Antikvariat Norge
Internettantikvariat
Viser 2601–2620 av 2675 resultater
«Thi jo mindre der fordres, des mindre vindes»: Johan Scharffenberg og striden om den medisinske undervisningen ved Det kongelige Frederiks universitet i Kristiania.
Historisk institutt, Universitetet i Oslo, 2002, Hovedoppgaveserien, stor 8vo, orig. omslag, 165 s.
«Scharffenbergs engasjement for reformer av universitetet og den medisinske undervisning i perioden 1897—1902 er imidlertid ukjent for de fleste. Ett av målene for denne avhandlingen er å gi en sammenfattende beskrivelse av dette engasjementet. Scharffenberg brukte åtte år på å utdanne seg til lege, og var svært misfornøyd med den utdanningen han hadde fått i løpet av disse årene. Scharffenberg uttalte at han ville skåne fremtidige medisinstudenter for den samme, dårlige utdanningen han selv hadde fått, og satte i gang en aksjon for å forbedre kvaliteten på det medisinske embetsstudiet.»
Tysk-franska kriget 1870—71.
Wilhelm Bille, Stockholm 1892, 8vo, orig. dekorert, grønt helsjirtingbind, 440 s., svensk tekst, kart, papirhempen til det store oversiktskartet bakerst avrevet i overkant, litt slitasje ved kanten øverst på ryggen.
«Tydligen hade man räknat på den gamla tvedräkten inom tyska folket. Äfven om man ej kunde betrakta sydtyskarne just som bundsförvandter, så hoppades man dock genom en första seger förmå dem till overksamhet eller till och med vinna dem för sig. Äfven ensamt utgjorde Preussen dock alltid en mäktig motståndare med en till antalet öfverlägsen armé, men denna olägenhet kunde måhända uppvägas genom snabbheten i eget uppträdande. I själfva verket gick den franska fälttågsplanen ut på en öfverraskande offensiv.»
Konung Oscar I:s politik under Krimkriget.
Akademiens förlag, Stockholm 1930, Kungl. Vitterhets Historie och Antikvitets Akademiens handlingar, del 41:2, 8vo, elegant privat skinnryggbind med begge omslag medbundet, 181 + (1) s., svensk tekst, diplomatisk korrespondanse på svensk og fransk, ryggen bleket, hilsen på fribladet.
Oscar I håpet å vinne Finland tilbake igjen fra Russland. Han manøvrerte derfor under Krimkrigen for at Russlands fiender, Storbritannia og Frankrike, skulle angripe gjennom Østersjøen med svensk hjelp. De sendte sine flåter inn i Østersjøen og angrep i den finske skjærgården, men Krimkrigen sluttet før Sverige klarte å dra fordel av situasjonen. I Norge var Stortinget uvillig til å trekke Norge i krig for å hevde fordums svenske stormaktsambisjoner.
Eldens återsken: Första världskriget i svensk föreställningsvärld.
Sekel Bokförlag, Lund 2008, 8vo, orig. bind med omslag, 365 s., svensk tekst med engelsk sammendrag, illustrert, vedlagt ark om forfatterens disputas for den filosofiske doktorgrad 2008.
«Första världskriget ses idag som en meningslös, tragisk konflikt där alla var offer. Men medan kriget pågick var en sådan tolkning långtifrån den enda. I Eldens återsken undersöks hur den stora katastrofen formade svenska föreställningar om krig, neutralitet och modernitet från krigsutbrottet 1914 till några år in på 1930-talet. Krigets kulturella betydelser studeras här ur ett annorlunda perspektiv, den samtida veckopressens. I det berättelsekrig som rasade i Allers, Hvar 8 Dag, Idun och Vecko-Journalen existerade heroism och tragik, idyll och fasa, ära og meningslöshet, krigsglorifiering och krigsavsky sida vid sida.»
Nobelprisen i litteratur 1901—1985.
Den norske Bokklubben, Oslo 1986, 8vo, orig. bind med omslag, 408 s., norsk utgave ved Eiliv Eide, tegninger av B.O. Wennerberg.
«Det finnes knapt noe i kulturens verden som kommer opp mot nobelprisen i litteratur. Hverken når det gjelder penger eller ære. Om det er det ene eller det andre prisvinnerne verdsetter høyest, får idealister og kynikere spekulere rundt. Men nobelprisen har også fått en annen, mørkere aura. ‘Dødskysset’ kalte John Steinbeck (prisvinner 1962) det. Han mente litterært: Forfatterne mistet gnisten og motivasjonen etter å ha blitt ‘forgylt’. I Sverige fikk ‘dødskysset’ en verre klang etter at nobelprisen eller måten valget ble kommentert på — knekte Harry Martinson.»
