Antikvariat Norge
Internettantikvariat
Viser 2621–2640 av 2713 resultater
Barnelitteratur i Norge 1914—1970.
Aschehoug, Oslo 1974, 8vo, orig. helsjirtingbind med omslag, 328 s., illustrasjoner, tredje og siste bind av verket Barnelitteratur i Norge.
«Fordringene er steget både til form og innhold. Ikke minst gjelder dette barneviser og barnelyrikk. På mange områder står vi midt i en brytningstid. Det ropes på politiske barnebøker, det kreves mer realisme i barnas bøker. Det er mitt håp at min fremstilling — selv om omvurderinger må foretas i kommende tider — kan gi et visst inntrykk av at den realistiske tradisjon fra tiårene omkring århundreskiftet kontinuerlig har vært båret videre. Likeledes at vi fra 1880-årene til i dag har hatt politiske barnebøker i Norge, forutsatt at man dermed ikke forstår propagandabøker for bestemte ideologier, men samfunnskritiske bøker.»
Middelalderens Oslo.
Særtrykk av årsberetningen 1920 for Foreningen til Norske Fortidsmindesmærkers Bevaring, 8vo, ensfarget omslag med håndskreven tittel, 52 s., illustrert, omslaget med rifter i ryggen og delvis bruning.
Skuggen: Gudbrand Langleite: Epilog.
Olaf Norli, Oslo 1927, 8vo, orig. blått helsjirtingbind med omslag, marmorerte snitt, 120 s., omslaget litt brunet øverste 1 cm på ryggen, skrift på forsatsbladet: «— Den leende / eier verden. / Sydens sol og nordens datter / eier den leende.»
NBL: «Gjennombrotet som diktar kom med diktsyklusen Gudbrand Langleite, som kom i tre band og som må reknast som hovudverket til Ørjasæter. Fyrste delen kom i 1913, men syklusen vart ikkje slutta før 14 år seinare. Han rekna seg likevel ikkje som ferdig med verket, og etter nye 14 år kom diktsyklusen i ei samla og omarbeidd utgåve, der mellom anna slutten var heilt annleis: […] Hovudpersonen er ein bygdekunstnar som vert dregen mellom å vera kunstnar og bonde, og verket er òg ein studie av endringane i det norske landbruket og av forholdet mellom tradisjon og modernitet.»
Jonas Lie: Oplevelser fortalt af Erik Lie.
Gyldendalske, Kristiania og København 1908, 8vo, orig. dekorert helsjirtingbind, 306 s., illustrert, foldede faksimiler, bl.a. brev fra Johan Sverdrup, Bjørnson og Kielland.
«Men nu var der pludselig Omslag i Luften: der herskede en trykkende Lummerhed. Lie søgte itide at redde, hvad reddes kunde. Med svedende Pande aflagde han Besøg i de store Kristianiabanker: Endnu kunde der mulig være Haab, endnu kunde kanske en Udvei findes. Under en Samtale med Thomas Johannesen Heftye, hvorunder Lie i den ellevte Time prøvede al sin Overbevisningens Evne, reiste Heftye sig pludselig og sagde: ‘Men kjære Lie, dette er jo den skjære Damp!'»
Politisk overvåking: Tanker om opposisjon og demokrati.
Gyldendal, Oslo 1979, 8vo, orig. omslag, 187 s.
«De ‘opposisjonelle’ blir alltid betraktet som et problem for makthaverne eller for flertallet. Men det problemet er for lite å regne mot det problem makthaverne og flertallet betyr for de opposisjonelle. Likevel er det alltid den første problemstilling som dominerer innen det rådende system i eget land, […] Magnus Hole Jacobsen skapte stor debatt da han stod frem offentlig med det han visste om politisk overvåking i vårt land. Dette skjedde i forståelse med justisministeren og etter at hun hadde besluttet å offentliggjøre det foreliggende materiale. Med bakgrunn i egne erfaringer beskriver han i denne boken en virksomhet, slik han ser det, ‘forgifter demokratiets sjel’.»
Mot strømmen: Kampen mot EF 1961—1972.
Universitetsforlaget, Oslo 1982, 8vo, orig. bind med omslag, 397 s., illustrert, skygge etter prislapp på omslaget.
