Antikvariat Norge
Internettantikvariat
Viser 2621–2640 av 2679 resultater
Mads Lange til Bali: En dansk Ostindiefarers Liv og Æventyr.
Aschehoug, København 1925, liten 4to, orig. helsjirtingbind med portrett, 187 + (5) s., dansk tekst, illustrert.
Wikipedia: «Mads Johansen Lange, med tilnavnet Kongen af Bali, (18. september 1807 i Rudkøbing – 13. maj 1856 i Kotta på Bali) var en dansk handelsmand, fredsmægler på Bali, ridder af den Nederlandske Løves Orden og modtager af Fortjenstmedaljen af guld. […] Mads Lange tog tidligt på langfart og bosatte sig i Fjernøsten, primært på Bali. Her opbyggede han et blomstrende handelsforetagende baseret på eksport af bl.a. ris, krydderier, oksekød og import af våben og tekstiler. Han stod på god fod med såvel de lokale balinesiske rajaher som de hollandske kolonisatorer, og optrådte i 1840’erne med stort held som fredsmægler mellem hollænderne og rajaherne.»
Pampa Unión: Latinamerikanske reiser.
Gyldendal, Oslo 1994, 8vo, orig. bind med omslag, 194 + (1) s., bokklubbmerke på bakomslaget.
«Pampa Unión er ein kjærleikssong om og til Latin-Amerika. Denne reiseboka er som kontinentet sjølv rik på kontrastar. Lesaren blir med ned i gruvegangar under Stillehavet og opp til indianarbyar 4000 meter over havet. Her er storslåtte passasjar om fotball, tango, gudshus og horehus. Her finst lovsongar til diktarbroren Cortázar, mytopolen Buenos Aires, til maten, vinen og til kvinnene. Her finst også skildringar av ei blodig forhistorie og nådelaus utbytting. Kjartan Fløgstad har besøkt Latin-Amerika fleire gonger i tre tiår. Denne boka er skriven under og etter eit opphald på kontinentet sist vinter og vår.» — fra bakomslaget
Pavemesse i Oslo 1. juni 1989.
Program til pavemessen, liten 4to, orig. omslag, stiftet i ryggen, 16 s., vedlagt følger adgangskort til felt G, festningsplassen på Akershus 1. juni 1989 kl. 16, vedlagt dessuten «VIII. – In Festis Duplicibus. 5» med noter og latinsk tekst.
«Ifølge eldgammel tradisjon feires Herrens nattverd i den katolske kirke alltid i enhet med paven og stedets biskop. Idag, under den første pavemesse i Norge opplever vi denne enhet på synlig måte. Liturgien minner oss om at vi som har mottatt dåpens sakrament, skal bære vitnesbyrd om Guds kjærlighet for hele verden. Noen av messens tekster fremføres på latin og engelsk, men hele messens gang er utskrevet på norsk.» — fra biskop Gerhard Schwenzers forord
Barnelitteratur i Norge 1914—1970.
Aschehoug, Oslo 1974, 8vo, orig. helsjirtingbind med omslag, 328 s., illustrasjoner, tredje og siste bind av verket Barnelitteratur i Norge.
«Fordringene er steget både til form og innhold. Ikke minst gjelder dette barneviser og barnelyrikk. På mange områder står vi midt i en brytningstid. Det ropes på politiske barnebøker, det kreves mer realisme i barnas bøker. Det er mitt håp at min fremstilling — selv om omvurderinger må foretas i kommende tider — kan gi et visst inntrykk av at den realistiske tradisjon fra tiårene omkring århundreskiftet kontinuerlig har vært båret videre. Likeledes at vi fra 1880-årene til i dag har hatt politiske barnebøker i Norge, forutsatt at man dermed ikke forstår propagandabøker for bestemte ideologier, men samfunnskritiske bøker.»
Skuggen: Gudbrand Langleite: Epilog.
Olaf Norli, Oslo 1927, 8vo, orig. blått helsjirtingbind med omslag, marmorerte snitt, 120 s., omslaget litt brunet øverste 1 cm på ryggen, skrift på forsatsbladet: «— Den leende / eier verden. / Sydens sol og nordens datter / eier den leende.»
NBL: «Gjennombrotet som diktar kom med diktsyklusen Gudbrand Langleite, som kom i tre band og som må reknast som hovudverket til Ørjasæter. Fyrste delen kom i 1913, men syklusen vart ikkje slutta før 14 år seinare. Han rekna seg likevel ikkje som ferdig med verket, og etter nye 14 år kom diktsyklusen i ei samla og omarbeidd utgåve, der mellom anna slutten var heilt annleis: […] Hovudpersonen er ein bygdekunstnar som vert dregen mellom å vera kunstnar og bonde, og verket er òg ein studie av endringane i det norske landbruket og av forholdet mellom tradisjon og modernitet.»
