Antikvariat Norge
Internettantikvariat
Viser 2641–2660 av 2711 resultater
Dassiana: Viser og Rim af Petter Dass med nye Oplysninger om hans Levnet og Skrifter.
Grøndahl & Søn, Kristiania 1891, utgitt for Den norske historiske Forening av A.E. Erichsen, 8vo, privat skinnryggbind fra Refsum, ryggtittel i gull, V + 146 s., fraktur.
«Nærværende Samling er at betragte som et Supplementbind til Petter Dass’s af mig udgivne ‘Samlede Skrifter’ (Kristiania 1874—77). Det væsentligste af Indholdet bestaar af Poesier, som siden leilighedsvis er fundne. De fleste af dem findes kun i et eneste Haandskrift, og der synes saaledes at være Opfordring til at sørge for, at de ikke gik tilgrunde. Udgiveren har ogsaa det Haab, at den fornyede Interesse for den gamle Nordlandsdigter, som fortiden er tilstede, ogsaa maa komme disse Viser og Rim tilgode.» — fra forordet
Kunst: En begrepsavvikling.
Universitetsforlaget, Oslo 2000, 8vo, orig. omslag, 154 s., 24 farveillustrasjoner.
Innhold: Fra Platon til det postmoderne; Kunstens avmaterialisering. Marcel Duchamp og konseptualismen; Den abstrakte ekspresjonismen som den store kunstens endestasjon; Samuel Beckett og kunsten å mislykkes; «Jeg vil være en maskin». Om Andy Warhol og popkunsten; Kunsten i verden. Etter modernismen og postmodernismen.
«Hva vil det si at noe er kunst? Går det i det hele tatt an å skille kunst fra ikke-kunst i dag? Lars Fr. H. Svendsen forsøker å svare på spørsmålene gjennom en introduksjon av hovedtrekk i det 20. århundres kunst. Han gjør rede for estetikkens historie fra Platon til postmodernismen, han skriver om Marcel Duchamp og konseptkunsten, den abstrakte ekspresjonismen, popkunsten og den videre utviklingen frem til år 2000.»
Augo ser så mangt: Av og om Inge Krokann.
Dølaringen Boklag, Lillehammer 1993, stor 8vo, orig. bind med omslag, 267 s., illustrert, bibliografi over Krokanns skrifter.
«Både romanar og dikt har lenge vore vanskeleg å få tak i, difor kjenner mange han i dag kanskje best som historikar, fordi han skapte sjølve omgrepet ‘det store hamskiftet i bondesamfunnet’, og skreiv ei skilsettande bok med denne tittelen. Men forfattarskapen til Inge Krokann femner vidt, og bøkene hans kan vera ei kjelde både til forståing, kunnskap, — og ikkje minst —, til attkjenning og glede. […] Bilda i boka er komne frå samlinga til familien Krokann, og Solrun Krokann Berg fortener ros for alt arbeidet ho har lagt ned med å skaffe fram dette materialet og tidlegare utrykte og mindre kjende tekster etter faren.»
Den innerste esken: Festskrift til Lars Roar Langslet på 50-årsdagen 5. mars 1986.
J.W. Cappelen, Oslo 1986, stor 8vo, orig. omslag, 196 s., portrett av Langslet som frontistpis, illustrert av Ellen Auensen, med bibliografi over Langslets skrifter.
Innhold, bl.a.: Kåre Willoch, Kunnskapsopprustning; Astrid Gjertsen, Konservative idéer for fremtidssamfunnet; Georg Apenes, Den innerste esken; Inge Lønning, Forventningskrise og fremtidsfrykt; Christian Norberg-Schultz, Om kvalitet; Jan Brøgger, Kunstneren i borgerstaten; Thomas Thiis-Evensen, Hva binder kunstene sammen?; Peter Wilhelm Bøckman, «Men etikk har da ikke noe med politikk å gjøre …»; Nina Karin Monsen, Kvinnekultur — og annen kultur; Gudmund Stang, Historiens død; Kjell Arild Pollestad, De første dominikanere i Skandinavia; Geir Kjetsaa, Dostojevskij og Stavrogin; John W. Gran, Et annerledes livsløp.
Kulturhistorier i sentrum: Historisk museum 100 år.
Kulturhistorisk museum, Oslo 2004, tverr-8vo, orig. bind med omslag, 191 s., rikt illustrert i farver og svart-hvitt.
