Antikvariat Norge
Internettantikvariat
Viser 2621–2640 av 2675 resultater
Marsk Stig, dansk Folkevise fra 13de Aarhundrede.
Gyldendalske, København 1861, liten 4to, samtidig sjirtingryggbind, 34 s., tegninger av Constantin Hansen, noter, slitt ryggstripe.
denstoredanske.dk: «Marsk Stig-viserne, den største samling af historiske folkeviser med udspring i samme historiske begivenhed, her drabet på Erik 5. Klipping 1286. Forskellige versioner af viserne blev indsamlet og udgivet af Anders Sørensen Vedel i Hundredvisebogen (1591), ligesom de blev optegnet i adelshåndskrifter og visebøger fra 1500-t.s midte og frem. Viserne blev udgivet samlet af Svend Grundtvig i Danmarks gamle Folkeviser, bd. 3 (1858—63) som nr. 145. Grundtvig anså A-versionen (den lange Marsk Stig-vise) for at være urformen, der dannede basis for de andre versioner.»
Hitler: Tyrannen og tyranniet.
Aschehoug, Oslo 1957, 3. opplag, stor 8vo, orig. helsjirtingbind, 581 s., fotoplansjer, portrett av Hitler som frontispis.
«På mange måter var forsøket av 8.—9. november litt av en bedrift for en mann som Hitler, som noen få år tidligere hadde startet med to tomme hender. På snaue to timer hadde han den natten forvandlet den politiske situasjonen i Bayern og gjort revolusjon ved ren og skjær bløff. Selv om hans triumf ble aldri så kortvarig, var opptrinnet i Bürgerbräukeller, hvor Kahr og Hitler ga hverandre hånden under mengdens jubel, og generalene Ludendorff og Lossow gikk med på å tjene under en tidligere korporal som diktator, et bevis på en høyst uvanlig politisk begavelse.»
Gamle hermennar frå Telemork.
Lokalhistorisk forlag, Espa 1991, fotografisk opptrykk av utgivelsen fra 1913, 8vo, orig. bind, 159 s.
«Denne vesle samlingi er meint som eit ettermæle yvi nokre av dei gjæve gutane fraa Seljord og grannebygdane, som var med og leid og stridde for fedralande vaart i dei myrke ufredsaari fraa 1700 og framyvi. Ein atterljom fraa dei tronge, tunge tider, daa kravi til folke var so store, men takk og løn var sjeldfengde ting. Eg hev freista, so godt det hev lati seg gjort, aa fengi fram eit nokorlunde tydeleg bilæte av kvar einskild og hev difor teki med av livssogo og noko um ætti aat dei fleste.»
Jernbaneminner.
Tiden, Oslo 1962, Norsk Folkemuseums serie Arbeidsfolk forteller, liten 4to, orig. sjirtingryggbind med omslag, 197 s., fotoplansjer.
«Boligmessig sto stasjonsmestrene i en særstilling blant jernbanefunksjonærene, unntatt kanskje de høyeste, fordi det til nesten alle mesterstillingene hørte egne leiligheter. I de aller fleste tilfeller var de plassert i stasjonsbygningene, og storparten av leilighetene var både store og romslige. Til stasjoner av gjennomsnittsstørrelsen, som f. eks. Skjeberg og Ranheim, hørte leiligheter på 5 rom og kjøkken og til bystasjoner som Sarpsborg og Fredrikstad 5—6 rom utenom kjøkkenet. Det var leiligheter også til mange av baneformann- og banevokterstillingene. De lå som oftest i vokterboligene […]» — 11
Før i tida: Gamalt frå Bøherad.
Universitetsforlaget, Oslo 1960, Norsk folkeminnelag nr. 85, 8vo, orig. omslag, 166 + (1) s., delvis uoppskåret.
«Det tryt det gamle. Gamle tradisjonar og truer held seg ikkje så lenge som dei gjorde før i tida. Av folkevisa er einast ævur att. Og eventyr og truer, segner og sogur kverv som dogg for sol. Men somt kan vera utruleg seigliva. Og det er noko av dette eg har samla og sanka i denne boka. Det meste er samla i 1940-åra. Eg har freista få fram bygdemålet så godt eg har kunna, men rettskrivinga er nok ikkje alltid så konsekvent. Eg seier dr. philos. Olav Bø takk for utvalet han har gjort og for korrekturen han har lese.»