Bodø-saken: British Diplomatic Correspondence relating to the Bodø Affair: Extracted from the Public Foreign Office Records and edited for Kjeldeskriftfondet.
Jacob Dybwad, Oslo 1926, liten 4to, orig. omslag, 103 s., engelsk tekst, meget pent eksemplar, for en stor del uoppskåret.
Smuglersaken i 1818 utviklet seg til en diplomatisk konflikt. Britiske myndigheter stilte seg bak smugleren John Everth og tvang i 1821 den illikvide norske statskassen til å yte en «erstatning» på 120.000 speciedaler. Svenske utenriksmyndigheter ville ikke legge seg ut med Storbritannia og så en annen vei.
«The Foreign Office archives covering the years during which these events took place have now for some time been made available to the historian by being transferred to the Public Record Office, and it is therefore possible to lay before the Norwegian public that side of the question of which it has hitherto inevitably remained in ignorance.»
Aktstykke frå uppgjerda millom Noreg og Danmark etter 1814: Utgjevne for Kjeldeskriftfondet.
Jacob Dybwad, Oslo 1925, 1. hefte, stor 8vo, orig. omslag, 147 s., meget pent eksemplar, trolig alt som kom, bare 1. hefte registrert i Bibsys.
Forhandlingene om skilsmisseboet med Danmark etter atskillelsen i 1814.
«5. At da den Norske Nation ingensinde har erkiendt Tractaten i Kiel, Norges Ret da maatte giøres gieldende saavel paa det for fælleds Penge kiøbte Laurvigs Grevskab, som og i Overensstemmelse med det sidste overordentlige Storthings Ansøgning til Deres Mayestæt, paa Norges Bielande: Island, Grønland og Færøerne, imod at Norske Stats Casse, forsaavidt Laurvigs Grevskab angaaer, overtager den derpaa hvilende prioriterede Pantehæftelse : 700.000 bo. Sølv Værdie.»
Techniques of the World’s Great Painters.
Chartwell Books, New Jersey 1993, 4to, orig. bind med omslag, 192 s., engelsk tekst, rikt illustrert i farver.
«This uniquely practical guide to the techniques of 50 of the world’s greatest painters concentrates on one work by each artist. The book shows the development of technique from the frescoes of Giotto to the acrylic paintings of David Hockney, revealing the extent to which changes of technique and the evolution of artist’s materials went hand in hand. The book has been compiled with the aid of a team of technical consultants all of whom are picture conservators or art historians who specialize in painting technique.»
Kistefos-Museet: Museum og galleri.
Kistefos-Museet og Labyrinth Press, uten sted [hhv. Jevnaker og Oslo] 2000, 4to, orig. bind med omslag, 152 s., illustrert, for det meste i farver, Johan Christian Dahl årets utstiller (utstillingsansvarlig: Magne Malmanger, utstillingsassistenter: Anne Fredrikke Schrumpf og Nina Sørlie).
Innhold: Christen Sveaas, Forord; Øyvind Syversen, Kistefos-Museet: Industrimuseum og kunstformidling; Familien Sveaas og Kistefos Træsliberi; Kåre Granli, Kistefoss-samfunnet i 20-30 årene; Guy Tschudi-Madsen, Kistefos Træsliberi — et stykke norsk industriarkitektur; Nina Sørlie, En reise i Johan Christian Dahls liv; Magne Malmanger, På sporet av den norske natur; Ingebjørg Ydstie, Dahls fornemmelse av terreng; Anne Fredrikke Schrumpf, Med en fot ut i det grønne; Katalog; Illustrasjonsliste.
Mads Lange til Bali: En dansk Ostindiefarers Liv og Æventyr.
Aschehoug, København 1925, liten 4to, orig. helsjirtingbind med portrett, 187 + (5) s., dansk tekst, illustrert.
Wikipedia: «Mads Johansen Lange, med tilnavnet Kongen af Bali, (18. september 1807 i Rudkøbing – 13. maj 1856 i Kotta på Bali) var en dansk handelsmand, fredsmægler på Bali, ridder af den Nederlandske Løves Orden og modtager af Fortjenstmedaljen af guld. […] Mads Lange tog tidligt på langfart og bosatte sig i Fjernøsten, primært på Bali. Her opbyggede han et blomstrende handelsforetagende baseret på eksport af bl.a. ris, krydderier, oksekød og import af våben og tekstiler. Han stod på god fod med såvel de lokale balinesiske rajaher som de hollandske kolonisatorer, og optrådte i 1840’erne med stort held som fredsmægler mellem hollænderne og rajaherne.»