Innhold: Dag Myklebust, Historisk museums bygning — smykket rundt juvelene; Egil Mikkelsen, Før Historisk museum — Universitetsmuseenes eldste historie; Kristin Iveland, Kulturforskning og gjenstandssamlinger — historie og utvikling; Einar Østmo og Jostein Bergstøl, Forskning, samling og vern: Hundre års arkeologi på Tullinløkka; Jostein Bergstøl, Universitetets Myntkabinett; Kristin Iveland og Tone Cecilie Simensen, Utstillinger i 100 år; Einar Østmo, Historier: En uhøytidelig beretning fra livet ved Universitetets Oldsaksamling i det 20. århundre; Anvendt litteratur; Navneliste.
Mennesket i den forhistoriske Tid: Populære Skildringer af Oldtidens Kulturliv: Efter de nyeste og bedste Kilder, navnlig Lubbock’s «Prehistoric Times».
P.G. Philipsens Forlag, København 1874, 8vo, samtidig skinnryggbind med fire opphøyde bånd, gulldekor på ryggen, imitert krokodille på deklene, lesebånd, bokbinderetikett fra H.M. Refsum i Kristiania på fremre forsats, XI + 522 s., rikt illustrert, tre farvelitografier, opprinnelig grønt skinn, brun rygg.
«I de senere Aar er der imidlertid skudt en ny Gren ud paa Kundskabens Træ, en ny Videnskab er, saa at sige, bleven født midt iblandt os, en Videnskab, som omhandler Tider og Tildragelser, der ligge meget længre tilbage end nogen, der endnu er kommen indenfor Oldforskningens Omraade.» — s. 1
Ekteseng og bordell: Om 1790-årenes seksualopplysning.
Aschehoug, Oslo 1997, 8vo, orig. omslag, 216 s., illustrert.
«Betegnelsen ‘den seksuelle revolusjon’ kan like godt brukes om 1790-årene som 1960-årene. Tiden rundt 1800 var en brytningstid, der naturvitenskap og medisin ryddet veien for en sekularisert seksualmoral. Kjærlighetsekteskapet kom på moten. Bordeller og venerisk sykdom ble ivrig diskutert. Den nye moralen bygget på et natursyn med mennesket som driftsvesen — et syn som vi ennå i dag er preget av. Naturen stiller sine krav som må tilfredsstilles, men også til en viss grad tøyles. Seksualopplysningen som populærvitenskapelig litterær sjanger er to hundre år gammel i Norden: […]»
Skuespillkunst.
J.W. Cappelen, Oslo 1963, Cappelens upopulære skrifter, 8vo, orig. omslag, 115 s., omslaget og smusstittelbladet stemplet «Personalets bibliotek».
«Dr. Schybergs forelesninger handler om skuespilleren og hans metier og er i sin kortfattede, halvt improviserte form et pionerarbeid av grunnleggende betydning. Skuespillerens kunst er den minst utforskede del av teaterestetikken. Bortsett fra Stanislavskijs teoretiske studier har emnet ligget så godt som urørt siden Diderot og Lessing introduserte det i 1700-årene, og Schyberg er nok den første som for alvor tar det opp igjen med den moderne psykologiske forskning som nytt og revolusjonerende hjelpemiddel. I en meget spennende historisk innledning forklarer han skuespillerkunstens utvikling fra antikken til Gösta Ekman […]»
Åndsliv og kulturstrid i Noreg ikring 1870: Innføring i Bondestudentar: Heltberg og studentfabrikken hans.
Serprent frå 4. skuleutgåva av Garborg: Bondestudentar, retta og vølt på, O. Christiansens boktrykkeri, Oslo 1943, 8vo, orig. omslag, stiftet i ryggen, 16 s.
«Heltberg vann stor vyrdnad i ålmenta med det at han fekk så mange fram til artium på stutt tid, og fleire vart mellom dei fremste menner i landet, ikkje minst for det sjølvstendige syn på tilværet dei hadde vunni på skulen hans både i opplæringa og samværet. Elevane tala med varmhug om han. Men i skulekrinsar og på universitetet såg dei på han og ‘fabrikkrussen’ med mistru, og mange kritiserte ‘metoden’ hans. Det hende at det strauk heller mange av dei som var oppmelde frå skulen hans, og det vart truga med at dei ville taka dimisjonsretten frå han.»
Bemerkninger om stedsnavnene i den søndre del af Helgeland.