Jonas Lie: Oplevelser fortalt af Erik Lie.
Gyldendalske, Kristiania og København 1908, 8vo, orig. dekorert helsjirtingbind, 306 s., illustrert, foldede faksimiler, bl.a. brev fra Johan Sverdrup, Bjørnson og Kielland.
«Men nu var der pludselig Omslag i Luften: der herskede en trykkende Lummerhed. Lie søgte itide at redde, hvad reddes kunde. Med svedende Pande aflagde han Besøg i de store Kristianiabanker: Endnu kunde der mulig være Haab, endnu kunde kanske en Udvei findes. Under en Samtale med Thomas Johannesen Heftye, hvorunder Lie i den ellevte Time prøvede al sin Overbevisningens Evne, reiste Heftye sig pludselig og sagde: ‘Men kjære Lie, dette er jo den skjære Damp!'»
Mot strømmen: Kampen mot EF 1961—1972.
Universitetsforlaget, Oslo 1982, 8vo, orig. bind med omslag, 397 s., illustrert, skygge etter prislapp på omslaget.
«Størst interesse fanger utvilsomt Folkebevegelsen mot norsk medlemskap i Fellesmarkedet. Den er blitt kalt en grasrotbevegelse. Ja, selve EF-striden var med på å gjøre dette ordet — grasrota — til allemannseie. Det var denne ad hoc-bevegelsen som ble utropt til folkeavstemningens seierherre. Hvilken del hadde egentlig Folkebevegelsen i seieren? Hva slags bevegelse var det? Hvordan spredde den seg i landet? I hvilke kommuner slo den sterkest rot? Hvordan var forbindelseslinjene til de mer permanente organisasjoner og partier? Dette er spørsmål vi skal prøve å besvare. Siden Folkebevegelsen kom som et resultat av to tidligere aksjoner fra 1962, blir det av interesse å klarlegge hva slags aksjoner dette var.»
KonspiraNorge.
Humanist, Oslo 2013, 8vo, orig. bind med omslag, 334 s.
«‘Israel stod bak terrorhandlingene 22. juli!’ ‘Amerikanerne sprengte selv World Trade Center!’ ‘Politikere og EU-byråkrater ønsker å snikislamisere Europa!’ ‘Jens Stoltenberg er i virkeligheten jøde!’ Påstander som dette dukker jevnlig opp i norske nettdebatter. Stadig flere hører dem fra kolleger, venner eller kjente. Felles for påstandene er at de er konspirasjonsteorier som hevdes å avdekke skjulte maktforhold og vise at tilsynelatende tilfeldige hendelser er del av en hemmelig agenda. Oppfatninger med utspring i amerikansk høyreekstremisme har fått fotfeste hos flere etablerte samfunnsdebattanter. Mistro til medier, politikk og vitenskap har ført enkelte tilhengere av alternativ medisin over i holocaustbenektelse. Eurabia-forestillingene som inspirerte massemorderen Anders Behring Breivik, er høyst levende også i Norge.»
Likhetsidéen i Norge i 1790-årene.
Universitetsforlaget, Oslo 1956, 8vo, orig. omslag, 63 s.
«‘Likhet’ er et av de mest ladede politiske slagord i Danmark-Norge i slutten av det 18de århundre. Så sent som i 1750—60 årene var det ennå bare et begrep i den statsvitenskapelige debatt, i 1780 årene dukker det opp som et viktig ledd i den antiaristokratiske bevegelse. Men det er revolusjonen i Frankrike med dens slagord om ‘frihet, likhet og broderskap’ som synes å ha brakt idéen fra de intellektuelle kretser og ut til de brede lag av folket. Revolusjonen aktualiserer idéen på en meget tydelig måte. Den er ikke lenger et statsvitenskapelig begrep i en akademisk debatt, men et brennbart politisk slagord som setter affektene i bevegelse.»
Kjærlighed i nord og syd.
Gyldendalske, København og Kristiania 1907, 2. opplag, 8vo, samtidig skinnryggbind, marmorerte snitt, 277 s.
Kjærlighet i nord og syd først utgitt 1891, inneholder Fru Inés og de to tidligere publiserte fortellingene Bønn og anfektelse og Knut Tandberg.
