Steinguden: Skuespill i fire akter.
Gyldendal, Oslo 1938, 8vo, orig. omslag, 126 s.
«STEFFA: Det er alle forsteningene som vi dyrker — som stirrer på oss med disse dunkle, tomme øinene — det er de som blir til stadige krav — fordi vi tror vi er nødt til å forstå dem. Vi — du og jeg — kan ikke kreve noe av hverandre. Men op av det som er levende i oss, vokser der sig frem en lengsel, et spørsmål — en vilje — (Bøier sig over henne.) Og når det modnes — og møtes hos oss — da er det ikke som krav — da er det — liv.» — s. 121