Politikens motsætninger.
Aschehoug, Oslo 1925, 8vo, privat granitolryggbind, 130 s.
«Hvad er i det hele tat ‘godt’ og ‘ondt’? Relative begreper, flytende og skiftende. Krig er utvilsomt ond i den gjængse forstand, men dog betegnet den i fortiden et fremskridt, var altså for så vidt av det gode, og når den engang går av bruk, sker det sikkert ikke, fordi krig er ond, men fordi den er blit dum. Det er dumheten, ikke ondskapen, det gjælder at få bugt med, og fremskridtet består ikke i stridens ophør, men deri, at den flyttes til et høiere plan, at den antar mere menneskeværdige former.» — s. 130
Fra et par gamle engelske forretningsarkiv.
Særtrykk av By og Bygd 13. bind, Oslo 1960, stor 8vo, orig. omslag, 26 s., illustrert.
Om Wedgewood- og Boulton-fabrikkenes salg av hhv. stentøy og metallvarer til norske kunder.
«Brevene forteller bare om én stedlig agent i Norge: sommeren 1789 besørger trelastfirmaet Georg & Rich. Norman i London et parti varer sendt fra Wedgwood via Hull til Drammen og derfra videre til ‘the Widow Blix of Christiania’. De 60 kasser er merket BSB, som vel er enkens forbokstaver. Foruten gjennom agenter i hjemlandet kunne skandinavene også kjøpe varer fra Wedgwood i firmaets London-utsalg. Dette var først i St. Martin’s Lane, siden i 12, Greek Street, Soho.»
Mr. Thomason fra Birmingham.
Særtrykk av By og Bygd 14. bind 1960, Oslo 1961, stor 8vo, orig. omslag, stiftet i ryggen, s. 85—92, én illustrasjon.
«James Thomason kom imidlertid ikke på lenge til å ta ut det borgerskap i Christiania som han fra 1814 hadde rett til. I 1811, kanskje før, var han blitt knyttet til Hafslundgodset, og der ser det ut til at han ble boende iallfall i de neste ti år. Den ståltrådfabrikken han hadde anlagt der for Marcus Gjøe Rosenkrantz, beskrives i 1811 som lovende av statsminister grev Reventlow under hans besøk i Norge i dette året. Råstoffet til fabrikken kom fra Bærums, Nes, senere kanskje også Laurvigs verk.»
Dassiana: Viser og Rim af Petter Dass med nye Oplysninger om hans Levnet og Skrifter.
Grøndahl & Søn, Kristiania 1891, utgitt for Den norske historiske Forening av A.E. Erichsen, 8vo, privat skinnryggbind fra Refsum, ryggtittel i gull, V + 146 s., fraktur.
«Nærværende Samling er at betragte som et Supplementbind til Petter Dass’s af mig udgivne ‘Samlede Skrifter’ (Kristiania 1874—77). Det væsentligste af Indholdet bestaar af Poesier, som siden leilighedsvis er fundne. De fleste af dem findes kun i et eneste Haandskrift, og der synes saaledes at være Opfordring til at sørge for, at de ikke gik tilgrunde. Udgiveren har ogsaa det Haab, at den fornyede Interesse for den gamle Nordlandsdigter, som fortiden er tilstede, ogsaa maa komme disse Viser og Rim tilgode.» — fra forordet
Kunst: En begrepsavvikling.
Universitetsforlaget, Oslo 2000, 8vo, orig. omslag, 154 s., 24 farveillustrasjoner.
Innhold: Fra Platon til det postmoderne; Kunstens avmaterialisering. Marcel Duchamp og konseptualismen; Den abstrakte ekspresjonismen som den store kunstens endestasjon; Samuel Beckett og kunsten å mislykkes; «Jeg vil være en maskin». Om Andy Warhol og popkunsten; Kunsten i verden. Etter modernismen og postmodernismen.
«Hva vil det si at noe er kunst? Går det i det hele tatt an å skille kunst fra ikke-kunst i dag? Lars Fr. H. Svendsen forsøker å svare på spørsmålene gjennom en introduksjon av hovedtrekk i det 20. århundres kunst. Han gjør rede for estetikkens historie fra Platon til postmodernismen, han skriver om Marcel Duchamp og konseptkunsten, den abstrakte ekspresjonismen, popkunsten og den videre utviklingen frem til år 2000.»
