Seip, Didrik Arup
Viser alle 3 resultater
-
Om et norsk skriftlig grunnlag for Edda-diktningen eller deler av den
Forfatter: Seip, Didrik Arup150,00kr Legg til i handlekurvOm et norsk skriftlig grunnlag for Edda-diktningen eller deler av den.
Bymålslagets forlag, Oslo 1958, særtrykk av Maal og Minne 1957, 8vo, orig. omslag, løpende paginering s. 82—207.
«I artikkelen omtalte jeg en del paleografiske og språklige forhold i håndskriftene for Edda-diktningen som tydet på at det var et norsk håndskrift som lå til grunn for den tekst vi kjenner fra islandske håndskrifter. Jeg nevnte slike ting både fra Codex Regius (R), fra omkring 1270 og fra AM 748 I qv (A), fra litt etter år 1300, dessuten også fra de yngre håndskrifter i Snorre Edda og fra Hauksbók. Jeg mente å kunne slutte at det nærmeste grunnlag for R og A var et islandsk forelegg, men at dette forelegg igjen måtte ha et norsk forelegg.» — 82
-
Studier i norsk språkhistorie
Forfatter: Seip, Didrik Arup350,00kr Legg til i handlekurvStudier i norsk språkhistorie.
Aschehoug, Oslo 1934, stor 8vo, orig. helsjirtingbind, (7 s.) tabula gratulatoria + 299 + (4) s., fotografi av forfatteren som frontispis, nr. 121 av 275 nummererte eksemplarer, utgitt til forfatterens 50-årsdag.
Innhold: Det norske grunnlag for Bråvallakvadet hos Saxo; Hvad norsk språk gav, og hvad det fikk i middelalderen; Om vilkårene for nedertyskens innflytelse på nordisk; Pronomenet hvem i gammelnorsk; Om ikke-omlydte former i sterkt presens; Et gammelt sjømålsfenomen; Om bortfall av ð i norsk; Gammelnorske genitivformer som guðes, virðuleghes o. fl.; Om bøiningen av adjektiver på –lig og –ig; Reduksjon av a etter kort rotstavelse i eldre norsk; Et vendepunkt i norsk språkhistorie; Navnet Tønsberg; Stilen i Bjørnsons bondefortellinger; osv.
-
Norskhet i sproget hos Wergeland og hans samtid
Forfatter: Seip, Didrik Arup175,00kr Legg til i handlekurvNorskhet i sproget hos Wergeland og hans samtid.
Aschehoug, Kristiania 1914, 8vo, orig. omslag, 217 s., uoppskåret, diskrete initialer «W.N.» på smusstittelbladet.
NBL: «I studieårene hadde Seip vært formann i Studentmållaget, og han skrev en del på landsmålet, bl.a. læreboken Norsk grammatikk. Formlæra i landsmaalet. Men hans aktive målmannsperiode tok fort slutt. Hovedfagsoppgaven om Åsdøl-målet ble skrevet på riksmål, likeledes den store avhandlingen om Norskhet i språket hos Henrik Wergeland og hans samtid (tilegnet Moltke Moes minne og prisbelønnet av universitetet). Januar 1916 disputerte han på Låneordstudier I, en avhandling om nedertyske lånord, og i februar samme år ble han utnevnt til professor – i riksmål.»