NBL: «Fru Inés fikk liten oppmerksomhet i Skrams samtid, men er, sett med vår tids øyne, kanskje den mest interessante av ekteskapsromanene. Handlingen er lagt til Konstantinopel, og hovedpersonen er den usedvanlig vakre Inés. Hennes ektemann, den svenske konsulen von Ribbing, sies å leve et svært utsvevende liv. Inés blir forelsket i den mye yngre Arthur Flemming. Med ham drømmer hun om å oppleve det ‘Henrykkelsens Mysterium’ […]»
Indføring i litterær dramaturgi.
Universitetsforlaget, Oslo 1961, 8vo, orig. omslag, X + 366 s., omslaget litt slitt langs kantene, mindre fuktskjold i margen på for- og bakomslag, smusstittelbladet og første par sider.
«Hvorfor er ‘de store dramaer’ en så umistelig del av vort kulturelle inventar? Fordi de er stykker av væsentlig liv, som vi selv ikke fikk leve, skjønt vi kunde eller gjerne vilde. Eller av liv som vi har levet og ikke kan fastholde, eller står rådløse overfor, men som i dramaet, plastisk, forsterket, renset og gjennemlyst, materialisert i en sværte som er varigere end menneskesindets mnemogrammer, er reddet fra undergang i forvirring og glemsel.»
Marsk Stig, dansk Folkevise fra 13de Aarhundrede.
Gyldendalske, København 1861, liten 4to, samtidig sjirtingryggbind, 34 s., tegninger av Constantin Hansen, noter, slitt ryggstripe.
denstoredanske.dk: «Marsk Stig-viserne, den største samling af historiske folkeviser med udspring i samme historiske begivenhed, her drabet på Erik 5. Klipping 1286. Forskellige versioner af viserne blev indsamlet og udgivet af Anders Sørensen Vedel i Hundredvisebogen (1591), ligesom de blev optegnet i adelshåndskrifter og visebøger fra 1500-t.s midte og frem. Viserne blev udgivet samlet af Svend Grundtvig i Danmarks gamle Folkeviser, bd. 3 (1858—63) som nr. 145. Grundtvig anså A-versionen (den lange Marsk Stig-vise) for at være urformen, der dannede basis for de andre versioner.»
Hitler: Tyrannen og tyranniet.
Aschehoug, Oslo 1957, 3. opplag, stor 8vo, orig. helsjirtingbind, 581 s., fotoplansjer, portrett av Hitler som frontispis.
«På mange måter var forsøket av 8.—9. november litt av en bedrift for en mann som Hitler, som noen få år tidligere hadde startet med to tomme hender. På snaue to timer hadde han den natten forvandlet den politiske situasjonen i Bayern og gjort revolusjon ved ren og skjær bløff. Selv om hans triumf ble aldri så kortvarig, var opptrinnet i Bürgerbräukeller, hvor Kahr og Hitler ga hverandre hånden under mengdens jubel, og generalene Ludendorff og Lossow gikk med på å tjene under en tidligere korporal som diktator, et bevis på en høyst uvanlig politisk begavelse.»
Jernbaneminner.
Tiden, Oslo 1962, Norsk Folkemuseums serie Arbeidsfolk forteller, liten 4to, orig. sjirtingryggbind med omslag, 197 s., fotoplansjer.
«Boligmessig sto stasjonsmestrene i en særstilling blant jernbanefunksjonærene, unntatt kanskje de høyeste, fordi det til nesten alle mesterstillingene hørte egne leiligheter. I de aller fleste tilfeller var de plassert i stasjonsbygningene, og storparten av leilighetene var både store og romslige. Til stasjoner av gjennomsnittsstørrelsen, som f. eks. Skjeberg og Ranheim, hørte leiligheter på 5 rom og kjøkken og til bystasjoner som Sarpsborg og Fredrikstad 5—6 rom utenom kjøkkenet. Det var leiligheter også til mange av baneformann- og banevokterstillingene. De lå som oftest i vokterboligene […]» — 11
Før i tida: Gamalt frå Bøherad.
Universitetsforlaget, Oslo 1960, Norsk folkeminnelag nr. 85, 8vo, orig. omslag, 166 + (1) s., delvis uoppskåret.
«Det tryt det gamle. Gamle tradisjonar og truer held seg ikkje så lenge som dei gjorde før i tida. Av folkevisa er einast ævur att. Og eventyr og truer, segner og sogur kverv som dogg for sol. Men somt kan vera utruleg seigliva. Og det er noko av dette eg har samla og sanka i denne boka. Det meste er samla i 1940-åra. Eg har freista få fram bygdemålet så godt eg har kunna, men rettskrivinga er nok ikkje alltid så konsekvent. Eg seier dr. philos. Olav Bø takk for utvalet han har gjort og for korrekturen han har lese.»