Augo ser så mangt: Av og om Inge Krokann.
Dølaringen Boklag, Lillehammer 1993, stor 8vo, orig. bind med omslag, 267 s., illustrert, bibliografi over Krokanns skrifter.
«Både romanar og dikt har lenge vore vanskeleg å få tak i, difor kjenner mange han i dag kanskje best som historikar, fordi han skapte sjølve omgrepet ‘det store hamskiftet i bondesamfunnet’, og skreiv ei skilsettande bok med denne tittelen. Men forfattarskapen til Inge Krokann femner vidt, og bøkene hans kan vera ei kjelde både til forståing, kunnskap, — og ikkje minst —, til attkjenning og glede. […] Bilda i boka er komne frå samlinga til familien Krokann, og Solrun Krokann Berg fortener ros for alt arbeidet ho har lagt ned med å skaffe fram dette materialet og tidlegare utrykte og mindre kjende tekster etter faren.»
Kulturhistorier i sentrum: Historisk museum 100 år.
Kulturhistorisk museum, Oslo 2004, tverr-8vo, orig. bind med omslag, 191 s., rikt illustrert i farver og svart-hvitt.
Innhold: Dag Myklebust, Historisk museums bygning — smykket rundt juvelene; Egil Mikkelsen, Før Historisk museum — Universitetsmuseenes eldste historie; Kristin Iveland, Kulturforskning og gjenstandssamlinger — historie og utvikling; Einar Østmo og Jostein Bergstøl, Forskning, samling og vern: Hundre års arkeologi på Tullinløkka; Jostein Bergstøl, Universitetets Myntkabinett; Kristin Iveland og Tone Cecilie Simensen, Utstillinger i 100 år; Einar Østmo, Historier: En uhøytidelig beretning fra livet ved Universitetets Oldsaksamling i det 20. århundre; Anvendt litteratur; Navneliste.
Ekteseng og bordell: Om 1790-årenes seksualopplysning.
Aschehoug, Oslo 1997, 8vo, orig. omslag, 216 s., illustrert.
«Betegnelsen ‘den seksuelle revolusjon’ kan like godt brukes om 1790-årene som 1960-årene. Tiden rundt 1800 var en brytningstid, der naturvitenskap og medisin ryddet veien for en sekularisert seksualmoral. Kjærlighetsekteskapet kom på moten. Bordeller og venerisk sykdom ble ivrig diskutert. Den nye moralen bygget på et natursyn med mennesket som driftsvesen — et syn som vi ennå i dag er preget av. Naturen stiller sine krav som må tilfredsstilles, men også til en viss grad tøyles. Seksualopplysningen som populærvitenskapelig litterær sjanger er to hundre år gammel i Norden: […]»
Skuespillkunst.
J.W. Cappelen, Oslo 1963, Cappelens upopulære skrifter, 8vo, orig. omslag, 115 s., omslaget og smusstittelbladet stemplet «Personalets bibliotek».
«Dr. Schybergs forelesninger handler om skuespilleren og hans metier og er i sin kortfattede, halvt improviserte form et pionerarbeid av grunnleggende betydning. Skuespillerens kunst er den minst utforskede del av teaterestetikken. Bortsett fra Stanislavskijs teoretiske studier har emnet ligget så godt som urørt siden Diderot og Lessing introduserte det i 1700-årene, og Schyberg er nok den første som for alvor tar det opp igjen med den moderne psykologiske forskning som nytt og revolusjonerende hjelpemiddel. I en meget spennende historisk innledning forklarer han skuespillerkunstens utvikling fra antikken til Gösta Ekman […]»
Åndsliv og kulturstrid i Noreg ikring 1870: Innføring i Bondestudentar: Heltberg og studentfabrikken hans.
Serprent frå 4. skuleutgåva av Garborg: Bondestudentar, retta og vølt på, O. Christiansens boktrykkeri, Oslo 1943, 8vo, orig. omslag, stiftet i ryggen, 16 s.
«Heltberg vann stor vyrdnad i ålmenta med det at han fekk så mange fram til artium på stutt tid, og fleire vart mellom dei fremste menner i landet, ikkje minst for det sjølvstendige syn på tilværet dei hadde vunni på skulen hans både i opplæringa og samværet. Elevane tala med varmhug om han. Men i skulekrinsar og på universitetet såg dei på han og ‘fabrikkrussen’ med mistru, og mange kritiserte ‘metoden’ hans. Det hende at det strauk heller mange av dei som var oppmelde frå skulen hans, og det vart truga med at dei ville taka dimisjonsretten frå han.»