Pampa Unión: Latinamerikanske reiser.
Gyldendal, Oslo 1994, 8vo, orig. bind med omslag, 194 + (1) s., bokklubbmerke på bakomslaget.
«Pampa Unión er ein kjærleikssong om og til Latin-Amerika. Denne reiseboka er som kontinentet sjølv rik på kontrastar. Lesaren blir med ned i gruvegangar under Stillehavet og opp til indianarbyar 4000 meter over havet. Her er storslåtte passasjar om fotball, tango, gudshus og horehus. Her finst lovsongar til diktarbroren Cortázar, mytopolen Buenos Aires, til maten, vinen og til kvinnene. Her finst også skildringar av ei blodig forhistorie og nådelaus utbytting. Kjartan Fløgstad har besøkt Latin-Amerika fleire gonger i tre tiår. Denne boka er skriven under og etter eit opphald på kontinentet sist vinter og vår.» — fra bakomslaget
Pavemesse i Oslo 1. juni 1989.
Program til pavemessen, liten 4to, orig. omslag, stiftet i ryggen, 16 s., vedlagt følger adgangskort til felt G, festningsplassen på Akershus 1. juni 1989 kl. 16, vedlagt dessuten «VIII. – In Festis Duplicibus. 5» med noter og latinsk tekst.
«Ifølge eldgammel tradisjon feires Herrens nattverd i den katolske kirke alltid i enhet med paven og stedets biskop. Idag, under den første pavemesse i Norge opplever vi denne enhet på synlig måte. Liturgien minner oss om at vi som har mottatt dåpens sakrament, skal bære vitnesbyrd om Guds kjærlighet for hele verden. Noen av messens tekster fremføres på latin og engelsk, men hele messens gang er utskrevet på norsk.» — fra biskop Gerhard Schwenzers forord
Barnelitteratur i Norge 1914—1970.
Aschehoug, Oslo 1974, 8vo, orig. helsjirtingbind med omslag, 328 s., illustrasjoner, tredje og siste bind av verket Barnelitteratur i Norge.
«Fordringene er steget både til form og innhold. Ikke minst gjelder dette barneviser og barnelyrikk. På mange områder står vi midt i en brytningstid. Det ropes på politiske barnebøker, det kreves mer realisme i barnas bøker. Det er mitt håp at min fremstilling — selv om omvurderinger må foretas i kommende tider — kan gi et visst inntrykk av at den realistiske tradisjon fra tiårene omkring århundreskiftet kontinuerlig har vært båret videre. Likeledes at vi fra 1880-årene til i dag har hatt politiske barnebøker i Norge, forutsatt at man dermed ikke forstår propagandabøker for bestemte ideologier, men samfunnskritiske bøker.»
Skuggen: Gudbrand Langleite: Epilog.
Olaf Norli, Oslo 1927, 8vo, orig. blått helsjirtingbind med omslag, marmorerte snitt, 120 s., omslaget litt brunet øverste 1 cm på ryggen, skrift på forsatsbladet: «— Den leende / eier verden. / Sydens sol og nordens datter / eier den leende.»
NBL: «Gjennombrotet som diktar kom med diktsyklusen Gudbrand Langleite, som kom i tre band og som må reknast som hovudverket til Ørjasæter. Fyrste delen kom i 1913, men syklusen vart ikkje slutta før 14 år seinare. Han rekna seg likevel ikkje som ferdig med verket, og etter nye 14 år kom diktsyklusen i ei samla og omarbeidd utgåve, der mellom anna slutten var heilt annleis: […] Hovudpersonen er ein bygdekunstnar som vert dregen mellom å vera kunstnar og bonde, og verket er òg ein studie av endringane i det norske landbruket og av forholdet mellom tradisjon og modernitet.»
Jonas Lie: Oplevelser fortalt af Erik Lie.
Gyldendalske, Kristiania og København 1908, 8vo, orig. dekorert helsjirtingbind, 306 s., illustrert, foldede faksimiler, bl.a. brev fra Johan Sverdrup, Bjørnson og Kielland.
«Men nu var der pludselig Omslag i Luften: der herskede en trykkende Lummerhed. Lie søgte itide at redde, hvad reddes kunde. Med svedende Pande aflagde han Besøg i de store Kristianiabanker: Endnu kunde der mulig være Haab, endnu kunde kanske en Udvei findes. Under en Samtale med Thomas Johannesen Heftye, hvorunder Lie i den ellevte Time prøvede al sin Overbevisningens Evne, reiste Heftye sig pludselig og sagde: ‘Men kjære Lie, dette er jo den skjære Damp!'»