Novus forlag, Oslo 1989, 8vo, orig. omslag, 101 s., faksimileutgivelse av utgaven fra 1871, innledning om Karl Rygh av Alfred Jakobsen, redaksjon og forord av Ernst Håkon Jahr, fotografi av Karl Rygh som frontispis, stempel «fra forleggeren» på smusstittelbladet.
«De dele af Helgeland, hvis forraad af stedsnavne jeg her vil gjøre til gjnstand for nogle bemerkninger, er det nu i det offentlige sprog saa kaldte Søndre Helgeland tilligemed Nesne pgd. og Ranen, altsaa det samme strøg, som i middelalderen udgjorde den søndre halvdel eller Herø halvfylke. Jeg havde i sommeren 1868 anledning til med offentligt stipendium at gjennemreise denne landsdel […]»
Samlede skrifter, I—II.
Gyldendalske Boghandel, København og Kristiania 1904, 2. utgave, to bind, 8vo, orig. dekorerte helsjirtingbind, 348 + 323 s., hilsen på fribladet i begge bind: «Til Birger Sandvik fra C.I. 18/8 1905».
Innhold: Farlige Folk, Solskyer, Tora Trondal, En Korsgang, En fremmed Fugl, Kjeld Horge.
Eskimo Art.
Hamlyn, London 1973, 4to, orig. bind med omslag, 96 s., engelsk tekst, rikt illustrert, delvis i farver.
«Over the centuries Eskimos have carved and engraved the tools of their everyday life with great skill and sensitivity. In the hands of the artist-craftsman ceremonial masks, hunting knives, eye-shades and even cribbage boards have been transformed into objects of beauty and often of magical significance. For the animals and men which appear in Eskimo art are not simple forms but are the images of a supernatural world where gods and demons are ever present. Being so close to nature Eskimos believe in the unity of all living things and have evolved a folklore which expresses their icy experience of life and death.»
Ulfvungerne: Et Blad af Lidenskabernes Bog.
Gyldendalske Boghandel, København 1903, 8vo, orig. grått helsjirtingbind med rik gulldekor, marmorerte snitt, 221 + (2) s.
«Bygdetraditionen vidste at fortælle om, hvorledes den og den havde danset sig til Styrmand eller Kaptein eller løbet sig til Stillingen paa Skøiteisen oppe paa Lindestadvandet. Der var i Folkesnakket mumlet om noksaa voldsomme Kjærlighedshistorier med Stevnemøder og Adskillelser under Fortvilelse og Taarer, — for ikke at nævne om det, som Lindestadvandet kunde lukke sig over. Der svævede i Bygdebevidstheden som en Em af gjemte Historier. Men den slags Rygter sank ind i Tystheden, som i Gravens Favn. Der vovede aldrig nogen at staa for at have fortalt dem.»
Rom og kampen om jord.
Aschehoug, Oslo 1929, 8vo, orig. omslag, 175 s., to rifter à ½ cm i bakre omslag.
«I Roms historie inntar jordpolitikken og hvad dermed står i forbindelse en central stilling og har kanskje i høiere grad enn for de fleste staters vedkommende øvet en avgjørende innflytelse på statens hele politiske og sosiale utvikling. Det tør derfor være av interesse for Roms vedkommende å søke å forfølge eiendomsretten til jord, jordfordelingen og jordbrukets driftsforhold ned gjennem tidene og derunder prøve å påvise den forbindelse som eksisterer mellem disse forhold og utviklingen innen statslivet i sin almindelighet.»
Ruhr-Tragedien: Den franske Indmarsj i 1923: Foredrag i Norges Fredsforening.
Kommisjon hos Olaf Norli, Kristiania 1923, 8vo, orig. omslag, stiftet i ryggen, 32 s., navn «Aagot Mowinckel» på tittelbladet, 1,5 cm rift i ryggen nederst.
«Det var ved halv syv-tiden om eftermiddagen den 4. januar 1923. Den franske regjering gik nu frem paa en for de uindviede temmelig uventet maate. Den gjorde ikke noget nyt forsøk paa aa opnaa enighet med den engelske regjering om et fælles svar paa den tyske regjerings andragende. Isteden lot den indbringe for Reparationskommissionen en paastand om at Tyskland forsætlig hadde misligholdt endel av sine forpligtelser efter Londoneravtalen. Paa grundlag av Reparationskommissionens avgjørelse av denne paastand rykket de franske tropper ind i Ruhrdistriktet.»