«Størst interesse fanger utvilsomt Folkebevegelsen mot norsk medlemskap i Fellesmarkedet. Den er blitt kalt en grasrotbevegelse. Ja, selve EF-striden var med på å gjøre dette ordet — grasrota — til allemannseie. Det var denne ad hoc-bevegelsen som ble utropt til folkeavstemningens seierherre. Hvilken del hadde egentlig Folkebevegelsen i seieren? Hva slags bevegelse var det? Hvordan spredde den seg i landet? I hvilke kommuner slo den sterkest rot? Hvordan var forbindelseslinjene til de mer permanente organisasjoner og partier? Dette er spørsmål vi skal prøve å besvare. Siden Folkebevegelsen kom som et resultat av to tidligere aksjoner fra 1962, blir det av interesse å klarlegge hva slags aksjoner dette var.»
KonspiraNorge.
Humanist, Oslo 2013, 8vo, orig. bind med omslag, 334 s.
«‘Israel stod bak terrorhandlingene 22. juli!’ ‘Amerikanerne sprengte selv World Trade Center!’ ‘Politikere og EU-byråkrater ønsker å snikislamisere Europa!’ ‘Jens Stoltenberg er i virkeligheten jøde!’ Påstander som dette dukker jevnlig opp i norske nettdebatter. Stadig flere hører dem fra kolleger, venner eller kjente. Felles for påstandene er at de er konspirasjonsteorier som hevdes å avdekke skjulte maktforhold og vise at tilsynelatende tilfeldige hendelser er del av en hemmelig agenda. Oppfatninger med utspring i amerikansk høyreekstremisme har fått fotfeste hos flere etablerte samfunnsdebattanter. Mistro til medier, politikk og vitenskap har ført enkelte tilhengere av alternativ medisin over i holocaustbenektelse. Eurabia-forestillingene som inspirerte massemorderen Anders Behring Breivik, er høyst levende også i Norge.»
Aschehoug, Oslo 1967, 8vo, orig. omslag, 67 s.
«‘Dr. Gnomen’ kunne kalles et romandikt, en mini-roman eller en poetisk parodi. Den er en fiksjon, komponert med direkte tale til bokens gjennomgangsfigur, som samtidig er leseren, mennesket i dag. Hensikten med monteringen er å bryte fjernheten mellom leser og dikter, få frem en dimensjon av rom, Tid i bevegelse og i samme stund Samtid og øyeblikk. Dr. Gnomen, som kan være enhver av oss, blir trukket med inn i dikterens verksted, som kan være tårn eller kalkhytte, og Roselyn, den moderniserte muse, blir samtidig hans drømmepike og hans samvittighetsvekker. Bokens ‘lille budskap’ skulle være en oppfordring til å søke en sammenheng i vår tilværelse.»
Likhetsidéen i Norge i 1790-årene.
Universitetsforlaget, Oslo 1956, 8vo, orig. omslag, 63 s.
«‘Likhet’ er et av de mest ladede politiske slagord i Danmark-Norge i slutten av det 18de århundre. Så sent som i 1750—60 årene var det ennå bare et begrep i den statsvitenskapelige debatt, i 1780 årene dukker det opp som et viktig ledd i den antiaristokratiske bevegelse. Men det er revolusjonen i Frankrike med dens slagord om ‘frihet, likhet og broderskap’ som synes å ha brakt idéen fra de intellektuelle kretser og ut til de brede lag av folket. Revolusjonen aktualiserer idéen på en meget tydelig måte. Den er ikke lenger et statsvitenskapelig begrep i en akademisk debatt, men et brennbart politisk slagord som setter affektene i bevegelse.»
Kjærlighed i nord og syd.
Gyldendalske, København og Kristiania 1907, 2. opplag, 8vo, samtidig skinnryggbind, marmorerte snitt, 277 s.
Kjærlighet i nord og syd først utgitt 1891, inneholder Fru Inés og de to tidligere publiserte fortellingene Bønn og anfektelse og Knut Tandberg.
NBL: «Fru Inés fikk liten oppmerksomhet i Skrams samtid, men er, sett med vår tids øyne, kanskje den mest interessante av ekteskapsromanene. Handlingen er lagt til Konstantinopel, og hovedpersonen er den usedvanlig vakre Inés. Hennes ektemann, den svenske konsulen von Ribbing, sies å leve et svært utsvevende liv. Inés blir forelsket i den mye yngre Arthur Flemming. Med ham drømmer hun om å oppleve det ‘Henrykkelsens Mysterium’ […]»
Indføring i litterær dramaturgi.