Mot strømmen: Kampen mot EF 1961—1972.
Universitetsforlaget, Oslo 1982, 8vo, orig. bind med omslag, 397 s., illustrert, skygge etter prislapp på omslaget.
«Størst interesse fanger utvilsomt Folkebevegelsen mot norsk medlemskap i Fellesmarkedet. Den er blitt kalt en grasrotbevegelse. Ja, selve EF-striden var med på å gjøre dette ordet — grasrota — til allemannseie. Det var denne ad hoc-bevegelsen som ble utropt til folkeavstemningens seierherre. Hvilken del hadde egentlig Folkebevegelsen i seieren? Hva slags bevegelse var det? Hvordan spredde den seg i landet? I hvilke kommuner slo den sterkest rot? Hvordan var forbindelseslinjene til de mer permanente organisasjoner og partier? Dette er spørsmål vi skal prøve å besvare. Siden Folkebevegelsen kom som et resultat av to tidligere aksjoner fra 1962, blir det av interesse å klarlegge hva slags aksjoner dette var.»
KonspiraNorge.
Humanist, Oslo 2013, 8vo, orig. bind med omslag, 334 s.
«‘Israel stod bak terrorhandlingene 22. juli!’ ‘Amerikanerne sprengte selv World Trade Center!’ ‘Politikere og EU-byråkrater ønsker å snikislamisere Europa!’ ‘Jens Stoltenberg er i virkeligheten jøde!’ Påstander som dette dukker jevnlig opp i norske nettdebatter. Stadig flere hører dem fra kolleger, venner eller kjente. Felles for påstandene er at de er konspirasjonsteorier som hevdes å avdekke skjulte maktforhold og vise at tilsynelatende tilfeldige hendelser er del av en hemmelig agenda. Oppfatninger med utspring i amerikansk høyreekstremisme har fått fotfeste hos flere etablerte samfunnsdebattanter. Mistro til medier, politikk og vitenskap har ført enkelte tilhengere av alternativ medisin over i holocaustbenektelse. Eurabia-forestillingene som inspirerte massemorderen Anders Behring Breivik, er høyst levende også i Norge.»
Likhetsidéen i Norge i 1790-årene.
Universitetsforlaget, Oslo 1956, 8vo, orig. omslag, 63 s.
«‘Likhet’ er et av de mest ladede politiske slagord i Danmark-Norge i slutten av det 18de århundre. Så sent som i 1750—60 årene var det ennå bare et begrep i den statsvitenskapelige debatt, i 1780 årene dukker det opp som et viktig ledd i den antiaristokratiske bevegelse. Men det er revolusjonen i Frankrike med dens slagord om ‘frihet, likhet og broderskap’ som synes å ha brakt idéen fra de intellektuelle kretser og ut til de brede lag av folket. Revolusjonen aktualiserer idéen på en meget tydelig måte. Den er ikke lenger et statsvitenskapelig begrep i en akademisk debatt, men et brennbart politisk slagord som setter affektene i bevegelse.»
Kjærlighed i nord og syd.
Gyldendalske, København og Kristiania 1907, 2. opplag, 8vo, samtidig skinnryggbind, marmorerte snitt, 277 s.
Kjærlighet i nord og syd først utgitt 1891, inneholder Fru Inés og de to tidligere publiserte fortellingene Bønn og anfektelse og Knut Tandberg.
NBL: «Fru Inés fikk liten oppmerksomhet i Skrams samtid, men er, sett med vår tids øyne, kanskje den mest interessante av ekteskapsromanene. Handlingen er lagt til Konstantinopel, og hovedpersonen er den usedvanlig vakre Inés. Hennes ektemann, den svenske konsulen von Ribbing, sies å leve et svært utsvevende liv. Inés blir forelsket i den mye yngre Arthur Flemming. Med ham drømmer hun om å oppleve det ‘Henrykkelsens Mysterium’ […]»
Indføring i litterær dramaturgi.
Universitetsforlaget, Oslo 1961, 8vo, orig. omslag, X + 366 s., omslaget litt slitt langs kantene, mindre fuktskjold i margen på for- og bakomslag, smusstittelbladet og første par sider.
«Hvorfor er ‘de store dramaer’ en så umistelig del av vort kulturelle inventar? Fordi de er stykker av væsentlig liv, som vi selv ikke fikk leve, skjønt vi kunde eller gjerne vilde. Eller av liv som vi har levet og ikke kan fastholde, eller står rådløse overfor, men som i dramaet, plastisk, forsterket, renset og gjennemlyst, materialisert i en sværte som er varigere end menneskesindets mnemogrammer, er reddet fra undergang i forvirring og glemsel.»