Bemerkninger om stedsnavnene i den søndre del af Helgeland.
Novus forlag, Oslo 1989, 8vo, orig. omslag, 101 s., faksimileutgivelse av utgaven fra 1871, innledning om Karl Rygh av Alfred Jakobsen, redaksjon og forord av Ernst Håkon Jahr, fotografi av Karl Rygh som frontispis, stempel «fra forleggeren» på smusstittelbladet.
«De dele af Helgeland, hvis forraad af stedsnavne jeg her vil gjøre til gjnstand for nogle bemerkninger, er det nu i det offentlige sprog saa kaldte Søndre Helgeland tilligemed Nesne pgd. og Ranen, altsaa det samme strøg, som i middelalderen udgjorde den søndre halvdel eller Herø halvfylke. Jeg havde i sommeren 1868 anledning til med offentligt stipendium at gjennemreise denne landsdel […]»
Eskimo Art.
Hamlyn, London 1973, 4to, orig. bind med omslag, 96 s., engelsk tekst, rikt illustrert, delvis i farver.
«Over the centuries Eskimos have carved and engraved the tools of their everyday life with great skill and sensitivity. In the hands of the artist-craftsman ceremonial masks, hunting knives, eye-shades and even cribbage boards have been transformed into objects of beauty and often of magical significance. For the animals and men which appear in Eskimo art are not simple forms but are the images of a supernatural world where gods and demons are ever present. Being so close to nature Eskimos believe in the unity of all living things and have evolved a folklore which expresses their icy experience of life and death.»
Ulfvungerne: Et Blad af Lidenskabernes Bog.
Gyldendalske Boghandel, København 1903, 8vo, orig. grått helsjirtingbind med rik gulldekor, marmorerte snitt, 221 + (2) s.
«Bygdetraditionen vidste at fortælle om, hvorledes den og den havde danset sig til Styrmand eller Kaptein eller løbet sig til Stillingen paa Skøiteisen oppe paa Lindestadvandet. Der var i Folkesnakket mumlet om noksaa voldsomme Kjærlighedshistorier med Stevnemøder og Adskillelser under Fortvilelse og Taarer, — for ikke at nævne om det, som Lindestadvandet kunde lukke sig over. Der svævede i Bygdebevidstheden som en Em af gjemte Historier. Men den slags Rygter sank ind i Tystheden, som i Gravens Favn. Der vovede aldrig nogen at staa for at have fortalt dem.»
Rom og kampen om jord.
Aschehoug, Oslo 1929, 8vo, orig. omslag, 175 s., to rifter à ½ cm i bakre omslag.
«I Roms historie inntar jordpolitikken og hvad dermed står i forbindelse en central stilling og har kanskje i høiere grad enn for de fleste staters vedkommende øvet en avgjørende innflytelse på statens hele politiske og sosiale utvikling. Det tør derfor være av interesse for Roms vedkommende å søke å forfølge eiendomsretten til jord, jordfordelingen og jordbrukets driftsforhold ned gjennem tidene og derunder prøve å påvise den forbindelse som eksisterer mellem disse forhold og utviklingen innen statslivet i sin almindelighet.»
Ruhr-Tragedien: Den franske Indmarsj i 1923: Foredrag i Norges Fredsforening.
Kommisjon hos Olaf Norli, Kristiania 1923, 8vo, orig. omslag, stiftet i ryggen, 32 s., navn «Aagot Mowinckel» på tittelbladet, 1,5 cm rift i ryggen nederst.
«Det var ved halv syv-tiden om eftermiddagen den 4. januar 1923. Den franske regjering gik nu frem paa en for de uindviede temmelig uventet maate. Den gjorde ikke noget nyt forsøk paa aa opnaa enighet med den engelske regjering om et fælles svar paa den tyske regjerings andragende. Isteden lot den indbringe for Reparationskommissionen en paastand om at Tyskland forsætlig hadde misligholdt endel av sine forpligtelser efter Londoneravtalen. Paa grundlag av Reparationskommissionens avgjørelse av denne paastand rykket de franske tropper ind i Ruhrdistriktet.»