Universitetsforlaget, Oslo 1961, 8vo, orig. omslag, X + 366 s., omslaget litt slitt langs kantene, mindre fuktskjold i margen på for- og bakomslag, smusstittelbladet og første par sider.
«Hvorfor er ‘de store dramaer’ en så umistelig del av vort kulturelle inventar? Fordi de er stykker av væsentlig liv, som vi selv ikke fikk leve, skjønt vi kunde eller gjerne vilde. Eller av liv som vi har levet og ikke kan fastholde, eller står rådløse overfor, men som i dramaet, plastisk, forsterket, renset og gjennemlyst, materialisert i en sværte som er varigere end menneskesindets mnemogrammer, er reddet fra undergang i forvirring og glemsel.»
Marsk Stig, dansk Folkevise fra 13de Aarhundrede.
Gyldendalske, København 1861, liten 4to, samtidig sjirtingryggbind, 34 s., tegninger av Constantin Hansen, noter, slitt ryggstripe.
denstoredanske.dk: «Marsk Stig-viserne, den største samling af historiske folkeviser med udspring i samme historiske begivenhed, her drabet på Erik 5. Klipping 1286. Forskellige versioner af viserne blev indsamlet og udgivet af Anders Sørensen Vedel i Hundredvisebogen (1591), ligesom de blev optegnet i adelshåndskrifter og visebøger fra 1500-t.s midte og frem. Viserne blev udgivet samlet af Svend Grundtvig i Danmarks gamle Folkeviser, bd. 3 (1858—63) som nr. 145. Grundtvig anså A-versionen (den lange Marsk Stig-vise) for at være urformen, der dannede basis for de andre versioner.»
Hitler: Tyrannen og tyranniet.
Aschehoug, Oslo 1957, 3. opplag, stor 8vo, orig. helsjirtingbind, 581 s., fotoplansjer, portrett av Hitler som frontispis.
«På mange måter var forsøket av 8.—9. november litt av en bedrift for en mann som Hitler, som noen få år tidligere hadde startet med to tomme hender. På snaue to timer hadde han den natten forvandlet den politiske situasjonen i Bayern og gjort revolusjon ved ren og skjær bløff. Selv om hans triumf ble aldri så kortvarig, var opptrinnet i Bürgerbräukeller, hvor Kahr og Hitler ga hverandre hånden under mengdens jubel, og generalene Ludendorff og Lossow gikk med på å tjene under en tidligere korporal som diktator, et bevis på en høyst uvanlig politisk begavelse.»
Etapper.
Aschehoug, Oslo 1929, 8vo, orig. blått helsjirtingbind, marmorerte snitt, 249 s.
Innhold: Første gang utenlands (1910); Tre søstre (1917); Dikken Zwilgmeyer (1913); Efterskrift (1919); Om folkeviser (1921); Strømmen tyner (1924).
«De forskjellige større og mindre arbeider som er samlet i den foreliggende bok er alle skrevet for flere aar siden. De repræsenterer etapper som jeg har passert. Der er vistnok senere kommet for dagen nyt materiale til belysning av søstrene Brontës liv, — der kunde være en del at tilføie og ett og andet som jeg nu vilde modificert i min artikel om folkeviserne, o. s. v. Men siden disse stykker blev skrevet har jeg ikke hat anledning til at beskjæftige mig med de samme emner andet end rent i forbigaaende.»
Modumer Blaufarbenwerk in Norwegen.
Faksimileutgave, Trondheim 1978, Facsimilia Scientia et Technica Norvegica 42, 8vo, orig. pappbind, 86 + (2) s., tysk tekst, foldekart, trykt i 1.500 eksemplarer.
«Modum Blaafarveværk ble i 1827 overtatt av et sachsisk selskap og det var dette som ansatte Böbert som direktør i august samme år. Verket var på den tid Norges største private bergverk. Böbert var på Modum til 1839 da han ble direktør for Kongsberg Sølvverk. Allerede i den tid han var på Modum ble han et par ganger oppnevnt som medlem av komitéer som skulle gi uttalelse om forholdene ved sølvverket. Man har ment at Böbert kom i denne posisjon, på tross av at han representerte tyske bergverksinteresser, på grunn av sitt vennskap og familieforhold til professor Keilhau, departementets sakkyndige i bergverkssaker.» — fra etterordet
Gamle hermennar frå Telemork.
