmer dårlig overens med terrenget. De arvede sjablongene, begrepene som vi har brukt til å forstå vår samtid med dekker bare deler av dagens virkelighet. Resultatet er at mange av de viktigste trendene utspiller seg bortenfor det offentlige ordskiftet: Hvilken effekt hadde det at arbeiderklasse ble trygdeklasse? Hvorfor styrkes islam når kristendommen svekkes? Har det noen å si at Europa ikke gjør plass til de unge i arbeidsmarkedet? Hvorfor er multikulturalismen så farlig? Hvorfor vokser de nye høyrepartiene seg sterke i Europa — og hvor har det blitt av sosialismen?»
Afrikas mørke hemmelighet.
Norsk Bokforlag, Oslo 1988, stor 8vo, orig. bind, 267 s., rikt illustret, for en stor del i farger.
«Det var under en rekke foredrag om ‘Medisinmannen holder vakt over Afrikas mørke hemmelighet’ at tanken om å skrive denne boken modnet seg. Under foredragene forsøkte jeg med bilder, film og en utstilling av over tre hundre gjenstander å vise glimt fra hverdagen i den afrikanske urskogen. Utstillingen bestod av masker, avguder skåret av elefant- eller bøffelben og gjenstander knyttet til jakt og religion. Bakgrunnen var ikke en enkelt reise til Afrika, men flere års samliv med afrikanere. Det er forresten merkelig hvor hurtig fremmede seder og skikker blir selvfølgeligheter.»
The Ice Age World: An Introduction to Quaternary History and Research with Emphasis on North America and Northern Europe During the Last 2.5 Million Years.
Scandinavian University Press, Oslo 1994, 4to, orig. bind med omslag, 208 s., engelsk tekst, rikt illustrert i farver, 1,5 cm rift øverst i foromslaget.
«This book provides a condensed and popularized introduction to the fascinating history of the ice age — the geological history of the past 2.5 million years. Dramatic changes of climate and landscapes have occurred during this period, drastically affecting the conditions of plant, animal and human life. The content of this book is designed to stimulate interest in the ice age world without being encyclopedic in scope.»
Til forsvar for diktningen.
Aschehoug, Oslo 2000, Thorleif Dahls kulturbibliotek, 8vo, orig. helsjirtingbind med omslag, 151 s.
«Sir Philip Sidney (1554—1586) var engelsk hoffmann, dikter og litteraturteoretiker. […] Til forsvar for diktningen er et sentralt og meget velskrevet verk innenfor renessansens litteraturteori. Slik tittelen viser, er det først og fremst en forsvars- og lovprisningstale med noen av troserklæringens og manifestets egenskaper. Det ble til for å forsvare diktningen mot dem som påstod at den oppmuntret folk til å synde. Dessuten ville Sidney vinne anerkjennelse for dikterne og gi dem en større plass i samfunnslivet. At det vant gjenklang straks det kom ut, skyldtes at han skriver entusiastisk og elegant om noe folk likte å høre, nemlig at god diktning kan påvirke oss til å forbedre vår livsførsel.»
I næringslivets tjeneste: Christiania Børs 1819—1924: Oslo Børs 1925—1969.
Oslo Børs, Oslo 1969, stor 8vo, orig. helsjirtingbind, 256 s., illustrert, vedlagt oversendelseskort fra Børskomiteen.
«Med jobbetiden i frisk erindring reagerte Komitéen på krigsutbruddet med allerede 2. september 1939 å begrense kurssvingningene til fem prosent opp eller ned. To dager senere avviste man tanken om å stenge Fondsbørsen, men bestemte at noteringene skulle suspenderes for skips- og hvalaksjer. Svingningsmarginene ble samtidig lempet en del, nemlig til tre prosent for bank- og forsikringsaksjer, fem prosent for industri- og skipsaksjer og to prosent for obligasjoner. Etter hvert som det første sjokket gav seg, fant man å kunne lempe på restriksjonene.»
Nervøse lidelser og deres behandling: Neurastenier, neuroser og psykopatier.
Aschehoug, Oslo 1946, 8vo, orig. omslag, 192 s.
«Krigsutbruddet i april 1940, okkupasjonstidens psykiske press, dens fysiske, ernæringsmessige påkjenning, reaksjonen etter fredsslutningen og nå det langtekkelige rettsoppgjør har vært og er en hard påkjenning på mange norske sinn. Legene og de psykiatriske klinikker har arbeidet på spreng for å hjelpe flest mulig av de mange som har lidd nervesammenbrudd eller fått en alvorligere påkjenning på sinnet, men det er ikke mulig å skaffe alle som trenger det, spesialkyndig hjelp. Det er mitt håp at denne lille oversikt over de hyppigst forekommende sjelelige anomalier kan være til noen hjelp for de mange, som trenger en veiledning, […]»
William Blake: En psykologisk studie over forutsetningene for hans kunst sett på bakgrunn av hans liv og diktning.
Dreyer, Oslo 1969, 8vo, orig. omslag, 138 s.
«Efter dette sier det seg selv at vi i Blake ikke står overfor en litteraturhistorisk anomali i vanlig forstand. Det blir ikke tale om i hans diktning bare å se en mystisk verdensoppfatning kaotisk og utilstrekkelig uttrykt i en vilkårlig poetisk form. Hans kunstneriske innstilling og hans livsverk setter grunnleggende estetiske problemer under debatt. Det er den historiske bakgrunn, veksten og vekstvilkårene for denne selsomme begavelse vi i det følgende vil forsøke å klarlegge.»
Olaf Bull.
Det norske Studentersamfund, Oslo 1954, stor 8vo, orig. omslag, 45 s., tegning på omslaget av Henrik Lundh, tegning til Bulls dikt Firenze av Ellert Dahl, foto av Olaf Bull som frontispis.
Innhold: Jens Bjørneboe, Til Olaf Bull; Philip Houm, Olaf Bull; Olaf Bull, Firenze; Daniel Haakonsen, En innholdsanalyse av Firenze; Erna Ofstad, Kunsten i vold; Olaf Bulls verker; Litteratur om Olaf Bull.