Politikens motsætninger.
Aschehoug, Oslo 1925, 8vo, privat granitolryggbind, 130 s.
«Hvad er i det hele tat ‘godt’ og ‘ondt’? Relative begreper, flytende og skiftende. Krig er utvilsomt ond i den gjængse forstand, men dog betegnet den i fortiden et fremskridt, var altså for så vidt av det gode, og når den engang går av bruk, sker det sikkert ikke, fordi krig er ond, men fordi den er blit dum. Det er dumheten, ikke ondskapen, det gjælder at få bugt med, og fremskridtet består ikke i stridens ophør, men deri, at den flyttes til et høiere plan, at den antar mere menneskeværdige former.» — s. 130
Fra et par gamle engelske forretningsarkiv.
Særtrykk av By og Bygd 13. bind, Oslo 1960, stor 8vo, orig. omslag, 26 s., illustrert.
Om Wedgewood- og Boulton-fabrikkenes salg av hhv. stentøy og metallvarer til norske kunder.
«Brevene forteller bare om én stedlig agent i Norge: sommeren 1789 besørger trelastfirmaet Georg & Rich. Norman i London et parti varer sendt fra Wedgwood via Hull til Drammen og derfra videre til ‘the Widow Blix of Christiania’. De 60 kasser er merket BSB, som vel er enkens forbokstaver. Foruten gjennom agenter i hjemlandet kunne skandinavene også kjøpe varer fra Wedgwood i firmaets London-utsalg. Dette var først i St. Martin’s Lane, siden i 12, Greek Street, Soho.»
Mr. Thomason fra Birmingham.
Særtrykk av By og Bygd 14. bind 1960, Oslo 1961, stor 8vo, orig. omslag, stiftet i ryggen, s. 85—92, én illustrasjon.
«James Thomason kom imidlertid ikke på lenge til å ta ut det borgerskap i Christiania som han fra 1814 hadde rett til. I 1811, kanskje før, var han blitt knyttet til Hafslundgodset, og der ser det ut til at han ble boende iallfall i de neste ti år. Den ståltrådfabrikken han hadde anlagt der for Marcus Gjøe Rosenkrantz, beskrives i 1811 som lovende av statsminister grev Reventlow under hans besøk i Norge i dette året. Råstoffet til fabrikken kom fra Bærums, Nes, senere kanskje også Laurvigs verk.»
Dassiana: Viser og Rim af Petter Dass med nye Oplysninger om hans Levnet og Skrifter.
Grøndahl & Søn, Kristiania 1891, utgitt for Den norske historiske Forening av A.E. Erichsen, 8vo, privat skinnryggbind fra Refsum, ryggtittel i gull, V + 146 s., fraktur.
«Nærværende Samling er at betragte som et Supplementbind til Petter Dass’s af mig udgivne ‘Samlede Skrifter’ (Kristiania 1874—77). Det væsentligste af Indholdet bestaar af Poesier, som siden leilighedsvis er fundne. De fleste af dem findes kun i et eneste Haandskrift, og der synes saaledes at være Opfordring til at sørge for, at de ikke gik tilgrunde. Udgiveren har ogsaa det Haab, at den fornyede Interesse for den gamle Nordlandsdigter, som fortiden er tilstede, ogsaa maa komme disse Viser og Rim tilgode.» — fra forordet
Kunst: En begrepsavvikling.
Universitetsforlaget, Oslo 2000, 8vo, orig. omslag, 154 s., 24 farveillustrasjoner.
Innhold: Fra Platon til det postmoderne; Kunstens avmaterialisering. Marcel Duchamp og konseptualismen; Den abstrakte ekspresjonismen som den store kunstens endestasjon; Samuel Beckett og kunsten å mislykkes; «Jeg vil være en maskin». Om Andy Warhol og popkunsten; Kunsten i verden. Etter modernismen og postmodernismen.
«Hva vil det si at noe er kunst? Går det i det hele tatt an å skille kunst fra ikke-kunst i dag? Lars Fr. H. Svendsen forsøker å svare på spørsmålene gjennom en introduksjon av hovedtrekk i det 20. århundres kunst. Han gjør rede for estetikkens historie fra Platon til postmodernismen, han skriver om Marcel Duchamp og konseptkunsten, den abstrakte ekspresjonismen, popkunsten og den videre utviklingen frem til år 2000.»