Lokalhistorisk forlag, Espa 1991, fotografisk opptrykk av utgivelsen fra 1913, 8vo, orig. bind, 159 s.
«Denne vesle samlingi er meint som eit ettermæle yvi nokre av dei gjæve gutane fraa Seljord og grannebygdane, som var med og leid og stridde for fedralande vaart i dei myrke ufredsaari fraa 1700 og framyvi. Ein atterljom fraa dei tronge, tunge tider, daa kravi til folke var so store, men takk og løn var sjeldfengde ting. Eg hev freista, so godt det hev lati seg gjort, aa fengi fram eit nokorlunde tydeleg bilæte av kvar einskild og hev difor teki med av livssogo og noko um ætti aat dei fleste.»
Jernbaneminner.
Tiden, Oslo 1962, Norsk Folkemuseums serie Arbeidsfolk forteller, liten 4to, orig. bind med omslag, 197 s., illustrert.
«Boligmessig sto stasjonsmestrene i en særstilling blant jernbanefunksjonærene, unntatt kanskje de høyeste, fordi det til nesten alle mesterstillingene hørte egne leiligheter. I de aller fleste tilfeller var de plassert i stasjonsbygningene, og storparten av leilighetene var både store og romslige. Til stasjoner av gjennomsnittsstørrelsen, som f. eks. Skjeberg og Ranheim, hørte leiligheter på 5 rom og kjøkken og til bystasjoner som Sarpsborg og Fredrikstad 5—6 rom utenom kjøkkenet. Det var leiligheter også til mange av baneformann- og banevokterstillingene. De lå som oftest i vokterboligene og besto vanligvis av kjøkken, stue og et kammers.»
Før i tida: Gamalt frå Bøherad.
Universitetsforlaget, Oslo 1960, Norsk folkeminnelag nr. 85, 8vo, orig. omslag, 166 + (1) s., delvis uoppskåret.
«Det tryt det gamle. Gamle tradisjonar og truer held seg ikkje så lenge som dei gjorde før i tida. Av folkevisa er einast ævur att. Og eventyr og truer, segner og sogur kverv som dogg for sol. Men somt kan vera utruleg seigliva. Og det er noko av dette eg har samla og sanka i denne boka. Det meste er samla i 1940-åra. Eg har freista få fram bygdemålet så godt eg har kunna, men rettskrivinga er nok ikkje alltid så konsekvent. Eg seier dr. philos. Olav Bø takk for utvalet han har gjort og for korrekturen han har lese.»
Politikens motsætninger.
Aschehoug, Oslo 1925, 8vo, privat granitolryggbind, 130 s.
«Hvad er i det hele tat ‘godt’ og ‘ondt’? Relative begreper, flytende og skiftende. Krig er utvilsomt ond i den gjængse forstand, men dog betegnet den i fortiden et fremskridt, var altså for så vidt av det gode, og når den engang går av bruk, sker det sikkert ikke, fordi krig er ond, men fordi den er blit dum. Det er dumheten, ikke ondskapen, det gjælder at få bugt med, og fremskridtet består ikke i stridens ophør, men deri, at den flyttes til et høiere plan, at den antar mere menneskeværdige former.» — s. 130
Fra et par gamle engelske forretningsarkiv.
Særtrykk av By og Bygd 13. bind, Oslo 1960, stor 8vo, orig. omslag, 26 s., illustrert.
Om Wedgewood- og Boulton-fabrikkenes salg av hhv. stentøy og metallvarer til norske kunder.
«Brevene forteller bare om én stedlig agent i Norge: sommeren 1789 besørger trelastfirmaet Georg & Rich. Norman i London et parti varer sendt fra Wedgwood via Hull til Drammen og derfra videre til ‘the Widow Blix of Christiania’. De 60 kasser er merket BSB, som vel er enkens forbokstaver. Foruten gjennom agenter i hjemlandet kunne skandinavene også kjøpe varer fra Wedgwood i firmaets London-utsalg. Dette var først i St. Martin’s Lane, siden i 12, Greek Street, Soho.»