Glashåndværk i Danmark.
Lindhardt og Ringhof, [København] 1973, 8vo, orig. omslag, 96 s., dansk tekst, rikt illustrert, engelsk sammendrag.
«I tekst og mange fotografier fortæller bogen om materialet, traditionen og håndværket — og om udviklingen fra de tidligste danske glasværker til vore dages produktion af mundblæst og håndfremstillede glas. En spændende del af dansk kunsthåndværk, der nyder international opmærksomhed.»
Kunstindustrien: Tidsmiljø – teknikk – form og dekor.
Aschehoug, Oslo 1950, stor 8vo, orig. sjirtingryggbind, 223 s., rikt illustrert.
«Denne boken er ment å skulle gi en kulturhistorisk bakgrunn for forståelsen av kunstindustrien. Jeg prøver på papiret å realisere en plan som alltid har beskjeftiget meg sterkt: Museene skulle arrangere kulturaftener, hvor man tok for seg hver enkelt periode. Først skulle man ved små kåserier bli orientert i epokens politiske og økonomiske historie; høre litt om litteraturen og den bildende kunst. Så skulle tidens musikk være demonstrert, så vidt mulig på samtidige instrumenter. Og til sist en gjennomgang av hovedtrekkene i tidens kunstindustri. Man skulle prøve å gi et bilde av hvorfor møbler, sølv eller keramikk nettopp fikk slik form og dekor nettopp da.»
Mosaikk: Fra antikk til middelalder.
Dreyer, Stavanger 1958, 4to, orig. helsjirtingbind, 85 s. + 98 plansjer + XI s.
«Overordentlig karakteristisk for overgangen fra antikk til middelalder er det at skulptur, relieff og i det hele tatt plastisk dekor mer og mer viker for mosaikk, freske og inkrustasjon, at man altså mer og mer går over fra plastisk rom-fyllende til flatemessig romformende kunst. Den antikke kunst er plastisk rom-fyllende, gudebildet er templets midtpunkt og rommet omkring er bare rammen omkring det guddommelige legeme. I løpet av romersk keisertid mister dette guddommelige legeme mer og mer av sin indre betydning og realitet. Samtidig skyves det, karakteristisk nok, stadig dypere inn mot templets fond, […]»
Storebror ser deg! En kartlegging av overvåkingspolitiet i Norge og NATOs hemmelige kupp-planer.
Pax, Oslo 1973, 8vo, orig. omslag, 126 + (2) s., faksimiler.
«For første gang i Norge er Overvåkingspolitiet og dets virksomhet klarlagt. Det er skremmende tall forfatterne kan legge frem i denne boken. 250 tusen mennesker er registrert i de hemmelige arkivene som ikke bare er tilgjengelige for norske politimyndigheter. Men ‘Storebror ser deg’ viser også hva NATO kan bruke disse opplysningene til. Det eksisterer kupp-planer for hvert eneste land i alliansen. Forfatterne offentliggjør disse planene og gjennomgår i detalj hva som kan skje dersom USA/NATO finner ut at Norge ikke lenger er en lojal samarbeidspartner. […] Et kupp etter mønster av hva som skjedde i Hellas kan også skje her.»
For frisindet Christendom.
Tidsskrift, 2. årgang, Lillehammer 1885, 8vo, samtidig skinnryggbind, enkel gulldekor på ryggen, 296 s., fraktur, materien med svak vertikal brett (kanskje fra postforsendelsen).
Christopher Bruun startet den andre folkehøyskolen i Norge, i 1867, og virket for en folkelig-religiøs nasjonal gjenfødelse. Gjennom folkehøyskolen sto han også fadder til de frilynte ungdomslagene og landsmålbevegelsen. For frisindet Christendom utkom 1884—88.
Innhold, bl.a.: Christendommens Samfunds-Moral; Svar til Bjørnson; Lidt om vore Digtere; Vore Bønder; Om Religions-Frihed; Svar til Morgenbladet; Om Kampen mod Fritænkeriet; Mere om Religions-Frihed; Svar til Ivar Lunde; Om Digter-Lønning til Alexander Kielland; Sarpsborg-Mødet; Overfor Pietisterne; Grundtvig; Om Særeie i Ægteskabet; Roms Samfunds-Opfatning; Om Biskop Smits Udnævnelse til Biskop i Christiania; Presten Oftedal; Lidt om Maalsagen; Christopher Janson.
